Lukas 22:44
Og da han var i stor angst, ble han enda ivrigere i bønn, og svetten hans ble som store dråper blod som falt til jorden.
Og da han var i stor angst, ble han enda ivrigere i bønn, og svetten hans ble som store dråper blod som falt til jorden.
I angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som store dråper av blod som falt ned på jorden.
I angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
I angst ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
Og mens han var i angst, ba han enda mer alvorlig; og svetten hans ble som store bloddråper som falt ned på jorden.
Og han var i angst og ba enda mer intenst; svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
Og da han var i nød, ba han enda mer inntrengende; og svetten hans var som store dråper blod som falt til jorden.
I sin dødskamp ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som blodsdråper som falt til jorden.
Og han kom i dødsangst og bad enda ivrigere; og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden.
I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som dråper av blod som falt til jorden.
I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som store bloddråper som falt til jorden.
I sin dype angst ba han enda mer inderlig, og svetten fra ham var som store dråper blod som traff jorden.
I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som store bloddråper som falt til jorden.
I dyp angst ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
And being in anguish, he prayed more earnestly, and his sweat was like drops of blood falling to the ground.
I sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt til jorden.
Og der han stred hart (med Dødsangest), bad han heftigere; men hans Sved blev som Blodsdraaber, der faldt ned paa Jorden.
And being in an agony he prayed more earnestly: and his sweat was as it were great drops of blood falling down to the ground.
I sin angst ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som store dråper blod som falt til jorden.
And being in agony, he prayed more earnestly: and his sweat was like great drops of blood falling to the ground.
And being in an agony he prayed more earnestly: and his sweat was as it were great drops of blood falling down to the ground.
I angst ba han enda inderligere, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
Og i sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som store bloddråper som falt til jorden.
I sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt til jorden.
And{G2532} being{G1096} in{G1722} an agony{G74} he prayed{G4336} more earnestly;{G1617} and{G1161} his{G846} sweat{G2402} became{G1096} as it were{G5616} great drops{G2361} of blood{G129} falling down{G2597} upon{G1909} the ground.{G1093}
And{G2532} being{G1096}{(G5637)} in{G1722} an agony{G74} he prayed{G4336}{(G5711)} more earnestly{G1617}: and{G1161} his{G846} sweat{G2402} was{G1096}{(G5633)} as it were{G5616} great drops{G2361} of blood{G129} falling down{G2597}{(G5723)} to{G1909} the ground{G1093}.
And he was in an agonye and prayed somwhat longer. And hys sweate was lyke droppes of bloud tricklynge doune to the grounde.
And it came so, that he wrestled with death, and prayed the longer. And his sweate was like droppes of bloude, runnynge downe to the grounde.
But being in an agonie, hee prayed more earnestly: and his sweate was like drops of blood, trickling downe to the ground.
And he was in an agonie, and he prayed more earnestly: and his sweat was lyke droppes of blood, tricklyng downe to the grounde.
And being in an agony he prayed more earnestly: and his sweat was as it were great drops of blood falling down to the ground.
Being in agony he prayed more earnestly. His sweat became like great drops of blood falling down on the ground.
and having been in agony, he was more earnestly praying, and his sweat became, as it were, great drops of blood falling upon the ground.
And being in an agony he prayed more earnestly; and his sweat became as it were great drops of blood falling down upon the ground.
And being in an agony he prayed more earnestly; and his sweat became as it were great drops of blood falling down upon the ground.
Being in agony he prayed more earnestly. His sweat became like great drops of blood falling down on the ground.
And in his anguish he prayed more earnestly, and his sweat was like drops of blood falling to the ground.]
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 De kom til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her mens jeg ber.
33 Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han ble grepet av frykt og angst.
