Dommernes bok 3:31

Norsk oversettelse av ASV1901

Etter ham kom Sjamgar, sønn av Anat, som slo seks hundre filistere med en oksedrivstav. Han frelste også Israel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 5:6 : 6 I Shamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, var veiene ubrukte, og de reisende gikk gjennom sideveier.
  • Dom 5:8 : 8 De valgte nye guder; da var det krig ved portene: Var det et skjold eller et spyd å se blant førti tusen i Israel?
  • Dom 2:16 : 16 Da reiste Herren opp dommere, som frelste dem fra røverne.
  • 1 Sam 17:47 : 47 Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For kampen er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd.
  • 1 Sam 17:50 : 50 Så David seiret over filisteren med en slynge og en stein, slo filisteren i hjel, uten å ha et sverd i hånden.
  • 1 Kor 1:17 : 17 For Kristus sendte meg ikke for å døpe, men for å forkynne evangeliet; ikke med visdoms ord, for at Kristi kors ikke skal bli uten kraft.
  • Dom 4:1 : 1 Og Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne da Ehud var død.
  • Dom 4:3-9 : 3 Og Israels barn ropte til Herren, for han hadde ni hundre jernvogner, og i tjue år undertrykte han Israels barn hardt. 4 På den tiden var Debora, en profetinne, Lapidots kone, dommer i Israel. 5 Hun satt under Deboras palme mellom Rama og Betel i Efraims fjelltrakter, og Israels barn kom opp til henne for å få dom. 6 Hun sendte og kalte Barak, Abinoams sønn, fra Kedesh i Naftali, og sa til ham: Har ikke Herren, Israels Gud, befalt: Gå og dra opp på Tabor-fjellet og ta med deg ti tusen mann av Naftalis og Sebulons barn? 7 Jeg vil dra Sisera, Jabins hærfører, til deg ved Kisjon-bekken med hans vogner og hans store hær, og jeg vil overgi ham i din hånd. 8 Barak svarte henne: Hvis du går med meg, vil jeg gå; men hvis du ikke går med meg, vil jeg ikke gå. 9 Hun sa: Jeg vil sannelig gå med deg, men den reise du gjør, vil ikke bli til ære for deg, for Herren vil overgi Sisera i hendene på en kvinne. Så dro Debora av sted og gikk med Barak til Kedesh. 10 Barak kalte Sebulon og Naftali til Kedesh; han gikk opp med ti tusen mann etter seg, og Debora dro opp med ham. 11 Heber, kenitten, hadde skilt seg fra kenittene, barna til Moses' svoger Hobab, og hadde slått opp teltet sitt ved eiken i Sa'anannim ved Kedesh. 12 Det ble fortalt Sisera at Barak, Abinoams sønn, hadde dratt opp til Tabor-fjellet. 13 Så samlet Sisera alle sine vogner, ni hundre jernvogner, og hele folket som var med ham, fra Harosjet-Haggojim til Kisjon-bekken. 14 Da sa Debora til Barak: Stå opp, for dette er dagen da Herren har gitt Sisera i din hånd. Har ikke Herren gått ut foran deg? Så gikk Barak ned fra Tabor-fjellet med ti tusen mann etter seg. 15 Og Herren forvirret Sisera og alle hans vogner og hele hans hær med sverdets egg foran Barak. Sisera steg ned fra vognen og flyktet til fots. 16 Men Barak forfulgte vogner og hær helt til Harosjet-Haggojim, og hele Siseras hær falt for sverdets egg; det ble ikke igjen en eneste mann. 17 Men Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, Keniten Hebers kone, for det var fred mellom Jabin, kongen av Hasor, og Keniten Hebers hus. 18 Jael gikk ut for å møte Sisera, og sa til ham: Kom inn, min herre, kom inn til meg; vær ikke redd. Så gikk han inn til henne i teltet, og hun dekte ham med et teppe. 19 Han sa til henne: Gi meg litt vann å drikke, for jeg er tørst. Hun åpnet en flaske melk og ga ham å drikke, og dekte ham til. 20 Så sa han til henne: Stå i døren til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her?, skal du svare: Nei. 21 Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg og tok en hammer i hånden; hun gikk stille bort til ham og slo pluggen gjennom tinningen hans så den gikk ned i jorden, mens han sov i dyp søvn av utmattelse, og han døde. 22 Se, da Barak kom og forfulgte Sisera, gikk Jael ut for å møte ham, og sa til ham: Kom, jeg vil vise deg mannen du leter etter. Han gikk inn til henne, og se, Sisera lå død med teltpluggen gjennom tinningen. 23 Slik ydmyket Gud Jabin, kongen av Kanaan, foran Israels barn den dagen. 24 Og Israels barns hånd ble sterkere og sterkere mot Jabin, kongen av Kanaan, til de hadde gjort ende på ham.
  • Dom 10:7 : 7 Da flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han overga dem til filisterne og ammonittene.
  • Dom 10:17 : 17 Da samlet ammonittene seg og slo leir i Gilead, og israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.
