Dommerne 3:24
Da han var gått, kom kongens tjenere og så at dørene til sommerhuset var låst, og de sa: «Kanskje han har behov inne i sommerhuset.»
Da han var gått, kom kongens tjenere og så at dørene til sommerhuset var låst, og de sa: «Kanskje han har behov inne i sommerhuset.»
Etter at han var gått ut, kom tjenerne hans. De så at dørene til kammeret var låst, og de sa: Han gjør nok sitt fornødne i svalkammeret.
Da han var gått ut, kom tjenerne hans. De så at dørene til den øvre salen var låst, og de sa: Han gjør nok sitt fornødne i det kjølige rommet.
Da han var gått ut, kom tjenerne inn. De så, og se: Dørene til den øvre salen var låst. De sa: «Han gjør nok sitt fornødne i det svale kammeret.»
Da han var gått ut, kom kongens tjenere og så at dørene til øverste rommet var låst. De sa: 'Han dekker sikkert føttene i det kjølige rommet.'
Da han var gått ut, kom kongens tjenere. De så at dørene til salongen var låst og sa: «Visst dekker han sine føtter i den kjølige salongen.»
Når han var gått ut, kom tjenerne hans; og da de så at, se, dørene til salongen var låst, sa de: Sannelig, han dekker føttene sine i sitt sommerkammer.
Da han var gått ut, kom kongens tjenere og så, og se, dørene til salen var låst. De sa: «Han gjør nok sitt ærend i det avkjølte kammeret.»
Da han var gått, kom tjenerne, og da de så at dørene til loftet var låst, sa de: "Han gjør nok sitt fornødne i det kjølige kammer."
Da han hadde gått, kom kongens tjenere og så at dørene til kammeret var låst, og de sa: «Han dekker sine føtter i det kjølige rommet.»
Da han forlot rommet, kom hans tjenere. Da de så at dørene til logen var låst, sa de: «Sikkert har han trukket seg tilbake til sin sommerloge.»
Da han hadde gått, kom kongens tjenere og så at dørene til kammeret var låst, og de sa: «Han dekker sine føtter i det kjølige rommet.»
Da han var gått ut, kom hans tjenerne og så, og se, salens dører var låst, og de sa: 'Han dekker sine føtter i det kjølige kammeret.'
After he was gone, the servants came and found the doors of the upper room locked. They said, 'He must be relieving himself in the cool inner room.'
Da han hadde gått, kom tjenerne og så, og se, dørene til takkammeret var låst. De sa: 'Han dekker vel sine føtter i den indre kjølige kammeret.'
Og der han var udgangen, da kom hans Tjenere ind, og de saae, og see, Salsdørene var lukkede i Laas; og de sagde: Han skjuler visseligen sine Fødder i Kammeret ved Sommersalen.
When he was gone out, his servants came; and when they saw that, behold, the doors of the parlour were locked, they said, Surely he covereth his feet in his summer chamber.
Da han hadde gått ut, kom tjenerne tilbake; da de så at dørene til det svale rommet var låst, sa de: «Han dekker føttene sine i det svale rommet.»
When he had gone out, his servants came; and when they saw that the doors of the chamber were locked, they said, Surely he is covering his feet in his summer chamber.
When he was gone out, his servants came; and when they saw that, behold, the doors of the parlour were locked, they said, Surely he covereth his feet in his summer chamber.
Da han var gått ut, kom hans tjenere; og se, dørene til det øvre rommet var låste; de sa: Han dekker sine føtter i det øvre kammeret.
Da han hadde gått ut, kom kongens tjenere inn, og se, dørene til det svale rommet var låst, og de sa: 'Han dekker sine føtter i svale rommet.'
Da han var gått, kom hans tjenere tilbake. De så, og se, dørene til kammersalen var låst, og de sa: Han dekker sine føtter i den svale kammersalen.
Now when he was gone out,{H3318} his servants{H5650} came;{H935} and they saw,{H7200} and, behold, the doors{H1817} of the upper room{H5944} were locked;{H5274} and they said,{H559} Surely he is covering{H5526} his feet{H7272} in the upper{H4747} chamber.{H2315}
When he was gone out{H3318}{(H8804)}, his servants{H5650} came{H935}{(H8804)}; and when they saw{H7200}{(H8799)} that, behold, the doors{H1817} of the parlour{H5944} were locked{H5274}{(H8803)}, they said{H559}{(H8799)}, Surely he covereth{H5526}{(H8688)} his feet{H7272} in his summer{H4747} chamber{H2315}.
