Jeremia 8:6
Jeg hørte etter og lyttet, men ingen sa hva som var rett: Ingen hadde anger for sine onde gjerninger, og sa: Hva har jeg gjort? Alle går sin egen vei som en hest som stormer mot kamp.
Jeg hørte etter og lyttet, men ingen sa hva som var rett: Ingen hadde anger for sine onde gjerninger, og sa: Hva har jeg gjort? Alle går sin egen vei som en hest som stormer mot kamp.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett. Ingen angret sin ondskap og sa: Hva er det jeg har gjort? Hver og en løp sin egen vei, som hesten stormer inn i striden.
Jeg lyttet og hørte: De taler ikke rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: «Hva har jeg gjort?» Alle styrter videre i sitt løp, som en hest som raser inn i striden.
Jeg har gitt akt og lyttet, men de taler ikke rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: «Hva har jeg gjort?» Hver og en farer av sted i sitt eget løp, som en hest som stormer inn i striden.
Jeg har lyttet og hørt; de har ikke snakket rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: 'Hva har jeg gjort?' Hver og en følger sin egen vei, som en hest som løper henimot krigen.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke sant: Ingen angret sin ondskap og sa: Hva har jeg gjort? Hver og én vendte til sin egen vei som en hest som stormer inn i kamp.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: ingen angret på sin ondskap, de sa: Hva har jeg gjort? Hver enkelt vendte seg til sin egen vei, som hester som kaster seg inn i kampen.
Jeg lyttet og hørte; ingen talte rett. Ingen angret sin ondskap og sa: Hva har jeg gjort? De vender seg alle tilbake til sitt løp, som en hest stormer mot krigen.
Jeg lyttet og hørte etter, men ingen talte rett. Ingen anger med et 'Hva har jeg gjort?' Hver og en vender tilbake til sin egen vei, lik en hest i full galopp mot slagmarken.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: Ingen angrer sin ondskap og sier: Hva har jeg gjort? Alle vender seg til sin egen vei, som en hest som stormer inn i slaget.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett; ingen omvendte seg for sin ondskap og sa: «Hva har jeg gjort?» Hver og en fulgte sin egen vei, lik en hest som stormer inn i kamp.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: Ingen angrer sin ondskap og sier: Hva har jeg gjort? Alle vender seg til sin egen vei, som en hest som stormer inn i slaget.
Jeg lyttet og hørte; de talte ikke rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: 'Hva har jeg gjort?' Alle vender tilbake til sin egen kurs, som en hest som stuper inn i kampen.
I have listened and heard, but they do not speak what is right. No one repents of their wickedness, saying, ‘What have I done?’ Everyone turns to their own course, like a horse charging into battle.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett; ingen omvender seg fra sin ondskap, ingen sier: Hva har jeg gjort? Alle vender tilbake til sitt eget løp, som en hest som stuper inn i slaget.
Jeg gav Agt og hørte til; de vilde ikke tale Ret, der var Ingen, som angrede sin Ondskab og sagde: Hvad haver jeg gjort? de vendte sig allesammen om, hver til sit Løb, som en Hest, der render i Krigen.
I hearkened and heard, but they spake not aright: no man repented him of his wickedness, saying, What have I done? every one turned to his course, as the horse rusheth into the battle.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: Ingen angrer sin ondskap og sier: Hva har jeg gjort? Hver og en vender seg til sin egen vei, som en hest som styrter i kamp.
I listened and heard, but they did not speak rightly: no man repented of his wickedness, saying, What have I done? Everyone turned to his own course, like a horse charging into battle.
I hearkened and heard, but they spake not aright: no man repented him of his wickedness, saying, What have I done? every one turned to his course, as the horse rusheth into the battle.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: ingen angrer sin ondskap og sier: Hva har jeg gjort? Alle følger sitt eget løp, som en hest som stormer fram i striden.
Jeg har lyttet og hørt, men de taler ikke rett. Ingen angrer på sin ondskap ved å si: Hva har jeg gjort? Alle har vendt seg til sine egne veier, som en hest som stormer inn i strid.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: Ingen angrer sin ondskap og spør: Hva har jeg gjort? Alle fortsetter på sin egen vei som en hest som stormer inn i slaget.
I hearkened{H7181} and heard,{H8085} but they spake not aright:{H1696} no man{H376} repenteth{H5162} him of{H5921} his wickedness,{H7451} saying,{H559} What have I done?{H6213} every one turneth{H7725} to his course,{H4794} as a horse{H5483} that rusheth{H7857} headlong in the battle.{H4421}
I hearkened{H7181}{(H8689)} and heard{H8085}{(H8799)}, but they spake not aright{H1696}{(H8762)}: no man{H376} repented{H5162}{(H8737)} him of{H5921} his wickedness{H7451}, saying{H559}{(H8800)}, What have I done{H6213}{(H8804)}? every one turned{H7725}{(H8804)} to his course{H4794}, as the horse{H5483} rusheth{H7857}{(H8802)} into the battle{H4421}.
