Og da året var omme, kom de til ham det andre året og sa: Vi kan ikke holde det skjult for vår herre at alle våre penger er brukt opp, og all vår buskap tilhører vår herre; det er ingenting igjen å gi vår herre bortsett fra våre kropper og vår jord.
Da det året var gått, kom de til ham det andre året og sa: Vi vil ikke legge skjul på for min herre at pengene er oppbrukt, og min herre eier også buskapen vår. Det er ikke noe igjen for min herre annet enn kroppene våre og jordene våre.
Da det året var omme, kom de til ham det andre året og sa: «Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er tatt slutt, og at buskapen tilhører min herre. Det er ikke noe igjen for min herre annet enn oss selv og jorden vår.»
Da det året var omme, kom de til ham året etter og sa: Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er oppbrukt, og buskapen tilhører min herre. Det finnes ikke noe igjen for vår herre uten våre kropper og vår jord.
Da året var omme, kom de tilbake det neste året og sa: 'Vi kan ikke skjule for deg, min herre, at vårt sølv er brukt opp og våre husdyr allerede tilhører deg. Alt vi har igjen er våre liv og vår jord.'
Da det året var omme, kom de til ham det neste året og sa: Vi vil ikke skjule det for vår herre, at pengene er brukt opp, og husdyrene har vår herre. Ingenting er igjen foran vår herre bortsett fra kroppene våre og landen vår.
Da året var omme, kom de tilbake til ham det andre året og sa til ham: "Vi vil ikke skjule for min herre hvordan våre penger er brukt opp; vår herre har også vår buskap; det er ingenting igjen i min herres nærvær, uten våre liv og våre jorder:"
Da året var omme, kom de til ham året etter og sa: Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er borte og kveget vårt hører nå til min herre. Alt vi har igjen er våre kropper og jorden vår.
Da året var omme, kom de tilbake til Josef det følgende året og sa: "Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er borte, og dyrene er hos deg. Nå er det bare våre kropper og våre jorder igjen."
Da året var omme, kom de til ham det neste året og sa: Vi vil ikke skjule for vår herre at pengene er brukt opp, og vår herre eier også vår buskap. Det er ingenting igjen for vår herres åsyn uten våre kropper og vår jord.
Da det året var omme, kom de tilbake til ham det påfølgende året og sa: «Vi vil ikke skjule for deg, min herre, at pengene våre er oppbrukt; vår besetning er også hos deg, og alt som er igjen for din åsyn, er bare våre liv og våre jordstykker.»
Da året var omme, kom de til ham det neste året og sa: Vi vil ikke skjule for vår herre at pengene er brukt opp, og vår herre eier også vår buskap. Det er ingenting igjen for vår herres åsyn uten våre kropper og vår jord.
Da året var omme, kom de til ham det andre året og sa: "Vi kan ikke skjule dette for vår herre: Pengene er blitt brukt, og våre buskap er overgitt til min herre; vi har ingenting igjen for min herre annet enn våre kropper og vår jord.
When that year was over, they came to him the next year and said, 'We cannot hide from our lord that our money is gone and our livestock has been given to you. There is nothing left for our lord but our bodies and our land.'
Da det året var omme, kom de til ham neste år og sa: 'Vi kan ikke skjule fra vår herre at vi har brukt opp pengene og at all vår buskap tilhører vår herre; alt vi har igjen er våre kropper og våre marker.'
Der det samme Aar havde Ende, da kom de i det andet Aar til ham og sagde til ham: Vi ville ikke dølge for min Herre, at (ikke alene) Pengene ere borte, (men) og Fæet, som vi eiede, (er kommet) til min Herre; vi have Intet tilbage til min Herre, uden vore Legemer og vor Jord.
When that year was ended, they came unto him the second year, and said unto him, We will not hide it from my lord, how that our money is spent; my lord also hath our herds of cattle; there is not ought left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands:
Da det året var omme, kom de til ham neste år og sa: Vi vil ikke skjule det for Herren vår, alle pengene er brukt opp, og Herrens hus eier buskapen vår. Vi har ingenting igjen, uten kroppene våre og våre landområder.
When that year ended, they came to him the second year, and said to him, We will not hide it from my lord, that our money is spent; my lord also has our herds of cattle; there is nothing left in the sight of my lord, but our bodies and our lands:
When that year was ended, they came unto him the second year, and said unto him, We will not hide it from my lord, how that our money is spent; my lord also hath our herds of cattle; there is not ought left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands:
Da året var omme, kom de til ham det andre året og sa til ham: "Vi skjuler ikke for vår herre at våre penger er brukt opp, og dyrene tilhører vår herre. Det er ingenting igjen for vår herres øyne, bortsett fra våre kropper og våre landområder.