Now whan he was gone, his seruauntes came in, and sawe that the dore of the Sommer perler was lockte, and they sayde: peraduenture he is gone to the preuye in the syled Sommer perler.
And when he was gone out, his seruantes came: who seeing that the doores of the parler were locked, they sayd, Surely he doeth his easement in his sommer chamber.
When he was gone out, his seruauntes came: And when they sawe that the doores of the parler were locked, they sayde, Suerly he couereth his feete in his sommer chamber.
When he was gone out, his servants came; and when they saw that, behold, the doors of the parlour [were] locked, they said, Surely he covereth his feet in his summer chamber.
Now when he was gone out, his servants came; and they saw, and, behold, the doors of the upper room were locked; and they said, Surely he is covering his feet in the upper chamber.
and he hath gone out, and his servants have come in, and look, and lo, the doors of the upper chamber are bolted, and they say, `He is only covering his feet in the inner chamber of the wall.'
Now when he was gone out, his servants came; and they saw, and, behold, the doors of the upper room were locked; and they said, Surely he is covering his feet in the upper chamber.
Now when he was gone out, his servants came; and they saw, and, behold, the doors of the upper room were locked; and they said, Surely he is covering his feet in the upper chamber.
Now when he was gone out, his servants came; and they saw, and behold, the doors of the upper room were locked; and they said, "Surely he is covering his feet in the upper room."
When Ehud had left, Eglon’s servants came and saw the locked doors of the upper room. They said,“He must be relieving himself in the well-ventilated inner room.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Ehud laget seg et tveegget sverd, en alen langt, som han festet ved høyre side under kappen.
17 Han bragte gaven til Eglon, moabittenes konge, som var en svært fet mann.
18 Etter å ha overrakt gaven, sendte han bort folket som hadde fulgt med gaven.
19 Men han selv vendte tilbake fra steinbildene ved Gilgal og sa: «Jeg har noe å si deg i hemmelighet, konge.» Og han sa: «Vær stille.» Da gikk alle som ventet på ham, ut.
20 Så gikk Ehud inn til ham mens han satt alene i sitt sommerhus. Og Ehud sa: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Da reiste han seg fra setet.
21 Ehud rakte ut venstre hånd, trakk sverdet fra sin høyre side, og stakk det i magen hans.
22 Skaftet fulgte etter bladet, og fettet lukket seg over bladet, for han trakk ikke sverdet ut av magen. Og han gikk ut i ...
23 Ehud gikk ut i den overdekkede gangen og stengte dørene til sommerhuset etter seg og låste dem.
25 De ventet lenge, men da han ikke åpnet dørene, tok de nøkkelen og åpnet, og så at deres herre lå død på gulvet.
26 Men Ehud hadde unnsluppet mens de ventet og gått forbi steinbilder og kommet til Seirah.
17 Deretter kalte han på tjeneren som ventet på ham og sa: "Kast denne kvinnen ut, og lås døren etter henne."
8 David sa til Uria: "Gå ned til ditt hus og vask dine føtter." Uria forlot kongens hus, og en gave fra kongen ble sendt etter ham.
9 Men Uria la seg ved inngangsdøren til kongens hus sammen med alle kongens tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
32 Elisa satt i sitt hus, og de eldste satt sammen med ham. Og før kongen nådde frem, sa han til dem: Ser dere hvordan denne morderiske mannen har sendt noen for å ta mitt liv?
10 La oss lage et lite rom for ham på taket, med seng, bord, stol og lampe, så han kan bo der når han kommer til oss.»
11 En dag da han kom dit, gikk han opp og hvilte i dette rommet.
4 Men se, når han går for å hvile, så legg merke til hvor han legger seg, gå inn der, løft av kappen hans ved føttene og legg deg ved siden av ham. Han vil fortelle deg hva du skal gjøre.
26 Ved gry av dag kom kvinnen tilbake og falt ned ved inngangsdøren til mannens hus der herren hennes var, og hun lå der til det ble lyst.
27 Om morgenen sto herren hennes opp, åpnet døren til huset for å fortsette reisen, og han så medhustruen ligge på bakken ved inngangsdøren med hendene på terskelen.
