Apostlenes Gjerninger 7:5
Og Gud ga ham ingen arv i det, ikke engang fotfeste; men lovte å gi det til ham og hans etterkommere, selv om han ikke hadde noe barn på den tiden.
Og Gud ga ham ingen arv i det, ikke engang fotfeste; men lovte å gi det til ham og hans etterkommere, selv om han ikke hadde noe barn på den tiden.
Han gav ham ingen arv i det, ikke engang en plass å sette foten, men lovte å gi det til ham som eiendom og til hans etterkommere etter ham, enda han ikke hadde noe barn.
Han ga ham ingen arv her, ikke så mye som en fotbredde. Men han lovte å gi ham landet til eiendom, både ham og hans etterkommere etter ham, enda han ikke hadde barn.
Han ga ham ingen arv i det, ikke en gang en fotsbredd. Men han lovte å gi det til eiendom for ham og for hans etterkommere etter ham, enda han ikke hadde barn.
Og han ga ham ingen arv i det, ikke engang så mye som å sette foten på; men han lovet å gi det til ham til besittelse og til hans etterkommere etter ham, da han enda ikke hadde noen sønn.
Og han ga ham ikke noen arv i det, ikke så mye som et fotavtrykk; men han lovte ham å gi det til ham som eiendom, og til hans etterkommere etter ham, selv om han ikke hadde noen sønn.
Og han ga ham ingen eiendom der, ikke engang så mye som å sette sin fot på; likevel lovet han at han ville gi det til ham som eiendom, og til hans etterkommere etter ham, da han ennå ikke hadde noen sønn.
Gud ga ham ingen eiendom der, ikke en gang nok til å sette foten på, men lovet å gi det til hans etterkommere, selv om han ikke hadde barn.
Han gav ham ingen arv i det, ikke engang nok til å sette hans fot på: Likevel lovte Han at Han ville gi det til ham som eiendom og til hans ætt etter ham, da han ennå ikke hadde barn.
Gud ga ham ingen arv i det, ikke en gang en fotbredde av jord. Men han lovet å gi det til ham som eiendom og til hans etterkommere etter ham, selv om han ennå ikke hadde noen barn.
Men han ga ham ingen arv i det, ikke en gang nok til å sette foten på: likevel lovet han å gi det til ham som eiendom, og til hans ætt etter ham, selv om han ennå ikke hadde noe barn.
Han ga ham imidlertid ingen arv der, ikke engang et sted å sette foten – likevel lovet han å gi det til ham som eiendom, og til hans etterkommere, selv da han ennå ikke hadde barn.
Han gav ham ingen arv der, ikke engang så mye at han kunne sette foten ned på det; men han lovte å gi ham det til eiendom, og til hans ætt etter ham, enda han på den tid ikke hadde noe barn.
Han gav ham ingen arv der, ikke engang så mye at han kunne sette foten ned på det; men han lovte å gi ham det til eiendom, og til hans ætt etter ham, enda han på den tid ikke hadde noe barn.
Men Gud ga ham ingen arv i det, ikke en gang en fotsbredd, men lovte å gi det til ham til eiendom og til hans etterkommere etter ham, selv om han da ikke hadde noe barn.
But God gave him no inheritance here, not even enough ground to set his foot on. He promised that he would give it to him as a possession and to his descendants after him, even though at that time Abraham had no child.
Han ga ham ingen arv der, ikke engang et sted å sette sin fot. Men han lovet at han og hans etterkommere skulle få landet til eiendom, selv om han ennå ikke hadde noen barn.
Og han gav ham Intet deraf til Eie, end ikke en Fodbred; og (dog) lovede han ham at give ham det til Besiddelse, og hans Afkom efter ham, enddog han intet Barn havde.
And he gave him none inheritance in it, no, not so much as to set his foot on: yet he promised that he would give it to him for a possession, and to his seed after him, when as yet he had no child.
Men han ga ham ingen arv der, ikke engang nok til å sette sin fot på. Likevel lovte han å gi det til ham som en eiendom og til hans etterkommere etter ham, enda han da ikke hadde noe barn.
And He gave him no inheritance in it, not even enough to set his foot on; yet he promised that He would give it to him for a possession, and to his descendants after him, when as yet he had no child.
And he gave him none inheritance in it, no, not so much as to set his foot on: yet he promised that he would give it to him for a possession, and to his seed after him, when as yet he had no child.
Han ga ham ingen eiendom her, ikke engang nok til å sette foten på. Men han lovte å gi det til ham som eiendom og til hans etterkommere, selv om han ennå ikke hadde barn.
