1 Korinterbrev 7:12
Til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kone som ikke er kristen, og hun ønsker å bli hos ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kone som ikke er kristen, og hun ønsker å bli hos ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Til de andre sier jeg – ikke Herren: Hvis en troende mann har en kone som ikke tror, og hun ønsker å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Til de andre sier jeg – ikke Herren –: Hvis en bror har en ikke-troende kone, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Til de andre sier jeg – ikke Herren –: Hvis en bror har en ikke-troende kone og hun samtykker i å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Men til de andre taler jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kone som ikke tror, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Til de øvrige sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kvinne som ikke tror, og hun vil bo med ham, så skal han ikke skille seg fra henne.
Men til de andre taler jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kone som ikke tror, og hun er glad for å bo hos ham, la ham ikke skille seg fra henne.
Til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en ikke-troende kone, og hun er innstilt på å bli boende hos ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Men til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kone som ikke tror, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke forlate henne.
Til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en hustru som ikke tror, og hun vil bli hos ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis noen bror har en kone som ikke tror, og hun vil leve sammen med ham, la ham ikke skille seg fra henne.
Til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en troende bror har en kone som ikke tror, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke forkaste henne.
Til de andre sier jeg – jeg selv, ikke Herren – hvis en bror har en hustru som ikke tror, og hun er villig til å leve med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Til de andre sier jeg – jeg selv, ikke Herren – hvis en bror har en hustru som ikke tror, og hun er villig til å leve med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Til de andre taler jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en ikke-troende kone, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke forlate henne.
To the rest I say this (I, not the Lord): If any brother has a wife who is an unbeliever and she is willing to live with him, he must not divorce her.
Til de andre sier jeg – ikke Herren – at hvis en bror har en vantro kone, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Men til de Andre siger jeg, ikke Herren: Dersom nogen Broder haver en vantro Hustru, og det behager hende at boe hos ham, han forlade hende ikke.
But to the rest speak I, not the Lord: If any brother hath a wife that believeth not, and she be pleased to dwell with him, let him not put her away.
Til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kone som ikke tror, og hun er villig til å bo med ham, la ham ikke sende henne bort.
But to the rest I speak, not the Lord: If any brother has a wife who does not believe, and she is willing to live with him, let him not divorce her.
But to the rest speak I, not the Lord: If any brother hath a wife that believeth not, and she be pleased to dwell with him, let him not put her away.
Men til de andre sier jeg - ikke Herren - dersom en bror har en vantro kone, og hun er tilfreds med å bo sammen med ham, la han ikke forlate henne.
Til de andre sier jeg – ikke Herren – om en bror har en kone som ikke tror, og hun aksepterer å leve med ham, la ham ikke sende henne bort.
Men til de andre sier jeg, ikke Herren: Om en bror har en ikke-troende kone, og hun er villig til å bo med ham, skal han ikke forlate henne.
But{G1161} to the rest{G3062} say{G3004} I,{G1473} not{G3756} the Lord:{G2962} If any{G5100} brother{G80} hath{G2192} an unbelieving{G571} wife,{G1135} and{G2532} she{G846} is content{G4909} to dwell{G3611} with{G3326} him,{G863} let him{G846} not{G3361} leave{G863} her.{G846}
But{G1161} to the rest{G3062} speak{G3004}{(G5719)} I{G1473}, not{G3756} the Lord{G2962}: If any{G1536} brother{G80} hath{G2192}{(G5719)} a wife{G1135} that believeth not{G571}, and{G2532} she{G846} be pleased{G4909}{(G5719)} to dwell{G3611}{(G5721)} with{G3326} him{G846}, let him{G863} not{G3361} put{G863} her{G846} away{G863}{(G5720)}.
To the remnaunt speake I and not the LORde. Yf eny brother have a wyfe that beleveth not yf she be content to dwell with him let him not put her awaye.
As for the other, vnto the saye I, not ye LORDE: Yf eny brother haue an vnbeleuynge wife, and she is content to dwell with him, let him not put hir awaye.
