Esekiel 19:13

Norsk oversettelse av Webster

Nå er den plantet i ødemarken, i et tørt og tørstende land.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hos 2:3 : 3 Så jeg ikke kler henne naken, og gjør henne som den dagen hun ble født, og gjør henne lik en ørken, og gjør henne til et tørt land, og dreper henne av tørst.
  • Esek 19:10 : 10 Din mor var som en vinranke i ditt blod, plantet ved vannene: den var fruktbar og full av grener på grunn av det rike vannet.
  • Esek 20:35 : 35 og jeg vil føre dere inn i folkens ørken, og der vil jeg gå i rette med dere ansikt til ansikt.
  • 5 Mos 28:47-48 : 47 Fordi du ikke tjente Yahweh din Gud med glede og hjertegladhet på grunn av all overflod, 48 skal du tjene dine fiender som Yahweh skal sende mot deg, i hunger, tørst, nakenhet og mangel på alt. Han skal legge et jernåk om din nakke, inntil han har ødelagt deg.
  • 2 Kong 24:12-16 : 12 Jojakin, Juda-kongen, gikk ut til kongen av Babylon, han selv, hans mor, hans tjenere, hans høvdinger og hans offiserer. Kongen av Babylon tok ham i det åttende året av sitt styre. 13 Han bar ut alle skattene fra Herrens hus og skattene fra kongens hus og brøt i stykker alle gjenstandene av gull som Salomo, Israels konge, hadde laget i Herrens tempel, slik Herren hadde sagt. 14 Han bortførte hele Jerusalem, alle høvdinger og alle stormenn, ti tusen fanger, og alle smeder og håndverkere; ingen ble igjen unntatt det fattige folket i landet. 15 Han førte Jojakin i fangenskap til Babylon, og kongens mor, hans koner, hans offiserer og de mektige menn fra landet førte han i fangenskap fra Jerusalem til Babylon. 16 Alle menn av styrke, sju tusen, håndverkere og smeder, ett tusen, alle krigsdyktige, tok kongen av Babylon med som fanger til Babylon.
  • Sal 63:1 : 1 Gud, du er min Gud. Jeg vil søke deg inderlig. Min sjel tørster etter deg, mitt legeme lengter etter deg i et tørt og uttært land uten vann.
  • Sal 68:6 : 6 Gud setter de ensomme i familier. Han fører ut fangene med jubel, men de gjenstridige bor i et svidd land.
  • Jer 52:27-31 : 27 Kongen av Babylon slo dem, og drepte dem i Ribla i landet Hamat. Slik ble Juda bortført fra sitt land. 28 Dette er folket som Nebukadnesar førte bort i fangenskap: i det syvende året tre tusen og tjuetre jøder; 29 i det attende året av Nebukadnesar førte han bort fra Jerusalem åtte hundre og trettito personer; 30 i det tre og tyvende året av Nebukadnesar førte Nebuzaradan, kommandanten for vakten, bort i fangenskap syv hundre og førtifem personer av jødene: alle personene var fire tusen og seks hundre. 31 Det skjedde i det syv og tredevte året av Jehoyakins fangenskap, kongen av Juda, i den tolvte måneden, på den femogtyvende dagen av måneden, at Evilmerodak, kongen av Babylon, i første året av hans regjering, løftet Jehoyakins hode, kongen av Juda, og førte ham ut av fengselet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    10 Din mor var som en vinranke i ditt blod, plantet ved vannene: den var fruktbar og full av grener på grunn av det rike vannet.

    11 Den hadde sterke staver til spir for dem som bar makt, og dens høyde raget blant de tette greinene, og de var synlige i høyden med mengden av sine grener.

    12 Men den ble rykket opp i vrede, kastet ned på jorden, og østvinden tørket ut dens frukt: de sterke stengene ble brutt av og visnet; ilden fortærte dem.

  • 14 Illen har gått ut av stengene på dens grener, den har fortært dens frukt, slik at ingen sterk stang er igjen til å bli et spir for å herske. Dette er en klagesang, og skal være en klagesang.

  • 74%

    11 Den strakte sine grener til havet, sine skudd til elven.

    12 Hvorfor har du revet ned dens murer, så alle som går forbi plynder den?

    13 Villsvinet fra skogen ødelegger den. De ville dyr på marken beiter på den.

  • 3 Så jeg ikke kler henne naken, og gjør henne som den dagen hun ble født, og gjør henne lik en ørken, og gjør henne til et tørt land, og dreper henne av tørst.

  • 74%

    5 Den tok også av frøet fra landet og plantet det i fruktbar jord; den plasserte det ved mange vann og vokste det som et piletre.

    6 Den vokste og ble en utbredt vinranke av lav vekst, hvis greiner vendte mot den, og dens røtter var under den: slik ble den en vinranke som bar greiner og skjøt skudd.

    7 Det var også en annen stor ørn med store vinger og mange fjær, og se, denne vinranken bøyde sine røtter mot den og skjøt sine greiner mot den fra bedene der den var plantet, for at den skulle kunne vanne den.

    8 Den var plantet i god jord ved mange vann, for at den skulle bære greiner og bære frukt, for at den skulle bli en vakker vinranke.

    9 Si derfor: Så sier Herren Gud: Skal den blomstre? Vil den ikke bli dratt opp ved røttene, og dens frukt bli kuttet av, slik at den visner; skal ikke alle dens friske blader visne? Og ingen sterk arm eller stort folk kan løfte den fra dens røtter.

    10 Se, den er plantet, skal den blomstre? Vil den ikke visne fullstendig når østvinden treffer den? Den vil visne der den vokste.