For I haue loked, and considered: but there is no ma, that speaketh a good worde: there is no man, that taketh repetaunce for his synne, that will so moch as saye: wherfore haue I done this? But euery man (as soone as he is turned backe) runneth forth still, like a wilde horse in a battayl.
I hearkened and heard, but none spake aright: no man repented him of his wickednesse, saying, What haue I done? euery one turned to their race, as the horse rusheth into the battell.
For I haue loked and considered, but there is no man that speaketh a good worde, there is no man that taketh repentaunce for his sinne, that wyll so muche say, what haue I done? but euerie man turneth to his owne course, like a fierce horse headlong to the battaile.
I hearkened and heard, [but] they spake not aright: no man repented him of his wickedness, saying, What have I done? every one turned to his course, as the horse rusheth into the battle.
I listened and heard, but they didn't speak aright: no man repents him of his wickedness, saying, What have I done? everyone turns to his course, as a horse that rushes headlong in the battle.
I have given attention, yea, I hearken, They do not speak right, No man hath repented of his wickedness, Saying, What have I done? Every one hath turned to his courses, As a horse is rushing into battle.
I hearkened and heard, but they spake not aright: no man repenteth him of his wickedness, saying, What have I done? every one turneth to his course, as a horse that rusheth headlong in the battle.
I hearkened and heard, but they spake not aright: no man repenteth him of his wickedness, saying, What have I done? every one turneth to his course, as a horse that rusheth headlong in the battle.
I listened and heard, but they didn't speak aright: no man repents him of his wickedness, saying, What have I done? everyone turns to his course, as a horse that rushes headlong in the battle.
I have listened to them very carefully, but they do not speak honestly. None of them regrets the evil he has done. None of them says,“I have done wrong!” All of them persist in their own wayward course like a horse charging recklessly into battle.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Videre skal du si til dem: Dette er hva Herren har sagt: Skal ikke de som faller, bli reist opp igjen? Skal ikke den som er gått bort, vende tilbake?
5 Hvorfor fortsetter folket i Jerusalem å vende tilbake, alltid i avvik? De gir ikke opp sitt bedrageri, de kommer ikke tilbake.
24 Men de hørte ikke og vendte ikke øret til, men fulgte deres onde hjerters tanker og stolthet, og gikk bakover i stedet for fremover.
7 Hvordan er det mulig for deg å få min tilgivelse for dette? deres barn har gitt meg opp, de sverger ved dem som ikke er guder: når jeg har gitt dem mat i overflod, var de utro mot sine koner, og de koste seg i de løse kvinners hus.
8 De var fulle av lyst, som hester etter et måltid korn: hver eneste mann gikk etter sin naboens kone.
8 Men de ga ikke oppmerksomhet og lyttet ikke, men fortsatte hver mann i stoltheten av sitt onde hjerte: så jeg sendte over dem alle forbannelsene i denne avtalen, som jeg hadde gitt dem ordre om å holde, men de gjorde ikke.
4 Vær ikke som deres fedre, som de tidlige profeter ropte til og sa: Vend dere nå bort fra deres onde veier og onde handlinger! Men de lyttet ikke til meg eller tok notis av meg, sier Herren.
16 I sier: Nei, vi vil flykte på hester; derfor skal dere sannelig flykte: og vi vil ri raske dyr; derfor vil de som jager dere være raske.
3 Kanskje de vil lytte, og hver mann vil vende seg fra sin onde vei, så jeg kan ombestemme meg om å sende ulykke over dem for deres onde gjerninger.
5 Hva har jeg sett? De er grepet av frykt og snur tilbake; deres krigere er brutt og i flukt, uten å se seg tilbake: frykt er på alle sider, sier Herren.
6 Og de som har vendt seg bort fra Herren, og de som verken har søkt Herren eller bedt om hans veiledning.
12 Kan hester løpe over klippen? kan havet pløyes med okser? for rett er blitt til gift av dere, og rettferdighetens frukt til en bitter plante.
27 Fordi de ikke fulgte ham, og ikke tok hensyn til hans veier,
10 Hvis det gjør det som er ondt i mine øyne, ved å ikke høre på mine ord, da vil jeg omgjøre det gode jeg hadde tenkt å gjøre for dem.
11 Si derfor til mennene i Juda og til folket i Jerusalem: Dette sier Herren: Se, jeg planlegger en ulykke mot dere og tenker ut en plan mot dere. Vend om fra deres onde vei, og forandre deres veier og gjerninger til det bedre.
12 Men de vil si: Det nytter ikke; vi vil følge våre egne planer, og hver av oss vil gjøre som hans onde hjerte vil.
13 Men folkets hjerte vendte seg ikke til ham som sendte dem straffen, og de ba ikke til hærskarenes Herre.
17 Og jeg satte vakter over dere, og sa, Legg merke til lyden av hornet; men de sa, Vi vil ikke legge merke til det.
18 Så hør, dere nasjoner, og ...
19 Lytt, o jord: se, jeg vil føre ulykke over dette folket, til og med frukten av deres tanker, fordi de ikke har lagt merke til mine ord, og de ville ikke ha noe med min lov å gjøre.
