2 Korinterbrev 5:4
For vi som er i denne teltboligen sukker og er tynget, ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men å bli ikledd, så det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For vi som er i denne teltboligen sukker og er tynget, ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men å bli ikledd, så det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For vi som er i dette teltet, sukker under byrden; ikke fordi vi vil bli avkledd, men fordi vi vil bli påkledd, så det dødelige blir oppslukt av livet.
For også vi som er i teltet, sukker og er tynget; vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet.
For vi som er i teltet sukker, tynget; vi vil jo ikke bli kledd av, men bli kledd på, så det dødelige blir oppslukt av livet.
For vi som er i dette tabernaklet sukker, belastet; ikke fordi vi ønsker å bli avkledde, men kledde med det, slik at dødelighet kan bli oppslukt av livet.
For vi som er i dette teltet sukker, ikke fordi vi ønsker å bli kvitt det, men fordi vi lengter etter å bli kledd i det, slik at dødeligheten kan bli oppslukt av det evige.
For vi som er i dette teltet sukker, belastet: ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men fordi vi ønsker å bli iført, så dødelighet kan bli oppslukt av livet.
Så lenge vi er i dette teltet, sukker vi under byrdene, fordi vi ønsker ikke å bli avkledd, men å bli ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For også vi som er i denne tabernakel sukker, tynget; ikke fordi vi vil bli avkledd, men påkledd, så at dødeligheten kan bli oppslukt av livet.
For mens vi er i dette teltet, stønner vi, tynget; ikke fordi vi ønsker å kle av oss, men å ikle oss, for at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For vi som bor i dette teltet sukker og er tynget, ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men å bli kledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For vi som befinner oss i dette teltet, stønner under byrdene – ikke fordi vi ønsker å være ubeskyttet, men fordi vi lengter etter å bli ikledd et annet hus, slik at dødeligheten kan bli oppslukt av liv.
For vi som er i dette teltet sukker i vår byrde. Det er ikke slik at vi ønsker å bli avkledd, men heller å bli videre ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For vi som er i dette teltet sukker i vår byrde. Det er ikke slik at vi ønsker å bli avkledd, men heller å bli videre ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
Vi som er i dette teltet, sukker og er nedtynget. For vi vil ikke kles av, men ikles, så det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For while we are in this tent, we groan and are burdened, because we do not wish to be unclothed but to be clothed instead with our heavenly dwelling, so that what is mortal may be swallowed up by life.
For mens vi er i dette teltet, sukker vi og føler oss tynget; ikke fordi vi vil bli avkledd, men ikledd, så det dødelige kan bli oppslukt av livet.
Thi saalænge vi ere i denne Hytte, sukke vi og under Byrden, efterdi vi ikke ville afklædes, men overklædes, saa at det Dødelige kunde blive opslugt af Livet.
For we that are in this tabernacle do groan, being burdened: not for that we would be unclothed, but clothed upon, that mortality might be swallowed up of life.
For vi som fortsatt er i dette teltet, stønner under byrdene: ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men å bli kledd på, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For we who are in this tabernacle groan, being burdened, not because we want to be unclothed, but to be clothed, so that mortality might be swallowed up by life.
For we that are in this tabernacle do groan, being burdened: not for that we would be unclothed, but clothed upon, that mortality might be swallowed up of life.
For vi som er i dette teltet stønner og er tynget; ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men fordi vi ønsker å bli ikledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet.
For vi som fortsatt er i dette teltet sukker og føler oss tynget, fordi vi ikke ønsker å bli avkledd, men å bli påkledd, slik at det dødelige blir oppslukt av livet.
For mens vi er i dette teltet, stønner vi under byrder, ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For{G1063} indeed{G2532} we that are{G5607} in{G1722} this tabernacle{G4636} do groan,{G4727} being burdened;{G916} not{G2309} for{G1894} that{G3756} we would{G1562} be unclothed,{G235} but{G1902} that we would be clothed{G2443} upon, that{G2666} what is mortal{G5259} may be swallowed up{G2222} of life.{G2222}
For{G2532}{G1063} we that are{G5607}{(G5752)} in{G1722} this tabernacle{G4636} do groan{G4727}{(G5719)}, being burdened{G916}{(G5746)}: not{G3756} for that{G1894} we would{G2309}{(G5719)} be unclothed{G1562}{(G5670)}, but{G235} clothed upon{G1902}{(G5670)}, that{G2443} mortality{G2349} might be swallowed up{G2666}{(G5686)} of{G5259} life{G2222}.
