1 Korinterbrev 6:7
Og mer enn det, det er ikke til deres ære å ha rettssaker mot hverandre i det hele tatt. Hvorfor ikke tåle urett? Hvorfor ikke ta skade på dere?
Og mer enn det, det er ikke til deres ære å ha rettssaker mot hverandre i det hele tatt. Hvorfor ikke tåle urett? Hvorfor ikke ta skade på dere?
Allerede det at dere fører sak mot hverandre, er et nederlag for dere. Hvorfor tåler dere ikke heller urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller bedra?
Allerede det at dere har rettssaker mot hverandre, er et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller frarøve?
Allerede det at dere har søksmål mot hverandre, er egentlig et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller bedra?
Nå er det altså helt klart en mangel blant dere, fordi dere går til rettssak mot hverandre. Hvorfor tar dere ikke heller imot urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller bli svindlet?
Dette er allerede et nederlag for dere; dere har slike konflikter med hverandre. Hvorfor lar dere ikke heller bli behandlet urettferdig? Hvorfor lar dere ikke heller bli frarøvet det som tilhører dere?
Nå er det en alvorlig feil blant dere, fordi dere går til retten med hverandre. Hvorfor tar dere ikke imot urett? Hvorfor lar dere ikke være å bli svindlet?
Dere har allerede gjort feil ved å ha saker mot hverandre. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller bli bedratt?
Nå derfor finnes et fullstendig feiltrinn blant dere, fordi dere går til lov en med en annen. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor tåler dere ikke heller å bli forfordelt?
Det er allerede et nederlag for dere at dere går til rettssak mot hverandre. Hvorfor tåler dere ikke hellere urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller frata noe?
Nå er det totalt en mangel hos dere, fordi dere går til domstol mot hverandre. Hvorfor heller ikke tåle urett? Hvorfor ikke heller bli bedraget?
Derfor finnes det en tydelig feil blant dere, for dere bringer saker for retten mot hverandre. Hvorfor godtar dere ikke heller å lide urett? Hvorfor lar dere dere bli lurt?
At dere fører søksmål mot hverandre viser allerede at dere lider et fullkomment nederlag. Hvorfor finner dere dere ikke heller i urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller bedra?
At dere fører søksmål mot hverandre viser allerede at dere lider et fullkomment nederlag. Hvorfor finner dere dere ikke heller i urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller bedra?
Allerede det å ha rettssaker mot hverandre er et nederlag for dere. Hvorfor lar dere dere ikke heller bli urettet? Hvorfor lar dere dere ikke heller bli bedratt?
The very fact that you have lawsuits among you means you have been completely defeated already. Why not rather be wronged? Why not rather be cheated?
Allerede det at dere har rettssaker med hverandre er i seg selv et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor lider dere ikke heller tap?
Det er jo allerede aldeles en Feil hos eder, at I have Sager mod hverandre. Hvi lide I ikke heller Uret? hvi lade I eder ikke heller besvige?
Now therefore there is utterly a fault among you, because ye go to law one with another. Why do ye not rather take wrong? why do ye not rather suffer yourselves to be defrauded?
Nå er det helt klart en feil blant dere, fordi dere går til sak mot hverandre. Hvorfor tåler dere ikke heller urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller lure?
Now therefore there is utterly a fault among you, because you go to law one with another. Why do you not rather accept wrong? Why do you not rather allow yourselves to be defrauded?
Now therefore there is utterly a fault among you, because ye go to law one with another. Why do ye not rather take wrong? why do ye not rather suffer yourselves to be defrauded?
Derfor er det allerede en svakhet hos dere at dere har rettssaker mot hverandre. Hvorfor heller ikke lide urett? Hvorfor heller ikke bli bedratt?
Det er allerede et nederlag for dere at dere går til rettssak mot hverandre. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor blir dere ikke heller lurt?
Nei, allerede er det en mangel hos dere at dere har søksmål mot hverandre. Hvorfor ikke heller tåle urett? Hvorfor ikke heller bli bedratt?