But to ye remnant I speake, & not ye Lord, If any brother haue a wife, ye beleeueth not, if she be cotent to dwell with him, let him not forsake her.
But to the renmaunt speake I, not the Lorde: If any brother haue a wife that beleueth not, if she be content to dwell with him, let him not put her away.
But to the rest speak I, not the Lord: If any brother hath a wife that believeth not, and she be pleased to dwell with him, let him not put her away.
But to the rest I--not the Lord--say, if any brother has an unbelieving wife, and she is content to live with him, let him not leave her.
And to the rest I speak -- not the Lord -- if any brother hath a wife unbelieving, and she is pleased to dwell with him, let him not send her away;
But to the rest say I, not the Lord: If any brother hath an unbelieving wife, and she is content to dwell with him, let him not leave her.
But to the rest say I, not the Lord: If any brother hath an unbelieving wife, and she is content to dwell with him, let him not leave her.
But to the rest I--not the Lord--say, if any brother has an unbelieving wife, and she is content to live with him, let him not leave her.
To the rest I say– I, not the Lord– if a brother has a wife who is not a believer and she is happy to live with him, he should not divorce her.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Og hvis en kvinne har en mann som ikke er kristen, og han ønsker å bli hos henne, skal hun ikke skille seg fra mannen.
14 For en ikke-troende mann blir helliget gjennom sin kristne kone, og en ikke-troende kvinne blir helliget gjennom sin bror: hvis ikke ville barna deres være urene, men nå er de hellige.
15 Men hvis den ikke-troende ønsker å gå bort, la det skje: broren eller søsteren er da ikke bundet. Gud vil at vi skal ha fred med hverandre.
16 For hvordan kan du, kone, vite at du ikke vil føre til frelse for mannen din? Eller du, mann, at du ikke vil gjøre det samme for din kone?
17 Som Herren har gitt til en mann, og som det er Guds hensikt for ham, slik skal han fortsette å leve. Og dette er mine befalinger for alle menighetene.
1 Når det gjelder det du skrev til meg: Det er godt for en mann å ikke røre en kvinne.
2 Men på grunn av begjæret, la hver mann ha sin kone, og hver kvinne sin mann.
3 La mannen gi konen det hun har rett på, og la konen gjøre det samme for mannen.
4 Konen har ikke makt over sin egen kropp, men det har mannen; og på samme måte har mannen ikke makt over sin egen kropp, men det har konen.
5 Hold ikke tilbake fra hverandre det som er rett, bortsett fra for en kort tid, og med samtykke, så dere kan vie dere til bønn. Kom så sammen igjen, så Satan ikke får overtaket på grunn av deres manglende selvkontroll.
6 Dette sier jeg som min mening, og ikke som en befaling fra Herren.
7 Jeg skulle ønske at alle mennesker var som meg. Men hver enkelt har sin egen gave fra Gud, en på denne måte og en på den.
8 Til de ugifte og enker sier jeg at det er godt for dem å være som meg.
9 Men hvis de ikke klarer å beherske seg, la dem gifte seg, for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10 Men til de gifte gir jeg dette påbudet, ikke jeg, men Herren: Konen skal ikke skille seg fra mannen
11 (eller hvis hun skiller seg, la henne forbli ugift eller bli forsonet med mannen), og mannen skal ikke skille seg fra konen.
24 Mine brødre, la hver mann bli i den tilstanden som er Guds hensikt for ham.
25 Når det gjelder jomfruer, har jeg ingen befalinger fra Herren, men jeg gir min mening som en som Herren har vist barmhjertighet til for å være tro mot ham.
26 Etter min mening, på grunn av de nåværende problemene, er det godt for en mann å forbli som han er.
27 Hvis du er gift med en kone, ikke prøv å bli fri fra henne; hvis du er fri fra en kone, ikke ta en kone.
28 Hvis du gifter deg, er det ikke en synd; og hvis en ugift kvinne gifter seg, er det ikke en synd. Men de som gjør det, vil oppleve problemer i livet. Men jeg vil ikke belaste dere.
