1 Samuelsbok 14:44
Saul sa: Måtte Gud straffe meg hardt hvis du ikke skal dø, Jonathan.
Saul sa: Måtte Gud straffe meg hardt hvis du ikke skal dø, Jonathan.
Saul sa: Gud gjøre så mot meg og mer til: Du skal sannelig dø, Jonatan!
Saul sa: Så må Gud gjøre, ja, ennå mer: Du skal sannelig dø, Jonatan!
Da sa Saul: Gud gjøre så og mer til: Du skal sannelig dø, Jonatan!
Saul sa: «Måtte Gud gjøre det slik mot meg og verre, hvis du ikke skal dø, Jonatan.»
Saul svarte: "Gud gjør slik og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan."
Og Saul svarte: "Må Gud gjøre slik og mer også; for du skal helt sikkert dø, Jonathan."
Saul sa: «Måtte Gud gjøre det og mer, du skal visselig dø, Jonathan!»
Saul sa: «Måtte Gud gjøre mot meg hva han vil hvis ikke du skal dø, Jonatan!»
Saul svarte: Måtte Gud gjøre slik med meg og mer også, for du skal sannelig dø, Jonathan.
Saul svarte: «Må Gud gjøre så mye og enda mer, for du skal sannelig dø, Jonathan.»
Saul svarte: Måtte Gud gjøre slik med meg og mer også, for du skal sannelig dø, Jonathan.
Saul sa: "Måtte Gud la det skje med meg, ja mer enn det, dersom du ikke skal dø, Jonatan."
Saul said, 'May God deal with me, be it ever so severely, if you do not surely die, Jonathan.'
Saul sa: «Måtte Gud gjøre slik og mer også, du skal sannelig dø, Jonatan.»
Da sagde Saul: Gud gjøre saa og lægge saa dertil, du skal visseligen døe, Jonathan!
And Saul answered, God do so and more also: for thou shalt surely die, Jonathan.
Saul svarte: 'Gud gjøre slik og mer også, for du skal sikkert dø, Jonatan.'
Saul said, "God do so and more also, for you shall surely die, Jonathan."
And Saul answered, God do so and more also: for thou shalt surely die, Jonathan.
Saul sa: Gud gjøre så og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan.
Saul sa: «Gud må gjøre dette og enda mer, for du må dø, Jonatan.»
Saul sa: Gud gjøre så og mer også, for du skal sikkert dø, Jonatan.
And Saul{H7586} said,{H559} God{H430} do so{H6213} and more also;{H3254} for thou shalt surely{H4191} die,{H4191} Jonathan.{H3129}
And Saul{H7586} answered{H559}{(H8799)}, God{H430} do so{H6213}{(H8799)} and more also{H3254}{(H8686)}: for thou shalt surely{H4191}{(H8800)} die{H4191}{(H8799)}, Jonathan{H3129}.
The sayde Saul: God do this and that vnto me, Ionathas thou must dye the death.
Againe Saul answered, God doe so & more also, vnlesse thou die the death, Ionathan.
Saul aunswered: God do so & more also to me, thou shalt dye the death Ionathan.
And Saul answered, God do so and more also: for thou shalt surely die, Jonathan.
Saul said, God do so and more also; for you shall surely die, Jonathan.
And Saul saith, `Thus doth God do, and thus doth He add, for thou dost certainly die, Jonathan.'
And Saul said, God do so and more also; for thou shalt surely die, Jonathan.
And Saul said, God do so and more also; for thou shalt surely die, Jonathan.
Saul said, "God do so and more also; for you shall surely die, Jonathan."
Saul said,“God will punish me severely if Jonathan doesn’t die!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38 Da sa Saul: Kom hit, alle folkets ledere, og finn ut hva denne synden skyldes i dag.
39 Ved den levende Herren, Israels frelser, selv om det gjelder min sønn Jonathan, skal han dø. Men ikke en mann i folket svarte ham.
40 Da sa han til hele Israel: Stå på den ene siden, så skal jeg og Jonathan, min sønn, stå på den andre siden. Folket svarte: Gjør det som synes godt for deg.
41 Saul sa til Herren, Israels Gud: Hvorfor har du ikke svart meg i dag? Er det synd hos meg eller hos Jonathan, min sønn, la Urim gi svar, men hvis det er hos ditt folk Israel, la Thummim gi svar. Ved Herrens avgjørelse ble Saul og Jonathan valgt ut, mens folket ble frikjent.
42 Da sa Saul: Gi din avgjørelse mellom meg og min sønn Jonathan. Og Jonathan ble utpekt.
43 Saul sa til Jonathan: Fortell meg hva du har gjort. Jonathan svarte: Jeg smakte litt honning på enden av staven som jeg hadde i hånden. Og se, jeg må dø.
45 Men folket sa til Saul: Skal Jonathan dø, han som har gitt denne store seieren til Israel? Det må ikke skje! Ved den levende Herren, ikke et hår på hans hode må falle til jorden, for han har samarbeidet med Gud i dag. Slik kjøpte folket Jonathan fri fra døden.
1 Og Saul ga ordre til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere om å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.
2 Og Jonatan sa til David: Min far Saul har planer om å drepe deg. Så nå, vær forsiktig i morgen tidlig, og skjul deg på et hemmelig sted.
