Hvis vi sier at vi går inn i byen, er det ingen mat der, og vi vil dø der; og hvis vi blir sittende her, vil vi også dø. Kom, la oss overgi oss til arameernes leir: hvis de lar oss leve, får vi beholde livet; hvis de dreper oss, vil vi likevel dø.
«Sier vi: Vi går inn i byen, så er det hungersnød i byen, og der kommer vi til å dø. Blir vi sittende her, dør vi også. Kom, la oss gå over til arameerhæren. Lar de oss leve, så lever vi; hvis de dreper oss, så er det bare døden.»
Sier vi: «La oss gå inn i byen», så er det hungersnød i byen, og vi dør der. Og blir vi sittende her, dør vi også. Kom, la oss gå over til arameernes leir. Lar de oss leve, får vi leve; hvis de dreper oss, så dør vi.
Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, er det hungersnød i byen, og vi dør der. Og blir vi sittende her, dør vi også. Kom nå, la oss gå over til arameernes leir; lar de oss leve, får vi leve, og dreper de oss, så dør vi.
Hvis vi bestemmer oss for å gå inn i byen, så er det hungersnød der, og vi vil dø. Hvis vi blir her, vil vi også dø. La oss gå til arameernes leir for å overgi oss. Hvis de lar oss leve, vil vi leve. Hvis de dreper oss, vil vi dø.'
Om vi sier: La oss gå inn i byen, er det hungersnød der, og vi vil dø der; og om vi blir her, vil vi også dø. Derfor la oss nå gå til Syriernes leir: om de sparer oss, skal vi leve; og om de dreper oss, skal vi bare dø.
Hvis vi sier at vi vil gå inn i byen, er det hungersnød der, og vi dør; og hvis vi sitter her, dør vi også. Derfor, kom, la oss gå over til syrernes leir; hvis de lar oss leve, lever vi; men hvis de dreper oss, så dør vi.
Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, så er det hungersnød der, og vi vil dø der; og blir vi her, dør vi også. Så la oss gå til arameernes leir; hvis de lar oss leve, lever vi; hvis de dreper oss, dør vi.
Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, får vi dø der, for det er hungersnød i byen. Hvis vi blir her, dør vi også. Så kom, la oss gå over til arameernes leir. Hvis de lar oss leve, vi lever; hvis de dreper oss, dør vi.
Hvis vi sier, Vi vil gå inn i byen, så er det hungersnød der, og vi skal dø der; og hvis vi blir her, dør vi også. La oss derfor gå over til syriernes leir: hvis de sparer livet vårt, lever vi; og hvis de dreper oss, dør vi bare.
For hvis vi sier: «La oss gå inn i byen», da er hungersnøden allerede der, og vi skal dø; og om vi blir her, vil vi også dø. La oss derfor angripe den syriske hærens leir: om de lar oss leve, skal vi leve, og om de dreper oss, er det bare å akseptere døden.
Hvis vi sier, Vi vil gå inn i byen, så er det hungersnød der, og vi skal dø der; og hvis vi blir her, dør vi også. La oss derfor gå over til syriernes leir: hvis de sparer livet vårt, lever vi; og hvis de dreper oss, dør vi bare.
Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, der er det sult, og vi vil dø der. Men hvis vi blir her, vil vi også dø. Så kom, la oss gå over til arameernes leir. Lar de oss leve, lever vi; hvis de dreper oss, dør vi.
If we say, 'We’ll go into the city,' the famine is there, and we will die. And if we stay here, we will die. So let’s go over to the camp of the Arameans and surrender. If they spare us, we live; if they kill us, then we die."
Hvis vi sier: Vi går inn i byen – der er hungersnød i byen, og vi vil dø der. Og hvis vi blir her, vil vi også dø. Så la oss nå gå over til arameernes leir. Hvis de lar oss leve, skal vi leve; hvis de dreper oss, skal vi dø.
Om vi sige, vi ville komme i Staden, saa er der Hunger i Staden, og vi døe der, og om vi blive her, da maae vi (og) døe; saa kommer nu og lader os falde til de Syrers Leir; lade de os leve, saa leve vi, og dræbe de os, saa døe vi.
