Jeremia 22:16
Han dømte den fattiges og trengendes sak; da gikk det ham vel. Var ikke dette å kjenne meg? sier Herren.
Han dømte den fattiges og trengendes sak; da gikk det ham vel. Var ikke dette å kjenne meg? sier Herren.
Han dømte de fattiges og nødstedtes sak; da gikk det ham godt. Var ikke dette å kjenne meg? sier Herren.
Han hjalp den fattige og den nødstedte til hans rett, da gikk det godt. Er ikke dette å kjenne meg? sier Herren.
Han førte sak for den fattige og trengende; da gikk det godt. Er ikke det å kjenne meg? sier Herren.
Han dømte den fattige og trengende med rettferdighet; da gikk det ham godt. Var ikke det å kjenne meg? sier Herren.
Han dømte saken for den fattige og trengende, da gikk det ham godt. Var ikke dette å kjenne meg? sier Herren.
Han dømte saken til den fattige og trengende; så hadde det det bra med ham: var ikke dette å kjenne meg? sier Herren.
Han dømte den fattiges og trengendes sak, og den gikk bra; er ikke det å kjenne meg? sier Herren.
Han forsvarte de fattiges og trengendes sak, og det gikk ham vel. Er ikke dette å kjenne meg? sier Herren.
Han dømte den fattiges og trengendes sak, da sto det vel til med ham: Var ikke dette å kjenne meg? sier Herren.
Han dømte sakene for de fattige og trengende, og da gikk det bra for ham. Var ikke dette en måte å kjenne meg på, sier HERREN?
Han dømte den fattiges og trengendes sak, da sto det vel til med ham: Var ikke dette å kjenne meg? sier Herren.
Han dømte den fattiges og trengendes sak, da gikk det ham vel. Er ikke dette å kjenne meg? sier Herren.
He defended the cause of the poor and needy, and it was well with him. Is this not what it means to know me? declares the LORD.
Han dømte den fattiges og trengendes sak, og da gikk det ham godt. Er ikke dette å kjenne meg? sier Herren.
Han dømte en Elendigs og en Fattigs Sag; da (gik det) vel til; er det ikke at kjende mig? siger Herren.
He judged the cause of the poor and needy; then it was well with him: was not this to know me? saith the LORD.
Han dømte de fattiges og trengendes sak, da gikk det bra med ham. Var ikke dette å kjenne meg? Sier Herren.
He judged the cause of the poor and needy; then it was well with him: was not this to know me? says the LORD.
He judged the cause of the poor and needy; then it was well with him: was not this to know me? saith the LORD.
Han dømte de fattiges og trengendes sak, da gikk det vel. Var ikke dette å kjenne meg? sier Herren.
Han dømte for de fattige og trengende, og det gikk ham godt. Er ikke dette å kjenne meg? sier Herren.
Han dømte de fattiges sak og de trengendes; da gikk det vel. Var ikke dette å ha kunnskap om meg? sier Herren.
He judged{H1777} the cause{H1779} of the poor{H6041} and needy;{H34} then it was well.{H2896} Was not this to know{H1847} me? saith{H5002} Jehovah.{H3068}
He judged{H1777}{(H8804)} the cause{H1779} of the poor{H6041} and needy{H34}; then it was well{H2896} with him: was not this to know{H1847} me? saith{H5002}{(H8803)} the LORD{H3068}.
Yee when he helped ye oppressed and poore to their right, then prospered he well. From whence came this, but only because he had me before his eyes? saieth the LORDE.
When he iudged the cause of the afflicted and the poore, he prospered: was not this because he knewe me, saith the Lorde?
Yea, when he helped the oppressed and poore to their right, then prospered he well: From whence came this, but onlye because he knewe me, saith the Lorde?
He judged the cause of the poor and needy; then [it was] well [with him: was] not this to know me? saith the LORD.
He judged the cause of the poor and needy; then it was well. Wasn't this to know me? says Yahweh.
He decided the cause of the poor and needy, Then `it is' well -- is it not to know Me? An affirmation of Jehovah.
He judged the cause of the poor and needy; then it was well. Was not this to know me? saith Jehovah.
He was judge in the cause of the poor and those in need; then it was well. Was not this to have knowledge of me? says the Lord.
He judged the cause of the poor and needy; then it was well. Wasn't this to know me? says Yahweh.
He upheld the cause of the poor and needy. So things went well for Judah.’ The LORD says,‘That is a good example of what it means to know me.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Skal du herske fordi du streber etter å utmerke deg med sedertre? Spiste ikke din far og drakk, og gjorde rett og rettferdighet? Da gikk det ham vel.
16 Jeg var en far for de trengende: og saken til den jeg ikke kjente, søkte jeg opp.
17 lær å gjøre godt; søk rettferdighet, lett trykte, døm den farløse, før enkenes sak.
7 Den rettferdige tar hensyn til de fattiges sak, men den ugudelige mangler forståelse.
9 Åpne din munn, døm rettferdig, og gi rett til den fattige og nødlidende.
17 Men dine øyne og ditt hjerte streber etter griskhet, for å utøse uskyldig blod, for undertrykkelse og vold, for å gjøre det.
14 En konge som rettferdig dømmer de fattige, hans trone skal stå fast for alltid.
3 Døm de fattige og farløse rettferdig; gi de nødledede og trengende rettferd.
2 Han skal dømme ditt folk med rettferdighet, og dine fattige med rett.
3 Så sier Herren: Utfør rett og rettferdighet, og befri den som blir ranet fra undertrykkerens hånd. Gjør ikke urett, gjør ikke vold mot innflytteren, farløse eller enken; og utøs ikke uskyldig blod på dette stedet.