34 Han sa til dem: Min sjel er bedrøvet, like til døden. Bli her og våk.
35 Han gikk litt lengre fram, kastet seg til jorden og ba at timen måtte gå ham forbi hvis mulig.
36 Han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta denne kalk fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
37 Han kom tilbake og fant dem sovende, og han sa til Peter: Simon, sover du? Kunne du ikke våke en time?
38 Våk og be, slik at dere ikke kommer i fristelse. Ånden er villig, men kroppen er svak.
39 Igjen gikk han bort og ba de samme ordene.
40 Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for de var tynget av søvn, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41 Da kom han for tredje gang og sa: Sove videre og hvile! Nok nå; timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i syndige menneskers hender.
42 Reis dere, la oss gå. Se, han som forråder meg, er nær.
39 Og han gikk ut, så som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
40 Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
41 Og han trakk seg litt bort fra dem, falt på knærne og ba:
42 Far, hvis det er din vilje, ta denne kalk fra meg, men la ikke min vilje skje, men din.
43 Og en engel fra himmelen kom til ham og styrket ham.
45 Og han reiste seg fra bønnen, gikk til disiplene og fant dem sovende av sorg.
46 Og han sa til dem: Hvorfor sover dere? Reis dere og be, så dere ikke kommer i fristelse.
36 Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og sa til disiplene: «Bli her mens jeg går bort og ber.»
37 Og han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og han ble sorgfull og angstfull.
38 Da sa han til dem: «Min sjel er bedrøvet inntil døden: Bli her og våk med meg.»
39 Og han gikk litt fram, falt ned på sitt ansikt og ba: «Min Far, om det er mulig, la denne kalk gå meg forbi. Likevel, ikke som jeg vil, men som du vil.»
40 Han kommer til disiplene og finner dem sovende, og sier til Peter: «Kunne dere ikke våke med meg en time?»
41 «Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse: Ånden er vel villig, men kroppen er svak.»
42 Igjen, for annen gang, gikk han bort og ba: «Min Far, om ikke denne kalk kan gå forbi uten at jeg drikker den, så skje din vilje.»
43 Og han kom igjen og fant dem sovende, for øynene deres var tynget av søvn.
44 Og han forlot dem igjen, gikk bort og bad den samme bønn for tredje gang.
45 Da kom han til disiplene og sa til dem: «Sov nå videre og hvil dere. Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i syndige menneskers hender.»
7 I sitt jordiske liv ba han med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og hans bønn ble hørt på grunn av hans gudsfrykt.
8 Og selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led;
12 På den tiden gikk han en gang opp i fjellet for å be, og han ble der hele natten i bønn til Gud.
27 Nå er min sjel full av uro. Hva skal jeg da si? Far, frels meg fra denne time. Nei, for dette er jeg kommet til denne time.
35 Tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, sto han opp og gikk ut til et øde sted, hvor han ba.
53 «Tror du ikke at jeg kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler?»
54 «Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt som sier at dette må skje?»
24 Han sa til dem: Dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utøses for mange.
36 Våk til enhver tid og be for at dere må være sterke nok til å unnslippe alt dette som skal skje, og stå framfor Menneskesønnen.
37 Hver dag underviste han i tempelet, og hver natt gikk han ut til Oljeberget for å hvile.
1 Det skjedde at han var i bønn på et bestemt sted, og da han var ferdig, sa en av disiplene hans til ham: Herre, kan du lære oss å be, slik Johannes gjorde med sine disipler?
26 Etter å ha sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
1 Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut med sine disipler til en hage over bekken Kedron, hvor han ofte hadde vært med disiplene.
23 Og etter at han hadde sendt folket bort, gikk han opp i fjellet for å be alene. Da det ble kveld, var han der alene.
16 Men han trakk seg tilbake til øde steder og bad.
22 Mens de var på vandring i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender,
7 Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og bli korsfestet, og den tredje dag skal han stå opp igjen.
28 Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp på fjellet for å be.
29 Mens han ba, ble hans ansikt forandret, og klærne hans ble hvite og skinnende.
4 Til nå har dere ikke kjempet mot synden med blodsutgytelse:
1 Han fortalte dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet;
22 Han sa: Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde, og bli drept, og oppstå på den tredje dagen.