3 Så tok Saul tre tusen av de beste mennene i hele Israel og dro for å lete etter David og hans menn ved fjellene til steinbukkene.
5 Og når det var tid for å stenge dørene i mørket, gikk de ut; jeg vet ikke hvor mennene dro, men hvis du skynder deg etter dem, vil du nå dem igjen.
11 Portvaktene ropte ut nyhetene til de som var i kongens hus.
7 Så mennene dro etter dem på veien mot Jordan til vadestedene, og så snart de som jaget etter dem var gått ut, ble portene til byen stengt.
8 Før mennene la seg til hvile, gikk hun opp til dem på taket,
20 Og han sa til henne: Stå ved døren til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her, svar nei.
8 Inngangen til det nederste sidekammeret lå på husets høyre side; og de gikk opp med en spiraltrapp til de midterste kammere, og fra de midterste til de tredje.
7 Da de kom inn i huset, lå Isjbosjet utstrakt på sengen i sitt sovekammer; de angrep ham og drepte ham, kuttet av hodet hans, tok det med og dro av sted på veien gjennom Araba hele natten.
8 Så kom kongen tilbake fra hagen til rommet hvor de hadde drukket; og Haman lå på setet der Ester var. Da sa kongen: Vil han bruke makt mot dronningen foran mine øyne i mitt eget hus? Og mens ordene var på kongens lepper, dekket de Hamans ansikt.
12 En av dem sa: Ingen, herre konge. Men profeten Elisa i Israel gir Israels konge nyheter om hva du sier selv i ditt soverom.
33 Han gikk inn, stengte døren etter dem begge og ba til Herren.
21 Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren bak ham og gikk ut.
10 Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var sperret inne; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la dørene være lukket, for de vil komme for å drepe deg; virkelig, om natten vil de komme for å drepe deg.
18 Jael gikk ut for å møte Sisera og sa til ham: Kom inn, min herre, kom inn til meg uten frykt. Så gikk han inn til hennes telt, og hun dekket ham med et teppe.
11 Og hver gang kongen gikk inn i Herrens hus, bar vaktene skjoldene og tok dem deretter tilbake til vakthuset.
28 Hver gang kongen gikk opp til Herrens hus, bar vaktmennene skjoldene, og senere returnerte de dem til vaktkammeret.
13 David kalte ham til seg, og han spiste og drakk hos David, som sørget for at han ble full. Om kvelden la han seg på sengen blant kongens tjenere, men han gikk ikke hjem.
14 Og hun hvilte ved føttene hans til morgenen, og hun sto opp før det var lyst nok til at man kunne se hverandre. Og han sa: La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.
3 Da han ble sterk i riket, tok han livet av mennene som hadde drept kongen, hans far.
7 Se, det er Salomos seng, omgitt av seksti soldater, Israels tapre menn,
16 Og de skrå vinduene og de dekkede veiene rundt alle tre av dem var av kjølvede tre helt fra jordens nivå opp til vinduene.
32 Da kom mannen inn i huset, og Laban løste båndene rundt kamelene og ga dem tørt gress og mat, og han ga vann til mannen og de som var med ham for å vaske føttene.
6 Da gikk Lot ut til dem ved inngangen og stengte døren etter seg.
32 Jehu så opp mot vinduet og ropte: Hvem er på min side? Hvem? To eller tre hoffmenn så ut vinduet.
25 Da de dro fra ham, (for han var blitt alvorlig syk,) planla hans tjenere hemmelig mot ham på grunn av blodet til Jojadas sønn, presten, og de drepte ham i sengen hans; og de gravla ham i Davids by, men ikke i kongenes graver.
12 Under rommene på sørsiden var det en dør ved hodet av den ytre muren i retning øst når man går inn.
13 Da hun så at han hadde flyktet, lot hun henne beholde kappen hans,
8 Han tok bort dekselet fra Juda, og den dagen så dere nøye på våpenlageret i skoghuset.
16 Og hun holdt kappen hans hos seg til hans herre kom hjem.
20 Så gikk de til plassen foran kongen; men de la boken til side i rommet til Elisjama skriveren, og de ga kongen en redegjørelse for alle ordene.
7 Da Boas hadde spist og drukket og var glad til sinns, gikk han for å hvile ved enden av kornhaugene; da kom hun stille, løftet av kappen ved føttene hans, og la seg der.