Forkynneren 6:9
Det man ser med sine øyne er bedre enn å la ønsket vandre. Dette er meningsløst og et jag etter vind.
Det man ser med sine øyne er bedre enn å la ønsket vandre. Dette er meningsløst og et jag etter vind.
Bedre er det øynene ser, enn begjærets omflakkende jag. Også dette er tomhet og et jag etter vind.
Det er bedre med det øynene ser enn sjelens jag. Også dette er tomhet og jag etter vind.
Bedre det øynene ser enn sjelens vandring. Også dette er tomhet og jag etter vind.
Bedre er det å se med øynene enn å lengte etter noe som aldri kan oppnås; også dette er meningsløst og en jakt på det uoppnåelige.
Bedre er det å se med øynene enn å la ønsker vandre. Dette er også tomhet og jag etter vind.
Det er bedre å se med egne øyne enn å jage etter begjær; dette er også meningsløst og gir uro i sjelen.
Det er bedre å se med øynene enn at sjelen vandrer i sitt begjær; dette er også forgjengelighet og jag etter vind.
Bedre å se med øynene enn å begjære med sjelen. Også dette er forgjengelighet og et jag etter vind.
Bedre er det å se med øynene enn å la ønsket vandre; også dette er tomhet og jag etter vind.
Bedre er det synlige for øyet enn en rastløs lengsel; dette er også tomhet og en plage for ånden.
Bedre er det å se med øynene enn å la ønsket vandre; også dette er tomhet og jag etter vind.
Det er bedre å se med øynene enn å la sjelen vandre. Også dette er tomhet og jag etter vind.
Better is what the eyes see than the wandering of desire. This too is meaningless and a chasing after the wind.
Bedre er det å se med øynene enn å flakke med sjelen. Også dette er tomhet og jag etter vind.
Det er bedre at see med Øinene, end at Sjælen vandrer (i sin Begjærlighed); dette er ogsaa Forfængelighed og Aandsfortærelse.
Better is the sight of the eyes than the wandering of the desire: this is also vanity and vexation of spirit.
Bedre er det å se med øynene enn å vandre med sjelen etter begjær: dette er også forgjeves, og en plage for ånden.
Better is the sight of the eyes than the wandering of desire: this also is vanity and vexation of spirit.
Better is the sight of the eyes than the wandering of the desire: this is also vanity and vexation of spirit.
Bedre er det å se med øynene enn å streife om med ønsket. Dette er også meningsløshet og et jag etter vinden.
Bedre er synets glede enn sjelens vandring. Dette er også forgjengelighet og åndens plage.
Bedre er det å se med øynene enn at begjæret flakker; også dette er meningsløst og et jag etter vind.
Better{H2896} is the sight{H4758} of the eyes{H5869} than the wandering{H1980} of the desire:{H5315} this also is vanity{H1892} and a striving{H7469} after wind.{H7307}
Better{H2896} is the sight{H4758} of the eyes{H5869} than the wandering{H1980}{(H8800)} of the desire{H5315}: this is also vanity{H1892} and vexation{H7469} of spirit{H7307}.
The sight of the eyes is better, then that the soule shulde so departe awaye. Howbeit this is also a vayne thinge and a disquietnesse of mynde.
The sight of ye eye is better then to walke in ye lustes: this also is vanitie, & vexation of spirit.
The cleare sight of the eye, is better then that the soule shoulde walke after desires of the lust: Howbeit, this is also a vayne thyng, and a disquietnesse of mynde.
Better [is] the sight of the eyes than the wandering of the desire: this [is] also vanity and vexation of spirit.
Better is the sight of the eyes than the wandering of the desire. This also is vanity and a chasing after wind.
Better `is' the sight of the eyes than the going of the soul. This also `is' vanity and vexation of spirit.
Better is the sight of the eyes than the wandering of the desire: this also is vanity and a striving after wind.