14 Og han som har betalt for varer vil ikke få dem, for min vrede er over dem alle.
8 De har ingen kunnskap om fredens vei, og det er ingen følelse av rett i deres oppførsel: de har laget seg veier som ikke er rette; de som går på dem har ingen kunnskap om fred.
21 Mitt ord kom til deg i din velstandstid; men du sa, Jeg vil ikke høre. Dette har vært din måte fra dine tidligste år, du har ikke lyttet til min stemme.
10 De har vendt tilbake til sine fedres synder, som ikke lyttet til mine ord; de har fulgt fremmede guder og tjent dem. Israels folk og Judas folk har ikke holdt avtalen jeg gjorde med deres fedre.
11 Så Herren har sagt: Jeg vil sende onde ting over dem, som de ikke vil kunne flykte fra; og de vil rope til meg om hjelp, men jeg vil ikke høre dem.
2 Piskens lyd, lyden av tordnende hjul; hester stormer frem, og krigsvogner hopper,
10 Til hvem skal jeg gi ord, og vitne så de kan lytte? Se, deres ører er lukket, og de er ikke i stand til å følge med; Herrens ord har gjort dem til skamme, de har ingen glede i det.
7 Mitt folk har vendt seg til synd mot meg; selv om deres rop stiger opp, vil ingen reise dem.
11 Men de ville ikke lytte, de vendte ryggen til og lukket ørene for å ikke høre;
23 Buer og spyd er i deres hender; de er grusomme og har ingen nåde; deres stemme er som torden fra havet, og de rir på hester, hver på sin plass som menn som går til kamp, mot deg, Sions datter.
13 Og Herren sa: Fordi de har forkastet min lov som jeg la foran dem, uten å lytte til min røst eller følge den;
26 Men fortsatt lyttet de ikke og vendte ikke øret til, men gjorde nakken stiv og handlet verre enn deres fedre.
28 Jorden skal gråte over dette, og himmelen høyt skal være svart: for jeg har sagt det, og jeg vil ikke ta det tilbake; det er min hensikt, og den vil ikke bli endret.
29 Hele landet flykter på grunn av lyden av ryttere og bueskyttere; de har søkt dekning i skoger og på steiner: hver by har blitt forlatt, ikke en mann bor i dem.
14 Og det vil bli slik at, som en hjort på flukt og som bortkomne får, vil hver mann vende tilbake til sitt folk og sitt land.
17 Av denne grunn har Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sagt: Se, jeg vil sende over Juda og over all Jerusalems folk all den ondskap som jeg sa jeg ville gjøre mot dem, fordi jeg sendte mine ord til dem, men de hørte ikke; jeg ropte til dem, men de svarte ikke.
21 En stemme høres på de åpne høydene, gråt og bønner fra Israels barn; fordi deres vei er forvrengt, har de ikke holdt Herren deres Gud i tankene.
23 Men de ga ingen oppmerksomhet og ville ikke lytte, men de gjorde nakken stiv slik at de ikke skulle lytte og ikke få opplæring.
13 Og det skjedde at siden de ikke ville høre på hans røst, så ville jeg ikke høre på deres røst, sier Herren over hærskarene:
3 Ved lyden av hestene til krigsføttene hans, ved bruset fra vognene og tordenet fra hans hjul, vil fedre ikke tenke på barna sine, for hendene deres er svake.
12 Deres skjebne vil bli sverdet, og dere vil alle falle for døden: fordi da min røst kom til dere, svarte dere ikke, dere lyttet ikke til mitt ord; men gjorde det som var ondt i mine øyne, og ønsket det som ikke gledet meg.
14 De har ikke bedt til meg i sine hjerter, men de roper høyt i sine senger; de skjærer seg selv for mat og vin, de vender seg mot meg.
8 Deres hester er raskere enn leoparder, og deres ryttere mer grusomme enn ulver om kvelden; de kommer fra fjerne steder, som en ørn i flukt mot sitt bytte.
10 Dette er hva Herren sier om dette folket: Selv om de gleder seg over å gå bort fra den rette veien, har de ikke holdt sine føtter fra å vandre; derfor finner ikke Herren glede i dem; nå vil han huske deres ondskap og straffe dem for deres synder.
5 Men de hørte ikke etter, og de vendte ikke øret til, slik at de kunne vende seg bort fra sin ondskap og fra røkelsebrenningen til andre guder.
14 Så jeg var som en mann hvis ører er lukket, og i munnen er det ingen skarpe ord.
7 Og de røde går mot øst; og de ba om å få fare fram og tilbake over jorden: og han sa, Gå fram og tilbake over jorden. Så de dro fram og tilbake over jorden.
9 Skal jeg ikke straffe for disse tingene? sier Herren: skal ikke min sjel ta oppgjør med et slikt folk som dette?
1 Forbannet er de som drar til Egypt for hjelp, og som stoler på hester; som søker frelse i stridsvogner på grunn av deres mengde; og på ryttere, fordi de er veldig sterke; men de ser ikke til Israels Hellige, eller vender hjertene sine til Herren.
15 Bueskytteren vil miste makten, den raske vil ikke unnslippe, og rytteren skal ikke bevare livet.