2 Korinterbrev 12:1

Norsk oversettelse av BBE

Selv om det ikke er bra, er det nødvendig for meg å ta ære til meg selv. Jeg vil snakke om visjoner og åpenbaringer fra Herren.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Gal 1:12 : 12 For jeg mottok det ikke fra noe menneske, og det ble heller ikke lært meg; men det kom til meg ved en åpenbaring fra Jesus Kristus.
  • Gal 2:2 : 2 Jeg dro opp etter en åpenbaring, og la frem for dem det gode budskapet jeg forkynte blant hedningene, men privat for dem som hadde et godt navn, for at det arbeidet jeg gjorde, ikke skulle være uten virkning.
  • 2 Kor 12:7 : 7 Og fordi åpenbaringene var så store, for at jeg ikke skulle bli overmodig, ble det gitt meg en torn i kjødet, en sendt fra Satan for å plage meg.
  • 2 Kor 12:11 : 11 Jeg er blitt tvunget av dere til å bli tåpelig, selv om det var riktig at ros burde ha kommet fra dere: for på ingen måte var jeg mindre enn de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
  • Ef 3:3 : 3 hvordan hemmeligheten ved åpenbaring ble gjort klar for meg, slik jeg tidligere har skrevet i et kort brev,
  • 1 Joh 5:20 : 20 Og vi vet at Guds Sønn er kommet og har gitt oss forstand, så vi kan kjenne ham som er sann. Og vi er i ham som er sann, i hans Sønn Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og evig liv.
  • 4 Mos 12:6 : 6 Han sa: Hør nå mine ord: Hvis det finnes en profet blant dere, vil jeg gi meg til kjenne for ham i et syn og tale i en drøm.
  • Esek 1:1-9 : 1 I det trettiende året, den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg var ved elven Kebar blant de fangne, ble himmelen åpnet og jeg så syner om Gud. 2 På den femte dagen i måneden, i det femte året etter at kong Jojakin var blitt tatt til fange, 3 kom Herrens ord til meg, Esekiel, prest, sønn av Busi, i landet Kaldea ved elven Kebar; og Herrens hånd var over meg der. 4 Da så jeg en stormvind komme fra nord, en stor sky med en ild som flakket, med et klart lys rundt seg, og innenfor noe i midten med fargen som blank rav. 5 Og i midten var det fire levende vesener. Slik var de: de hadde utseende som et menneske. 6 Hver av dem hadde fire ansikter, og hver av dem hadde fire vinger. 7 Føttene deres var rette føtter, og sålene på føttene liknet føttene til en kalv; og de skinte som blankt bronse. 8 Under vingene hadde de menneskehender på de fire sidene. De fire hadde ansikter og vinger. 9 Deres vinger rørte ved hverandre. De vendte seg ikke når de gikk; hver gikk rett frem. 10 Utseendet på ansiktene deres var slik: de fire hadde et menneskes ansikt; til høyre side hadde alle et løveansikt; til venstre side hadde alle et okseansikt; og alle hadde et ørneansikt. 11 Slik var ansiktene deres. Deres vinger var utspente oppover; to vinger rørte ved hverandre, og to dekket kroppene deres. 12 Hver gikk rett frem; dit hvor ånden gikk, dit gikk de; de vendte seg ikke når de gikk. 13 Mellom de levende vesenene var det noe som så ut som brennende kull, med flammer som beveget seg mellom de levende vesenene; ilden var lysende, og det gikk ut lyn fra ilden. 14 De levende vesenene fór frem og tilbake som lynets flamme. 15 Mens jeg så på de fire levende vesenene, var det ett hjul ved siden av dem, på jorden, ved siden av hvert av dem. 16 Hjulenes utseende og konstruksjon var som beryll; alle fire hadde samme utseende og konstruksjon, og de så ut som et hjul innenfor et hjul. 17 Når de beveget seg, gikk de i alle fire retninger uten at de vendte seg. 18 Hjulringene var fulle av øyne hele veien rundt alle de fire. 19 Når de levende vesenene beveget seg, beveget hjulene seg ved siden av dem; og når de levende vesenene ble løftet fra jorden, ble hjulene løftet opp. 20 Der ånden ville gå, dit gikk de; og hjulene ble løftet ved deres side: for ånden i de levende vesenene var i hjulene. 