Jobs bok 7:16
Jeg avskyr mitt liv. Jeg vil ikke leve for alltid. La meg være; for mine dager er bare en pust.
Jeg avskyr mitt liv. Jeg vil ikke leve for alltid. La meg være; for mine dager er bare en pust.
Jeg avskyr det; jeg vil ikke leve for alltid. La meg være, for mine dager er tomhet.
Jeg er lei av det; jeg skal ikke leve evig. La meg være, for mine dager er bare et pust.
Jeg er lei av det; jeg vil ikke leve evig. La meg være, for mine dager er et pust.
Jeg avskyr det. Jeg vil ikke leve for alltid. La meg være, for mine dager er bare tomhet.
Jeg avskyr det; jeg vil ikke leve evig: La meg være, for mine dager er forgjengelige.
Jeg avskyr det; jeg ønsker ikke å leve for alltid: la meg være i fred, for mine dager er meningsløse.
Jeg er lei av livet; jeg vil ikke leve evig. La meg være, for mine dager er fåfengte.
Jeg forakter det; jeg vil ikke leve for alltid. La meg være, for mine dager er som et fåfengt pust.
Jeg avskyr det; jeg vil ikke alltid leve: la meg være; for mine dager er tomhet.
Jeg avskyr dette; jeg ønsker ikke å leve for alltid – la meg være, for mine dager er forgjeves.
Jeg avskyr det; jeg vil ikke alltid leve: la meg være; for mine dager er tomhet.
Jeg er lei av livet; jeg vil ikke leve evig. La meg være, for dagene mine er som vindpust.
I despise my life; I would not live forever. Leave me alone, for my days are but a breath.
Jeg avskyr det; jeg skal ikke leve evig. La meg være, for mine dager er fåfengte.
Jeg er kjed, jeg skal (dog) ikke leve evindeligen; lad af fra mig, thi mine Dage ere Forfængelighed.
I loathe it; I would not live alway: let me alone; for my days are vanity.
Jeg avskyr det; jeg ønsker ikke å leve alltid: La meg være i fred; for mine dager er tomme.
I loathe it; I would not live forever. Leave me alone, for my days are vanity.
I loathe it; I would not live alway: let me alone; for my days are vanity.
Jeg er svekket – ikke skal jeg leve evig. Slipp meg, for mine dager er tomhet.
Jeg avskyr livet; jeg vil ikke leve for alltid: La meg være, for mine dager er fåfengte.
Jeg har ingen lyst til livet, jeg vil ikke leve for evig! Hold deg unna meg, for mine dager er som et pust.
I loathe{H3988} [my life]; I would not live{H2421} alway:{H5769} Let me alone;{H2308} for my days{H3117} are vanity.{H1892}
I loathe{H3988}{(H8804)} it; I would not live{H2421}{(H8799)} alway{H5769}: let me alone{H2308}{(H8798)}; for my days{H3117} are vanity{H1892}.
I can se no remedy, I shall lyue nomore: O spare me then, for my dayes are but vayne
I abhorre it, I shall not liue alway: spare me then, for my dayes are but vanitie.
I can see no remedy, I shall liue no more: O spare me then, for my dayes are but vanitie.
I loathe [it]; I would not live alway: let me alone; for my days [are] vanity.
I have wasted away -- not to the age do I live. Cease from me, for my days `are' vanity.
I loathe `my life'; I would not live alway: Let me alone; for my days are vanity.
I loathe [my life] ; I would not live alway: Let me alone; for my days are vanity.
I have no desire for life, I would not be living for ever! Keep away from me, for my days are as a breath.
I loathe my life. I don't want to live forever. Leave me alone, for my days are but a breath.
I loathe it; I do not want to live forever; leave me alone, for my days are a vapor!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 slik at min sjel velger kvelning, døden framfor mine knokler.
18 Hvorfor har du da ført meg ut av mors liv? Jeg skulle ønske jeg hadde gitt opp ånden, og ingen øye hadde sett meg.
19 Jeg skulle ha vært som om jeg ikke hadde vært. Jeg skulle ha blitt båret fra mors liv til graven.
20 Er ikke mine dager få? Hold da opp, la meg være, så jeg kan finne litt trøst,
17 Så jeg hatet livet, fordi arbeidet som gjøres under solen var plagsomt for meg; for alt er tomhet og jag etter vind.
18 Jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde arbeidet under solen, fordi jeg må la det til mannen som kommer etter meg.
1 Min ånd er oppbrukt, mine dager er forbi, og graven er klar for meg.
1 Min sjel er trett av mitt liv; jeg vil gi løslatelse til min klage. Jeg vil tale i mitt hjertes bitterhet.
3 Så ta nå, Herre, jeg ber deg, mitt liv fra meg; for det er bedre for meg å dø enn å leve."
3 slik er jeg gjort til å eie måneder av elendighet, slitsomme netter er bestemt for meg.