If we say, We will enter into the city, then the famine is in the city, and we shall die there: and if we sit still here, we die also. Now therefore come, and let us fall unto the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.
Hvis vi sier: Vi går inn i byen, da er det hungersnød i byen, og vi vil dø der. Og hvis vi sitter her, dør vi også. Så kom, la oss gå over til syrernes leir; hvis de lar oss leve, vil vi leve, og hvis de dreper oss, vil vi bare dø.
If we say, We will enter the city, there the famine is in the city, and we shall die there: and if we sit here, we die also. Now therefore come, and let us surrender to the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.
If we say, We will enter into the city, then the famine is in the city, and we shall die there: and if we sit still here, we die also. Now therefore come, and let us fall unto the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.
Hvis vi sier: Vi går inn i byen – der er det hungersnød, og vi vil dø der. Og hvis vi blir her, dør vi også. La oss derfor gå over til syrernes leir. Hvis de sparer livet vårt, lever vi, og hvis de dreper oss, vil vi bare dø.
Hvis vi bestemmer oss for å gå inn i byen, er det hungersnød der, og vi vil dø der. Hvis vi blir sittende her, dør vi også. La oss derfor gå over til arameernes leir. Hvis de lar oss leve, får vi leve; hvis de dreper oss, vil vi dø.'
Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, så er det hungersnød i byen, og vi vil dø der; og hvis vi blir sittende her, vil vi også dø. Kom, la oss gå over til syrernes leir; hvis de sparer oss, får vi leve; hvis de dreper oss, vil vi bare dø.
If we say,{H559} We will enter{H935} into the city,{H5892} then the famine{H7458} is in the city,{H5892} and we shall die{H4191} there; and if we sit still{H3427} here, we die{H4191} also. Now therefore come,{H3212} and let us fall{H5307} unto the host{H4264} of the Syrians:{H758} if they save us alive,{H2421} we shall live;{H2421} and if they kill{H4191} us, we shall but die.{H4191}
If we say{H559}{(H8804)}, We will enter{H935}{(H8799)} into the city{H5892}, then the famine{H7458} is in the city{H5892}, and we shall die{H4191}{(H8804)} there: and if we sit still{H3427}{(H8804)} here, we die{H4191}{(H8804)} also. Now therefore come{H3212}{(H8798)}, and let us fall{H5307}{(H8799)} unto the host{H4264} of the Syrians{H758}: if they save us alive{H2421}{(H8762)}, we shall live{H2421}{(H8799)}; and if they kill{H4191}{(H8686)} us, we shall but die{H4191}{(H8804)}.
Though we thoughte to come into the cite, yet is there derth in ye cite, and there shulde we be fayne to dye. And yf we tary here, we must dye also. Let vs go now, and flye vnto the hoost of the Syrians. Yf they let vs lyue, we shall lyue: yf they slaye vs, then are we deed.
If we say, We will enter into the citie, the famine is in the citie, and we shall die there: and if we sit here, we dye also. Nowe therefore come, and let vs fall into the campe of the Aramites: if they saue our liues, we shall liue: and if they kill vs, we are but dead.
If we say, we will enter into the citie: behold, the dearth is in the citie, and we shal die therin: And if we sit stil here, we dye also. Nowe therfore come, and let vs fall vpon the hoast of the Syrians: If they saue our liues, we shall lyue: If they kill vs, then are we dead.
If we say, We will enter into the city, then the famine [is] in the city, and we shall die there: and if we sit still here, we die also. Now therefore come, and let us fall unto the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.
If we say, We will enter into the city, then the famine is in the city, and we shall die there; and if we sit still here, we die also. Now therefore come, and let us fall to the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.
if we have said, We go in to the city, then the famine `is' in the city, and we have died there; and if we have sat here, then we have died; and now, come and we fall unto the camp of Aram; if they keep us alive, we live, and if they put us to death -- we have died.'
