Job 7:4

Norsk oversettelse av Webster

Når jeg legger meg, sier jeg: 'Når kan jeg stå opp, og natten være over?' Jeg kaster meg frem og tilbake til daggry.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 28:67 : 67 Om morgenen skal du si, ‘Bare det var kveld!’ og om kvelden skal du si, ‘Bare det var morgen!’ på grunn av frykten i ditt hjerte som du frykter, og for synet av det du vil se.
  • Job 7:13-14 : 13 Når jeg sier: 'Sengen min skal trøste meg, sofaen min skal lindre min klage,' 14 da skremmer du meg med drømmer og forferder meg med syner,
  • Job 17:12 : 12 De gjør natten om til dag, sier 'Lyset er nær' i mørkets nærvær.
  • Job 30:17 : 17 Om natten borer smertene i mine ben, og de hviler ikke.
  • Sal 6:6 : 6 Jeg er trett av min klage; hver natt flommer min seng over; jeg gjennomvåter mitt leie med tårer.
  • Sal 77:4 : 4 Du holder mine øyne våkne. Jeg er så urolig at jeg ikke kan tale.
  • Sal 109:23 : 23 Jeg svinner bort som en kveldsskygge. Jeg ristes bort som en gresshoppe.
  • Sal 130:6 : 6 Min sjel lengter etter Herren mer enn vaktene lengter etter morgenen; mer enn vaktene lengter etter morgenen.
  • Jes 54:11 : 11 Du som er plaget, slått av storm og ukomfortabel, se, jeg vil sette dine stener i skjønne farger og legge dine fundamenter med safirer.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 3 slik er jeg gjort til å eie måneder av elendighet, slitsomme netter er bestemt for meg.

  • 81%

    11 Derfor vil jeg ikke tie stille. Jeg vil tale i min ånds smerte. Jeg vil klage i min sjels bitterhet.

    12 Er jeg et hav, eller et sjøuhyre, siden du setter en vakt over meg?

    13 Når jeg sier: 'Sengen min skal trøste meg, sofaen min skal lindre min klage,'

    14 da skremmer du meg med drømmer og forferder meg med syner,

  • 6 Jeg er trett av min klage; hver natt flommer min seng over; jeg gjennomvåter mitt leie med tårer.

  • Job 7:5-6
    2 vers
    78%

    5 Mitt kjøtt er kledd med mark og jordklumper. Huden min slår sprekker og bryter ut igjen.

    6 Mine dager er raskere enn veverskyttelen og går til ende uten håp.

  • 13 I tanker fra nattens visjoner, når dyp søvn faller over mennesker,

  • 76%

    19 Hvor lenge før du ser bort fra meg, eller lar meg være til jeg får svelget min spytt?

    20 Hvis jeg har syndet, hva gjør det deg, du menneskets vokter? Hvorfor har du satt meg som en merkelapp for deg, slik at jeg er en byrde for meg selv?

    21 Hvorfor tilgir du ikke min overtredelse og tar bort min urett? For nå skal jeg ligge i støvet. Du vil søke etter meg, men jeg skal ikke være."

  • 76%

    16 Nå er min sjel utøst i meg. Dager med lidelse har grepet meg.

    17 Om natten borer smertene i mine ben, og de hviler ikke.

  • 74%

    12 Min bolig er revet bort og flyttet fra meg som en hyrdes telt; jeg har sammenrullet mitt liv som en vever; han vil kutte meg av veven; fra dag til natt vil du ende mitt liv.

    13 Jeg døyvet meg til morgenen; lik en løve knuste han alle mine ben; fra dag til natt skal du ende mitt liv.

  • 74%

    12 De gjør natten om til dag, sier 'Lyset er nær' i mørkets nærvær.

    13 Hvis jeg ser etter dødsriket som mitt hus, hvis jeg har redt min seng i mørket,

  • 2 På min nødens dag søkte jeg Herren. Min hånd var utrakt i nattens mørke uten å bli trett. Min sjel nektet å la seg trøste.

  • 73%

    12 så ligger mennesket ned og står ikke opp; før himmelen ikke er mer, skal de ikke våkne eller bli reist opp fra sin søvn.

    13 "Å, at du ville skjule meg i Sheol, at du ville holde meg hemmelig til din vrede er over, at du ville fastsette en tid for meg og huske meg!

  • 40 Slik var det; om dagen fortærte tørke meg, og om natten frost; og søvnen flyktet fra mine øyne.

  • 5 Jeg la meg ned og sov. Jeg våknet; for Yahweh holder meg oppe.

  • 26 På dette våknet jeg, og så; og min søvn var søt for meg.

  • 73%

    3 "Sannelig, jeg skal ikke gå inn i mitt hus, ei heller legge meg i min seng;

    4 Jeg skal ikke la øynene få søvn eller mine øyelokk blunde;

  • 14 For hele dagen er jeg plaget, og hver morgen blir jeg straffet.

  • 13 For nå skulle jeg ha ligget ned og vært stille, jeg skulle ha sovet, og da hadde jeg vært i ro,

  • 4 Du holder mine øyne våkne. Jeg er så urolig at jeg ikke kan tale.

  • 6 Jeg er full av smerte og bøyd ned; jeg sørger dagen lang.

  • 4 Mitt hjerte banker, redsel har skremt meg; skumringstiden jeg ønsket, er blitt til skjelving for meg.

  • 11 Om jeg sier, "Sannelig, mørket skal dekke meg, og lyset rundt meg blir til natt,"

  • 6 Når jeg husker på deg på mitt leie, tenker jeg på deg i nattens timer.

  • 20 Er ikke mine dager få? Hold da opp, la meg være, så jeg kan finne litt trøst,

  • 16 Da jeg henga meg til å forstå visdom, og å se på det arbeidet som blir gjort på jorden (for det finnes dem som verken dag eller natt ser søvn med øynene),

  • 6 Jeg husker min sang om natten. Jeg tenker i mitt eget hjerte; min ånd gransker nøye:

  • 16 Jeg avskyr mitt liv. Jeg vil ikke leve for alltid. La meg være; for mine dager er bare en pust.

  • 24 For mine sukk kommer før jeg spiser, mine stønn er utgytt som vann.

  • 35 "De slo meg, men jeg følte det ikke; de banket meg, men jeg merket det ikke! Når skal jeg våkne? Jeg vil gjøre det igjen, jeg vil finne mer."

  • 4 Derfor blir min ånd nedslått i meg. Mitt hjerte innen i meg er øde.

  • 19 Han har kastet meg i gjørmen. Jeg er blitt som støv og aske.

  • 71%

    27 Mitt hjerte er urolig, og hviler ikke. Dager med lidelse har kommet over meg.

    28 Jeg går i sorg uten sol. Jeg reiser meg i forsamlingen og roper om hjelp.

  • 3 Da jeg tidde, tæret mine bein bort av min stønn hele dagen.

  • 23 For alle hans dager er sorger, og hans slit er sorg; ja, selv om natten finner hans hjerte ikke hvile. Også dette er tomhet.

  • 4 Er min klage rettet mot mennesker? Hvorfor skulle jeg ikke være utålmodig?

  • 20 For sengen er kortere enn at en mann kan strekke seg på den; og teppet smalere enn at han kan svøpe seg i det.

  • 7 Men nå, Gud, har du virkelig slitt meg ut. Du har gjort hele min krets øde.

  • 3 Min sjel er også i stor angst. Men du, Herre – hvor lenge?

  • 2 Det er forgjeves at dere står opp tidlig og sitter oppe sent, og spiser slitet brød; for han gir sine kjære søvn.