Apostlenes gjerninger 14:8
I Lystra var det en mann som fra fødselen av ikke hadde kunnet bruke føttene, og som aldri hadde kunnet gå.
I Lystra var det en mann som fra fødselen av ikke hadde kunnet bruke føttene, og som aldri hadde kunnet gå.
I Lystra satt det en mann som var lam i føttene, lam fra mors liv; han hadde aldri gått.
I Lystra satt det en mann som var lam i føttene; han hadde vært lam fra mors liv og hadde aldri kunnet gå.
I Lystra satt det en mann som ikke kunne bruke føttene sine—lam fra mors liv—og han hadde aldri gått.
Og det satt en viss mann i Lystra, som var lam i føttene, han var en krykke fra sin mors liv, som aldri hadde gått.
Og i Lystra satt en mann som var lam fra fødselen av, han hadde aldri vært i stand til å gå.
Og der satt en viss mann i Lystra, lam fra fødselen av, som aldri hadde gått.
I Lystra var det en mann som ikke kunne bruke føttene, lam fra fødselen og aldri hadde gått.
Og en mann i Lystra satt, lam i føttene, halte fra sin mors liv og hadde aldri gått.
I Lystra satt en mann som ikke kunne bruke føttene; han var lam fra fødselen av og hadde aldri gått.
Og der satt det en mann i Lystra som var lam i føttene, en krøpling fra mors liv, som aldri hadde gått:
I Lystra satt en mann som var lam i føttene; han hadde vært skrøpelig fra mors liv og hadde aldri gått.
I Lystra satt en mann som var lam i føttene, han hadde vært ufør helt fra mors liv og hadde aldri gått.
I Lystra satt en mann som var lam i føttene, han hadde vært ufør helt fra mors liv og hadde aldri gått.
I Lystra satt en mann som var lam i føttene, ufør fra morens liv, og hadde aldri kunnet gå.
In Lystra, there was a man who could not use his feet; he was lame from birth and had never walked.
I Lystra var det en mann som satt uten evne til å bruke føttene sine, han hadde vært lam fra sin mors liv og hadde aldri gått.
Og der var en Mand i Lystra, som maatte sidde, fordi han havde ingen Magt i Fødderne, men var lam fra Moders Liv af og havde endnu aldrig gaaet.
And there sat a certain man at Lystra, impotent in his feet, being a cripple from his mother's womb, who never had walked:
I Lystra satt det en mann som var lam i bena, krypling fra fødselen av, som aldri hadde gått.
And there sat a certain man at Lystra, powerless in his feet, being a cripple from his mother's womb, who had never walked.
And there sat a certain man at Lystra, impotent in his feet, being a cripple from his mother's womb, who never had walked:
I Lystra satt en mann som var lammet i føttene, ufør fra fødselen, som aldri hadde gått.
I Lystra var det en mann som satt der; han var lam i føttene, født ufør, og hadde aldri gått.
I Lystra satt en mann med lamme føtter, ufør fra mors liv, som aldri hadde gått.
And{G2532} at{G1722} Lystra{G3082} there sat{G2521} a certain{G5100} man,{G435} impotent{G102} in his{G846} feet,{G4228} a cripple{G5560} from{G1537} his{G846} mother's{G3384} womb,{G2836} who{G3739} never{G3763} had walked.{G4043}
And{G2532} there sat{G2521}{(G5711)} a certain{G5100} man{G435} at{G1722} Lystra{G3082}, impotent{G102} in his feet{G4228}, being{G5225}{(G5723)} a cripple{G5560} from{G1537} his{G846} mother's{G3384} womb{G2836}, who{G3739} never{G3763} had walked{G4043}{(G5715)}:
And ther sate a certayne man at Listra weake in his fete beinge creple from his mothers wombe and never walkyd.
And amonge them of Lystra, there was a man, which sat beynge impotent of his fete, and was crepell fro his mothers wombe, and had neuer walked,
Nowe there sate a certaine man at Lystra, impotent in his feete, which was a creeple fro his mothers wombe, who had neuer walked.
And there sate a certayne man at Lystra, weake in his feete, beyng a creple from his mothers wombe, and neuer had walked.
¶ And there sat a certain man at Lystra, impotent in his feet, being a cripple from his mother's womb, who never had walked:
At Lystra a certain man sat, impotent in his feet, a cripple from his mother's womb, who never had walked.
And a certain man in Lystra, impotent in the feet, was sitting, being lame from the womb of his mother -- who never had walked,
And at Lystra there sat a certain man, impotent in his feet, a cripple from his mother's womb, who never had walked.
And at Lystra there sat a certain man, impotent in his feet, a cripple from his mother's womb, who never had walked.
At Lystra a certain man sat, impotent in his feet, a cripple from his mother's womb, who never had walked.
Paul and Barnabas at Lystra In Lystra sat a man who could not use his feet, lame from birth, who had never walked.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Denne mannen lyttet til Paulus' forkynnelse. Paulus så på ham og la merke til at han hadde tro til å bli helbredet,
10 Så han sa med høy stemme: Stå opp på føttene dine. Og mannen hoppet opp og begynte å gå omkring.
11 Da folk så hva Paulus hadde gjort, ropte de på sitt språk, lykonisk: Guder har kommet ned til oss i menneskers skikkelse!
