Salmenes bok 68:30

Norsk oversettelse av BBE

Tal skarpe ord til dyret blant sivet, flokken av sterke, med folkets herrer, stans de som gleder seg i krig.

📖 Grammatisk analyse

Originaltekst

מֵֽ֭הֵיכָלֶךָ עַל־יְרוּשָׁלָ֑͏ִם לְךָ֤ יוֹבִ֖ילוּ מְלָכִ֣ים שָֽׁי׃

Translitterasjon

from-hêkālekā upon-yərûšālāim ləkā yôbîlû məlākîm šāy

Grammatikkdetaljer

• from-*hêkālekā*: preposition מִן (from) + masculine singular noun with 2nd masculine singular possessive suffix - 'from your temple'
• upon-*yərûšālāim*: preposition עַל (upon/over) + proper noun - 'over Jerusalem'
• *ləkā*: preposition לְ (to/for) with 2nd masculine singular suffix - 'to you'
• *yôbîlû*: Hiphil imperfect 3rd masculine plural - 'they will bring'
• *məlākîm*: masculine plural noun - 'kings'
• *šāy*: masculine singular noun - 'gift/tribute'

Ordbetydninger

• *hêkāl*: temple/palace/sanctuary
• *yôbîlû*: they will bring/they will carry/they will lead
• *šāy*: gift/tribute/present

Andre oversettelser

• Norsk KJV Aug 2025

  Irettesett flokken av spydmenn, mengden av oksene med folkenes kalver, til hver og en bøyer seg med sølvstykker; spre de folk som har glede i krig.

• Norsk lingvistic Aug 2025

  Fra ditt tempel over Jerusalem skal konger bære fram gaver til deg.

• Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

  Fra ditt tempel over Jerusalem skal konger bringe deg gaver.

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Fra ditt tempel i Jerusalem fører kongene gaver til deg.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Refser skaren av spydmenn, flokken av oksene, med kalvene av folket, til hver og en underkaster seg med sølvstykker: spre folket som elsker krig.

• Norsk King James

  Rebuke flokken av spydsmennene; mengden av oksene med kalvene av folket, inntil hver enkelt underkaster seg med sølvstykker: spre folket som gleder seg i krig.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Fra ditt tempel i Jerusalem skal konger bringe gaver til deg.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Fra ditt tempel, over Jerusalem, kommer konger med gaver til deg.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Irettesett spydmennenes skare, oksenes horde blant folket, inntil hver og én underkaster seg med sølv: spre de folk som gleder seg over krig.

• o3-mini KJV Norsk

  Tukt de bevæpnede, den tallrike skare av sterke menn, med folkets kalver, inntil hver underkaster seg med sølvstykker; spre bort de folkene som fryder seg over krig.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Irettesett spydmennenes skare, oksenes horde blant folket, inntil hver og én underkaster seg med sølv: spre de folk som gleder seg over krig.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Fra ditt tempel over Jerusalem skal kongene komme med gaver til deg.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  From Your temple above Jerusalem, kings will bring You tribute.

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Fra ditt tempel i Jerusalem bringer konger deg gaver.

• Original Norsk Bibel 1866

  Af dit Tempel for Jerusalems Skyld skulle Konger fremføre dig Skjenk.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Rebuke the company of spearmen, the multitude of the bulls, with the calves of the people, till every one submit himself with pieces of silver: scatter thou the people that delight in war.

• KJV 1769 norsk

  Irettesett villdyrene blant sivene, flokken med okser, folkenes kalver, inntil hver og en underkaster seg deg med sølvstykker; spred dem som gleder seg i krig.

• KJV1611 – Modern English

  Rebuke the company of spearmen, the multitude of the bulls, with the calves of the people, till everyone submits himself with pieces of silver: scatter those who delight in war.

• King James Version 1611 (Original)

  Rebuke the company of spearmen, the multitude of the bulls, with the calves of the people, till every one submit himself with pieces of silver: scatter thou the people that delight in war.