12 Jeg vet at Herren vil opprettholde de undertryktes sak og gi rettferdighet til de trengende.
6 Du skal ikke forvrenge rettferdigheten for de fattige i deres sak.
1 Og jeg sa: Hør, jeg ber dere, dere høvdinger av Jakob og herskere i Israels hus: Er det ikke deres oppgave å kjenne rettferdighet?
2 som avskjærer de trengende fra rettferd, og frarøver mitt folks fattige deres rett, slik at enker blir deres bytte, og de farløse blir deres rov!
24 men den som roser seg, la ham rose seg av dette: at han har innsikt og kjenner meg, at jeg er Herren som viser kjærlighet, rettferdighet og rett på jorden; for i dette har jeg glede, sier Herren.
1 Så sier Herren: Hold rettferdighet, og gjør det som er rett; for min frelse er nær ved å komme, og min rettferdighet skal bli åpenbart.
6 og sa til dommerne: Tenk over hva dere gjør, for dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren, og han er med dere i dommen.
28 De er blitt fete, de skinner: ja, de overgår i ondskapens gjerninger; de forsvarer ikke saken, saken til de farløse, for at de skal få fremgang; og de dømmer ikke de fattiges rett.
29 Skal jeg ikke straffe for disse tingene? sier Herren; skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?
8 Herren dømmer folkene: Døm meg, Herre, etter min rettferdighet og min uskyld som er i meg.
22 Rov ikke fra de fattige fordi de er fattige, og undertrykk ikke de hjelpeløse ved porten,
25 Gråt ikke jeg for den som var i vansker? Var ikke min sjel bedrøvet for de trengende?
15 Dere skal ikke gjøre urett i dommen. Du skal ikke begunstige en fattig eller gi en mektig ære. I rettferdighet skal du dømme din neste.
8 Når du ser at de fattige blir undertrykt, og rettferdigheten og rettighetene blir frarøvet i et distrikt, bli ikke forundret over dette; for den ene står høyt over den andre, og det er noen som står enda høyere.
1 Velsignet er den som tar seg av de fattige; Herren vil frie ham ut på nødens dag.
12 Fordi jeg reddet den fattige som ropte, også den farløse som ingen hadde til å hjelpe ham.
4 Da sa jeg: Sannelig, disse er fattige; de er uforstandige; for de kjenner ikke Herrens vei eller deres Guds lov.
16 Den som undertrykker de fattige for å øke sitt utbytte, og den som gir til de rike, vil bare ende i fattigdom.
17 Vis ikke partiskhet i dommen; hør likt på små som på store; frykt ikke menneskers ansikter, for dommen tilhører Gud: og den saken som er for vanskelig for dere, skal dere bringe til meg, og jeg vil høre den.
14 Herren vil gå i rette med de eldste blant sitt folk, og med deres fyrster: Det er dere som har fortært vingården; det stjålne fra de fattige er i deres hus.
15 Hva mener dere, at dere knuser mitt folk og sliper de fattiges ansikt? sier Herren, hærskarenes Gud.
5 For dersom dere virkelig forbedrer deres veier og deres gjerninger; dersom dere virkelig utfører rettferdighet mellom en mann og hans nabo;
7 Er det ikke å dele ditt brød med den sultne, og å bringe de hjemløse fattige i hus? Når du ser den nakne, at du kler ham, og at du ikke skjuler deg for din egen slekt?
31 Den som undertrykker de fattige spotter sin Skaper, men den som har barmhjertighet med de trengende ærer ham.
18 Og Herren ga meg kunnskap om det, og jeg visste det: da viste du meg deres gjerninger.
17 Den som har medlidenhet med den fattige, låner til Herren, og han vil betale ham igjen for hans gode gjerning.
20 Men du, hærskarenes Herre, som dømmer rettferdig, som prøver hjertet og sinnet, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg avslørt min sak.
1 Rettferdig er du, Jehova, når jeg taler med deg; men jeg vil føre sak mot deg: hvorfor lykkes de ondes vei? Hvorfor er alle som handler svikefullt, så bekymringsløse?
16 fordi han ikke husket å vise barmhjertighet, men forfulgte den fattige og trengende, og de som var knust i hjertet, for å drepe dem.
4 Han skal dømme de fattige blant folket, frelse de trengendes barn, og knuse undertrykkeren.
8 Han har vist deg, menneske, hva som er godt; og hva krever Herren av deg annet enn å gjøre rett, elske godhet og vandre ydmykt med din Gud?
17 Dere har trettet Herren med deres ord. Likevel sier dere, Hvordan har vi trettet ham? Ved å si, Enhver som gjør ondt er god i Herrens øyne, og han gleder seg over dem; eller hvor er rettferdighetens Gud?
1 Hvis det er en strid mellom menn, og de kommer for domstolene, skal dommerne dømme dem; de skal frikjenne den rettferdige og fordømme den onde.
9 Da skal du forstå rettferdighet og rett, og likeverd, ja, alle gode stier.
3 Å gjøre rettferdighet og rett er mer akseptabelt for Herren enn offer.
20 Han har ikke gjort slik mot noe annet folk; og hans dommer har de ikke kjent. Lovsyng Herren.
18 Han opprettholder rettferdighet for farløse og enker, og han elsker den fremmede og gir ham mat og klær.
16 ikke undertrykker noen, ikke tar pant, ikke stjeler, men gir sitt brød til den sultne, og kler den nakne med klær,
32 hør dem da i himmelen, og gjør og døm dine tjenere, domfelle den onde ved å bringe hans vei over hans eget hode, og rettferdiggjøre den rettferdige ved å gi ham etter hans rettferdighet.