  • Dom 11:4-9 : 4 Så skjedde det en tid senere at ammonittene førte krig mot Israel. 5 Og da ammonittene angrep Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob. 6 De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene. 7 Jefta sa til de eldste i Gilead: Hatet dere meg ikke og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå, når dere er i nød? 8 De eldste i Gilead sa til Jefta: Derfor har vi nå vendt oss til deg, slik at du kan gå med oss og kjempe mot ammonittene, og du skal bli vår leder for alle innbyggerne i Gilead. 9 Da sa Jefta til de eldste i Gilead: Hvis dere bringer meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da bli deres leder? 10 De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss; sannelig, ifølge dine ord skal vi gjøre. 11 Da dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til leder og høvding over dem. Jefta uttalte alle sine ord for Herren i Mispa. 12 Jefta sendte budbringere til ammonittenes konge og sa: Hva har du med meg å gjøre, siden du har kommet for å kjempe mot mitt land? 13 Ammonittenes konge svarte Jeftas budbringere: Fordi Israel tok mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå, derfor, gi tilbake disse landområdene fredelig. 14 Jefta sendte igjen budbringere til ammonittenes konge. 15 Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok ikke moabittenes land eller ammonittenes land. 16 Men da de kom opp fra Egypt, dro Israel gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kades. 17 Da sendte Israel budbringere til Edoms konge og sa: La meg, jeg ber deg, gå gjennom ditt land; men Edoms konge lyttet ikke. De sendte også til Moabs konge, men han ville ikke; så Israel ble i Kades. 18 Deretter dro de gjennom ørkenen og gikk rundt Edoms og Moabs land, og kom til østsiden av Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon; men de kom ikke innenfor Moabs grense, for Arnon er Moabs grense. 19 Israel sendte budbringere til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesbon, og Israel sa til ham: La oss, jeg ber deg, gå gjennom ditt land til vårt sted. 20 Men Sihon stolte ikke på at Israel skulle passere gjennom hans land, så Sihon samlet hele sitt folk og slo leir i Jahas og kjempet mot Israel. 21 Herren, Israels Gud, overgav Sihon og hele hans folk i Israels hånd, og de slo dem. Så Israel besatte hele amorittenes land, innbyggerne i det landet. 22 De besatte hele amorittenes område, fra Arnon til Jabbok, og fra ørkenen til Jordan. 23 Så nå har Herren, Israels Gud, drevet ut amorittene foran sitt folk, Israel, og du skulle ta dem i eie? 24 Vil ikke du eie det som Kemosj, din gud, gir deg å eie? Så hvem som helst vår Gud, Herren, har drevet ut foran oss, dem vil vi eie. 25 Er du nå noe bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen av Moab? Stridet han noen gang mot Israel, eller kjempet han noen gang mot dem? 26 Mens Israel bodde i Hesbon og dens byer, og i Aroer og dens byer, og i alle byene langs Arnon i tre hundre år; hvorfor gjenvant dere dem ikke i løpet av den tiden? 27 Jeg har derfor ikke syndet mot deg, men du gjør urett mot meg ved å føre krig mot meg. La Herren, dommeren, dømme i dag mellom Israels barn og ammonittenes barn. 28 Men ammonittenes konge lyttet ikke til ordene Jefta sendte ham. 29 Herrens Ånd kom over Jefta, og han dro over Gilead og Manasse, og dro over Mispe i Gilead, og fra Mispe i Gilead drog han over til ammonittene. 30 Jefta lovet et løfte til Herren og sa: Hvis du virkelig vil gi ammonittene i min hånd, 31 da skal det være, at hva enn som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som brennoffer. 32 Så dro Jefta over til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd. 33 Han slo dem fra Aroer til du kommer til Minnit, tyve byer, og til Abel-Keramin med et svært stort nederlag. Så ammonittene ble ydmyket foran Israels barn.
  • Dom 15:15 : 15 Han fant et friskt kjevebein av et esel, og rakte ut hånden sin og tok det, og slo tusen mann med det.
  • 1 Sam 4:1 : 1 Samuels ord nådde hele Israel. Israel dro ut i krig mot filisterne og slo leir ved Eben-Eser, mens filisterne slo leir i Afek.
  • 1 Sam 13:19-22 : 19 Det fantes ingen smed i hele Israels land, for filistrene hadde sagt: «La ikke hebreerne lage seg sverd eller spyd.» 20 Så alle israelittene gikk ned til filistrene for å slipe hver sin plogjern og sigd, øks og hakke. 21 De hadde en skarpner til økser og til hakker, men også til å sette piggstavene i stand. 22 På kamptiden fantes det verken sverd eller spyd hos noe av folket som var med Saul og Jonatan; men hos Saul og Jonatan hans sønn var det.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Dom 3:30
    75%

