Jeremia 48:11
Fra de tidlige dager har Moab levd i velstand; som vin lagret lenge har han ikke blitt tømt fra kar til kar, han har aldri gått i fangenskap: derfor er hans smak fortsatt i seg, hans lukt er uforandret.
Fra de tidlige dager har Moab levd i velstand; som vin lagret lenge har han ikke blitt tømt fra kar til kar, han har aldri gått i fangenskap: derfor er hans smak fortsatt i seg, hans lukt er uforandret.
Moab har vært i ro fra sin ungdom, han har ligget i ro på sitt bunnfall. Han er ikke blitt helt fra kar til kar, og han er ikke gått i fangenskap. Derfor er smaken hans blitt værende i ham, og duften hans er ikke forandret.
Moab har levd i ro fra sin ungdom, han har hvilt over sitt bunnfall; han er ikke blitt tømt fra kar til kar, og i eksil har han ikke gått. Derfor har smaken hans stått igjen, og duften hans er ikke forandret.
Moab har levd i ro fra sin ungdom, han har ligget stille på sitt bunnfall. Han er ikke tømt fra kar til kar, og i eksil har han ikke gått. Derfor har smaken hans blitt stående, og duften hans er ikke forandret.
Moab har vært fredelig fra sin ungdom; han har vært som vin som står på sin bunn. Han har ikke vært tappet fra kar til kar, og han har ikke opplevd eksil. Derfor har han bevart sin smak, og aromaen hans har ikke endret seg.
Moab har vært trygg fra sin ungdom, og har blitt værende på sine bunnfall. Den har ikke blitt tømt fra kar til kar, og den har ikke gått i fangenskap. Derfor har dens smak blitt i den, og dens duft er ikke endret.
Moab har hatt det behagelig fra sin ungdom og har blitt stående i sin gjær, og har ikke blitt tømt fra kar til kar; derfor er smaken hans den samme, og lukten er ikke forandret.
Moab har vært i ro fra ungdommen av, har ligget stille som vin på bunnfall, og har ikke blitt tømt fra kar til kar, og har ikke gått i eksil; derfor har smaken forblitt uendret, og lukten er den samme.
Moab har hatt fred fra ungdommen av, og har hvilket på sine dregs, ikke blitt tømt fra kar til kar, og har ikke gått i eksil. Derfor har smaken holdt seg, og lukten har ikke forandret seg.
Moab har vært trygg fra ungdommen av, og han har fått hvile i sitt grums, og er ikke blitt tømt fra kar til kar, og har heller ikke vært i fangenskap. Derfor har hans smak blitt værende i ham, og hans lukt er uforandret.
Moab har levd fredelig siden ung alder og festet seg til sin egen måte; han har ikke blitt tømt fra kar til kar, ei heller ført i fangenskap. Derfor har hans egen smak bestått i ham, og hans duft har ikke endret seg.
Moab har vært trygg fra ungdommen av, og han har fått hvile i sitt grums, og er ikke blitt tømt fra kar til kar, og har heller ikke vært i fangenskap. Derfor har hans smak blitt værende i ham, og hans lukt er uforandret.
Moab har vært ubekymret fra sin ungdom og har hvilt på sine bunnfall. Han har ikke blitt øst fra kar til kar, og han har ikke gått i fangenskap. Derfor har hans smak blitt værende i ham, og hans lukt har ikke forandret seg.
Moab has been at ease from her youth, settled on her dregs, not poured from vessel to vessel, nor gone into exile. Therefore her taste remains, and her aroma is unchanged.
Moab har hatt fred fra sin ungdom, har hvilt på sin grunn. Han har ikke blitt tømt fra kar til kar, og har ikke gått i eksil. Derfor har smaken hans holdt seg, og duften hans har ikke forandret seg.
Moab haver været tryg fra sin Ungdom, og ligget stille paa sin Bærme, og er ikke tømt af et Kar i det andet, og ikke dragen bort iblandt de Bortførte; derfor bliver hans Smag hos ham, og hans Lugt er ikke forandret.
Moab hath been at ease from his youth, and he hath settled on his lees, and hath not been emptied from vessel to vessel, neither hath he gone into captivity: therefore his taste remained in him, and his scent is not changed.
Moab har vært ved ro fra sin ungdom, og han har slått seg til ro og blitt værende i ro, og har ikke blitt tømt fra et kar til et annet. Derfor har hans smak beholdt seg, og hans duft er ikke forandret.
Moab has been at ease from his youth, and he has settled on his lees, and has not been emptied from vessel to vessel, nor has he gone into captivity; therefore his taste remained in him, and his scent is unchanged.
Moab hath been at ease from his youth, and he hath settled on his lees, and hath not been emptied from vessel to vessel, neither hath he gone into captivity: therefore his taste remained in him, and his scent is not changed.
Moab har hatt det lett fra sin ungdom, og han har latt seg bosette i sitt grums, og har ikke blitt tømt fra kar til kar og har ikke kommet i fangenskap; derfor forblir hans smak i ham, og hans duft er ikke endret.