Better is the sight of the eyes than the wandering of the desire: this also is vanity and a striving after wind.
Better is the sight of the eyes than the wandering of the desire. This also is vanity and a chasing after wind.
It is better to be content with what the eyes can see than for one’s heart always to crave more. This continual longing is futile– like chasing the wind.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Det som er, har blitt navngitt før, og av hva mennesket er, finnes det kunnskap. Han har ingen makt mot en sterkere enn han selv.
11 Det er ord i mengde som øker det meningsløse, men hva gagner de mennesket?
12 Hvem kan si hva som er godt for mennesket i livet, alle dagene av hans forfengelige liv, som han lever som en skygge? hvem kan fortelle hva som skal skje etter ham under solen?
13 Jeg viet mitt hjerte til å søke visdom for alle ting som gjøres under himmelen: det er en tung byrde Gud har gitt menneskenes barn å bære.
14 Jeg har sett alle gjerninger som blir gjort under solen; alt er meningsløst og jag etter vind.
7 Alt menneskets arbeid er for munnen, og likevel er det alltid en sult etter mer.
8 Hva har den vise mer enn den uforstandige? Og hva har den fattige ved å vandre klokt blant de levende?
10 Og det fantes ingenting som mine øyne ønsket som jeg ikke ga dem; jeg nektet ikke mitt hjerte noen glede, for hjertet mitt frydet seg i alt mitt arbeid, og dette var min belønning.
11 Så så jeg på alle verkene som mine hender hadde gjort, og alt jeg hadde arbeidet for å gjøre; og jeg så at alt var fåfengt og som å jakte på vinden, og det var ingen vinning under solen.
12 Og jeg gikk igjen for å søke visdom og tåpelige veier. Hva kan mannen gjøre som kommer etter kongen? Det samme som han gjorde før.
13 Så skjønte jeg at visdom er bedre enn tåpelige veier – som lyset er bedre enn mørket.
14 Den vises øyne er i hodet, men den tåpelige går i mørket; men jeg så fortsatt at det samme skjer med dem alle.
15 Så sa jeg til meg selv: Slik det skjer med den tåpelige, slik vil det skje med meg; så hvorfor har jeg vært overdreven vis? Så sa jeg til meg selv: Dette er også uten mening.
3 Ja, lykkeligere enn de døde eller de levende, syntes han å være, den som aldri har vært, som ikke har sett det onde som blir gjort under solen.
4 Og jeg så at drivkraften bak alt arbeid og alt som gjøres vel, var menneskets misunnelse mot sin neste. Dette er igjen meningsløst og som å jage etter vind.
8 Alt er meningsløst, sier Forkynneren, alt er meningsløst.
6 En håndfull hvile er bedre enn to hender fulle av strev og jag etter vind.
7 Så kom jeg tilbake og så et eksempel på meningsløshet under solen.
8 Det er én alene, uten følgesvenn, uten sønn eller bror; men det er ingen ende på alt hans arbeid, og han blir aldri fornøyd med rikdom. For hvem arbeider jeg da, og frarøver meg selv glede? Dette er også meningsløst og et surt arbeid.
17 Så jeg hatet livet, fordi alt under solen var ondt for meg: alt var forgjeves og som å jage etter vinden.
17 Jeg viet mitt hjerte til å få kunnskap om visdom og dårskaps veier. Og jeg så at også dette var jag etter vind.
2 Alt er meningsløst, sa Prekeren, alle menneskets veier er meningsløse.
3 Hva tjener et menneske ved alt sitt arbeid som han gjør under solen?
16 Det var ingen ende på folket, alle dem han hersket over, men de som kommer senere vil ikke glede seg over ham. Dette er igjen meningsløst og som å jage etter vind.
19 Og hvem kan si om den mannen vil være vis eller tåpelig? Men han vil ha makt over alt mitt arbeid som jeg har gjort og der jeg har vært vis under solen. Dette er også forgjeves.
