Jesaja 63:14
Som kveg som går ned i dalen, gikk de uten å falle, Herrens ånd førte dem: slik gikk du foran ditt folk, for å gjøre deg selv et stort navn.
Som kveg som går ned i dalen, gikk de uten å falle, Herrens ånd førte dem: slik gikk du foran ditt folk, for å gjøre deg selv et stort navn.
Som et dyr går ned i dalen, ga Herrens Ånd dem ro; slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
Som fe som går ned i dalen, ga Herrens Ånd dem ro. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
Som kveget som går ned i dalen, slik gav Herrens Ånd dem ro. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
Som en hest i dalen, hvilte Herrens Ånd over dem. Slik ledet du ditt folk for å ære ditt navn.
Som en flokk i dalen gikk de ned, Herrens Ånd fikk dem til å hvile. Slik ledet du ditt folk, for å gjøre deg et strålende navn.
Som en hest som går ned i dalen, ga Herrens Ånd dem hvile; slik førte du ditt folk for å gi deg selv et strålende navn.
Som kveg som går ned i dalen, lot Herrens Ånd dem hvile slik; så førte du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
Som kveget som går ned i dalen, slik ga Herrens ånd dem ro. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
Som et dyr går ned i dalen, lot Herrens Ånd dem hvile: slik ledet du ditt folk, for å gjøre deg et strålende navn.
Som et dyr som går ned i en dal, lot HERRENS ånd ham hvile. Slik ledet du ditt folk for å gi deg selv et strålende navn.
Som et dyr går ned i dalen, lot Herrens Ånd dem hvile: slik ledet du ditt folk, for å gjøre deg et strålende navn.
Som feet som stiger ned i dalen, ble Herrens Ånd deres hvile. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et praktfullt navn.
like cattle that go down into the valley, the Spirit of the LORD gave them rest. This is how you guided your people to make for yourself a glorious name.
Som en buskap som går ned i dalen, så førte Herrens Ånd dem til ro. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
Ligesom Qvæget, der gaaer ned i Dalen, haver Herrens Aand ladet dem hvile; saaledes førte du dit Folk, for at gjøre dig et herligt Navn.
As a beast goeth down into the valley, the Spirit of the LORD caused him to rest: so didst thou lead thy people, to make thyself a glorious name.
Som et dyr går ned i dalen, fikk Herrens Ånd dem til å hvile; slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
As a beast goes down into the valley, the Spirit of the LORD caused him to rest: so you led your people, to make yourself a glorious name.
As a beast goeth down into the valley, the Spirit of the LORD caused him to rest: so didst thou lead thy people, to make thyself a glorious name.
Som kveg som går ned i dalen, lot Herrens Ånd dem finne hvile. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
Som et dyr som stiger ned i dalen, fikk Herrens Ånd dem til å hvile. Slik ledet du ditt folk for å skape deg et strålende navn.
Som kveg som går ned i dalen, slik ga Herrens Ånd dem hvile; slik ledet du ditt folk for å skape deg et herlig navn.
As the cattle{H929} that go down{H3381} into the valley,{H1237} the Spirit{H7307} of Jehovah{H3068} caused them to rest;{H5117} so didst thou lead{H5090} thy people,{H5971} to make{H6213} thyself a glorious{H8597} name.{H8034}
As a beast{H929} goeth down{H3381}{(H8799)} into the valley{H1237}, the Spirit{H7307} of the LORD{H3068} caused him to rest{H5117}{(H8686)}: so didst thou lead{H5090}{(H8765)} thy people{H5971}, to make{H6213}{(H8800)} thyself a glorious{H8597} name{H8034}.
The sprete of the LORDE led them, as a tame beast goeth in the felde. Thus (o God) hast thou led thy people, to make thy self a glorious name with all.
As the beast goeth downe into the valley, the Spirite of the Lorde gaue them rest: so diddest thou leade thy people, to make thy selfe a glorious Name.
As a tame beast goeth in the fielde, and the spirite of God geueth hym rest: thus (O God) hast thou led thy people, to make thy selfe a glorious name withall.
As a beast goeth down into the valley, the Spirit of the LORD caused him to rest: so didst thou lead thy people, to make thyself a glorious name.
As the cattle that go down into the valley, the Spirit of Yahweh caused them to rest; so did you lead your people, to make yourself a glorious name.
As a beast into a valley goeth down, The Spirit of Jehovah causeth him to rest, So hast Thou led Thy people, To make to Thyself a glorious name.
As the cattle that go down into the valley, the Spirit of Jehovah caused them to rest; so didst thou lead thy people, to make thyself a glorious name.
As the cattle that go down into the valley, the Spirit of Jehovah caused them to rest; so didst thou lead thy people, to make thyself a glorious name.
As the livestock that go down into the valley, the Spirit of Yahweh caused them to rest; so you led your people, to make yourself a glorious name.
Like an animal that goes down into a valley to graze, so the Spirit of the LORD granted them rest. In this way you guided your people, gaining for yourself an honored reputation.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Da mintes de de gamle dager, dagene da Moses var hans tjener: og de sa, Hvor er han som førte sin hjord opp fra havet? Hvor er han som ga sin hellige ånd blant dem,
12 Han som gjorde sin herlighets arm gå ved Moses' høyre hånd, ved hvem vannene ble skilt foran dem, for å gjøre seg et evig navn;
13 Han som lot dem gå gjennom de dype vannene, som en hest i ødemarken?
15 La dine øyne se ned fra himmelen, fra ditt hellige og vakre hus: hvor er din dype følelse, din krafts verk? hold ikke tilbake din medlidenhet og dine barmhjertigheter:
13 I din barmhjertighet gikk du foran folket du har gjort til ditt; ledet dem i din styrke til ditt hellige sted.
52 Men han førte sitt folk ut som sauer, og ledet dem som en hjord i ørkenen.
53 Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, men havet dekket deres fiender.