    30 Dermed ble Moab under Israels hånd den dagen. Og landet hadde hvile i åtti år.

  • Dom 3:10-11
    2 vers
    72%

    10 Herrens Ånd kom over ham, og han dømte Israel. Han dro ut til krig, og Herren overgav Kusjan-Risjatayim, Mesopotamias konge, i hans hånd, og hans hånd seiret over Kusjan-Risjatayim.

    11 Da hadde landet hvile i førti år. Så døde Otniel, sønn av Kenaz.

  • Dom 5:6
    71%

    6 I Shamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, var veiene ubrukte, og de reisende gikk gjennom sideveier.

  • 2 Sam 23:10-12
    3 vers
    71%

    10 Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble sliten, og hånden klebet til sverdet; og Herren gjorde en stor seier den dagen; og folket vendte tilbake etter ham bare for å plyndre.

    11 Etter ham var Sjamma, sønn av Agee, en Hararitt. Og filisterne var samlet til en tropp hvor det var et jordstykke fullt av linser; og folket flyktet fra filisterne.

    12 Men han stilte seg midt på jordstykket og forsvarte det, og slo filisterne; og Herren skapte en stor seier.

  • Dom 15:20
    69%

    20 Og han dømte Israel i filisternes dager i tjue år.

  • 1 Sam 17:52
    69%

    52 Israels og Judas menn reiste seg, jublet og forfulgte filisterne helt til Gai, og til portene til Ekron. Filisterne som var såret, falt langs veien til Sha'arajim, helt til Gat og Ekron.

  • Dom 15:15-16
    2 vers
    69%

    15 Han fant et friskt kjevebein av et esel, og rakte ut hånden sin og tok det, og slo tusen mann med det.

    16 Samson sa: Med et kjevebein av et esel, haug på haug, med et kjevebein av et esel har jeg slått tusen mann.

  • Dom 10:1-3
    3 vers
    69%

    1 Etter Abimelek stod Tola, sønn av Pua, sønn av Dodo, en mann fra Issakar, fram for å frelse Israel. Han bodde i Shamir i fjellene i Efraim.

    2 Han var dommer i Israel i tjue-tre år, og døde og ble gravlagt i Shamir.

    3 Etter ham stod Jair, gileaditten, fram som dommer i Israel i tjue-to år.

  • Dom 3:14-15
    2 vers
    69%

    14 Israels barn tjente Eglon, Moabs konge, i atten år.

    15 Da ropte Israels barn til Herren, og Herren oppreiste dem en frelser i Ehud, sønn av Gera, benjaminitten, en venstrehendt mann. Israels barn sendte med ham en gave til Eglon, Moabs konge.

  • Dom 7:14
    68%

    14 Hans venn svarte: «Dette er intet annet enn sverdet til Gideon, Joasj’ sønn, en israelitt. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.»

  • Dom 12:14
    68%

    14 Han hadde førti sønner og tretti sønnesønner, som red på sytti eselfoler. Han dømte Israel i åtte år.

  • Dom 16:31
    67%

    31 Brødrene hans og hele hans fars hus kom ned, hentet ham og førte ham opp og begravde ham mellom Sora og Esjtaol i graven til hans far Manoah. Han hadde dømt Israel i tjue år.

  • 1 Sam 7:11
    67%

    11 Mennene fra Israel rykket da ut fra Mispa, forfulgte filistrene og slo dem, helt til de kom under Bet-Kar.

  • Dom 6:3-4
    2 vers
    67%

    3 Hver gang Israel hadde sådd, kom Midianittene, Amalekittene og folkene fra øst opp mot dem.

    4 De slo leir mot dem og ødela avlingene helt til Gaza, og lot ingen næring være igjen i Israel, verken sauer, okser eller esler.