If we say, We will enter into the city, then the famine is in the city, and we shall die there; and if we sit still here, we die also. Now therefore come, and let us fall unto the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.
If we say, We will enter into the city, then the famine is in the city, and we shall die there; and if we sit still here, we die also. Now therefore come, and let us fall unto the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.
If we say, 'We will enter into the city,' then the famine is in the city, and we shall die there. If we sit still here, we also die. Now therefore come, and let us surrender to the army of the Syrians. If they save us alive, we will live; and if they kill us, we will only die."
If we go into the city, we’ll die of starvation, and if we stay here we’ll die! So come on, let’s defect to the Syrian camp! If they spare us, we’ll live; if they kill us– well, we were going to die anyway.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Nå var det fire spedalske ved inngangen til byen, og de sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her og venter på døden?
5 I skumringen sto de opp for å gå til arameernes leir; men da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
6 For Herren hadde fått arameerne til å høre lyden av vogner, hester og en stor hær, så de sa til hverandre: Sannelig, Israels konge har leid kongene av hetittene og egypterne til å angripe oss.
7 Så i skumringen rømte de og forlot teltene, hestene, eslene og alt de eide; de flyktet for å redde livet.
8 Da de spedalske kom til kanten av leiren, gikk de inn i et telt, spiste og drakk, tok sølv, gull og klær, som de gjemte. De kom tilbake og gikk inn i et annet telt der de tok mer gods, som de gjemte.
9 Da sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett. I dag er en dag med gode nyheter, og vi tier stille: hvis vi venter til morgenen, vil straff komme over oss. La oss gå og fortelle det til kongens hus.
10 Så de gikk til byportvaktene og fortalte dem, og sa: Vi kom til arameernes leirer, og det var ingen der, ingen manns røst, bare hestene og eslene sto bundne, og teltene som de var.
11 Portvaktene ropte ut nyhetene til de som var i kongens hus.
12 Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: Dette er det arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de forlatt leiren og gjemmer seg i det åpne landet. Når vi kommer ut av byen, vil de ta oss levende og komme inn i byen.
13 En av tjenerne hans svarte: La dem ta fem av de hestene som er igjen i byen; hvis de overlever, vil de være som resten av Israel som er igjen her; hvis de dør, vil de være som de andre av Israel som har gått til grunne: la oss sende dem ut og se.
9 Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, sult eller sykdom; men den som går ut og gir seg over til kaldeerne som beleirer dere, skal leve og redde sitt liv.
2 Dette er Herrens ord: Den som blir i denne byen, vil dø av sverd, sult eller pest. Men den som går over til kaldeerne, skal berge sitt liv og være trygg.
5 Mens jeg og folket med meg nærmer oss byen, og når de kommer ut mot oss som før, vil vi flykte for dem.
6 Da vil de komme etter oss, til vi får dem vekk fra byen, for de vil si: De flykter for oss som før; så vi vil flykte for dem.
9 Hvis de sier til oss: Vent der til vi kommer ned til dere, så vil vi bli stående der vi er og ikke gå opp til dem.
10 Men hvis de sier: Kom opp til oss, vil vi gå opp, for da har Herren gitt dem i våre hender. Dette skal være tegnet for oss.
2 Og når de spør deg, hvor skal vi gå? da skal du si til dem: Herren har sagt, de som er bestemt til død, til død; de som er bestemt til sverdet, til sverdet; de som er bestemt til sult, til sult; og de som skal tas til fange, skal tas til fange.
29 De holdt sin posisjon mot hverandre i syv dager. På den syvende dagen begynte kampen, og Israels barn slo ihjel hundre tusen arameiske fotsoldater på én dag.
30 Resten flyktet til Afek, inn i byen, hvor en mur falt over de tjuesyvtusen som var igjen. Ben-Hadad flyktet inn i byen, og inn i et indre rom.
31 Tjenerne sa til ham: 'Det er sagt at Israels konger er barmhjertige. La oss kle oss i sekkestrie og binde tau rundt hodene våre, og gå til Israels konge; han vil kanskje spare ditt liv.'