21 Når disse gikk, gikk de; når disse sto, sto de; når disse ble løftet fra jorden, ble hjulene løftet ved deres side: for ånden i de levende vesenene var i hjulene. 22 Over hodene til de levende vesenene var det liksom en hvellignende struktur som så ut som is, utspent høyt over hodene deres. 23 Under hvelvinga var vingene utstrakte, en mot den andre: hver av dem hadde to vinger som dekket kroppene deres på denne og på den andre siden. 24 Når de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres som lyden av mange vann, som stemmen til Den Allmektige, lyden av en hær: når de sto, senket de vingene. 25 Når de sto og senket vingene, var det en stemme fra over hvelvingen over hodene deres. 26 Over hvelvingen over hodene deres var det noe som så ut som en tronstol, liksom safirstein; og på noe som så ut som en tronstol var det en gestalt som så ut som et menneske, høyt opp. 27 Fra det jeg så, så ut som midten av skikkelsen, oppover og nedover, var det som ild, og det var et lys som strålte rundt den. 28 Som buen i skyen på en regnværsdag, slik var lyset som strålte rundt den. Slik var likheten til Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt, og jeg hørte stemmen til en som talte.
  • Esek 11:24 : 24 Og vinden, som løftet meg opp, førte meg i Guds syner til Kaldea, til de som var bortført som fanger. Så forsvant det synet jeg hadde sett fra meg.
  • Dan 10:5-9 : 5 Da løftet jeg blikket og så form av en mann kledd i en lin kjortel, og rundt ham var det et belte av det fineste gull. 6 Hans kropp var som beryll, ansiktet som en flammende ild, øynene som brennende lampe, armene og føttene som polert bronse, og lyden av hans stemme som lyden av en stor hær. 7 Og jeg, Daniel, var den eneste som så synet; for de mennene som var med meg så det ikke, men en stor skjelving kom over dem, og de flyktet for å gjemme seg. 8 Så jeg var alene og så dette store synet, og all min kraft forlot meg; og fargen forsvant fra ansiktet. 9 Lyden av hans ord kom til mine ører, og da jeg hørte stemmen, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. 10 Så rørte en hånd ved meg, vekket meg, og fikk meg opp på knærne og hendene.
  • Joh 16:7 : 7 Men det jeg sier er sant: Det er til det beste for dere at jeg går bort. For hvis jeg ikke går bort, vil ikke Hjelperen komme til dere; men hvis jeg går, vil jeg sende ham til dere.
  • Joh 18:14 : 14 Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var bedre at ett menneske døde for folket.
  • Apg 9:10-17 : 10 Nå var det en disippel i Damaskus ved navn Ananias; og Herren sa til ham i et syn: Ananias! Og han sa: Her er jeg, Herre. 11 Og Herren sa til ham: Reis deg og gå til gaten som kalles Rett, og let i Judas' hus etter en som heter Saul fra Tarsus, for han ber. 12 Og han har sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, slik at han kan se igjen. 13 Men Ananias svarte: Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem. 14 Og her har han myndighet fra yppersteprestene til å arrestere alle som tilber ditt navn. 15 Men Herren sa: Gå uten frykt; for han er et utvalgt redskap for meg, for å gi hedningene, kongene og Israels barn kunnskap om mitt navn. 16 For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for min skyld. 17 Og Ananias gikk ut og kom til huset, la hendene på ham og sa: Bror Saul, Herren Jesus, som du møtte på din reise, har sendt meg for at du skal kunne se igjen og bli fylt med Den hellige ånd.
  • Apg 18:9 : 9 Herren sa til Paulus i en nattlig syn: Frykt ikke, men fortsett å tale og forstumm ikke,
  • Apg 22:17-21 : 17 Da jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i templet, fikk jeg et syn, 18 og jeg så ham si til meg: Skynd deg å forlate Jerusalem, for de vil ikke høre ditt vitnesbyrd om meg. 19 Og jeg sa: Herre, de vet jo at jeg fengslet og pisket de som trodde på deg i synagogene. 20 Og da Stefanus, ditt vitne, ble drept, var jeg der og ga min støtte, og passet på klærne deres som steinet ham. 21 Og han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