Moab var trygg fra sin ungdom, han levde i ro med sine rikdommer, han har ikke blitt tømt fra kar til kar, og han har ikke gått i fangenskap, derfor har smaken hans forblitt i ham, og duften hans har ikke endret seg.
Moab har hatt fred fra sin ungdom, og han har slått seg til ro på sin bunnfall, og har ikke blitt tømt fra kar til kar, heller ikke har han gått i fangenskap. Derfor forblir hans smak i ham, og hans duft er ikke endret.
Moab hath euer bene rich and carlesse from hir youth vp, she hath sytten and take hir ease with hir treasure. She was neuer yet put out off one vessell in to another (yt is) she neuer wente awaye in to captyuyte, therfore hir taist remayneth, and hir sauoure is not yet chaunged.
Moab hath bene at rest from his youth, and he hath setled on his lees, and hath not bene powred from vessell to vessell, neither hath he gone into captiuitie: therefore his taste remained in him and his sent is not changed.
Moab hath euer ben riche and carelesse from her youth vp, she hath ben still setled vpon lies, she was neuer yet put out of one vessell into another that is she neuer went away into captiuitie, therefore her taste remayneth, and her sauour is not yet chaunged.
Moab hath been at ease from his youth, and he hath settled on his lees, and hath not been emptied from vessel to vessel, neither hath he gone into captivity: therefore his taste remained in him, and his scent is not changed.
Moab has been at ease from his youth, and he has settled on his lees, and has not been emptied from vessel to vessel, neither has he gone into captivity: therefore his taste remains in him, and his scent is not changed.
Secure is Moab from his youth, And at rest `is' he for his preserved things, And he hath not been emptied out from vessel unto vessel, And into captivity he hath not gone, Therefore hath his taste remained in him, And his fragrance hath not been changed.
Moab hath been at ease from his youth, and he hath settled on his lees, and hath not been emptied from vessel to vessel, neither hath he gone into captivity: therefore his taste remaineth in him, and his scent is not changed.
Moab hath been at ease from his youth, and he hath settled on his lees, and hath not been emptied from vessel to vessel, neither hath he gone into captivity: therefore his taste remaineth in him, and his scent is not changed.
Moab has been at ease from his youth, and he has settled on his lees, and has not been emptied from vessel to vessel, neither has he gone into captivity: therefore his taste remains in him, and his scent is not changed.
“From its earliest days Moab has lived undisturbed. It has never been taken into exile. Its people are like wine allowed to settle undisturbed on its dregs, never poured out from one jar to another. They are like wine which tastes like it always did, whose aroma has remained unchanged.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Så sannsynligvis kommer dagene, sier Herren, når jeg skal sende folk mot ham som vil helle ham over til det ikke er mer vin i karene, og hans skinnsekker vil bli fullstendig knust.
13Og Moab vil bli til skamme på grunn av Kamos, som Israels barn ble til skamme på grunn av Betel, deres håp.
14Hvordan sier du: Vi er krigere og sterke slåsskjemper?
15Den som gjør ende på Moab, har gått mot henne; og de beste av hennes unge menn har gått til sin død, sier Kongen, hvis navn er Herren over hærskarene.
16Moabs skjebne er nær, og ulykker kommer raskt over ham.
24og over Keriot, og over Bosra, og over alle byene i Moabs land, både fjern og nær.
25Moabs horn er avskåret, og hans arm er brukket, sier Herren.
26Gjør ham beruset, for hans hjerte har løftet seg mot Herren: og Moab vil rulle i sitt oppkast, og alle vil latterliggjøre ham.
27For var det ikke slik at du hånet Israel? Var han tatt blant tyver? For hver gang du snakket om ham, ristet du på hodet over ham.
28Moabs folk, gå bort fra byene og søk tilflukt i fjellet; vær som duen i Arabah, som lager sitt bosted i hullene.
29Vi har hørt om Moabs stolthet, hvor stor den er; hvordan han har løftet seg i stolthet og sin høye mening om seg selv, og at hans hjerte er løftet opp.
33All glede er borte; de er ikke lenger glade for den fruktbare marken og landet Moab; jeg har gjort enden på vinen fra pressekarene: druer blir ikke lenger tråkket med gledens lyder.
34Gråten fra Hesjbon når til Elale; til Jahaza lyder deres røst; fra Soar til Horonaim og til Eglat-Selisia: for Nimrims vann vil tørke opp.
35Og jeg vil gjøre slutt i Moab, sier Herren, på den som ofrer på høydeplassene og brenner røkelse til sine guder.
36Så mitt hjerte lyder for Moab som fløyter, og mitt hjerte lyder som fløyter for mennene i Kir-Heres: for rikdommen han har opparbeidet har tatt slutt.
42Og Moab vil komme til en ende som et folk, fordi han har løftet seg mot Herren.
43Frykt, døden og nettet har kommet over deg, Moabs folk, sier Herren.
20Moab er blitt til skamme, hun er knust: la høylytte klager høres, rop om hjelp; gi nyhetene i Arnon, at Moab er blitt ødelagt.