15 Utenfor er sverdet, og innenfor sykdom og matmangel: den som er på landet vil falle for sverdet; den som er i byen vil omkomme av matmangel og sykdom.
15 Morgenen etter gikk Guds manns tjener ut, og han så en hær med hester og vogner som omringet byen. Og tjeneren sa: Min herre, hva skal vi gjøre?
13 Vær modige, og la oss være sterke for vårt folk og for byene til vår Gud; og må Herren gjøre det som virker godt for ham.
14 Så Joab og folket som var med ham gikk fram i kampen mot arameerne, og de flyktet for ham.
13 Men hvis dere sier: Vi har ingen lyst til å bli boende i dette landet; og ikke hører på Herrens, deres Guds, røst,
14 og sier: Nei, men vi vil dra til Egypt, hvor vi ikke vil se krig, eller høre lyden av hornet, eller mangle mat; der vil vi ha vårt oppholdssted;
11 Men da Nebukadnesar, Babylons konge, kom mot landet, sa vi: Kom, la oss dra til Jerusalem, bort fra hæren til kaldeerne og fra hæren til arameerne; og så bor vi i Jerusalem.
25 Hvorfor skulle vi dø? Denne store ilden skal fortære oss hvis vi fortsatt hører Herrens vår Guds røst, og vi vil dø.
8 Sett ham i min omsorg og la meg være ansvarlig for ham. Hvis jeg ikke fører ham trygt tilbake til deg, så står jeg i skyld for alltid.
8 På den tiden var kongen av Aram i krig med Israel, og han hadde et møte med sine offiserer og sa: Jeg vil vente i hemmelighet på et bestemt sted.
9 Og Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: Vokt deg for å gå til det stedet, for arameerne er der i hemmelighet.
10 Men hvis du er redd for å gå ned, ta med deg din tjener Pura og gå ned til leiren.
3 De eldste i Jabesj sa til ham: Gi oss sju dager, så vi kan sende bud rundt omkring i Israel. Om ingen kommer oss til hjelp, skal vi overgi oss til deg.
9 Vi setter våre liv i fare for å få vårt brød, på grunn av sverd i ødemarken.
17 Da sa Jeremia til Sedekia: Dette er ordene fra Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til kongen av Babylons høvdinger, vil du leve, og byen vil ikke bli brent, og du og din familie vil bli bevart fra døden.
24 Etter dette samlet Ben-Hadad, kongen av Aram, hele sin hær og dro opp for å angripe Samaria, og de omringet byen fra alle kanter.
3 Men folket sa: Det er bedre at du ikke drar ut, for hvis vi må flykte, bryr de seg ikke om oss, og om halvparten av oss skulle dø, betyr det ingenting for dem. Men du er verdt mer enn ti tusen av oss. Det er bedre at du er klar til å hjelpe oss fra byen.
18 Om jeg går ut i åpne land, ser jeg dem som er drept av sverdet! Og om jeg går inn i byen, ser jeg dem som er syke av sult! For profeten og presten streifer rundt i landet og har ingen kunnskap.
12 Vær modige og sterke for vårt folk og for vår Guds byer, og la Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
13 og at dere vil holde min far og mor og mine brødre og søstre og alt de eier trygge, så døden ikke kommer over oss.
1 Elisha hadde sagt til kvinnen hvis sønn han hadde vekket til live, Dra nå av sted med hele din husstand, og finn et annet sted å bo der du kan; for på Herrens befaling vil det bli stor matmangel i landet, og det vil vare i sju år.
25 Gå ikke ut på markene eller langs veien, for der finnes det angriperens sverd, og frykt på alle kanter.
9 Og det skal skje at dersom det ennå er ti menn i ett hus, skal døden ramme dem.
12 Og Israels barn sa til Moses: Sannelig har ødeleggelse kommet over oss; en ond skjebne har rammet oss alle.
23 Aramæernes tjenere sa til ham: 'Deres gud er en gud av åsene; det er derfor de var sterkere enn vi. Men la oss kjempe mot dem i lavlandet, så vil vi sikkert være sterkere enn de.'