For as longe as we are in this tabernacle we sigh and are greved for we wold not be vnclothed but wolde be clothed apon that mortalite myght be swalowed vp of lyfe.
For as longe as we are in this tabernacle, we sighe and are greued, for we had rather not be vnclothed, but to be clothed vpon, that mortalite might be swalowed vp of life.
For in deede we that are in this tabernacle, sigh and are burdened, because we would not be vnclothed, but would be clothed vpon, that mortalitie might be swalowed vp of life.
For we that are in this tabernacle sigh, & being burdened because we would not be vnclothed, but would be clothed vpo, that mortalitie might be swalowed vp of lyfe.
For we that are in [this] tabernacle do groan, being burdened: not for that we would be unclothed, but clothed upon, that mortality might be swallowed up of life.
For indeed we who are in this tent do groan, being burdened; not that we desire to be unclothed, but that we desire to be clothed, that what is mortal may be swallowed up by life.
for we also who are in the tabernacle do groan, being burdened, seeing we wish not to unclothe ourselves, but to clothe ourselves, that the mortal may be swallowed up of the life.
For indeed we that are in this tabernacle do groan, being burdened; not for that we would be unclothed, but that we would be clothed upon, that what is mortal may be swallowed up of life.
For indeed we that are in this tabernacle do groan, being burdened; not for that we would be unclothed, but that we would be clothed upon, that what is mortal may be swallowed up of life.
For indeed we who are in this tent do groan, being burdened; not that we desire to be unclothed, but that we desire to be clothed, that what is mortal may be swallowed up by life.
For we groan while we are in this tent, since we are weighed down, because we do not want to be unclothed, but clothed, so that what is mortal may be swallowed up by life.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 For vi vet at dersom vår teltbolig på jorden blir revet ned, har vi en bygning fra Gud, et evig hus i himmelen, ikke bygd med hender.
2 For i denne sukket vi av lengsel etter å bli ikledd vår bolig fra himmelen.
3 For at våre ånder ikke skal være nakne.
49 Og på samme måte som vi har tatt på oss bildet av mannen fra jorden, slik vil vi ta på oss bildet av den fra himmelen.
50 Nå sier jeg dette, mine brødre, at det ikke er mulig for kjøtt og blod å ha del i Guds rike; og døden kan ikke ha del i livet.
51 Se, jeg gir dere åpenbaringen av en hemmelighet: vi vil ikke alle dø, men vi vil alle bli forvandlet.
52 På et øyeblikk, i det et øye blinker, ved lyden av den siste trompeten: for ved den lyden vil de døde stå opp, for alltid fri fra dødens makt, og vi vil bli forvandlet.
53 For dette legemet som går til grunne skal bli frigjort fra dødens makt, og den som er under dødens makt skal ikle seg evig liv.
54 Men når dette har skjedd, vil det som ble sagt i skriftene bli sant, Døden er overvunnet av livet.
5 Han som har beredt oss for dette er Gud, som har gitt oss Ånden som pant.
6 Derfor er vi alltid frimodige, og vi vet at mens vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren,
7 (for vi vandrer i tro, ikke i beskuelse),
8 vi er frimodige og heller ønsker å være borte fra legemet og hjemme hos Herren.
9 Derfor er det vår ambisjon, enten vi er hjemme eller borte, å være til glede for ham.
9 Vi blir brutalt angrepet, men ikke uten håp; vi blir ydmyket, men er ikke uten hjelp;
10 I våre kropper bærer vi alltid Jesu død, så Jesu liv kan ses i våre kropper.
11 For vi, mens vi lever, blir stadig overgitt til døden for Jesu skyld, så Jesu liv kan ses i vårt kjøtt, selv om det er under dødens makt.