• Norsk oversettelse av Webster

  Irettesett den ville dyret i sivet, mengden av okser, med folkets kalver. Når de ydmykes, skal de bringe stenger av sølv. Spre de nasjonene som gleder seg i krig.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Reprimiér beistet i sivet, den flokken med okser, og folks kalver, den ydmyker seg med sølvstykker, spre folkene som gleder seg i konflikter.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Irettesett villdyret i sivet, flokken av okser med folkekalvene, som tråkker ned det som glitrer av sølv; han har spredt folk som gleder seg i krig.

• American Standard Version with Strong's Numbers

  Rebuke{H1605} the wild beast{H2416} of the reeds,{H7070} The multitude{H2416} of the bulls,{H47} with the calves{H5695} of the peoples,{H5971} Trampling under foot{H7511} the pieces{H7518} of silver:{H3701} He hath scattered{H967} the peoples{H5971} that delight{H2654} in war.{H7128}

• King James Version with Strong's Numbers

  Rebuke{H1605}{H8798)} the company{H2416} of spearmen{H7070}, the multitude{H5712} of the bulls{H47}, with the calves{H5695} of the people{H5971}, till every one submit{H7511}{H8693)} himself with pieces{H7518} of silver{H3701}: scatter{H967}{H8765)} thou the people{H5971} that delight{H2654}{H8799)} in war{H7128}.

• Coverdale Bible (1535)

  Reproue the beestes amonge the redes, the heape of bulles with the calues: those that dryue for money. Oh scatre the people that delyte in batayle.

• Geneva Bible (1560)

  Destroy the company of the spearemen, & multitude of the mightie bulles with the calues of the people, that tread vnder feete pieces of siluer: scatter the people that delite in warre.

• Bishops' Bible (1568)

  Put to rebuke the companie of speare men, a multitude of bulles amongest the people lyke vnto calues: vntyll that they brought vnder foote come with peeces of siluer for tribute, scatter the people that delyght in warre.

• Authorized King James Version (1611)

  Rebuke the company of spearmen, the multitude of the bulls, with the calves of the people, [till every one] submit himself with pieces of silver: scatter thou the people [that] delight in war.

• Webster's Bible (1833)

  Rebuke the wild animal of the reeds, The multitude of the bulls, with the calves of the peoples. Being humbled, may it bring bars of silver. Scatter the nations that delight in war.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Rebuke a beast of the reeds, a company of bulls, With calves of the peoples, Each humbling himself with pieces of silver, Scatter Thou peoples delighting in conflicts.

• American Standard Version (1901)

  Rebuke the wild beast of the reeds, The multitude of the bulls, with the calves of the peoples, Trampling under foot the pieces of silver: He hath scattered the peoples that delight in war.

• American Standard Version (1901)

  Rebuke the wild beast of the reeds, The multitude of the bulls, with the calves of the peoples, Trampling under foot the pieces of silver: He hath scattered the peoples that delight in war.

• World English Bible (2000)

  Rebuke the wild animal of the reeds, the multitude of the bulls, with the calves of the peoples. Being humbled, may it bring bars of silver. Scatter the nations that delight in war.

• NET Bible® (New English Translation)

  Sound your battle cry against the wild beast of the reeds, and the nations that assemble like a herd of calves led by bulls! They humble themselves and offer gold and silver as tribute. God scatters the nations that like to do battle.