Og det året var omme, og de kom til ham i det andre året og sa: 'Vi skjuler ikke for min herre at siden pengene er borte og buskapen tilhører min herre, er det bare våre kropper og vår jord igjen foran min herre.
Da det året var omme, kom de til ham neste år og sa: Vi vil ikke skjule for vår herre at både pengene våre og vår herres buskap er borte; alt vi har igjen er våre kropper og våre marker.
And when that year{H8141} was ended,{H8552} they came{H935} unto him the second{H8145} year,{H8141} and said{H559} unto him, We will not hide{H3582} from my lord,{H113} how that our money{H3701} is all spent;{H8552} and the herds{H4735} of cattle{H929} are my{H413} lord's;{H113} there is nought left{H7604} in the sight{H6440} of my lord,{H113} but our bodies,{H1472} and our lands:{H127}
When that year{H8141} was ended{H8552}{(H8799)}, they came{H935}{(H8799)} unto him the second{H8145} year{H8141}, and said{H559}{(H8799)} unto him, We will not hide{H3582}{(H8762)} it from my lord{H113}, how that our money{H3701} is spent{H8552}{(H8804)}; my lord{H113} also hath{H413} our herds{H4735} of cattle{H929}; there is not ought left{H7604}{(H8738)} in the sight{H6440} of my lord{H113}, but our bodies{H1472}, and our lands{H127}:
When that yere was ended they came vnto him the nexte yere and sayde vnto him: we will not hydest from my LORde how that we haue nether money nor catell for my LORde: there is no moare left for my LORde but euen oure bodies and oure londes.
Whan yt yeare was ended, they came vnto him the next yeare, & sayde vnto him: We wil not hyde it from or lorde, yt not onely the money, but all the catell also is spent vnto or lorde: & there is nothinge left more for or lorde, but onely or body & oure lande.
But when the yeere was ended, they came vnto him the next yeere, and sayd vnto him, We will not hide from my lord, that since our money is spent, and my lord hath the heards of the cattel, there is nothing left in the sight of my lorde, but our bodies and our ground.
But when that yere was ended, they came vnto hym the next yere, and sayde vnto hym: We wyl not hyde it from my lorde, howe that our money is spent: my lorde also had our heardes of cattel, nether is ther ought left in ye sight of my lorde but euen our bodies & our landes.
When that year was ended, they came unto him the second year, and said unto him, We will not hide [it] from my lord, how that our money is spent; my lord also hath our herds of cattle; there is not ought left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands:
When that year was ended, they came to him the second year, and said to him, "We will not hide from my lord how our money is all spent, and the herds of cattle are my lord's. There is nothing left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands.
And that year is finished, and they come in unto him on the second year, and say to him, `We do not hide from my lord, that since the money hath been finished, and possession of the cattle `is' unto my lord, there hath not been left before my lord save our bodies, and our ground;
And when that year was ended, they came unto him the second year, and said unto him, We will not hide from my lord, how that our money is all spent; and the herds of cattle are my lord's; there is nought left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands:
And when that year was ended, they came unto him the second year, and said unto him, We will not hide from my lord, how that our money is all spent; and the herds of cattle are my lord's; there is nought left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands:
When that year was ended, they came to him the second year, and said to him, "We will not hide from my lord how our money is all spent, and the herds of livestock are my lord's. There is nothing left in the sight of my lord, but our bodies, and our lands.
When that year was over, they came to him the next year and said to him,“We cannot hide from our lord that the money is used up and the livestock and the animals belong to our lord. Nothing remains before our lord except our bodies and our land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Skal vi og landet vårt gå til grunne foran dine øyne? Ta oss og vårt land, og gi oss brød, og vi og vårt land vil bli tjenere for farao; gi oss såkorn, så vi kan leve og landet ikke blir ødelagt.
20 Så kjøpte Josef alt land i Egypt for farao; for hver egypter ga opp sitt land i bytte mot mat på grunn av den store sulten; så alt landet ble faraos eiendom.
13 Det var nå ikke mat å få i hele landet, så Egypt og Kanaan led under sulten.
14 Alle pengene i Egypt og Kanaan som var gitt for korn, kom i Josefs hender, og han oppbevarte dem i faraos hus.
15 Da alle pengene i Egypt og Kanaan var brukt opp, kom egypterne til Josef og sa: Gi oss brød; skal vi gå til grunne foran deg? for vi har ikke mer penger.
16 Josef sa: Gi meg buskapen deres; jeg vil gi dere korn i bytte mot buskapen deres hvis pengene deres er borte.
17 Så de brakte buskapen til Josef, og han ga dem brød i bytte mot hestene, flokkene, buskapen og eslene; hele det året ga han dem mat i bytte for buskapen.