1Om Moab. Herren over hærskarene, Israels Gud, har sagt: Sorg over Nebo, for det er ødelagt; Kiriataim er gjort til skamme og er tatt: den sterke byen er i skam og brutt ned.
2Moabs lovprisning er slutt, så også for Hesjbon, der ondskap er planlagt mot henne; kom, la oss gjøre ende på henne som nasjon. Men din munn skal lukkes, Madmen; sverdet vil forfølge deg.
10Og all glede er borte; de er ikke lenger glade for den fruktbare marken; og i vingårdene er det ingen sanger eller gledens lyder: knusingen av druer er slutt, og dens glade rop har stoppet.
11Derfor klinger hjertets strenger for Moab, og jeg er full av sorg for Kir-Heres.
12Og når Moab stiger opp til høystedet, og ber i huset til sin gud, vil det ikke ha noen effekt.
13Dette er ordet Herren sa om Moab tidligere.
14Men nå har Herren sagt: Om tre år, årene til en tjener som arbeider for betaling, vil Moabs herlighet, alt det store folket, bli vendt til skam, og resten av Moab vil være svært lite og uten ære.
7Derfor vil de ta med seg sin rikdom og de forråd de har samlet, over strømmen av siv.
8For skriket har omringet Moabs grenser; så langt som til Eglaim og Beer-Elim.
45De som flyktet fra frykten, venter under Hesjbons skygge: for en ild har gått ut fra Hesjbon og en flamme fra Sihons hus, som brenner opp Moabs stolthet og voldsmennenes krone.
46Sorg er over deg, Moab! Kamosh-folket er beseiret: for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre gjort til tjenere.
47Men likevel vil jeg forandre Moabs skjebne i de siste dager, sier Herren.
9Reis et minnesmerke for Moab, for hun vil gå til grunne fullstendig: og hennes byer vil bli en ødemark, uten noen som bor i dem.
10Måtte den som gjør Herrens verk halvhjertet bli forbannet; måtte den som holder sitt sverd tilbake fra blod bli forbannet.
8Mine ører har hørt Moabs bitre ord og skamordene til Ammons barn, som de har sagt mot mitt folk, idet de hevet seg opp over grensene til deres land.
9Derfor, ved mitt liv, sier Herren over hærskarene, Israels Gud, skal Moab virkelig bli som Sodoma og Ammons barn som Gomorra, overlatt til ugress og saltgruver, folketomt for alltid: resten av mitt folk skal ta deres eiendom, mitt folkes overskudd skal ta deres arv.
4Moab er knust; hennes rop har nådd Soar.
5På Luhits helling vil de gå opp, gråtende hele veien; for på veien ned til Horonaim har ødeleggelsens rop nådd deres ører.
6Vi har hørt om Moabs stolthet, hvor stor den er; hvordan han løfter seg i stolthet og lidenskap: hans høye ord om seg selv er falske.
7Derfor vil alle i Moab gi sørgerop for Moab: nedslått til jorden, vil de gråte for mennene i Kir-Hareset.
8For Heshbons marker ligger øde, Sibhmas vintre er døde; nasjonenes herrer ble overvunnet av fruktene av hennes vinstokker; hennes vinplanter nådde til Jazer, og kom til og med til det øde landet; hennes grener strakte seg ut til sjøen.
38På alle takene i Moab og i gatene er det gråt overalt; for Moab er slått i stykker som et kar det ikke er glede i, sier Herren.
39Hvorledes er det knust! Hvordan er Moabs rygg vendt i skam! Så vil Moab bli til latter og frykt for alle rundt om ham.
1Budskapet om Moab. På en natt har Ar i Moab blitt ødelagt og er ikke lenger å se; på en natt har Kir i Moab blitt lagt i ruiner og er ikke lenger å se.
18Og dette vil bare være en liten ting for Herren: i tillegg vil han gi moabittene i deres hender.
10På dette fjellet vil Herrens hånd hvile, og Moab skal trampes ned der inne, som halm knuses under fot i avfallsplassen.
9Og Herren sa til meg: Ikke angrep Moab og gå ikke i krig mot dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, for jeg har gitt Ar til Lots barn som deres arv.
4La de som er drevet ut av Moab finne et hvilested hos deg; vær et skjul for dem mot han som ødelegger deres land: til de grusomme er utryddet, og ødeleggelsen er over, og de som gleder seg over å undertrykke de fattige er borte fra landet.
9Derfor vil jeg avdekke Moabs grenser og byer overalt, praktfulle byer som Bet-Jesimot, Baal-Meon og helt til Kirjatajim.
5Mitt hjerte roper for Moab; folket flykter til Soar og til Eglat-Sjelisjia: for de går opp gråtende langs Luhits skråning; på veien til Horonajim løfter de et ødeleggende skrik.
18Gå ned fra din herlighet, Dibon-folk, og sett dere i avfallets sted; for Moabs angriper har gått opp mot deg, og ødeleggelse er sendt på dine sterke steder.
31Derfor vil jeg rope over Moab, rope for Moab, ja, for hele Moab; jeg vil sørge for mennene i Kir-Heres.