Henviste vers

• 2 Sam 8:1-9 : 1 Deretter angrep David filisterne og beseiret dem; og David tok makten over hovedbyen fra filisternes hender. 2 Han beseiret også moabittene. Han målte dem med en linje mens de lå på bakken; to linjer for død og en full linje for liv. Så ble moabittene Davids tjenere og ga ham gaver. 3 David beseiret Hadadezer, sønn av Rehob, kongen i Soba, da han dro til elven for å vise sin makt. 4 David tok fra ham tusen syv hundre ryttere og tjue tusen fotsoldater; og David skar over hestesenerne, men beholdt nok hester til hundre stridsvogner. 5 Da arameerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadezer, kongen av Soba, drepte David tjue to tusen av arameerne med sverdet. 6 David satte soldater i Aram i Damaskus; og arameerne ble Davids tjenere og ga ham gaver. Og Herren lot David seire hvor han enn dro. 7 David tok gullemballemer fra Hadadezers tjenere og brakte dem til Jerusalem. 8 Fra Tebah og Berotai, Hadadezers byer, tok kong David en stor mengde kobber. 9 Da Tou, kongen av Hamat, hørte at David hadde beseiret hele hæren til Hadadezer, 10 sendte han sin sønn Hadoram til David med fredelige ord og velsignelser, fordi han hadde beseiret Hadadezer i kampen. Hadoram hadde med seg kar av sølv, gull og kobber: 11 Disse gjorde kong David hellige for Herren, sammen med sølvet og gullet han hadde tatt fra de folkene han hadde beseiret— 12 Folkene i Edom, Moab, Ammons barn, filisterne, amalekittene og de eiendeler han hadde tatt fra Hadadezer, sønn av Rehob, kongen av Soba. 13 David vant stor ære for seg selv da han kom tilbake etter å ha blitt seirende i Edoms Saltdal, der han drepte atten tusen menn. 14 Han satte soldater i Edom; over hele Edom stasjonerte han styrker, og alle edomittene ble Davids tjenere. Og Herren lot David seire hvor han enn dro. 15 David var konge over hele Israel, og han dømte og fattet riktige beslutninger for hele sitt folk. 16 Joab, sønn av Seruja, var hærfører; og Josjafat, sønn av Ahilud, var historieskriver. 17 Sadok og Ebjatar, sønn av Abimelek, sønn av Ahitub, var prester; og Seraja var sekretær. 18 Benaja, sønn av Jojada, hadde ansvar for kreterne og peletittene. Davids sønner var prester.
• 2 Sam 10:1-9 : 1 Etter dette døde kongen av ammonittene, og hans sønn Hanun ble konge etter ham. 2 David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasj' sønn, slik hans far viste mot meg. Så David sendte tjenere for å trøste ham i sorgen over faren. Davids tjenere kom da til ammonittenes land. 3 Men lederne blant ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har han ikke sendt sine tjenere for å utforske byen og spionere på den, slik at han kan overvinne den? 4 Da tok Hanun Davids tjenere og barberte halvparten av skjegget deres og kuttet av kjortlene halvt ned; så sendte han dem bort. 5 Da David fikk høre om dette, sendte han folk for å møte dem, for de følte stor skam. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget har vokst ut igjen, og kom så tilbake. 6 Da ammonittene skjønte at de var blitt foraktet av David, sendte de bud til arameerne i Bet-Rehob og Soba og leide tjue tusen fotsoldater av dem, og fra kongen i Maaka leide de tusen mann, og fra Tob tolv tusen. 7 Da David hørte om dette, sendte han Joab og hele hæren med de beste krigerne. 8 Ammonittene rykket ut og stilte seg opp ved byporten, mens arameerne fra Soba og Rehob og mennene fra Tob og Maaka stod alene i marken. 9 Da Joab så at han hadde fiender foran og bak seg, valgte han ut de beste mennene i Israel og stilte dem opp mot arameerne. 10 Resten av folket satte han opp mot ammonittene, med Abisjai, hans bror, som leder. 