3 Farao spurte dem: Hva er deres yrke? Og de svarte: Dine tjenere er sauegjetere, slik som våre fedre var før oss.
4 Og de sa til farao: Vi har kommet for å bo som fremmede i dette landet, fordi det ikke er beite for våre flokker i Kanaan; la derfor dine tjenere få bo i Gosen.
7 Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ting? Det er langt fra oss, dine tjenere, å gjøre noe slikt.
8 Se, pengene som var i munnen på sekkene våre, ga vi tilbake til deg da vi kom fra Kanaan. Hvordan kunne vi da ta sølv eller gull fra din herres hus?
18 Så de gikk fram til Josefs overtjener ved inngangen til huset.
20 Da vi kom til hvilestedet vårt, åpnet vi sekkene våre, og da så vi at hver manns penger lå øverst i sekken, alle pengene i full vekt, og vi har dem med oss for å gi dem tilbake.
25 Og de sa til ham: Du har reddet våre liv; må vi finne nåde i dine øyne, og vi vil bli faraos tjenere.
10 Og de sa til ham: Nei, herre; dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.
1 Da gikk Josef til farao og sa: Min far og mine brødre har kommet fra Kanaan med sine flokker og alt de eier, og de er nå i landet Gosen.
1 Da kornet de hadde hentet i Egypt var brukt opp, sa faren deres til dem: Dra tilbake og skaff oss litt mat.
2 Juda sa da til ham: Mannen sa til oss under ed at vi ikke måtte komme tilbake uten vår bror.
2 Og han sa: Jeg har fått nyss om at det er korn i Egypt. Dra dit og kjøp korn for oss, så vi kan leve og ikke dø.
33 Og landets hersker sa: På denne måten kan jeg være sikker på at dere er ærlige menn; la en av dere bli her med meg, mens dere drar for å hente korn til deres familier.
36 Og la denne maten bli oppbevart for landet til de sju dårlige årene kommer over Egypt, så landet ikke blir ødelagt av matmangel.
32 Disse mennene er gjetere og har med seg sitt småfe, storfe og alt de eier.
15 Er vi ikke som fremmede for ham? For han har solgt oss og brukt opp pengene.
54 Da kom de første av de sju årene med mangel, slik Josef hadde forutsagt: i alle andre land var det hungersnød, men i Egypt var det brød.
55 Da hele Egypt sultet, ropte folket til farao etter brød, og farao sa til dem: Gå til Josef, og gjør det han sier.
56 Og over hele jorden var det matmangel; så åpnet Josef alle kornlagrene og solgte korn til egypterne, for hungersnøden var stor i Egypt.
57 Og alle landene reiste til Egypt til Josef for å kjøpe korn, for hungersnøden var stor over hele jorden.
1 Så ga han befaling til tjeneren som hadde ansvar for huset hans: Fyll mennenes sekker med så mye mat som de kan bære, og legg pengene deres i munnen på hver sekk.
22 Da sa tjeneren: Fred være med dere, frykt ikke. Deres Gud, deres fedres Gud, har gitt dere skatt i sekkene; jeg fikk deres penger. Så lot han Simeon komme ut til dem.
13 Da sa de: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land; den yngste er nå hos vår far, og én er borte.
17 Og farao sa til Joseph: Si til brødrene dine: Last opp dyrene deres og dra tilbake til Kanaans land;
6 I to år har det vært hungersnød, og det gjenstår enda fem år med hverken pløying eller høsting.
30 Deretter kommer sju år med hunger, og minnet om de gode årene vil forsvinne fra menneskenes sinn, og landet vil bli ødelagt av de dårlige årene.
23 Da sa Josef til folket: Jeg har i dag gjort dere og deres land til faraos eiendom; her er såkorn til dere for å så i markene deres.
5 Og Israels sønner kom sammen med de andre for å kjøpe korn, for det var stor hungersnød i Kanaan.
6 Josef var da hersker over hele landet, og det var han som solgte korn til folket. Josefs brødre kom og bøyde seg ned for ham med ansiktene mot jorden.
24 Og da vi kom tilbake til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.
25 Så ga Josef ordre om at sekkene deres skulle fylles med korn, og at hver manns penger skulle bli lagt tilbake i hans sekk, og at mat skulle gis dem for reisen. Dette ble gjort.
11 Der skal jeg forsørge deg, så du og din husstand ikke lider nød, for det er enda fem år med hungersnød igjen.
18 Så gikk brødrene hans og falt for hans føtter, og sa: Vi er dine tjenere.