Hebreerbrevet 3:11
Som jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
Som jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
Så sverget jeg i min vrede: «De skal aldri komme inn til min hvile.»
Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke gå inn til min hvile.
Så jeg svor i min vrede, De skal ikke komme inn til min hvile.)
Som jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn i min hvile.)
Så jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn i min hvile.
Derfor sverget jeg i min vrede: 'De skal aldri komme inn til min hvile.'
Så jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
Så jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn i min hvile.»
Så jeg sverget i min vrede, De skal ikke komme inn til min hvile.
Så sverget jeg i min vrede: 'De skal ikke komme inn i min hvile!'
Så jeg sverget i min vrede: «De skal ikke komme inn til min hvile.»
Så jeg sverget i min vrede: «De skal ikke komme inn til min hvile.»
Så jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.»
So I swore in my anger, 'They shall not enter my rest.'
Så sverget jeg i min vrede: 'De skal aldri komme inn til min hvile.'»
Saa svoer jeg i min Vrede: Sandelig, de skulle ikke indgaae til min Hvile.
So I sware in my wrath, They shall not enter into my rest.)
Så jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.)
So I swore in My wrath, They shall not enter into My rest.
So I sware in my wrath, They shall not enter into my rest.)
som jeg sverget i min vrede, 'De skal ikke komme inn til min hvile.'"
Så Jeg sverget i Min vrede: De skal ikke komme inn til Min hvile.'
og i min vrede sverget jeg: De skal ikke komme inn til min hvile.
As{G5613} I sware{G3660} in{G1722} my{G3450} wrath,{G3709} They shall{G1525} not{G1487} enter{G1525} into{G1519} my{G3450} rest.{G2663}
So{G5613} I sware{G3660}{(G5656)} in{G1722} my{G3450} wrath{G3709}, They shall{G1525} not{G1487} enter{G1525}{(G5695)} into{G1519} my{G3450} rest{G2663}.)
so that I sware in my wrathe that they shuld not enter into my rest.
so that I sware in my wrath, that they shulde not enter in to my rest.
Therefore I sware in my wrath, If they shall enter into my rest.
So that I sware in my wrath, yf they shall enter into my rest.
So I sware in my wrath, They shall not enter into my rest.)
As I swore in my wrath, 'They will not enter into my rest.'"
so I sware in My anger, If they shall enter into My rest -- !')
As I sware in my wrath, They shall not enter into my rest.
And being angry I made an oath, saying, They may not come into my rest.
as I swore in my wrath, 'They will not enter into my rest.'"
“As I swore in my anger,‘They will never enter my rest!’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Forherd ikke deres hjerte som ved Meriba, som på Massas dag i ørkenen;
9 Da deres fedre fristet meg, satt meg på prøve, selv om de så mine gjerninger.
10 I førti år var jeg harm på den slekten, og sa: Dette er et folk som farer vill i sitt hjerte, og de har ikke kjent mine veier.
11 Så jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
17 Og med hvem var han misfornøyd i førti år? Var det ikke de som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
18 Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til de som var ulydige?
19 Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
7 Derfor, som den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst,
8 forherd ikke deres hjerter, som ved oppvigleriet, som på prøvelsens dag i ørkenen,
9 da deres fedre prøvde meg ved å sette meg på prøve, og så mine gjerninger i førti år.
10 Derfor ble jeg harm på denne slekt, og sa: De forviller seg alltid i sitt hjerte; de kjente ikke mine veier.
3 For vi som har trodd, går inn til den hvilen; slik som han har sagt: Som jeg sverget i min vrede, de skal ikke komme inn til min hvile, enda verkene har vært fullført fra verdens grunnvoll ble lagt.
4 For et sted har han sagt om den sjuende dag på denne måten: Og Gud hvilte på den sjuende dagen fra alle sine gjerninger;
5 og igjen på dette stedet: De skal ikke komme inn til min hvile.
6 Da det derfor fortsatt er noen som skal komme inn til den, og de som først fikk god nyhet forkynt, ikke klarte å komme inn på grunn av ulydighet,
7 definerer han igjen en spesiell dag, i dag, ved å si gjennom David lang tid etter (slik det er sagt tidligere): I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter.
8 For hadde Josva gitt dem hvile, ville han ikke ha talt om en annen dag etterpå.
9 Derfor gjenstår det en sabbatshvile for Guds folk.
10 For den som har gått inn til hans hvile, har selv også hvilt fra sine gjerninger, som Gud hvilte fra sine.
11 La oss derfor strebe etter å komme inn til den hvilen, så ingen faller i samme eksempel av ulydighet.
22 fordi alle de menn som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, latterliggjorde meg disse ti ganger og ikke hørte på min røst,
23 skal de sannelig ikke få se landet jeg sverget å gi deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg skal få se det.
10 Og Herrens vrede ble opptent den dagen, og han sverget og sa:
11 Sannelig, ingen av de menn som kom opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se landet som jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke fullt ut har fulgt meg,
34 Og Herren hørte ordene deres, ble vred og sverget:
35 Sannelig skal ingen av disse mennene fra denne onde generasjon se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,
1 La oss derfor frykte, så vi ikke, når et løfte om å komme inn til hans hvile fortsatt står igjen, skal vise oss å ha kommet til kort.
37 Også på meg ble Herren vred på grunn av dere, og sa: Du skal heller ikke komme inn der.
12 Ta dere i vare, brødre, så det ikke er i noen av dere et ondt, vantro hjerte som viker bort fra den levende Gud.
15 Mens det blir sagt: I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter, som ved oppvigleriet.
40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
26 Men Herren var vred på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.
12 til dem han sa: Dette er hvilen, la den slitne hvile; og dette er forfriskningen: men de ville ikke høre.
16 «Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i landet han sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen.»
21 Videre ble Herren vred på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan, og at jeg ikke skulle komme inn i det gode landet, som Herren din Gud gir deg som arv.
5 Så vil han tale til dem i sin vrede og skremme dem i sin harme:
17 Der opphører de onde å volde uro; og der finner de trette hvile.
13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen: de fulgte ikke mine lover, og de avviste mine forskrifter, som et menneske skal leve ved hvis han gjør dem; og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
51 fordi dere forbrøt dere mot meg blant Israels barn ved Meribas vann i Kadesj, i ødemarken av Sin; fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.
32 De vakte også vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld.
21 Men barna gjorde opprør mot meg; de fulgte ikke mine forskrifter og holdt ikke mine lover for å gjøre dem, som et menneske skal leve ved dersom han gjør dem; de vanhelliget mine sabbater. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem i ørkenen.
8 Vend deg bort fra vrede og la harme fare; ikke la deg forstyrre, det fører bare til ondt.
15 Videre sverget jeg til dem i ørkenen at jeg ikke ville føre dem inn i det land jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, den herligste av alle land;
24 Likevel foraktet de det herlige landet, de trodde ikke på hans ord,
22 Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hattava gjorde dere Herren sint.
3 Sannelig, jeg vil ikke gå inn i mitt hus, Eller legge meg i sengen min;
37 For deres hjerte var ikke rett med ham, og de var ikke trofaste i hans pakt.
11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
26 Derfor sverget han at han ville felle dem i ørkenen,
15 Hadde jeg sagt: Jeg vil tale slik, ville jeg ha handlet troløst mot generasjonen av dine barn.