Og Gud lot ham ikke få noen arv der, ikke engang en fotbredde, men lovet å gi det til ham som en eiendom, og til hans etterkommere – selv om han var barnløs på den tiden.
Men han ga ham ikke noe arv der, ikke så mye som en fot å stå på. Han lovet å gi ham det til eie, og til hans etterkommere, enda han ikke hadde barn.
and{G2532} he gave{G1325} him{G846} none{G3756} inheritance{G2817} in{G1722} it,{G846} no, not{G3761} so much as to set{G968} his foot{G4228} on:{G4228} and{G2532} he promised{G1861} that he would give{G1325} it{G1325} to him{G846} in{G1519} possession,{G2697} and{G2532} to his{G846} seed{G4690} after{G3326} him,{G846} when [as yet] he{G846} had{G5607} no{G3756} child.{G5043}
And{G2532} he gave{G1325}{(G5656)} him{G846} none{G3756} inheritance{G2817} in{G1722} it{G846}, no, not{G3761} so much as to set{G968} his foot{G4228} on{G968}: yet{G2532} he promised{G1861}{(G5662)} that he would give{G1325}{(G5629)} it{G846} to him{G846} for{G1519} a possession{G2697}, and{G2532} to his{G846} seed{G4690} after{G3326} him{G846}, when as yet he{G846} had{G5607}{(G5752)} no{G3756} child{G5043}.
and he gave him none inheritaunce in it no not the bredeth of a fote: but promised yt he wolde geve it to him to possesse and to his seed after him when as yet he had no chylde.
and gaue him no enheritauce therin, no not ye bredth of a fote: and promysed him, that he wolde geue it him to possesse, and to his sede after him, whan as yet he had no childe.
And hee gaue him none inheritance in it, no, not the bredth of a foote: yet he promised that he would giue it to him for a possession, and to his seede after him, when as yet hee had no childe.
And he gaue hym none inheritaunce in it, no not the breadth of a foote: and promised that he woulde geue it to hym to possesse, and to his seede after hym, when as yet he had no chylde.
And he gave him none inheritance in it, no, not [so much as] to set his foot on: yet he promised that he would give it to him for a possession, and to his seed after him, when [as yet] he had no child.
He gave him no inheritance in it, no, not so much as to set his foot on. He promised that he would give it to him for a possession, and to his seed after him, when he still had no child.
and He gave him no inheritance in it, not even a footstep, and did promise to give it to him for a possession, and to his seed after him -- he having no child.
and he gave him none inheritance in it, no, not so much as to set his foot on: and he promised that he would give it to him in possession, and to his seed after him, when `as yet' he had no child.
and he gave him none inheritance in it, no, not so much as to set his foot on: and he promised that he would give it to him in possession, and to his seed after him, when [as yet] he had no child.
He gave him no inheritance in it, no, not so much as to set his foot on. He promised that he would give it to him for a possession, and to his seed after him, when he still had no child.
He did not give any of it to him for an inheritance, not even a foot of ground, yet God promised to give it to him as his possession, and to his descendants after him, even though Abraham as yet had no child.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Og han sa: Brødre og fedre, hør på meg. Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham mens han var i Mesopotamia, før han bosatte seg i Harran.
3 Og sa til ham: Dra ut fra ditt land og din slekt, og kom til det landet som jeg skal vise deg.
4 Da dro han ut fra landet Kaldea og bosatte seg i Harran. Og derfra, etter at hans far var død, førte Gud ham til dette landet, hvor dere nå bor.
6 Gud sa også at hans ætlinger skulle bo i et fremmed land, hvor de skulle bli til slaver og mishandlet i fire hundre år.
2 Da sa Abram: Herre Gud, hva kan du gi meg, for jeg har ingen barn, og Elieser fra Damaskus vil arve alt jeg har.
3 Og Abram sa: Du har ikke gitt meg noen barn, så en tjener i huset mitt skal bli min arving.
4 Da sa Herren: Denne mannen skal ikke bli din arving, men en sønn av ditt eget blod skal arve deg.
5 Og han førte ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem. Så mange skal dine etterkommere bli.
11 Han sa: Til deg vil jeg gi landet Kanaan, den målte arv du skal eie.
7 Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet til arv.
8 Og han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal ta det i eie?
12 Og det landet jeg ga til Abraham og Isak, vil jeg gi til deg; til din ætt etter deg vil jeg gi landet.»
8 Ved tro adlød Abraham og dro ut til et land han skulle få i arv, og han dro av sted uten å vite hvor han kom.
9 Ved tro bodde han som fremmed i det landet Gud hadde lovt ham, som i et fremmed land, bodde i telt med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.
