Esekiel 31:7
Den var vakker i sin storhet, lengden av dens grener; for dens rot var ved mye vann.
Den var vakker i sin storhet, lengden av dens grener; for dens rot var ved mye vann.
Slik ble han prektig i sin storhet, ved lengden på sine grener; for roten hans stod ved store vann.
Den var vakker i sin storhet, med langstrakte greiner; for roten stod ved store vann.
Det var vakkert i sin storhet, med lange grener, for roten stod ved rike vann.
Den ble vakker i sin storhet og på grunn av lengden på dens greiner, fordi dens røtter strakte seg dypt ned i vannet.
Således var han vakker i sin storhet, i lengden av sine greiner, for hans rot var ved store vann.
Slik var han vakker i sin storhet, i lengden av greinene; for roten hans var ved store vann.
Så den var vakker på grunn av sin storhet, med sine lange grener, for røttene nådde det rikelige vannet.
Det var vakkert i sin storhet, med lange grener, fordi dets røtter strakte seg til rikelig vann.
Slik var han vakker i sin storhet, i lengden av sine greiner: for hans rot var ved store vann.
Slik var han praktfull i sin storhet, med lange grener, for hans rot lå ved mektige vann.
Slik var han vakker i sin storhet, i lengden av sine greiner: for hans rot var ved store vann.
Den var vakker i sin storhet med sine lange grener, for dens røtter strakte seg til mye vann.
It was majestic in its size, with long branches, because its roots reached abundant waters.
Den ble vakker i sin storhet og i sine lange greiner, for dens røtter nådde til mye vann.
Saa var han deilig ved sin Storhed, ved sine lange Grene; thi hans Rod var hos meget Vand.
Thus was he fair in his greatness, in the length of his branches: for his root was by great waters.
Slik var han vakker i sin storhet, i lengden av sine grener, for hans rot var ved store vann.
Thus it was beautiful in its greatness, in the length of its branches, for its root was by great waters.
Thus was he fair in his greatness, in the length of his branches: for his root was by great waters.
Slik var den vakker i sin storhet, i lengden av sine greiner; for dens rot var ved mange vann.
Den er vakker i sin storhet, med lange greiner, for dens røtter når dypt til de store vann.
Så det var vakkert, så høyt og med sine grener så lange, for dets rot var ved store vann.
Thus was it fair in its greatness, in the length of its branches; for its root was by many waters.
Fayre and beutifull was he in his greatnesse, and in the length of his braunches, for his rote stode besyde greate waters:
Thus was he faire in his greatnesse, and in the length of his branches: for his roote was neere great waters.
Beautiful was he in his greatnesse, and in the length of his braunches: for his roote stoode beside great waters.
Thus was he fair in his greatness, in the length of his branches: for his root was by great waters.
Thus was it beautiful in its greatness, in the length of its branches; for its root was by many waters.
And he is fair in his greatness, In the length of his thin shoots, For his root hath been by great waters.
Thus was it fair in its greatness, in the length of its branches; for its root was by many waters.
So it was beautiful, being so tall and its branches so long, for its root was by great waters.
Thus was it beautiful in its greatness, in the length of its branches; for its root was by many waters.
It was beautiful in its loftiness, in the length of its branches; for its roots went down deep to plentiful waters.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Se, assyreren var som en seder i Libanon med vakre greiner, en skog av skygge og høy i vekst, og toppen nådde blant de tette grenene.
4Vannet nærte den, dypet gjorde den stor: elvene rant omkring plantingen, og den sendte ut sine kanaler til alle markens trær.
5Derfor var dens vekst høyere enn alle markens trær; og dens grener ble mange og lange på grunn av mye vann da den vokste fram.
6Alle himmelens fugler bygde rede i dens grener, og under dens greiner fødte alle markens dyr sine unger; og under dens skygge bodde alle store nasjoner.
8Sederne i Guds hage kunne ikke skjule den; grantrærne lignet ikke dens grener, og platantrærne var ikke som dens greiner; ingen trær i Guds hage var like den i skjønnhet.
9Jeg gjorde den vakker med mengden av dens grener, slik at alle trærne i Eden, i Guds hage, misunte den.
10Derfor sa Herren Jehova: Fordi du har vokst i høyde og har satt din topp blant de tette grenene, og ditt hjerte har løftet seg opp i din høyde,
9Du gjorde plass for den, den tok dype røtter og fylte landet.
10Fjellene ble dekket av dens skygge, og grenene var som Guds sedertrær.
11Den skjøt sine greiner ut mot havet, og sine skudd mot elven.
12Fremmede, nasjonenes redsler, har hogd den ned og latt den ligge: på fjellene og i alle dalene er dens greiner falt, og dens grener er brutt ved alle vannkanaler i landet; og alle jordens folk har trukket seg bort fra dens skygge og forlatt den.
13På dens ruin skal alle himmelens fugler bo, og alle markens dyr skal være på dens greiner;
14slik at ingen av alle trærne ved vannet skal løfte seg i høyde eller sette sin topp blant de tette grenene, og ingen sterke trær skal stå opp i høyde, alle som drikker vann: for de er alle gitt til døden, til jordens dyp, i den største blant menneskene, med dem som går ned i graven.
