5 Mosebok 28:67
Om morgenen skal du si, ‘Bare det var kveld!’ og om kvelden skal du si, ‘Bare det var morgen!’ på grunn av frykten i ditt hjerte som du frykter, og for synet av det du vil se.
Om morgenen skal du si, ‘Bare det var kveld!’ og om kvelden skal du si, ‘Bare det var morgen!’ på grunn av frykten i ditt hjerte som du frykter, og for synet av det du vil se.
Om morgenen skal du si: Bare det var kveld! og om kvelden skal du si: Bare det var morgen! på grunn av frykten i ditt hjerte som du skal være grepet av, og for det synet som øynene dine skal se.
Om morgenen skal du si: «Var det bare kveld!» og om kvelden skal du si: «Var det bare morgen!» – på grunn av den frykten du kjenner i hjertet, og på grunn av det syn øynene dine må se.
Om morgenen skal du si: «Var det bare kveld!», og om kvelden skal du si: «Var det bare morgen!», på grunn av hjertets redsel som du skal være redd med, og for det synet som dine øyne må se.
Om morgenen skal du si: 'Kanskje det er kveld'; og om kvelden skal du si: 'Kanskje det er morgen', på grunn av den frykten som hjertet ditt skal føle, og på grunn av det synet dine øyne skal se.
Om morgenen skal du si: 'Var det bare kveld!' og om kvelden skal du si: 'Var det bare morgen!' for frykten i ditt hjerte, og for synet av dine øyne som du skal se.
Om morgenen skal du si: 'Ville Gud at det var kveld!' og om kvelden skal du si: 'Ville Gud at det var morgen!' for frykten i ditt hjerte som du skal frykte, og på grunn av synet av øynene dine som du skal se.
Om morgenen skal du si: Hadde det bare vært kveld! Og om kvelden skal du si: Hadde det bare vært morgen! – på grunn av redselen i hjertet som du skal frykte med, og de synene du ser.
Om morgen vil du si: «Bare det var kveld!» og om kvelden vil du si: «Bare det var morgen!», på grunn av den frykt som fyller ditt hjerte, og på grunn av det du skal se.
Om morgenen skal du si: Bare det var kveld! og om kvelden skal du si: Bare det var morgen! på grunn av frykten i ditt hjerte som du skal frykte, og for synet av dine øyne som du skal se.
Om morgenen skal du si: «Måtte Gud gjøre det!» og om kvelden: «Måtte Gud bringe natten!» for den frykt som skal bo i ditt hjerte og for det du skal se med dine øyne.
Om morgenen skal du si: Bare det var kveld! og om kvelden skal du si: Bare det var morgen! på grunn av frykten i ditt hjerte som du skal frykte, og for synet av dine øyne som du skal se.
Om morgenen skal du si: 'Var det bare kveld!' og om kvelden skal du si: 'Var det bare morgen!' på grunn av frykt i ditt hjerte for det du ser med øynene dine.
In the morning you will say, ‘If only it were evening!’ and in the evening you will say, ‘If only it were morning!’ because of the terror that will fill your hearts and the sights your eyes will see.
Om morgenen skal du si: Å, om det var kveld! Og om kvelden skal du si: Å, om det var morgen! På grunn av den frykt som skremmer ditt hjerte, og på grunn av de syn dine øyne ser.
Om Morgenen skal du sige: Gid det var Aften, og om Aftenen skal du sige: Gid det var Morgen, for dit Hjertes Rædsel, som du skal ræddes med, og for dine Øines Syn, som du skal see.
In the morning thou shalt say, Would God it were even! and at even thou shalt say, Would God it were morning! for the fear of thine heart wherewith thou shalt fear, and for the sight of thine eyes which thou shalt see.
Om morgenen skal du si: Å, om det bare var kveld! og om kvelden skal du si: Å, om det bare var morgen! for frykten du opplever i ditt hjerte, og synet av det du ser med dine øyne.
In the morning you shall say, Would God it were evening! and at evening you shall say, Would God it were morning! for the fear of your heart with which you shall fear, and for the sight of your eyes which you shall see.
In the morning thou shalt say, Would God it were even! and at even thou shalt say, Would God it were morning! for the fear of thine heart wherewith thou shalt fear, and for the sight of thine eyes which thou shalt see.
Om morgenen skal du si: «Hadde det bare vært kveld!», og om kvelden skal du si: «Hadde det bare vært morgen!», på grunn av frykten i ditt hjerte ved hva du ser med øynene.
Om morgenen skal du si: Hadde det vært kveld! og om kvelden skal du si: Hadde det vært morgen! på grunn av angsten i ditt hjerte som du skal frykte, og på grunn av det du ser med dine egne øyne.
Om morgenen skal du si 'Bare det var kveld!' og om kvelden, 'Bare det var morgen!' på grunn av den redselen ditt hjerte skal kjenne, og hva du vil se med øynene dine.