11 Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg. 12 Vær modige og sterke for vårt folk og for vår Guds byer, og la Herren gjøre det som er godt i hans øyne. 13 Joab og folket med ham rykket frem for å kjempe mot arameerne, som flyktet for ham. 14 Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai og trakk seg tilbake til byen. Så vendte Joab tilbake fra kampen mot ammonittene og dro til Jerusalem. 15 Da arameerne så at de var slått av Israel, samlet de seg igjen. 16 Hadadeser sendte bud etter arameerne som var på den andre siden av elven, og de kom til Helam, med Sjobak, hærføreren til Hadadeser, i spissen. 17 Da David fikk vite dette, samlet han hele Israel og krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og angrep ham. 18 Arameerne flyktet for Israel; David drepte syv hundre stridsvogner og førti tusen fotsoldater, og Sjobak, hærføreren, ble drept der. 19 Alle kongene som hadde tjent Hadadeser, så at de var blitt overvunnet av Israel. De sluttet fred med Israel og ble deres tjenere. Etter dette våget ikke arameerne å hjelpe ammonittene mer.
• 2 Krøn 14:1-9 : 1 Så hvilte Abija med sine fedre, og de la ham i jorden i Davids by, og Asa, hans sønn, ble konge etter ham; i hans tid hadde landet fred i ti år. 2 Asa gjorde det som var godt og rett i Herrens, hans Guds, øyne. 3 For han fjernet altrene til fremmede guder og de høye stedene, og han lot de oppreiste steinene bli knust og de hellige stolpene bli hogget ned. 4 Og han fikk Juda til å søke Herren, deres fedres Gud, og holde hans lover og bud. 5 Han fjernet de høye stedene og solbildene fra alle Juda byer; og kongeriket hadde fred under hans styre. 6 Han bygde befestede byer i Juda, for landet hadde fred og det var ingen kriger i de årene, fordi Herren hadde gitt ham hvile. 7 Han sa til Juda: La oss bygge disse byene, og sette murer rundt dem med tårn, porter og låser. Landet er fortsatt vårt, fordi vi har vært tro mot Herren vår Gud; vi har vært tro mot ham, og han har gitt oss hvile på alle kanter. Så de bygde, og alt gikk godt for dem. 8 Asa hadde en hær på tre hundre tusen menn fra Juda bevæpnet med brynjer og spyd, og to hundre og åtti tusen fra Benjamin bevæpnet med brynjer og buer; alle disse var stridsmenn. 9 Og Serah, etioperen, kom ut mot dem til Maresja med en hær på en million, og tre hundre krigsvogner. 10 Og Asa dro ut mot ham, og de stilte opp sine styrker i dalen nord for Maresja. 11 Asa ba til Herren sin Gud og sa: Herre, bare du kan gi hjelp mot de sterke til den som ikke har styrke; kom til vår hjelp, Herre vår Gud, for vårt håp er i deg, og i ditt navn har vi gått ut mot denne store hæren. Herre, du er vår Gud; la ikke menneskets makt bli større enn din. 12 Da sendte Herren frykt over etioperne foran Asa og Juda; og etioperne flyktet. 13 Asa og folket som var med ham, forfulgte dem helt til Gerar; og ødeleggelsen blant etioperne var så stor at de ikke klarte å samle hæren igjen, for de ble knust foran Herren og hans hær; og de tok med seg store mengder av deres gods. 14 De overvant alle byene rundt Gerar, fordi Herren sendte frykt over dem; og de tok med seg deres gods fra byene, for det var rikdomslagre der. 15 De angrep teltene til kvegeierne og tok med seg store mengder sauer og kameler og dro tilbake til Jerusalem.