12 Så da, døden virker i oss, men livet i dere.
16 Av den grunn gir vi ikke etter for utmattelse; men selv om vårt ytre menneske svekkes, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
17 For vår nåværende trengsel, som bare er for en kort stund, virker for oss en mye større og evig vekt av herlighet;
18 Mens vi ikke ser på de tingene som er synlige, men på de som ikke er synlige; for de synlige tingene er for en tid, men de usynlige er evige.
14 For jeg er bevisst at jeg om kort tid må legge bort denne kroppens telt, slik vår Herre Jesus Kristus har gjort klart for meg.
22 For vi vet at hele skapningen stønner og lider sammen helt til nå.
23 Og ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde stønner i vårt indre mens vi venter på vårt barnekår, vår legemlige forløsning.
11 Helt til denne timen er vi uten mat, drikke, og klær, vi blir slått og har ingen sikker hvileplass;
20 For vårt borgerskap er i himmelen; derfra venter vi Frelseren, Herren Jesus Kristus,
21 Ved hvem dette svake legemet vårt vil bli forvandlet til likheten med hans herlighetslegeme, med den kraft han har til å legge alt under seg.
4 Når Kristus, som er vårt liv, kommer, skal dere bli sett med ham i herlighet.
7 Men vi har denne rikdommen i leirkar, så det kan bli sett at kraften ikke kommer fra oss, men fra Gud;
1 Siden Jesus ble satt til døden i kjødet, vær dere av samme sinn; for død i kjødet gjør slutt på synden.
2 Slik at dere kan leve resten av deres liv i kjødet, ikke etter menneskers lyster, men etter Guds hensikt.
8 For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nød som kom over oss i Asia, at det var mer enn vi kunne bære, så vi til og med mistet håpet om livet:
9 Ja, vi selv hadde allerede fastsatt dødsdommen i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde:
44 Det er plantet en naturlig kropp; det kommer igjen som en åndelig kropp. Hvis det er en naturlig kropp, er det også en åndelig kropp.
7 For vi kom inn i verden uten noe, og vi kan ikke ta noe med oss ut;
8 Men hvis vi har mat og klær, la det være nok for oss.
17 Så vil vi som fortsatt lever bli tatt opp sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften: og slik skal vi alltid være med Herren.
18 Så gi da trøst til hverandre med disse ordene.
9 Som ukjente, men godt kjent; som døende, men likevel levende; som straffet, men ikke drept;
18 Men vi alle, med utildekket ansikt som i et speil reflekterer Herrens herlighet, blir forvandlet til det samme bildet fra herlighet til herlighet, som fra Herren, som er Ånden.
14 Men ikle dere Herren Jesus Kristus, og tenk ikke på kjøttet, så dere gir etter for dets lyster.
15 For dette sier vi til dere ved Herrens ord, at vi som fortsatt lever ved Herrens komme, vil ikke gå foran dem som sover.
11 Men hvis Ånden fra ham som reiste Jesus opp fra de døde bor i dere, vil han som oppreiste Kristus Jesus fra de døde også gi liv til deres dødelige legemer ved sin Ånd som bor i dere.
12 Så, brødre, vi står i gjeld, men ikke til kjødet, så vi skulle leve etter kjødet.
4 Vi er begravet med ham ved dåpen til døden, for at vi, slik Kristus stod opp fra de døde ved Faderens herlighet, også skal leve et nytt liv.
5 For hvis vi er blitt lik ham i en død som hans, skal vi også bli lik ham i en oppstandelse som hans.
10 som døde for oss, så vi, våkne eller sovende, kan ha del i hans liv.
19 Hvis vi bare i dette livet har håp i Kristus, er vi de mest ulykkelige av alle mennesker.
18 Jeg mener at de lidelsene vi nå opplever ikke kan sammenlignes med den herlighet som skal åpenbares i oss.
2 Mine kjære, nå er vi Guds barn, og ennå er det ikke klart hva vi skal bli. Men vi vet at når han blir åpenbart, skal vi bli som ham, for vi skal se ham som han er.