2 En mann som fra fødselen av ikke kunne gå, ble hver dag båret dit og satt ved tempeldøren som kalles Vakker, for å be om penger fra de som gikk inn i tempelet.
3 Da han så Peter og Johannes på vei inn i tempelet, ba han dem om en gave.
7 Og der fortsatte de å forkynne det gode budskap.
6 Men Peter sa: Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, gir jeg deg. I Jesu Kristi, Nasareerens navn, stå opp og gå!
7 Han tok ham i høyre hånd, løftet ham opp, og straks ble føttene og anklene hans sterke.
8 Han reiste seg, sprang opp, stod og begynte å gå og gikk inn i tempelet sammen med dem, gående, hoppende og prisende Gud.
9 Alle folkene så ham gå og prise Gud,
10 og de gjenkjente ham som den som satt og bad om penger ved tempeldøren. De ble fylt av undring og var målløse over det som hadde hendt med ham.
11 Mens han holdt seg til Peter og Johannes, løp hele folkemengden sammen til dem i Salomos søylehall, fulle av undring.
12 Da Peter så dette, sa han til folket: Israels menn, hvorfor er dere så forundret over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss, som om vi ved egen kraft eller fromhet har fått denne mannen til å gå?
32 Og det skjedde mens Peter reiste gjennom alle delene av landet, at han kom til de hellige som bodde i Lydda.
33 Og der var en mann ved navn Aeneas, som i åtte år hadde ligget til sengs uten å kunne bevege seg.
34 Og Peter sa til ham: Aeneas, Jesus Kristus gjør deg frisk: reis deg og red din seng. Og straks reiste han seg.
9 Hvis vi i dag blir forhørt på grunn av en god gjerning mot en syk mann, om hvordan han ble helbredet,
16 I kraft av troen på Jesu navn har denne mannen, som dere ser og kjenner, fått sin styrke. Troen som kommer ved Jesus, ga ham dette fullkomne helbred i all deres nærvær.
13 og gjør rett veier for føttene, slik at det svake ikke skal vende av veien, men bli styrket.
18 Da kom noen menn bærende på en lam mann på en båre, og de forsøkte å bringe ham inn og legge ham foran Jesus.
19 Da de ikke kunne få ham inn på grunn av mengden, gikk de opp på taket og firte ham ned gjennom teglsteinstaket, midt foran Jesus.
22 For mannen som hadde fått dette mirakel utført over seg, var mer enn førti år gammel.
5 Der var det en mann som hadde vært syk i trettiåtte år.
6 Da Jesus så ham ligge der, og skjønte at han hadde vært i denne tilstanden lenge, sa han til ham: Ønsker du å bli frisk?
7 Den syke mannen svarte: Herre, jeg har ingen til å hjelpe meg ned i badet når vannet begynner å bevege seg, og mens jeg er på vei, går en annen forbi meg og kommer først ned.
8 Jesus sa til ham: Reis deg, ta sengen din og gå.
9 Og straks ble mannen frisk, tok sengen sin og gikk. Men det var sabbat den dagen.
1 Og mens han gikk sin vei, så han en mann som var blind fra fødselen av.
3 Fire menn kom til ham med en lam mann på en seng.
4 Da de ikke kunne nå fram til ham på grunn av folkemengden, tok de av taket rett over stedet der han var, og firte ned sengen med mannen.
30 Store folkemengder kom til ham med folk som var lamme, blinde, stumme, vansirete og mange syke, og de la dem ned ved føttene hans, og han helbredet dem:
31 Så folket undret seg da de så at de stumme talte, de vanføre ble helbredet, de halte gikk, og de blinde så, og de priste Israels Gud.
2 Om ham hadde brødrene i Lystra og Ikonium et godt omdømme.
12 Og han reiste seg, tok straks sengen og gikk ut foran dem alle, slik at de ble forundret og lovpriste Gud, og sa, Vi har aldri sett noe slikt.
20 Men da disiplene samlet seg rundt ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Dagen etter dro han videre med Barnabas til Derbe.
3 I disse lå det en mengde syke mennesker: noen blinde, noen lamme og noen forkrøplede.
7 For urene ånder kom ut fra de som hadde dem, skrikende med høy røst; og mange av dem som var syke og lamme ble helbredet.
14 Og siden de så mannen som var blitt helbredet, stå der sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
35 Da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.
20 Og en fattig mann ved navn Lasarus lå ved porten hans, full av sår.
13 Men dere vet at da jeg første gang forkynte det glade budskapet til dere, var det i en svak kroppstilstand,
19 Eller en mann med brykte føtter eller hender,
6 Han sa: Herre, min tjener ligger lammet hjemme og har store smerter.
11 Se, Herrens hånd er over deg, og du skal være blind, uten å se solen for en tid.
25 Straks reiste mannen seg foran dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud.
8 Naboene og de som hadde sett ham tigger sa: Er ikke dette mannen som satt og tigget?
12 Da spurte de ham: Hvem er denne mannen som sa til deg at du skulle ta den opp og gå?
32 De førte til ham en mann som var døv og hadde vansker med å tale, og ba ham legge hendene på ham.
11 Der var det en kvinne som hadde vært syk i atten år; hun var krumbøyd og kunne ikke rette seg opp.
8 Og Saul reiste seg fra jorden, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se noe; og han ble ledet ved hånden inn til Damaskus.