Job 7:4
Når jeg legger meg, sier jeg: 'Når kan jeg stå opp, og natten være over?' Jeg kaster meg frem og tilbake til daggry.
Når jeg legger meg, sier jeg: 'Når kan jeg stå opp, og natten være over?' Jeg kaster meg frem og tilbake til daggry.
Når jeg legger meg, sier jeg: Når skal jeg stå opp, og når er natten forbi? Jeg vrir meg rastløst til dagen gryr.
Når jeg legger meg, sier jeg: «Når står jeg opp?» Kvelden drar ut, jeg er mettet av uro til morgengry.
Når jeg legger meg, sier jeg: «Når skal jeg stå opp?» Kvelden blir lang, jeg er mett av uro til morgengry.
Når jeg legger meg, tenker jeg: 'Når skal jeg stå opp?' Men natten varer ved, og jeg er fylt med angst til daggry.
Når jeg legger meg, sier jeg: Når skal jeg stå opp, og når vil natten være over? Og jeg blir fylt av uro til morgengry.
Når jeg legger meg ned, sier jeg: Når skal jeg stå opp, og natten være over? Jeg vrir meg hele natten frem til dagens lys.
Når jeg legger meg, spør jeg: Når skal jeg stå opp? Når blir kvelden forbi? Jeg er fylt av uro til morgengry.
Når jeg legger meg, spør jeg: Når skal jeg stå opp? Kvelden blir lang, og jeg mettes med rastløshet til det gryr av dag.
Når jeg legger meg, sier jeg: Når skal jeg stå opp, og natten være over? Jeg er full av uro frem til dagens første lys.
Når jeg legger meg, spør jeg: «Når skal jeg stå opp, og natten forsvinne?» Og jeg er full av uro frem og tilbake inntil daggry.
Når jeg legger meg, sier jeg: Når skal jeg stå opp, og natten være over? Jeg er full av uro frem til dagens første lys.
Når jeg legger meg, sier jeg: 'Når skal jeg stå opp?' Men natten drar seg i lengden, og jeg blir overmettet av rastløse bevegelser til morgengry.
When I lie down, I think, 'When will I get up?' But the night drags on, and I am filled with tossing till dawn.
Når jeg legger meg, sier jeg: Når skal jeg stå opp? Men natten blir lang, og jeg er full av uro til morgengryet.
Naar jeg lagde mig, da sagde jeg: Naar skal jeg staae op, og (naar) faaer Aftenen naaet sit Maal? og jeg blev mæt af Uroligheder indtil Tusmørket.
When I lie down, I say, When shall I arise, and the night be gone? and I am full of tossings to and fro unto the dawning of the day.
Når jeg legger meg, sier jeg: Når skal jeg stå opp, og natten være over? Jeg er full av uro frem til dagens gry.
When I lie down, I say, 'When shall I arise, and the night be gone?' And I am full of tossing to and fro until the dawning of the day.
When I lie down, I say, When shall I arise, and the night be gone? and I am full of tossings to and fro unto the dawning of the day.
Når jeg legger meg, sier jeg: 'Når skal jeg stå opp?' Kvelden har blitt målt, og jeg vrir meg rastløst til daggry.
Når jeg legger meg, sier jeg: Når skal jeg stå opp, og natten være over? Og jeg vrir meg rastløst til morgengry.
Når jeg legger meg, sier jeg: Når blir det tid for å stå opp? Men natten er lang, og jeg vender meg fra side til side til morgenen gryr.
When I lie down,{H7901} I say,{H559} When shall I arise,{H6965} and the night{H6153} be gone?{H4059} And I am full{H7646} of tossings to and fro{H5076} unto the dawning of the day.{H5399}
When I lie down{H7901}{(H8804)}, I say{H559}{(H8804)}, When shall I arise{H6965}{(H8799)}, and the night{H6153} be gone{H4059}? and I am full{H7646}{(H8804)} of tossings to and fro{H5076} unto the dawning of the day{H5399}.
When I layed me downe to slepe, I sayde: O when shal I ryse? Agayne, I longed sore for the night. Thus am I full off sorowe, till it be darcke.
If I layed me downe, I sayde, When shall I arise? and measuring the euening I am euen full with tossing to and fro vnto the dawning of the day.
When I layde me downe to sleepe, I sayde, O when shall I arise? and measuring the euening, I am euen full with tossing to and fro vnto the dawning of the day.
When I lie down, I say, When shall I arise, and the night be gone? and I am full of tossings to and fro unto the dawning of the day.
If I lay down then I said, `When do I rise!' And evening hath been measured, And I have been full of tossings till dawn.
When I lie down, I say, When shall I arise, and the night be gone? And I am full of tossings to and fro unto the dawning of the day.
When I lie down, I say, When shall I arise, and the night be gone? And I am full of tossings to and fro unto the dawning of the day.
When I go to my bed, I say, When will it be time to get up? but the night is long, and I am turning from side to side till morning light.
When I lie down, I say, 'When shall I arise, and the night be gone?' I toss and turn until the dawning of the day.
If I lie down, I say,‘When will I arise?’, and the night stretches on and I toss and turn restlessly until the day dawns.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 slik er jeg gjort til å eie måneder av elendighet, slitsomme netter er bestemt for meg.