  • Apg 23:11 : 11 Den natten kom Herren til ham og sa: Vær ved godt mot, for som du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Roma.
  • Apg 26:13-19 : 13 så jeg midt på dagen på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, skinne rundt meg og de som reiste med meg. 14 Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som sa til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg så nådeløst? Det er hardt for deg å stå imot drivkraften. 15 Jeg spurte: Hvem er du, Herre? Og Herren svarte: Jeg er Jesus, han du forfølger. 16 Men reis deg opp, for jeg har vist meg for deg for dette: å gjøre deg til en tjener og et vitne om det du har sett, og det du skal få se av meg. 17 Jeg vil redde deg fra folket og fra hedningene, til hvem jeg sender deg, 18 for å åpne deres øyne, så de kan vende seg fra mørket til lyset, og fra Satans makt til Gud, så de kan få tilgivelse for sine synder og arvelodd blant dem som er helliget ved troen på meg. 19 Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen.
  • 1 Kor 6:12 : 12 Jeg er fri til å gjøre alt; men ikke alt er klokt. Jeg er fri til å gjøre alt; men jeg vil ikke la meg bli slave under noen ting.
  • 1 Kor 10:23 : 23 Vi har frihet til å gjøre alt, men ikke alt er klokt. Vi har frihet til å gjøre alt, men ikke alt er til det gode for alle.
  • 2 Kor 8:10 : 10 Og dette er min mening: For det er til deres fordel, dere som var de første til å begynne for et år siden, ikke bare å gjøre det, men å vise at deres sinn var mer enn villige til å gjøre det.
  • 2 Kor 11:16-30 : 16 Jeg sier igjen, la meg ikke virke tåpelig for noen; men om jeg gjør det, bær over med meg som sådan, så jeg kan ta litt ære til meg selv. 17 Det jeg nå sier, er ikke etter Herrens befaling, men som en tåpelig person, som tar ære til meg selv, slik det virker. 18 Siden det er de som tar ære til seg selv etter kjødet, vil jeg gjøre det samme. 19 For dere tåler gjerne de tåpelige, ettersom dere selv er kloke. 20 Dere tåler en mann om han gjør dere til tjenere, om han profiterer på dere, om han tar dere til fange, om han setter seg høyt, om han slår dere i ansiktet. 21 Jeg sier dette for å skamme oss, som om vi hadde vært svake. Men hvis noen opphøyer seg (jeg snakker som en tåpelig person), vil jeg gjøre det samme. 22 Er de hebreere? Det er jeg også. Er de av Israels folk? Det er jeg også. Er de Abrahams ætt? Det er jeg også. 23 Er de Kristi tjenere? (Jeg snakker tåpelig) Jeg er enda mer; jeg har hatt flere erfaringer med hardt arbeid, med fengslinger, med slag mer enn noen kan telle, med døden. 24 Fem ganger fikk jeg førti slag minus ett av jødene. 25 Tre ganger ble jeg pisket med staver, én gang ble jeg steinet, tre ganger forliste skipet jeg var i, en natt og en dag har jeg vært i havet. 26 På reiser ofte, i farer på elvene, i farer fra røvere, i farer fra mitt eget folk, i farer fra hedninger, i farer i byen, i farer i ødemarken, i farer på havet, i farer blant falske brødre. 27 I arbeid og slit, i hyppig våkenatt, uten mat og drikke, i kulde og mangel på klær. 28 I tillegg til alle de andre tingene, er det den daglige bekymring jeg har for alle menighetene. 29 Hvem er svak uten at jeg føler det? Hvem blir ledet til fall uten at jeg brenner av harme? 30 Hvis jeg må rose meg selv, vil jeg gjøre det i de tingene hvor jeg er svak.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    2 Jeg kjenner en mann i Kristus, for fjorten år siden (om han var i kroppen eller utenfor kroppen, kan jeg ikke si, bare Gud vet), som ble tatt opp til den tredje himmel.