4 Når jeg legger meg, sier jeg: 'Når kan jeg stå opp, og natten være over?' Jeg kaster meg frem og tilbake til daggry.
5 Mitt kjøtt er kledd med mark og jordklumper. Huden min slår sprekker og bryter ut igjen.
6 Mine dager er raskere enn veverskyttelen og går til ende uten håp.
7 Åh, husk at mitt liv er en pust. Mitt øye skal aldri igjen se noe godt.
8 "Å, om min bønn kunne bli hørt, at Gud ville oppfylle min lengsel!
9 At det ville glede Gud å knuse meg, at han ville slippe sin hånd fri og kutte meg av!
10 Men fortsatt min trøst i smerten uten sparing, er at jeg ikke har fornektet Den Helliges ord.
11 Hva er min styrke, at jeg skulle håpe? Hva er mitt endemål, at jeg skulle være tålmodig?
11 Derfor vil jeg ikke tie stille. Jeg vil tale i min ånds smerte. Jeg vil klage i min sjels bitterhet.
47 Husk hvor kort min tid er! For hvilken forfengelighet har du skapt alle menneskenes barn!
10 Jeg sa: I min levetids midte skal jeg gå inn i dødsrikets porter; jeg er frarøvet resten av mine år.
11 Jeg sa: Jeg skal ikke lenger se Herren, Herren i de levendes land; jeg skal ikke lenger se mennesker blant jordens innbyggere.
12 Min bolig er revet bort og flyttet fra meg som en hyrdes telt; jeg har sammenrullet mitt liv som en vever; han vil kutte meg av veven; fra dag til natt vil du ende mitt liv.
11 Mine dager er forbi, mine planer er avbrutt, lik som hjertets tanker.
17 Hva er mennesket, at du gjør ham stor, at du setter ditt sinn på ham,
13 "Å, at du ville skjule meg i Sheol, at du ville holde meg hemmelig til din vrede er over, at du ville fastsette en tid for meg og huske meg!
14 Hvis et menneske dør, skal han leve igjen? Alle dager av min strid ville jeg vente, til min frihet skulle komme.
13 Vær stille, la meg være, så jeg kan tale. Og la det som vil komme over meg.
14 Hvorfor skal jeg ta mitt kjøtt i mine tenner, og legge mitt liv i min hånd?
15 Se, han vil drepe meg; jeg har ingen håp. Likevel vil jeg hevde mine veier for ham.
22 For når noen få år er gått, skal jeg gå veien jeg aldri kommer tilbake fra.
10 For mitt liv svinner bort i sorg, mine år i sukk. Min kraft svikter på grunn av min skyld, mine ben tæres bort.
4 "Herre, vis meg mitt sluttmål, hva som er målet for mine dager. La meg forstå hvor skrøpelig jeg er.
5 Se, du har gjort mine dager som håndsbredder. Mitt livsløp er som intet for deg. Sannelig, hvert menneske står som et pust." Sela.
21 Jeg er ulastelig. Jeg bryr meg ikke om meg selv. Jeg forakter mitt liv.
19 Hvor lenge før du ser bort fra meg, eller lar meg være til jeg får svelget min spytt?
20 Hvis jeg har syndet, hva gjør det deg, du menneskets vokter? Hvorfor har du satt meg som en merkelapp for deg, slik at jeg er en byrde for meg selv?
21 Hvorfor tilgir du ikke min overtredelse og tar bort min urett? For nå skal jeg ligge i støvet. Du vil søke etter meg, men jeg skal ikke være."
15 Alt dette har jeg sett i mine أيام av forgjengelighet: det er en rettferdig som går til grunne i sin rettferdighet, og det er en ugudelig som lever lenge i sin ondskap.
7 Men nå, Gud, har du virkelig slitt meg ut. Du har gjort hele min krets øde.
4 Mennesket er som et pust. Hans dager er som en skygge som går forbi.
24 Jeg sa: "Min Gud, ikke ta meg bort midt i mine dager. Dine år varer gjennom alle generasjoner.
13 Å, spar meg, så jeg kan få tilbake min styrke, før jeg går bort og ikke er mer."
4 Er min klage rettet mot mennesker? Hvorfor skulle jeg ikke være utålmodig?
21 som lengter etter døden, men den kommer ikke, graver etter den mer enn skjulte skatter,
5 Det er langt fra meg å rettferdiggjøre dere. Inntil jeg dør, vil jeg ikke gi opp min integritet.
6 Jeg holder fast ved min rettferdighet og vil ikke slippe den. Mitt hjerte skal ikke kritisere meg så lenge jeg lever.
10 Fjern din svøpe fra meg. Jeg er overveldet av slaget fra din hånd.
8 Ja, om en mann lever mange år, la ham glede seg i alle; men han må også huske mørkets dager, for de skal bli mange. Alt som kommer, er forfengelighet.
5 da la fienden forfølge min sjel og overvinne den; ja, la ham tråkke mitt liv ned til jorden og legge min heder i støvet. Sela.