Now therfore ther is vtterly a faute amonge you because ye goo to lawe one with another. Why rather suffer ye not wronge? why rather suffre ye not youre selves to be robbed?
Now therfore is there vtterly a faute amoge you, that ye go to lawe one with another. Why rather suffre ye not wronge? Why suffre ye not youre selues rather to be defrauded?
Nowe therefore there is altogether infirmitie in you, in that yee goe to lawe one with another: why rather suffer ye not wrong? why rather susteine yee not harme?
Nowe therefore there is vtterly a fault among you, because ye go to lawe one with another: Why rather suffer ye not wrong? why rather suffer ye not harme?
Now therefore there is utterly a fault among you, because ye go to law one with another. Why do ye not rather take wrong? why do ye not rather [suffer yourselves to] be defrauded?
Therefore it is already altogether a defect in you, that you have lawsuits one with another. Why not rather be wronged? Why not rather be defrauded?
Already, indeed, then, there is altogether a fault among you, that ye have judgments with one another; wherefore do ye not rather suffer injustice? wherefore be ye not rather defrauded?
Nay, already it is altogether a defect in you, that ye have lawsuits one with another. Why not rather take wrong? why not rather be defrauded?
Nay, already it is altogether a defect in you, that ye have lawsuits one with another. Why not rather take wrong? why not rather be defrauded?
Therefore it is already altogether a defect in you, that you have lawsuits one with another. Why not rather be wronged? Why not rather be defrauded?
The fact that you have lawsuits among yourselves demonstrates that you have already been defeated. Why not rather be wronged? Why not rather be cheated?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8I stedet for å gjøre dette, gjør dere selv urett og fratar brødrene deres eiendom.
4Hvis det må dømmes i saker som angår dette livet, hvorfor legger dere det da i hendene på dem som ikke har noen posisjon i kirken?
5Jeg sier dette for å sette dere i skam. Er det ikke blant dere en vis mann som kan gi en avgjørelse mellom brødrene sine?
6Men en bror som har en sak mot en annen, går til dommere som ikke er kristne.
1Hvordan kan det ha seg at hvis noen av dere har en tvist med en annen, går han til en dommer som ikke er kristen i stedet for til de hellige?
2Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Hvis verden skal dømmes av dere, kan dere ikke ta avgjørelser i de minste saker?
57Og hvorfor kan dere ikke i deres hjerter dømme om hva som er riktig?
58Når noen har en sak mot deg, og du er på vei til dommeren, prøv å bli enig med ham mens dere er på vei, for ellers vil han ta deg til dommeren, som vil overgi deg til politimannen, som vil sette deg i fengsel.
6Og at ingen skal prøve å få overtaket på sin bror i forretninger: for Herren er dommeren i alle disse ting, som vi har sagt til deg tidligere og vitnet om.
11Brødre, tal ikke ondt om hverandre! Den som taler ondt om en bror eller dømmer sin bror, taler ondt om loven og dømmer loven. Men hvis du dømmer loven, er du ikke lovens gjørere, men en dommer.
4har dere ikke da gjort forskjell på folk og blitt dommere med onde tanker?
9Klag ikke mot hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt; se, dommeren står for døren.
38Dere har hørt at det er sagt: Øye for øye og tann for tann.
39Men jeg sier dere: Stå ikke imot den som gjør ondt. Men dersom noen slår deg på høyre kinn, snu også det andre til.
40Og dersom noen vil gå rettens vei for å ta din kjortel, så la ham få kappen også.
2I stedet for å sørge, er dere fornøyde med dere selv, slik at han som har gjort dette, ikke er blitt sendt bort fra dere.
1Brødre, hvis en mann blir grepet i noe galt, skal dere som er av Ånden sette ham i stand igjen i en ånd av kjærlighet; pass også på deg selv, for at du ikke selv skal bli fristet.
2Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov.