    3 Og jeg kjenner en slik mann (om han var i kroppen eller utenfor kroppen, kan jeg ikke si, bare Gud vet),

    4 Hvordan han ble ført opp til Paradis, og hørte ord som ikke kan uttales, og som ingen menneske kan si.

    5 På grunn av en slik som ham vil jeg ta ære: Jeg vil ikke ta ære for meg selv, annet enn i min svakhet.

    6 For om jeg ønsket å ta ære til meg selv, ville det ikke være tåpelig, for jeg ville si sannheten: men jeg vil ikke, fordi jeg frykter at noen skal se på meg som mer enn det han ser, eller hører fra meg at jeg er.

    7 Og fordi åpenbaringene var så store, for at jeg ikke skulle bli overmodig, ble det gitt meg en torn i kjødet, en sendt fra Satan for å plage meg.

    8 Om denne tingen ba jeg Herren tre ganger at den måtte tas fra meg.

    9 Og han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min makt fullendes i svakhet. Derfor vil jeg mest gladelig ta stolthet i min svakhet, så Kristi kraft kan hvile over meg.

    10 Derfor gleder jeg meg over svakheter, over fornærmelser, over behov, over harde angrep, over problemer, for Kristi skyld: for når jeg er svak, da er jeg sterk.

    11 Jeg er blitt tvunget av dere til å bli tåpelig, selv om det var riktig at ros burde ha kommet fra dere: for på ingen måte var jeg mindre enn de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.

  • 30 Hvis jeg må rose meg selv, vil jeg gjøre det i de tingene hvor jeg er svak.

  • 75%

    15 Men jeg har ikke benyttet meg av noen av disse rettighetene, og jeg skriver ikke dette for å få dem nå heller. Jeg ville heller dø enn å miste denne herlige grunnen til stolthet.

    16 For hvis jeg forkynner evangeliet, har jeg ingen grunn til å skryte, fordi jeg er forpliktet til å gjøre det. Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!

  • 75%

    17 Så har jeg stolthet i Kristus Jesus i de ting som gjelder Gud.

    18 Og jeg vil avholde meg fra å tale om noe annet enn det Kristus har gjort gjennom meg for å bringe hedningene inn under hans herredømme i ord og gjerning,

  • 75%

    16 Jeg sier igjen, la meg ikke virke tåpelig for noen; men om jeg gjør det, bær over med meg som sådan, så jeg kan ta litt ære til meg selv.

    17 Det jeg nå sier, er ikke etter Herrens befaling, men som en tåpelig person, som tar ære til meg selv, slik det virker.

    18 Siden det er de som tar ære til seg selv etter kjødet, vil jeg gjøre det samme.

  • 5 For etter min mening er jeg på ingen måte mindre enn de mest kjente apostlene.

  • 73%

    16 Slik at vi kan fortsette å forkynne det gode budskap i områder lengre borte enn dere, uten å ta ære for en annen manns arbeid som er lagt til rette for oss.

    17 Men den som ønsker ære, la hans ære være i Herren.

  • 73%

    11 Fordi jeg sier til dere, mine brødre, at evangeliet jeg forkynte, ikke er av menneskelig opprinnelse.

    12 For jeg mottok det ikke fra noe menneske, og det ble heller ikke lært meg; men det kom til meg ved en åpenbaring fra Jesus Kristus.