• 2 Krøn 20:1-9 : 1 Siden dette skjedde, gikk moabittene og ammonittene, sammen med noen av meunittene, til krig mot Josjafat. 2 De kom og fortalte Josjafat: En stor hær kommer mot deg fra Edom, fra havet, og nå er de i Hasason-Tamar, det er En-Gedi. 3 Josjafat ble redd og søkte Herren for veiledning, og han ga ordre i hele Juda om å faste. 4 Juda samlet seg for å be Herren om hjelp; fra alle byene i Juda kom de for å tilbe Herren. 5 Josjafat stilte seg foran menigheten av Juda og Jerusalem i Herrens hus foran den nye forgården, 6 og sa: Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Er ikke du hersker over alle folkenes riker? I din hånd er makt og styrke, og ingen kan stå seg mot deg. 7 Har ikke du, vår Gud, drevet ut innbyggerne i dette landet for ditt folk Israel og gitt det til Abrahams ætt, din venn, for alltid? 8 De har bosatt seg i det, og bygd en helligdom for ditt navn, og sagt: 9 Hvis det kommer ulykker over oss, enten det er sverd, straff, sykdom eller hungersnød, vil vi stå foran dette huset og foran deg (for ditt navn er i dette huset), og vi vil rope til deg i vår nød, og du vil redde oss. 10 Se nå, ammonittene og moabittene og folket fra Seirs fjell, som du lot være urørt da Israel kom fra Egypt, for de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke; 11 se hvordan de nå lønner oss ved å komme og drive oss ut av ditt land, som du har gitt oss som arv. 12 Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ikke styrke til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg. 13 Hele Juda sto foran Herren, med sine små barn, sine koner og sine sønner. 14 Da kom Herrens ånd over Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jeiel, sønn av Mattanja, en levitt av Asafs slekt, midt blant forsamlingen, 15 og han sa: Hør på meg, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og vær ikke redde for denne store hæren, for slaget er ikke deres, men Guds. 16 Gå i morgen ned mot dem; se, de kommer opp ved Siss-bakken, og dere vil møte dem ved enden av dalen foran Jeruels ørken. 17 Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen; still dere opp, bli stående og se Herrens frelse over dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og vær ikke redde, men dra ut mot dem i morgen, for Herren er med dere. 18 Josjafat bøyde seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba ham. 19 Levittene, kohatittenes og korahittenes slekt, sto fram og lovpriste Herren, Israels Gud, med høy røst. 20 Tidlig om morgenen gikk de ut til Tekoa-ørkenen; da de dro ut, sto Josjafat der og sa: Lytt til meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Ha tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast; ha tro på hans profeter, så skal alt lykkes for dere. 21 Etter å ha rådført seg med folket, satte han sangere til å synge lovsanger for Herren i hellige klær mens de gikk foran hæren og sa: Herren være lovet, for hans miskunn er evig. 22 Og i det øyeblikket de begynte å synge og lovprise, lot Herren et bakhold komme over ammonittene, moabittene og folket fra Seirs fjell, som hadde kommet mot Juda, og de ble slått. 23 Ammonittene og moabittene vendte seg mot folket fra Seirs fjell for å utslette dem; og da de hadde utryddet folket fra Seirs fjell, hjalp de hverandre å ødelegge hverandre. 24 Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen og så ut mot hæren, var det bare døde kropper som lå på jorden; ingen var i live. 25 Josjafat og hans folk kom for å røve byttet, og de fant mye storfe, gods, klær og kostbarheter, mer enn de kunne bære. Tre dager holdt de på med å røve bytte, det var så mye. 26 På den fjerde dagen samlet de seg i Lovsangsdalen, hvor de lovpriste Herren. Derfor ble stedet kalt Lovsangsdalen til denne dag. 27 Så vendte alle mennene i Juda og Jerusalem med Josjafat i spissen tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem grunn til å glede seg over sine fiender. 28 De kom til Jerusalem med harper og lurer til Herrens hus. 29 Alle rikene rundt omkring hadde frykt for Gud da de hørte hvordan Herren hadde kjempet mot dem som hadde kommet imot Israel. 30 Josjafats rike hadde fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter. 31 Josjafat var konge over Juda. Han var trettifem år gammel da han ble konge, og han regjerte i tjuefem år i Jerusalem. Hans mor het Asuba og var datter av Silhi. 