15Så sier Herren Jehova: Den dagen han gikk ned til Sheol fikk jeg til sorg: jeg dekket dypet for ham, og holdt tilbake elvene hans; og de store vannene ble holdt tilbake; og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle markens trær ble utmattet for hans skyld.
10Dette var synene i mitt hode på min seng: Jeg så, og se, et tre i jordens midte; og høyden var stor.
11Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde himmelen, og dets syn rakk til jordens ende.
12Det hadde vakre blader og rikelig med frukt; i det var det mat for alle: markens dyr fant skygge under det, og himmelens fugler bodde i dets grener, og alt levende ble næret av det.
20Treet som du så, som vokste og ble sterkt, og hvis høyde nådde himmelen, og som kunne sees av hele jorden;
21som hadde vakre blader og mye frukt, og i det var det mat for alle; under hvilket markens dyr bodde, og på hvis grener himmelens fugler hadde sitt tilhold:
16Herrens trær mettes, Libanons sedrer, som han har plantet.
22Så sier Herren Gud: Også jeg skal ta toppen av sedertreet, og jeg skal plante det. Jeg skal bryte av det høyeste av de unge knoppene, og jeg skal plante det på et høyt og stolt fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante det, og det skal få greiner og bære frukt og bli en vakker seder: og under den skal alle slags vingede fugler bo; i skyggen av grenene skal de bo.
24Og alle trærne på marken skal vite at jeg, Herren, har fellet det høye treet, har opphøyet det lave treet, har tørket opp det grønne treet og fått det tørre treet til å blomstre. Jeg, Herren, har talt og gjort det.
3Og si: Så sier Herren Gud: En stor ørn med store vinger og lange fjær, full av mangefargede fjær, kom til Libanon og tok toppen av sedertreet.
4Den brøt av det høyeste skuddet av de unge kvistene og førte det til et handelsland; den satte det i en kjøpmannsby.
5Den tok også av landets frø og plantet det i fruktbar jord; den plasserte det ved mange vann; den satte det som et piletre.
6Og det vokste og ble til en bred vinranke av lav vekst, hvor grenene vendte mot den, og røttene var under den. Så den ble en vinranke som skjøt ut greiner og skudd.
7Det var også en annen stor ørn med store vinger og mange fjær, og se, denne vinranken bøyde sine røtter mot den og skjøt sine grener mot den fra plantestedet, for at den skulle vanne den.
8Den var plantet i god jord ved mange vann for at den skulle bære grener, bære frukt og bli en vakker vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den ha fremgang? Skal han ikke dra opp røttene og kutte av frukten, så den visner; slik at alle dens nye skudd visner? Ikke ved en sterk arm eller mange folk kan den bli hevet opp fra sine røtter.
11Den hadde sterke stenger til herskerstaver, og dens høyde nådde opp mellom de tette grenene, og den ble sett i sin høyde med mengden av sine grener.
6Som daler brer de seg ut, som hager ved elvebredden, som almetrær plantet av Herren, som sedertre ved vannene.
6Hans grener skal spre seg, og hans skjønnhet skal være som et oliventre, og duften hans som Libanon.
7De som bor i hans skygge, skal vende tilbake; de skal få nytt liv som kornet og blomstre som vintreet. Duften av dem skal være som vin fra Libanon.
19Min rot sprer seg til vannene, og duggen blir liggende over min gren om natten;
14Han hugger trær, tar en einer og en eik, styrker seg med et tre fra skogen; han planter et furutre, og regnet lar det vokse.
16Han er grønn foran solen, og hans spirer vokser utover hagen.
17Hans røtter er viklet rundt steinhaugen, han ser på stedet med steiner.
8For han skal være som et tre plantet ved vann, som strekker sine røtter ut ved elven, og som ikke frykter når heten kommer, men som har grønne blader; han bekymrer seg ikke i tørkeåret og slutter ikke å bære frukt.
8Om roten i jorden blir gammel og stammen dør i bakken;
9Så vil det spire ved lukten av vann, og sette grener som en plante.
9Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedre,
8Ja, grantrærne gleder seg over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du er falt ned, kommer ingen feller opp mot oss.
22Lotus-trærne dekker ham med skyggen sin; piletrærne ved bekken omgir ham.
3Han er som et tre plantet ved rennende vann, som bærer frukt i rett tid, og hvis blad ikke visner. Alt han gjør, skal lykkes.
17Vårt hus' bjelker er sedrer, våre takstolper er sypresser.
14Han ropte høyt og sa: Hogg ned treet og kutt av dets grener, rist av dets blader og spre dets frukt: la dyrene flykte fra under det og fuglene fra dets grener.
13Det gjelder alle Libanons sedrer, høye og opphøyde, og alle Basans eiker,
16Hans røtter skal tørke under ham, og toppen skal kuttes av over ham.
12De rettferdige skal blomstre som palmetreet; de skal vokse som en seder i Libanon.