  • 73%

    16 Ville åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke med noe menneske,

    17 Og jeg dro ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; men jeg gikk til Arabia, og vendte tilbake til Damaskus.

  • 12 Vi søker ikke igjen deres godkjenning, men gir dere mulighet til å være stolte av oss, så dere kan svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.

  • 10 Så sant Kristi sannhet er i meg, vil ingen i Akhaia få ta fra meg denne stoltheten.

  • 14 Men langt fra at jeg skal rose meg av noe, unntatt i vår Herre Jesu Kristi kors, ved hvilket verden er blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.

  • 2 Jeg dro opp etter en åpenbaring, og la frem for dem det gode budskapet jeg forkynte blant hedningene, men privat for dem som hadde et godt navn, for at det arbeidet jeg gjorde, ikke skulle være uten virkning.

  • 8 For selv om jeg skryter av vår autoritet (som Herren har gitt for å bygge dere opp, ikke for å rive dere ned), skal det ikke være en årsak til skam for meg:

  • 1 Men det er ikke nødvendig for meg å si noe i brevet mitt om å gi til de hellige,

  • 13 For hva er det som gjorde at dere var mindre enn de andre menighetene, bortsett fra i den ene tingen at jeg ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.

  • 31 For at det som er skrevet, skal bli oppfylt: Den som roser seg, la ham rose seg i Herren.

  • 1 Da jeg kom til dere, brødre, kom jeg ikke med overtalende visdomsord for å forkynne Guds hemmelighet.

  • 12 Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for å nekte dem som leter etter en anledning, så deres stolthet kan bli vist å være som vår.

  • 23 Gud er mitt vitne over min sjel, at det var av skånsomhet mot dere at jeg ikke kom til Korint.

  • 11 Og fordi jeg ikke kunne se på grunn av lysets stråleglans, ble jeg ledet av dem som var med meg, og kom slik til Damaskus.

  • 17 Da jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i templet, fikk jeg et syn,

  • 9 For jeg er den minste av apostlene, og har ingen rett til å kalles apostel, på grunn av mine grusomme angrep på Guds kirke.

  • 13 Derfor er det min bønn at dere ikke blir motløse på grunn av mine vanskeligheter for dere, som er deres ære.

  • 1 Men det var min beslutning å ikke komme til dere igjen med sorg.

  • 70%

    3 Men for meg er det en liten ting å bli dømt av dere eller av mennesker; jeg er ikke engang en dommer over meg selv.

    4 For jeg er ikke bevisst på noe galt i meg selv; men dette gjør meg ikke uskyldig, for det er Herren som er min dommer.

  • 12 Jeg er fri til å gjøre alt; men ikke alt er klokt. Jeg er fri til å gjøre alt; men jeg vil ikke la meg bli slave under noen ting.

  • 2 Selv om jeg ikke er en apostel for andre, er jeg i det minste det for dere. For det at dere er kristne, vitner om at jeg er en apostel.

  • 6 Mine brødre, det er på grunn av dere at jeg har brukt Apollos og meg selv som eksempler på disse tingene, slik at dere kan forstå at det ikke er lurt å gå lengre enn det som står i de hellige Skriftene, slik at ingen av dere blir opphøyet mot sin bror.

  • 18 Nå er noen overmodige, som om jeg ikke skulle komme til dere.

  • 1 Jeg sier det som er sant i Kristus, og ikke noe som er falskt, min samvittighet vitner med meg i Den Hellige Ånd,

  • 29 Slik at intet kjøtt skal rose seg for Gud.

  • 2 Ja, jeg ber dere, slik at jeg ikke trenger å bruke min autoritet når jeg er med dere, mot noen som mener vi lever etter kjødet.