19 Din vei var i havet, og din sti i de store vannene; ingen kunne se dine fotspor.
20 Du ledet ditt folk som en flokk, ved hånden til Moses og Aron.
1 En salme av David. Herren tar vare på meg som sin sau; jeg vil ikke mangle noen gode ting.
2 Han lar meg hvile på grønne enger; han leder meg til stille vann.
3 Han gir min sjel nytt liv; han leder meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.
4 Ja, selv om jeg vandrer gjennom dødsskyggens dal, frykter jeg ikke ondt; for du er med meg, din kjepp og din stav gir meg trøst.
15 Dine hesters føtter var på havet, på de store vannmassene.
16 Dette er Herrens ord, som lager en vei i havet, og en sti gjennom de dype vann,
17 Som sender ut vognene og hestene, hæren med all sin makt; de har sunket, de skal ikke reise seg igjen; som en svak flamme er de slukket.
14 Vokt ditt folk med din stav, flokken av din arv, som bor alene i skogen i midten av Karmel: la dem få mat i Basan og Gilead som i gamle dager.
15 Som i de dager da du kom ut fra Egyptens land, la oss se undere.
10 Du sendte din vind, og havet kom over dem: de sank som bly i de store vannene.
7 Gud, da du gikk foran ditt folk, gjennom ødemarken; (Pause.)
3 Øret har ikke hørt, og øyet har ikke sett, ... noen Gud som deg, som arbeider for den som venter på ham.
7 Når du løftes opp i kraft, blir alle som kommer imot deg knust: når du sender din vrede, blir de fortært som tørt gress.
3 Og det skal skje, den dagen Herren gir deg hvile fra sorgen og besværet, og fra det harde åket de la på deg,
7 Gå tilbake til din hvile, min sjel; for Herren har gitt deg din belønning.
13 Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for med din kraft førte du dette folket ut fra dem,
14 og de vil si det videre til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er blant dette folket, at du personlig har vist deg for dem, og at din sky er over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
31 og i ørkenen, hvor dere så hvordan Herren deres Gud bar dere som en mann bærer sin sønn, på hele veien dere vandret til dere nådde dette stedet.
11 Du delte havet foran dem, så de kunne gå gjennom havet på tørr grunn, mens forfølgerne deres gikk til bunns som en stein i de store vannene.
12 Du ledet dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys på veien de skulle gå.
2 Herren har sagt: Nåde kom til et folk i ødemarken som ble holdt trygt fra sverdet, til og med Israel på vei til sitt hvilested.
12 Du gikk gjennom landet i vrede, knuste nasjonene i din lidenskap.
14 Og han sa: Jeg vil selv gå med deg og gi deg hvile.
16 Frykt og sorg kom over dem; ved styrken av din arm ble de stille som stein; inntil ditt folk gikk over, Herre, inntil folket du har gjort til ditt gikk over.
6 Og i min harme ble folkene tråkket ned under mine føtter, og knust i min vrede, og jeg kastet deres styrke til jorden.
7 Hele jorden er i hvile og rolig; de bryter ut i sang.
1 Lytt, Israels vokter, du som fører Josef som en hjord; du som troner over kjerubene, la din herlighet bli synlig.
8 Fjellene steg opp, og dalene sank ned til stedet du hadde laget for dem.
14 Om dagen ledet han dem med skystøtten, og om natten med ildens lys.
4 Herre, da du dro ut fra Seir, beveget som en hær fra Edoms mark, skalv jorden og himlene ble urolige, og skyene sendte ut vann.
15 Jeg vil selv sørge for mine sauer og gi dem hvile, sier Herren.
14 «Herren vil kjempe for dere, dere trenger bare å holde dere i ro.»
11 Han vil gi føde til sin flokk som en hyrde; med sin arm vil han samle dem, og bære lammene på sitt bryst, veiledende forsiktig dem som har små.
5 Som varme av skylighet, har du stilnet de stoltes larm; som varme fra en sky, er de grusommes sang stoppet.
6 Dere fjell, hvorfor hoppet dere som geiter, og dere smååsene som lam?
15 For Herren, Israels Hellige, har sagt: I stillhet og ro er deres frelse, fred og håp er deres styrke; men dere ville ikke ha det slik.
11 Og Herren vil alltid lede deg; han vil gi deg vann i de tørre stedene og styrke dine ben. Du vil være som en vannet hage, som en kilde som aldri svikter.
10 De vil ikke mangle mat eller drikke, eller bli plaget av hete eller sol: for han som har barmhjertighet med dem vil være deres veileder, lede dem ved vannkilder.
20 Du ga dem din gode Ånd til å undervise dem og holdt ikke tilbake ditt manna fra deres munn, du ga dem vann når de trengte det.
12 Slik var Herren alene hans veileder, ingen annen gud var med ham.
14 Da skal Herren være din glede; og jeg vil føre deg til jordens høye steder, og gi deg Jakobs, din fars, arv: For dette har Herrens munn talt.