In the morning{H1242} thou shalt say,{H559} Would it were{H5414} even!{H6153} and at even{H6153} thou shalt say,{H559} Would it were{H5414} morning!{H1242} for the fear{H6343} of thy heart{H3824} which thou shalt fear,{H6343} and for the sight{H4758} of thine eyes{H4758} which thou shalt see.{H7200}
In the morning{H1242} thou shalt say{H559}{(H8799)}, Would God it were{H5414}{(H8799)} even{H6153}! and at even{H6153} thou shalt say{H559}{(H8799)}, Would God it were{H5414}{(H8799)} morning{H1242}! for the fear{H6343} of thine heart{H3824} wherewith thou shalt fear{H6342}{(H8799)}, and for the sight{H4758} of thine eyes{H5869} which thou shalt see{H7200}{(H8799)}.
In the mornynge thou shalt saye, wolde God it were nyghte. And at nyghte thou shalt saye, wolde God it were mornynge. For feare off thyne herte whiche thou shalt feare, and for the syghte of thyne eyes whiche thou shalt se.
In the mornynge thou shalt saye: Who shall geue me the euenynge? And at euen shalt thou saye: Who shal geue me the mornynge? For the very greate feare of thine hert, which shal make the afrayed: and for the sighte of thine eyes which thou shalt se.
In the morning thou shalt say, Woulde God it were euening, and at the euening thou shalt say, Would God it were morning, for ye feare of thine heart, which thou shalt feare, and for the sight of thine eyes, which thou shalt see.
In the morning thou shalt say, would God it were nyght: And at nyght thou shalt say, would God it were mornyng, for feare of thyne heart whiche thou shalt feare, and for the sight of thyne eyes whiche thou shalt see.
In the morning thou shalt say, Would God it were even! and at even thou shalt say, Would God it were morning! for the fear of thine heart wherewith thou shalt fear, and for the sight of thine eyes which thou shalt see.
in the morning thou sayest, O that it were evening! and in the evening thou sayest, O that it were morning! from the fear of thy heart, with which thou art afraid, and from the sight of thine eyes which thou seest.
In the morning thou shalt say, Would it were even! and at even thou shalt say, Would it were morning! for the fear of thy heart which thou shalt fear, and for the sight of thine eyes which thou shalt see.
In the morning thou shalt say, Would it were even! and at even thou shalt say, Would it were morning! for the fear of thy heart which thou shalt fear, and for the sight of thine eyes which thou shalt see.
In the morning you will say, If only it was evening! And at evening you will say, If only morning would come! Because of the fear in your hearts and the things which your eyes will see.
In the morning you shall say, "I wish it were evening!" and at evening you shall say, "I wish it were morning!" for the fear of your heart which you shall fear, and for the sight of your eyes which you shall see.
In the morning you will say,‘If only it were evening!’ And in the evening you will say,‘I wish it were morning!’ because of the things you will fear and the things you will see.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
62 Dere skal bli få i antall, selv om dere var tallrike som stjernene på himmelen, fordi du ikke lyttet til Yahweh din Guds røst.
63 Det skal skje at på samme måte som Yahweh frydet seg over dere for å gjøre dere godt og gjøre dere tallrike, på den måten vil Yahweh fryde seg over å ødelegge dere og utslette dere. Du skal bli rykket opp fra landet du kommer for å ta i eie.
64 Yahweh vil spre dere blant alle folkeslag fra den ene enden av jorden til den andre. Der skal du tjene andre guder, som verken du eller dine fedre har kjent, av tre og stein.
65 Blant disse nasjoner skal du ikke finne ro, du vil ikke finne hvile for din fotsåle, men Yahweh vil gi deg et engstelig hjerte, øyne som svikter, og en sjel som tærer bort.
66 Ditt liv skal henge i tvil foran deg. Du skal frykte dag og natt og har ingen trygghet for livet.
31 Din okse skal bli slaktet foran dine øyne, men du skal ikke spise av den. Din esel skal bli stjålet rett foran din nese, men det skal ikke leveres tilbake til deg. Dine sauer skal bli gitt til dine fiender, og du skal mangle noen til å redde dem.
32 Dine sønner og døtre skal bli gitt til et annet folk. Dine øyne skal se det og lengte etter dem hele dagen, men du skal ikke makte å gjøre noe.
33 Frukten av ditt land og hele ditt arbeid skal et folk du ikke kjenner, ete opp. Du skal bli undertrykt og knust alltid,
34 slik at du vil bli gal av hva øynene ser.
35 Yahweh skal slå deg med sår på knærne og bena, uhelbredelige byller fra fotbladet til hovedkronen.
68 Yahweh skal føre deg tilbake til Egypt med skip, på den veien som jeg sa til deg at du aldri skulle se igjen. Der skal dere tilby dere selv til fiender som slaver og slavekvinner, men ingen vil kjøpe dere.
19 Så ofte den går forbi, skal den ta dere; morgen etter morgen skal den gå forbi, dag og natt: og det skal ikke være annet enn frykt å forstå budskapet.
28 Yahweh skal slå deg med galskap, blindhet og villrede av sinne.
29 Du skal famle omkring midt på dagen som den blinde famler i mørket, og du skal ikke lykkes i dine forehavender. Du skal bare bli undertrykt og ranet hele tiden, og det skal ikke finnes noen som frelser deg.