32 Han fulgte sin far Asas vei uten å vike av, og han gjorde det som var rett i Herrens øyne. 33 Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folkets hjerter var ennå ikke sanne mot deres fedres Gud. 34 Josjafats andre handlinger, de første og de siste, er nedskrevet i profetens Jehus ord, sønn av Hanani, som er innlemmet i boken om Israels konger. 35 Deretter ble Josjafat, kongen av Juda, venn med Akasja, kongen av Israel, som gjorde mye ondt. 36 De laget sammen skip for å dra til Tarsis, og de bygde dem i Esjon-Geber. 37 Men Eliezer, profeten, sønn av Dodava fra Maresja, forutså katastrofe for Josjafat, fordi han hadde alliert seg med Akasja. Herren ødela dine verk, sa han, og skipene ble knust og klarte ikke å nå Tarsis.
• Job 40:21 : 21 Vil du sette en snor i nesen hans, eller ta ham bort med en snor rundt tungen?
• Sal 2:12 : 12 I frykt for at han skal bli sint og føre ødeleggelse over dere, for han blir lett vred. Salige er alle de som setter sin lit til ham.
• Sal 18:44 : 44 Fra det øyeblikket mitt navn når deres ører vil de underkaste seg: mennesker fra andre land vil, med falske hjerter, legge seg under min myndighet.
• Sal 22:12-13 : 12 En stor flokk av okser omringer meg: sterke okser fra Basan omslutter meg. 13 De åpner gapet mot meg, lik brølende løver.
• Sal 89:10 : 10 Rahab ble knust av deg som en såret til døden; med din kraftige arm drev du dine fiender på flukt.
• Sal 120:7 : 7 Jeg er for fred, men når jeg sier det, er de for krig.
• Jes 34:7 : 7 Og de sterke oksene vil gå til døden sammen med de mindre dyrene.
• Jes 37:1-9 : 1 Da Hiskia hørte om det, rev han av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus. 2 Han sendte Eljakim, som hadde oppsyn med palasset, og skriveren Sebna og de fremste prestene, kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, Amos' sønn. 3 Og de sa til ham: Hiskia sier: Denne dagen er en dag med nød, irettesettelse og skam; for barna er kommet til fødselsøyeblikket, men det er ingen kraft til å føde dem. 4 Kanskje Herren din Gud vil høre ordene fra Rabshake, som hans herre, Assyrias konge, har sendt for å håne den levende Gud, og straffe ham for det han har sagt. Be derfor for resten av folket. 5 Da kom kong Hiskias tjenere til Jesaja. 6 Jesaja sa til dem: Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har brukte til å håne meg. 7 Se, jeg vil legge en ånd i ham så han skal høre et rykte og vende tilbake til sitt land; og der vil jeg la ham falle for sverdet. 8 Rabshake vendte tilbake og fant Assyrias konge i krig mot Libna, for han hadde hørt at kongen hadde forlatt Lakisj. 9 Da det kom bud til ham om at Tirhaka, kongen av Etiopia, hadde angrepet ham, sendte han budbringere til Hiskia og sa: 10 Dette skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli overgitt til Assyrias konges hånd. 11 Har du ikke hørt hva Assyrias konger har gjort mot alle landene, hvordan de har lagt dem øde? Og hvordan skulle du bli reddet? 12 Har gudene til de nasjonene som mine fedre ødela, Gozan, Haran, Resef, og Edens folk i Telassar, reddet dem? 13 Hvor er nå kongen av Hamat, kongen av Arpad, kongene i byene Sefarvaim, Hena og Ivva? 14 Da Hiskia tok imot brevet fra budbringernes hender og leste det, gikk han opp til Herrens hus, bredte det ut for Herrens åsyn 15 og ba til Herren og sa: 16 Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, du som troner over kjerubene, du alene er Gud over alle riker på jorden. Du har skapt himmel og jord. 17 Herre, bøy ditt øre ned og hør, åpne dine øyne, Herre, og se! Hør alle ordene som Sankeribs har sendt for å håne den levende Gud. 18 Det er sant, Herre, at Assyrias konger har lagt alle disse landene i ruiner 19 og kastet deres guder i ilden, for de var ingen guder, men menneskehenders verk, tre og stein; derfor har de ødelagt dem. 20 Men frels oss nå, Herre vår Gud, fra hans hånd, så alle kongerikene på jorden kan vite at du alene er Herren. 