26Neste dag dukket han opp blant dem mens de kranglet, og han forsøkte å forsone dem, og sa: Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?
27Men han som gjorde urett mot sin neste, skjøv ham til side og sa: Hvem har satt deg som leder og dommer over oss?
6Men dere har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som undertrykker dere og drar dere for domstolene?
7Er det ikke de som spotter det gode navn som er blitt nevnt over dere?
2La hjertene deres være åpne for oss: vi har ikke gjort noen urett, ingen har blitt skadet av oss, vi har ikke tjent på noen.
1Så du har ingen grunn, hvem du enn er, til å dømme: for når du dømmer en annen, dømmer du deg selv, for du gjør de samme tingene.
29Den som slår deg på det ene kinnet, la ham også slå det andre. Og hvis noen tar fra deg kappen, så nekt ham ikke skjorten heller.
30Gi til alle som ber deg, og hvis noen tar fra deg det som er ditt, så krev det ikke tilbake.
20Dere tåler en mann om han gjør dere til tjenere, om han profiterer på dere, om han tar dere til fange, om han setter seg høyt, om han slår dere i ansiktet.
5Dette er et klart tegn på Guds rette beslutning om å gi dere del i sitt rike, som dere har utholdt denne smerten for;
6For det er en rettferdig handling fra Guds side å gi trengsel som belønning til dem som plager dere,
1Døm ikke andre, så skal dere ikke bli dømt.
12Så selv om jeg sendte dere et brev, var det ikke bare for den mannen som gjorde urett, eller for den som det ble gjort urett mot, men for at deres sanne omsorg for oss skulle bli klar for Gud.
6Dere har dømt den rettferdige og drept ham, og han gjør ingen motstand mot dere.
3Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?
13For hva er det som gjorde at dere var mindre enn de andre menighetene, bortsett fra i den ene tingen at jeg ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
9Ikke gjengjeld ondt med ondt, eller forbannelse med forbannelse, men velsign i stedet; for dette er Guds hensikt for dere, at dere skal arve velsignelse.
4Derfor er loven svak, og rettferden kommer ikke frem; den rettferdige omringes av urettferdige, og rettferden blir forvrengt.
15Hvis din bror gjør urett mot deg, gå og fortell ham hans skyld mellom deg og ham alene; hvis han lytter til deg, har du vunnet din bror tilbake.
12For det er ikke min oppgave å dømme dem som er utenfor; men det er deres oppgave å dømme dem som er blant dere.
13Når det gjelder dem som er utenfor, er Gud deres dommer. Fjern derfor den onde mannen fra dere.
25Skynd deg å være enig med motparten din mens du ennå er med ham på veien, for at han ikke skal overgi deg til dommeren, og dommeren til vakten, og du blir kastet i fengsel.
20Hva slags ære har dere om dere tåler straff når dere har gjort noe galt? Men når dere tåler lidelse når dere gjør det gode, er det nåde hos Gud.
12Og på denne måten, ved å gjøre urett mot brødrene, og volde problemer for dem som er svake i troen, synder du mot Kristus.
6La ingen gale avgjørelser bli gitt i den fattige manns sak.
17Men når jeg gir denne ordren, er det én ting jeg ikke er glad for: det er at når dere kommer sammen, er det ikke til det bedre, men til det verre.
13La oss derfor ikke lenger dømme hverandre, men heller sette som mål å ikke legge hinder eller få en bror til å snuble.
10Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle stå framfor Guds domstol.
41Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men merker ikke bjelken i ditt eget øye?
18Hvis han har gjort deg noe galt eller har gjeld til deg på noe vis, sett det på min regning.
12Men fremfor alt, mine brødre, sverg ikke, verken ved himmelen eller ved jorden eller ved noe annet; men la deres ja være ja, og deres nei være nei, for at dere ikke skal bli dømt.
19Hevn dere ikke, kjære brødre, men la Guds vrede få rom, for det står skrevet: 'Hevnen hører meg til; jeg vil gjengjelde, sier Herren.'