  • 19 Jeg vil sette i ørkenen sedertre, akasie, myrte og oliventre; jeg vil sette i ødemarken gran, furu og buksbom sammen:

  • 9 Landet sørger og visner; Libanon er bekymret og visner bort; Sharon er som en ørken; og Basan og Karmel mister [sine blader].

  • 38 En tørke er over hennes vann, og de skal tørke opp; for det er et land med utskårne bilder, og de er gale etter avguder.

  • 7 Det har ødelagt min vinstokk og barket mitt fikentre. Det har avstrippet barken og kastet den bort. Grenene er blitt hvite.

  • 72%

    8 Selv om roten blir gammel i jorden, og stubben dør i bakken;

    9 Så vil det spire ved lukten av vann og sende ut grener som en plante.

  • 12 Fremmede, de forferdelige blant nasjonene, har kuttet ham av og forlatt ham. På fjellene og i alle dalene har hans greiner falt, og hans grener er brukket ved alle landets bekker; og alle jordens folk har dratt bort fra hans skygge, og har forlatt ham.

  • 16 Hans røtter skal tørke opp under, og over skal hans grener kappe av.

  • 21 Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vinranke, en helt rettferdig stamme: hvordan har du da blitt til fordervede grener av en fremmed vinranke for meg?

  • 30 For dere skal være som en eik hvis blad visner, og som en hage uten vann.

  • 72%

    10 For den befestede byen er ensom, en bolig forlatt og forlatt, som en ørken; der skal kalven spise, og der skal den ligge og fortære dens grener.

    11 Når dens grener visner, skal de bli brutt av; kvinnene skal komme og sette dem i brann, for det er et folk uten forstand; derfor vil han som skapte dem ikke ha medfølelse med dem, og han som formet dem vil ikke vise dem gunst.

  • 15 Selv om han er fruktbar blant sine brødre, vil en østavind komme, Herrens ånde vil komme opp fra ørkenen; og hans kilde vil tørke ut, og hans brønn vil bli uttørket. Han skal plyndre skattkammeret med skatter.

  • 71%

    9 På den dagen skal deres sterke byer være som de forlatte stedene i skogen og på fjelltoppen, som ble forlatt for Israels barn, og det skal bli en øde.

    10 For du har glemt din frelses Gud, og har ikke husket din styrkes klippe; derfor planter du skjønne planter og setter det med fremmede stiklinger.

    11 På dagen for din planting hegner du den inn, og om morgenen får du din såkorn til å blomstre; men høsten forsvinner bort på dagen for sorg og fortvilelse.

  • 16 Herren kalte ditt navn, Et grønt oliventre, vakkert med god frukt: med lyden av et stort opprør har han tent ild på det, og grenene er brutt.

  • 2 «Israels jomfru har falt; Hun skal ikke reise seg igjen. Hun er kastet ned i sitt land; Det er ingen som reiser henne opp.»

  • 26 Hennes porter skal sørge og klage; og hun skal være øde og sitte på bakken.

  • 6 Jeg vil gjøre den til en ødemark. Den skal hverken beskjæres eller lukes, men tornebusker og tistler vil vokse der. Jeg vil også befale skyene om ikke å regne på den.»

  • 12 Vinstokken er blitt tørr, og fikentreeet visnet; granatepletreet, palmetreet, og epletreet også, ja, alle markens trær er visnet. For gleden har visnet bort fra menneskebarn.

  • 12 Jeg vil legge øde hennes vinstokker og fikentrær, om hvilke hun har sagt: 'Dette er mine lønninger som mine elskere har gitt meg,' og jeg vil gjøre dem til en skog, og markens dyr skal ete dem.

  • 8 For markene i Hesjbon visner, og Sibmas vinranke; nasjonenes herrer har brutt ned dens utvalgte grener, som nådde helt til Jaser, som vandret inn i ørkenen; skuddene dens ble spredt, de krysset havet.

  • 17 Frøene råtner under sine klumper. Kornhuset er forlatt. Låvene er brutt ned, for kornet har visnet.

  • 6 Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, slik vil jeg gi Jerusalems innbyggere.

  • 5 For før innhøstingen, når blomstringen er over, og blomsten blir til en moden drue, vil han kutte av kvistene med beskjæringskniver, og de utbredte grenene vil han fjerne og kutte ned.

  • 11 På den tiden skal det bli sagt til dette folket og til Jerusalem: En brennende vind fra de nakne høyder i ørkenen mot mitt folks datter, ikke for å rense eller sildre,

  • 9 Du ryddet jorden for den, den slo dype røtter og fylte landet.

  • 23 På fjellet i Israels høyde vil jeg plante det; og det skal bære greiner, og bære frukt, og bli en vakker seder; og under det skal alle fugler av enhver art bo; i skyggen av grenene skal de bo.

  • 43 Hva hennes byer angår, er de blitt til en øde, et tørt land og en ørken, et land som ingen bor i, og ingen sønner av folk ferdes der.

  • 30 Resten som har unnsluppet av Judas hus skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover.

  • 19 Til deg roper jeg, Herre, for ilden har fortært markens beite, og flammen har brent opp alle trærne på marken.

  • 13 På mitt folks land skal tornebusker og tistler vokse opp, ja, over alle gledens hus i den lystige byen.

  • 6 For han skal være som en busk i ørkenen, og skal ikke se når det gode kommer, men skal bo på tørre steder i villmarken, et saltland uten innbyggere.

  • 15 Det planten som din høyre hånd plantet, det skudd du styrket for deg selv.

  • 8 For han skal være som et tre plantet ved vann, som strekker sine røtter ut ved elven og ikke frykter når varmen kommer, men dets blad forblir grønt; og i tørkeåret skal det ikke engstes, og ikke opphøre med å bære frukt.