21 Da sendte Jesaja, Amos' sønn, bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du har bedt til meg angående Sankerib, kongen av Assyria, har jeg hørt. 22 Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfruen, datteren av Sion, forakter deg, håner deg; datteren av Jerusalem rister på hodet etter deg. 23 Hvem har du spottet og hånet? Mot hvem har du hevet stemmen og løftet dine øyne mot høye? Mot Israels Hellige! 24 Du har sendt dine tjenere for å spotte Herren, og sagt: Med mine mange vogner har jeg dratt opp til fjellets høyder, til Libanons innerste deler, jeg har hogget ned dets høyeste sedrer, de edleste trærne; jeg har nådd de fjerneste områdene, de tetteste skogene. 25 Jeg har gravd brønner og drukket vann; med mitt fotspor har jeg tørket opp alle Nilens elver. 26 Har du ikke hørt at jeg fra fordoms tid har bestemt det, fra eldgamle dager planla jeg det? Nå har jeg satt det i verk, at du skulle ødelegge befestede byer og gjøre dem til ruinhauger. 27 Derfor hadde deres innbyggere ingen kraft, de ble redde og skamfulle; de var som markens gress, grønt gress, som gress på hustak, som brødskudd før de vokser. 28 Men jeg kjenner din oppgang og nedgang, din inngang og utgang. 29 Fordi din harme og stolthet har nådd meg, vil jeg sette en krok i din nese og en bit i dine lepper, og føre deg tilbake samme vei som du kom. 30 Dette skal være tegnet for deg: Dette året skal du spise det som vokser av seg selv, og i det andre året det samme; i det tredje året skal du så og høste, plante vingårder og spise deres frukt. 31 De som er igjen av Juda, skal igjen slå rot nedenfor og bære frukt ovenfor. 32 For fra Jerusalem skal de unnslupne gå ut, og de som er igjen fra Sion-fjellet: Herren, hærskarenes Gud, vil gjøre dette. 33 Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen eller skyte en pil inn i den; han skal ikke komme nær den med skjold, eller bygge skanser mot den. 34 På den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen. 35 For jeg vil beskytte denne byen, for min egen skyld og for min tjener Davids skyld. 36 Herrens engel gikk ut og slo i hjel hundreogåttifem tusen i assyrernes leir; og da folket sto opp tidlig om morgenen, så de alle de døde kroppene. 37 Sankerib, kongen av Assyria, dro bort og vendte tilbake til Ninive, hvor han ble værende. 38 Mens han tilba i huset til sin gud Nisrok, kom hans sønner Adrammelek og Sareser og slo ham i hjel med sverdet, og flyktet deretter til Ararat. Og Esa-haddon, hans sønn, ble konge i hans sted.
• Jer 50:11 : 11 Fordi dere er glade, fordi dere er hovmodige, dere ødeleggere av min arv, fordi dere leker som en ung ku sluppet ut på gresset, og lager en lyd som sterke hester;
• Esek 29:3 : 3 Si til dem: Dette er ordene fra Herren: Se, jeg er mot deg, farao, kongen av Egypt, det store elvedyret som ligger blant sine Nilen-strømmer, som har sagt: Nilen er min, og jeg har laget den for meg selv.
• Rom 7:22 : 22 I mitt indre gleder jeg meg over Guds lov,
• Jak 4:1 : 1 Hva er årsaken til kriger og strid blant dere? Kommer det ikke fra lidenskapene deres som er i strid i kroppene deres?
• Jer 51:32-33 : 32 Og veiene over elven har blitt tatt, og vannhullene ... brent med ild, og krigerne er i fryktens grep. 33 For dette er ordene fra Herrens hærskarer, Israels Gud: Babylons datter er som en kornåker når den tråkkes ned; snart vil tiden for hennes høsting komme.