3 Jeg går ut og står ved min fars side på marken nær der du er, og jeg vil snakke med min far om deg. Når jeg ser hvordan tingene er, skal jeg gi deg beskjed.
4 Og Jonatan ga sin far Saul en god beretning om David, og sa til ham: La ikke kongen gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke gjort noe galt mot deg, og alle hans handlinger har hatt en god utgang for deg.
5 For han satte livet sitt på spill og beseiret filisteren, og Herren ga hele Israel frelse. Du så det og ble glad: Hvorfor synder du da mot ham som ikke har gjort noe galt, og ønsker å drepe David uten grunn?
6 Og Saul lyttet til Jonatans stemme og sa med en ed: Ved den levende Herren, han skal ikke drepes.
30 Da ble Saul rasende på Jonatan og sa: Du sønn av en opprørsk kvinne! Tror du ikke jeg vet at du har valgt Isais sønn til vanære for deg selv og din mors skam?
31 Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil ikke du eller ditt kongerike være trygt. Send bud etter ham og følg ham hit, for han fortjener å dø.
32 Jonatan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?
33 Saul kastet spydet for å treffe ham, og da skjønte Jonatan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.
13 Måtte Herren la det gå Jonatan ille om min far vil gjøre deg vondt uten at jeg varsler deg og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.
14 Og måtte du vise meg velvilje så lenge jeg lever, så jeg ikke må dø!
2 Jonatan svarte: Det må du ikke tro! Du skal ikke dø. Min far gjør ingenting, verken stort eller smått, uten å la meg få vite det. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke slik.
3 Men David svarte med en ed og sa: Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han sier til seg selv: La ikke Jonatan få vite dette, for at han ikke skal bli bedrøvet. Men så sant Herren lever, og så sant du lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.
4 Jonatan sa til David: Hva du ønsker, vil jeg gjøre for deg.
16 Kongen svarte: Du skal sannelig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
4 David sa til ham: Hvordan har det gått? Fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av dem er døde; Saul og hans sønn Jonatan er også døde.
5 David spurte den unge mannen som brakte ham nyhetene: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?
17 Og han sa til ham: Vær ikke redd, for min far Saul vil ikke få makt over deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og min far Saul vet det.
25 Hvordan har de store falt i kampen! Jonatan er død på dine høyder.
8 Vær da god mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener i Herrens navn. Hvis det er noe galt ved meg, så drep meg du selv. Hvorfor skulle du overlate meg til din far?
9 Jonatan svarte: Aldri! Hvis jeg får vite at min far har onde hensikter mot deg, vil jeg ikke da varsle deg?
10 David sa til Jonatan: Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer hardt?
11 Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de to gikk ut i åpen mark.
2 Filisterne innhentet Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
16 David sa til ham: Måtte ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn har vitnet mot deg, da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17 Da laget David denne sørgesangen for Saul og hans sønn Jonatan:
42 Da sa Jonatan til David: Gå i fred, for vi to har sverget i Herrens navn: Herren er et vitne mellom meg og deg, mellom min slekt og din slekt for alltid. Så dro David av sted, og Jonatan gikk tilbake til byen.
13 Jonathan klatret opp på hender og føtter, med sin våpenbærer bak seg. Filisterne falt for Jonathans angrep, og våpenbæreren hans drepte dem etter ham.
1 Da samtalen mellom David og Saul var over, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og David ble like kjær for ham som hans eget liv.
2 Den dagen tok Saul David med seg og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.
22 Fra de dødes blod, fra de mektiges fett, bøyde Jonatans bue seg aldri tilbake, Sauls sverd vendte aldri tilbake uten seier.
28 Jonatan svarte Saul: David ba meg om å få gå til Betlehem.
13 Sauls død kom på grunn av ulydigheten mot Herren, ved at han ikke fulgte Herrens ord og søkte veiledning hos en som hadde en ond ånd.
13 Saul sa til ham: Hvorfor har du lagt planer mot meg med Isais sønn, gitt ham mat og et sverd, og spurt Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og legge seg i bakhold, slik han gjør nå?
17 Da sa Saul til folket som var med ham: Tell folket og se hvem som har gått bort fra oss. Og da de hadde talt, så de at Jonathan og våpenbæreren hans ikke var der.
16 La det være slik at hvis navnet Jonatan blir utryddet av Davids hus, da skal Herren kreve det av Davids hånd.
1 En dag sa Jonathan, Sauls sønn, til sin unge våpenbærer: La oss gå over til filisternes vaktpost der borte. Men han sa ingenting til sin far.
10 Og David sa videre: Så sant Herren lever, Herren vil felle ham; den naturlige dagen for hans død vil komme, eller han vil gå ut i kamp og omkomme.
21 Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne og gått opp med dem til leiren, sluttet seg nå til israelittene som var med Saul og Jonathan.
25 Da sa Saul til David: Måtte en velsignelse være over deg, David, min sønn; du skal gjøre store ting og uten tvil vil du seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
4 Da sa Saul til sin våpenbærer: Trekk sverdet og stikk det gjennom meg, før disse uomskårne mennene kommer og håner meg. Men våpenbæreren, full av frykt, ville ikke gjøre det. Så tok Saul selv et sverd og kastet seg over det.
2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og drepte Jonatan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.