37 Du skal bli et skremsel, en satte og en spøk blant alle folk som Yahweh skal føre deg bort til.
14 Om kvelden, se, terror; og før morgenen er de borte. Dette er delen for de som plyndrer oss, og lotten for de som røver oss.
25 Yahweh skal føre deg til nederlag foran dine fiender. Du skal gå mot dem én vei og flykte for dem syv veier. Du skal bli en skremsel blant alle jordens riker.
3 Det skal skje den dagen når Herren gir deg ro fra din sorg og fra din uro og fra den harde tjenesten du ble pålagt.
19 Forbannet skal du være når du går inn, og forbannet skal du være når du går ut.
20 Yahweh skal sende over deg forbannelse, forvirring og irettesettelse i alt du gjør, inntil du blir ødelagt og går til grunne i all hast på grunn av dine onde gjerninger, fordi du har forlatt meg.
18 du skal ikke frykte dem: du skal huske godt på hva Herren din Gud gjorde med Farao og med hele Egypt;
19 de store prøvelsene som dine øyne så, og tegnene, undrene, den sterke hånden og den utstrakte armen som Herren din Gud førte deg ut med: slik skal Herren din Gud gjøre med alle de folkene som du frykter.
17 For morgenen er for dem som tykk mørke, for de kjenner til redslene ved den tette mørken.
15 Men det skal skje, hvis du ikke lytter til Yahweh din Guds røst, og ikke gjør alle hans bud og hans forskrifter som jeg befaler deg i dag, skal alle disse forbannelsene komme over deg og nå deg.
16 Forbannet skal du være i byen, og forbannet skal du være på marken.
17 Livet skal være klarere enn middagstid; selv om det er mørkt, skal det være som morgenen.
4 Mitt hjerte banker, redsel har skremt meg; skumringstiden jeg ønsket, er blitt til skjelving for meg.
1 Det skal skje, når alle disse tingene kommer over deg, velsignelsen og forbannelsen, som jeg har lagt foran deg, og du kaller dem fram i tankene blant alle nasjonene hvor Yahweh din Gud har drevet deg,
47 Fordi du ikke tjente Yahweh din Gud med glede og hjertegladhet på grunn av all overflod,
48 skal du tjene dine fiender som Yahweh skal sende mot deg, i hunger, tørst, nakenhet og mangel på alt. Han skal legge et jernåk om din nakke, inntil han har ødelagt deg.
58 Hvis du ikke tar vare på dette lovens ord som står skrevet i denne boken, så du frykter dette strålende og fryktinngytende navn, YAHWEH DIN GUD,
60 Han vil bringe over deg igjen alle de sykdommer i Egypt som du fryktet, og de skal klamre seg til deg.
11 På dagen for din planting hegner du den inn, og om morgenen får du din såkorn til å blomstre; men høsten forsvinner bort på dagen for sorg og fortvilelse.
4 Du skal bære ut dine ting om dagen for deres øyne, som ting for å flytte; og du skal gå ut selv om kvelden for deres øyne, som når folk går ut i eksil.
16 Gi Herren deres Gud ære, før han bringer mørke, og før føttene snubler på de mørke fjell, og mens dere ser etter lys, gjør han det til dødens skygge og dypeste mørke.
14 da skremmer du meg med drømmer og forferder meg med syner,
6 Solen skal ikke skade deg om dagen, og månen ikke om natten.
34 Ja, du vil være som en som ligger mitt i havet, eller som en som ligger i toppen av riggen.
8 De som bor langt borte, blir skremt av dine under. Du får morgenrødens og kveldslysets sang til å bryte ut i glede.
22 De skal se ned på jorden, og se trengsel og mørke, fortvilelsens mørke; de skal bli drevet ut i tot med mørke.
45 Alle disse forbannelsene skal komme over deg, forfølge deg og nå deg, inntil du blir ødelagt, fordi du ikke lyttet til Yahweh din Guds røst for å holde hans bud og forskrifter som han ga deg.
16 så skal det skje at sverdet dere frykter, skal innhente dere der i Egypt, og hungeren dere er redde for, skal følge etter dere der i Egypt; og der skal dere dø.
10 Derfor er det feller rundt deg, Og plutselig frykt plager deg,
30 Når dere er i nød, og alle disse tingene kommer over dere, i de siste dager, da skal dere vende dere til Herren deres Gud og høre hans røst:
27 når katastrofen kommer som en storm, når ulykken kommer som en virvelvind; når nød og angst kommer over dere.
35 Alle innbyggerne på øyene er forferdet over deg, og deres konger er fryktelig redde; de er foruroliget i sitt ansikt.
7 Skal ikke dine skyldnere plutselig reise seg, og de som får deg til å skjelve våkne opp, så du blir et bytte for dem?
6 «Derfor skal natten komme over dere uten syn, og det skal bli mørkt for dere, så dere ikke kan spå; og solen skal gå ned over profetene, og dagen skal bli mørk over dem.
26 Se, jeg setter i dag foran dere en velsignelse og en forbannelse:
4 Når jeg legger meg, sier jeg: 'Når kan jeg stå opp, og natten være over?' Jeg kaster meg frem og tilbake til daggry.