29 Men jeg sier dette, mine brødre, tiden er kort; og fra nå av vil det være klokt for de som har koner å være som om de ikke hadde dem;
32 Men det er mitt ønske at dere skal være fri fra bekymringer. Den ugifte mannen tenker på Herrens sak, hvordan han kan glede Herren.
33 Men den gifte mannen gir sin oppmerksomhet til denne verdens saker, hvordan han kan glede sin kone.
34 Og konen er ikke det samme som jomfruen. Jomfruen vier sin oppmerksomhet til Herrens sak, så hun kan være hellig i kropp og ånd; men den gifte kvinnen tar hensyn til denne verdens saker, hvordan hun kan glede sin mann.
35 Nå sier jeg dette for deres egen fordel; ikke for å gjøre ting vanskelig for dere, men på grunn av hva som er riktig, og så dere kan vie hele deres oppmerksomhet til Herrens saker.
36 Men hvis en mann mener han ikke gjør rett mot sin jomfru, hvis hun er forbi sin beste alder, og det er nødvendig, la ham gjøre det han synes er riktig; det er ingen synd; la dem gifte seg.
37 Men den mannen som er sterk i sinn og vilje, og som ikke er tvunget, men har kontroll over sine lyster, gjør godt hvis han bestemmer seg for å la henne forbli jomfru.
38 Så den som gifter seg med sin jomfru gjør godt, og den som lar henne forbli ugift gjør bedre.
39 En kone bør være hos mannen så lenge han lever; men når mannen hennes er død, er hun fri til å gifte seg med en annen, men bare en kristen.
40 Men det vil være bedre for henne å forbli som hun er, etter min mening: og jeg mener selv at jeg har Guds Ånd.
2 For en gift kvinne er bundet til sin mann ved loven så lenge han lever; men hvis mannen dør, er hun fri fra loven som bandt henne til mannen.
3 Så hvis hun blir sammen med en annen mann mens mannen lever, vil hun bli kalt en som er utro mot mannen; men hvis mannen er død, er hun fri fra loven, slik at hun ikke er utro, selv om hun gifter seg med en annen.
9 Og jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn utroskap, og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd; og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, begår ekteskapsbrudd.
10 Disiplene sier til ham: Hvis dette er mannens stilling i forhold til sin kone, er det bedre å ikke gifte seg.
25 Nå var det blant oss syv brødre, og den første giftet seg og døde uten barn, og etterlot sin hustru til broren;
11 Og han sa til dem: Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet.
12 Og hvis hun skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, bryter hun ekteskapet.
14 Ikke knytte bånd til de som ikke tror: for hvilken deling er det mellom rettferdighet og ondskap, eller mellom lys og mørke?
15 Og hvilken enighet er det mellom Kristus og den Onde? eller hva har en troende til felles med en vantro?
7 Men hvis mannen sier at han ikke vil ta sin brors kone, da la kona gå til de ansvarlige mennene i byen og si: Min manns bror vil ikke opprettholde sin brors navn i Israel; han vil ikke gjøre hva som er riktig for en manns bror å gjøre.
7 Derfor skal en mann forlate far og mor og holde seg til sin kone.
5 Har vi ikke rett til å ta med oss en kristen hustru, som de andre apostlene, Herrens brødre og Kefas?
16 Hvis noen kvinne i troen har slektninger som er enker, la henne hjelpe dem, så denne byrden ikke hviler på kirken, og slik kan kirken hjelpe dem som virkelig er enker.
1 Kvinner, underordne dere deres menn, slik at selv om noen ikke tror på ordet, kan de vinnes ved konene sine oppførsel,
11 Hvis hun avla en ed mens hun var under sin manns myndighet,
20 Det var syv brødre: Den første giftet seg med en kone, og ved hans død var det ingen barn;
1 Hvis en mann gifter seg med en kvinne, og etter ekteskapet finner noe ubehagelig ved henne på grunn av en dårlig egenskap, skal han gi henne en skriftlig erklæring og sende henne bort fra sitt hus.
2 Og når hun har gått bort fra ham, kan hun bli en annen manns kone.
32 Dette er et stort mysterium, men jeg taler om Kristus og menigheten.