4 Og måtte Gud gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt, så landet du vandrer i, som Gud gav til Abraham, blir din arv.
7 Og jeg vil opprette mellom meg og deg og dine etterkommere etter deg i alle generasjoner en evig pakt om å være Gud for deg og dine etterkommere etter deg.
8 Og til deg og dine etterkommere etter deg vil jeg gi landet hvor du bor, hele Kanaans land, som en evig arv; og jeg vil være deres Gud.
7 Herren åpenbarte seg for Abram og sa: Dette landet vil jeg gi din ætt. Der bygde Abram et alter for Herren, som hadde åpenbart seg for ham.
18 Han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, din arvs målte linje:
6 Men denne mannen, som ikke tilhørte deres slekt, tok tiende fra Abraham og velsignet ham som hadde fått Guds løfter.
18 For hvis arven er ved loven, er den ikke lenger av løftet, men Gud ga det til Abraham ved et løfte.
15 For hele landet som du ser, gir jeg til deg og din ætt for alltid.
5 Abraham ga all sin eiendom til Isak;
3 Bli i dette landet, så vil jeg være med deg og gi deg min velsignelse; for til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, i samsvar med den eden jeg ga til din far Abraham;
17 Reis deg, gå gjennom hele landet fra den ene enden til den andre, for jeg vil gi det til deg.
13 For løftet til Abraham om at han skulle være arving til verden ble ikke gitt gjennom loven, men gjennom troens rettferdighet.
17 Da tiden nærmet seg for oppfyllelse av det Gud hadde lovt Abraham, vokste folket i Egypt i antall.
7 og ikke alle er barn selv om de er Abrahams ætt; men: I Isak skal din ætt kalles.
5 Ikke angrip dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke engang en fotbredde, for jeg har gitt Se'ir-fjellet til Esau som hans arv.
13 For da Gud ga Abraham løftet sitt, siden han ikke kunne sverge ved noe større, sverget han ved seg selv,
8 Se, jeg har gitt dere landet. Gå inn og ta det i eie, landet som Herren med ed lovet deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, å gi til dem og deres etterkommere.
13 Og han så Herren ved siden av seg, som sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud, og Isaks Gud: Jeg vil gi deg og din ætt det landet du ligger på.
4 Jeg opprettet en pakt med dem om å gi dem Kanaans land, landet hvor de vandret.
3 For Moses hadde gitt arv til de to stammene og den halve stammen på den andre siden av Jordan, men til levittene ga han ingen arv blant dem.
10 Fordi han allerede var i sin fars kropp da Melkisedek møtte ham.
10 Og hvis han ikke har noen brødre, så gi hans arv til farens brødre.
11 Og hvis hans far ikke har noen brødre, så gi den til hans nærmeste slektning i familien som arv: Dette skal være en lovbeslutning for Israels barn, slik Herren befalte Moses.
13 Husk på Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa: Jeg vil gjøre deres ætt tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil gi deres etterkommere alt dette land som jeg har lovet, og det skal være deres arv for all tid.
18 På den dagen dannet Herren en pakt med Abram og sa: Til din ætt har jeg gitt dette landet, fra elven i Egypt til den store elven, Eufrat:
3 Jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av elven, og ledet ham gjennom hele Kanaans land; jeg gjorde hans etterkommere tallrike, og gav ham Isak.
4 Og til Isak gav jeg Jakob og Esau; til Esau gav jeg Seir-fjellet som hans arv, mens Jakob og hans barn dro til Egypt.
19 Etter å ha ryddet ut sju folkeslag i Kana'ans land, ga han dem landet som arv i omtrent fire hundre og femti år.
8 Du så at hans hjerte var trofast mot deg, og du inngikk en pakt med ham om å gi ham Kanaans land, hetittenes, amorittenes, perisittenes, jebusittenes og girgasittenes land til hans etterkommere, og du har holdt ditt ord, for du er rettferdig.
18 Han som det var sagt om: Det er fra Isak dine etterkommere skal nevnes.
16 Løftene ble gitt Abraham og hans ætt. Det står ikke 'og til dine ættlinger', som om mange, men som én: 'og til din ætt', som er Kristus.
9 Derfor har ikke Levi del eller arv blant sine brødre: Herren er hans arv, som Herren din Gud har sagt.)
45 Det brakte våre fedre med seg sammen med Josva da de tok landet fra de hedningene Gud drev ut foran dem, frem til Davids tid.
9 Pakten han gjorde med Abraham, og edven han sverget til Isak;