  • Dom 13:1
    66%

    1 Israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overlot dem til filisterne i førti år.

  • 1 Sam 31:1
    66%

    1 Filisterne kjempet mot Israel, og Israels menn flyktet for filisterne og falt døde på Gilboa-fjellet.

  • 1 Sam 4:10
    66%

    10 Filisterne kjempet, og Israel ble slått. De flyktet hver mann til sitt telt, og det var et meget stort mannefall; tretti tusen fotsoldater fra Israel falt.

  • 1 Sam 13:19-21
    3 vers
    66%

    19 Det fantes ingen smed i hele Israels land, for filistrene hadde sagt: «La ikke hebreerne lage seg sverd eller spyd.»

    20 Så alle israelittene gikk ned til filistrene for å slipe hver sin plogjern og sigd, øks og hakke.

    21 De hadde en skarpner til økser og til hakker, men også til å sette piggstavene i stand.

  • 1 Sam 12:11
    66%

    11 Så sendte Herren Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel, og han friet dere fra deres fiender på alle sider, og dere bodde trygt.

  • 1 Sam 14:48
    66%

    48 Han handlet tappert og slo amalekittene, og han befridde Israel fra dem som plyndret dem.

  • Dom 12:8
    66%

    8 Etter ham dømte Ibzan fra Betlehem Israel.

  • 1 Krøn 11:13
    66%

    13 Han var med David ved Pas-Dammim, der filisterne hadde samlet seg til strid, og det var en åker full av bygg, og folket flyktet for filisterne.

  • 1 Sam 17:7
    66%

    7 Skaftet på spydet hans var som en vevbom, og spydspissen veide seks hundre sjekel jern, og skjoldbæreren gikk foran ham.

  • 1 Sam 7:13-14
    2 vers
    66%

    13 Så ble filistrene beseiret, og de kom ikke mer innenfor Israels grenser, og Herrens hånd var mot filistrene alle Samuels dager.

    14 Byene som filistrene hadde tatt fra Israel, ble gitt tilbake til Israel, fra Ekron til Gat, og Israel frigjorde områdene fra filistrenes hånd. Det var fred mellom Israel og amorittene.

  • 1 Krøn 7:21
    66%

    21 og Sabad hans sønn, og Sutelach hans sønn, og Eser og Elad, som mennene fra Gat som var født i landet drepte, fordi de kom ned for å ta deres kveg.

  • Dom 20:31
    65%

    31 Benjamins barn dro ut mot folket og ble lokket bort fra byen; og de begynte å slå og drepe folk, som tidligere, på veiene som en gikk opp til Betel og den andre til Gibea, på marken, omtrent tretti israelitter.

  • Dom 18:11
    65%

    11 Da dro 600 mann av danittenes slekt fra Sora og Esjtaol, bevæpnet til krig.

  • 2 Sam 3:18
    65%

    18 Gjør det nå, for Herren har talt om David og sagt: 'Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'»

  • 2 Sam 21:18
    65%

    18 Det skjedde igjen at det var krig med filisterne ved Gob. Da drepte Sibbekai fra Husja Saf, som var en av kjempens sønner.

  • Dom 8:28
    65%

    28 Så ble Midian undertrykt foran Israels barn, og de løftet ikke hodet mer. Og landet hadde fred i førti år mens Gideon levde.

  • 1 Sam 4:2
    65%

    2 Filisterne stilte seg opp mot Israel, og da de gikk til kamp, ble Israel slått og omtrent fire tusen menn av hæren ble drept på slagmarken.

  • Dom 15:11
    65%

    11 Da gikk tre tusen menn fra Juda ned til kløften av Etam-klippen, og sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss? Og han svarte: Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.

  • Dom 3:8
    65%

    8 Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og Han lot dem falle i hendene på Kusjan-Risjatayim, kongen av Mesopotamia, og Israels barn tjente ham i åtte år.

  • Dom 13:5
    65%

    5 For se, du skal bli gravid og føde en sønn, og ingen barberkniv skal komme over hans hode, for barnet skal være en nasireer for Gud fra mors liv. Han skal begynne å frelse Israel fra filisterne.»

  • Dom 4:3
    65%

    3 Og Israels barn ropte til Herren, for han hadde ni hundre jernvogner, og i tjue år undertrykte han Israels barn hardt.