20 Så ble minnet mitt til sorg for alt strevet jeg hadde gjort og all min visdom under solen.
21 For det finnes en mann hvis arbeid har blitt gjort med visdom, kunnskap og dyktighet; men en som ikke har gjort noe for det vil arve det. Dette er også forgjeves og en stor ondskap.
22 Hva får en mann for alt sitt arbeid, og for all den bekymringen han har hatt under solen?
23 Alle hans dager er fulle av sorg, og hans arbeid er fullt av strev. Selv om natten finner ikke hjertet hans hvile. Dette er også forgjeves.
24 Det finnes ikke noe bedre for et menneske enn å spise og drikke, og ha glede i sitt arbeid. Dette så jeg også var fra Guds hånd.
25 Hvem kan spise eller ha glede uten ham?
26 Til den som han er glad i, gir Gud visdom, kunnskap og glede; men til synderen gir han arbeidet med å samle og lagre rikdom, for å gi det til den som Gud har glede i. Dette er også forgjeves og som å jage etter vinden.
1 Det er en ondskap jeg har sett under solen, og det er hardt for menneskene;
2 En mann som Gud gir penger, rikdom og ære, slik at han har alle sine ønsker, men Gud gir ham ikke evnen til å glede seg over det, og en fremmed tar det. Dette er meningsløst og en ond sykdom.
8 Alle ting er fulle av tretthet; mennesket kan ikke fortelle deres historie: øyet får aldri nok av å se, eller øret av å høre.
16 Alle hans dager er i mørket, og han har mye sorg, smerte, sykdom og bekymring.
1 Jeg sa til meg selv: Jeg vil gi deg glede for å teste deg; så nyt det – men det var uten mening.
10 Når eiendeler øker, øker også antallet av dem som forsyner seg av dem; og hva har eieren igjen annet enn å se dem?
11 Den arbeidendes søvn er søt, enten han har lite eller mye mat, men den mettes søvn uteblir.
6 Sannelig, hvert menneske går omkring som en skygge; de strever forgjeves: han samler rikdom og vet ikke hvem som får den.
7 Lyset er virkelig behagelig, og det er godt for øynene å se solen.
8 Men selv om en manns liv er langt og han har glede i alle sine år, må han huske på de mørke dagene, for de vil være mange. Alt som kommer, er forgjeves.
9 Gled deg, unge mann, mens du er ung; la hjertet glede seg i ungdommens dager, og følg hjertets veier og øynenes lyster, men husk at Gud vil dømme deg for alt dette.
16 Da jeg ga meg hen til å forstå visdom og se arbeidet som gjøres på jorden (og det er de som ikke ser søvn hverken dag eller natt),
17 Da så jeg alt Guds arbeid, og at mennesket ikke kan få kunnskap om det arbeidet som gjøres under solen; for selv om en mann legger mye arbeid i å søke, vil han ikke få kunnskap, og selv om den vise mannen synes å komme til slutten av sin søken, vil han fortsatt være uten kunnskap.
22 Så jeg så at det ikke var noe bedre for en mann enn å ha glede i sitt arbeid—fordi det er hans lønn. Hvem vil få ham til å se hva som vil komme etter ham?
9 Nyt livet med kvinnen du elsker alle dagene av ditt fåfengte liv som han har gitt deg under solen. For dette er din andel i livet og ditt arbeid som du utfører under solen.
2 Det er bedre å gå til sørgehuset enn til gjestebudshuset, for der er enden for alle mennesker, og de levende tar det til hjerte.
10 Og så jeg onde menn lagt til hvile, tatt til og med fra det hellige sted; de gikk omkring og ble rost i byen på grunn av hva de hadde gjort. Dette er igjen til ingen nytte.
14 Det er noe som er uten mening på jorden: at gode menn får samme straff som onde, og onde menn får belønningen til de gode. Jeg sier at dette igjen er uten mening.