11 Derfor vil jeg ikke tie stille. Jeg vil tale i min ånds smerte. Jeg vil klage i min sjels bitterhet.
12 Er jeg et hav, eller et sjøuhyre, siden du setter en vakt over meg?
13 Når jeg sier: 'Sengen min skal trøste meg, sofaen min skal lindre min klage,'
14 da skremmer du meg med drømmer og forferder meg med syner,
6 Jeg er trett av min klage; hver natt flommer min seng over; jeg gjennomvåter mitt leie med tårer.
5 Mitt kjøtt er kledd med mark og jordklumper. Huden min slår sprekker og bryter ut igjen.
6 Mine dager er raskere enn veverskyttelen og går til ende uten håp.
13 I tanker fra nattens visjoner, når dyp søvn faller over mennesker,
19 Hvor lenge før du ser bort fra meg, eller lar meg være til jeg får svelget min spytt?
20 Hvis jeg har syndet, hva gjør det deg, du menneskets vokter? Hvorfor har du satt meg som en merkelapp for deg, slik at jeg er en byrde for meg selv?
21 Hvorfor tilgir du ikke min overtredelse og tar bort min urett? For nå skal jeg ligge i støvet. Du vil søke etter meg, men jeg skal ikke være."
16 Nå er min sjel utøst i meg. Dager med lidelse har grepet meg.
17 Om natten borer smertene i mine ben, og de hviler ikke.
12 Min bolig er revet bort og flyttet fra meg som en hyrdes telt; jeg har sammenrullet mitt liv som en vever; han vil kutte meg av veven; fra dag til natt vil du ende mitt liv.
13 Jeg døyvet meg til morgenen; lik en løve knuste han alle mine ben; fra dag til natt skal du ende mitt liv.
12 De gjør natten om til dag, sier 'Lyset er nær' i mørkets nærvær.
13 Hvis jeg ser etter dødsriket som mitt hus, hvis jeg har redt min seng i mørket,
2 På min nødens dag søkte jeg Herren. Min hånd var utrakt i nattens mørke uten å bli trett. Min sjel nektet å la seg trøste.
12 så ligger mennesket ned og står ikke opp; før himmelen ikke er mer, skal de ikke våkne eller bli reist opp fra sin søvn.
13 "Å, at du ville skjule meg i Sheol, at du ville holde meg hemmelig til din vrede er over, at du ville fastsette en tid for meg og huske meg!
40 Slik var det; om dagen fortærte tørke meg, og om natten frost; og søvnen flyktet fra mine øyne.
5 Jeg la meg ned og sov. Jeg våknet; for Yahweh holder meg oppe.
26 På dette våknet jeg, og så; og min søvn var søt for meg.
3 "Sannelig, jeg skal ikke gå inn i mitt hus, ei heller legge meg i min seng;
4 Jeg skal ikke la øynene få søvn eller mine øyelokk blunde;
14 For hele dagen er jeg plaget, og hver morgen blir jeg straffet.
13 For nå skulle jeg ha ligget ned og vært stille, jeg skulle ha sovet, og da hadde jeg vært i ro,
4 Du holder mine øyne våkne. Jeg er så urolig at jeg ikke kan tale.
6 Jeg er full av smerte og bøyd ned; jeg sørger dagen lang.
4 Mitt hjerte banker, redsel har skremt meg; skumringstiden jeg ønsket, er blitt til skjelving for meg.
11 Om jeg sier, "Sannelig, mørket skal dekke meg, og lyset rundt meg blir til natt,"
6 Når jeg husker på deg på mitt leie, tenker jeg på deg i nattens timer.
20 Er ikke mine dager få? Hold da opp, la meg være, så jeg kan finne litt trøst,
16 Da jeg henga meg til å forstå visdom, og å se på det arbeidet som blir gjort på jorden (for det finnes dem som verken dag eller natt ser søvn med øynene),
6 Jeg husker min sang om natten. Jeg tenker i mitt eget hjerte; min ånd gransker nøye:
16 Jeg avskyr mitt liv. Jeg vil ikke leve for alltid. La meg være; for mine dager er bare en pust.
24 For mine sukk kommer før jeg spiser, mine stønn er utgytt som vann.
35 "De slo meg, men jeg følte det ikke; de banket meg, men jeg merket det ikke! Når skal jeg våkne? Jeg vil gjøre det igjen, jeg vil finne mer."
4 Derfor blir min ånd nedslått i meg. Mitt hjerte innen i meg er øde.
19 Han har kastet meg i gjørmen. Jeg er blitt som støv og aske.
27 Mitt hjerte er urolig, og hviler ikke. Dager med lidelse har kommet over meg.
28 Jeg går i sorg uten sol. Jeg reiser meg i forsamlingen og roper om hjelp.
3 Da jeg tidde, tæret mine bein bort av min stønn hele dagen.
23 For alle hans dager er sorger, og hans slit er sorg; ja, selv om natten finner hans hjerte ikke hvile. Også dette er tomhet.
4 Er min klage rettet mot mennesker? Hvorfor skulle jeg ikke være utålmodig?
20 For sengen er kortere enn at en mann kan strekke seg på den; og teppet smalere enn at han kan svøpe seg i det.
7 Men nå, Gud, har du virkelig slitt meg ut. Du har gjort hele min krets øde.
3 Min sjel er også i stor angst. Men du, Herre – hvor lenge?
2 Det er forgjeves at dere står opp tidlig og sitter oppe sent, og spiser slitet brød; for han gir sine kjære søvn.