Galaterbrevet 2:6
Men fra de som ble ansett for å være viktige (uansett hva de var, gjør det ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk) - de respekterte ga meg ingenting.
Men fra de som ble ansett for å være viktige (uansett hva de var, gjør det ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk) - de respekterte ga meg ingenting.
Men fra dem som ble regnet for å være noe—hva de enn var, betyr ikke noe for meg; Gud gjør ikke forskjell på personer—de som ble regnet for å være noe, hadde ikke noe å legge til for min del.
Men fra dem som ble regnet som noe – hva de enn var før, det er likegyldig for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – for meg la de som ble regnet som noe, ikke noe til.
Men fra dem som blir regnet for å være noe — hva de før har vært, betyr ikke noe for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk — for min del la de ansette ingenting til.
Men av dem som så ut til å være noe, (hva de enn var, gjør ingen forskjell for meg: Gud tar ikke hensyn til menneskers personer:) for de som så ut til å være noe i møte la ikke noe til meg.
Fra de som blir ansett for å være betydningsfulle (hva de tidligere var, betyr ingenting for meg; Gud tar ikke hensyn til menneskers ansikt), ga de betydningsfulle ikke noe tillegg.
Men de som ble ansett som betydningsfulle – hva de var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – disse la ikke noe til min lære.
Men de som var ansett som viktige betydde ikke noe for meg; Gud ser ikke på folks utseende. De som ble sett på som viktige, la ikke noe til meg.
Men de som syntes å være noe - hva de nå engang var, det gjør meg ingen forskjell; Gud gjør ikke forskjell på folk - disse som syntes å være noe, la intet til meg.
Men fra dem som virket å være noe – det er ikke viktig for meg hvem de var; Gud tar ikke hensyn til menneskers posisjoner – de betydde ingenting ekstra for meg.
Men fra dem som syntes å være noe – hva de enn var, gjør ingen forskjell for meg; Gud tar ikke hensyn til person – de som syntes å være noe, tilføyde ingenting til meg.
Now from those who seemed to be important—whatever they were makes no difference to me; God does not show partiality—those of reputation contributed nothing to me.
Men de som fremsto med noe – uansett hva det enn måtte bety for meg (for Gud gir ingen person særbehandling) – bidro ikke med noe til meg.
Når det gjelder dem som ble regnet for å være noe (hva de enn var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk) – disse som var ansett la ikke noe til for meg.
Når det gjelder dem som ble regnet for å være noe (hva de enn var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk) – disse som var ansett la ikke noe til for meg.
Fra dem som hadde ry, (hva de enn var, gjør ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på personer), de med anseelse tilføyde meg ingenting.
Men fra de som ble ansett som noe – hva de engang var, gjør ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – de som ble ansett, la ingenting til min forkynnelse.
Men de, som ansaaes for at være Noget, — hvor Meget de vare, vedkommer mig ikke; Gud seer ikke paa Menneskens Person — ja de Anseede lagde Intet til min Lærdom.
But of these who seemed to be somewhat, (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth no man's person:) for they who seemed to be somewhat in conference added nothing to me:
Men fra de som virket å ha en viss posisjon (hvordan de var, gjør ingen forskjell for meg, Gud gjør ikke forskjell på folk), de betydde ingenting nytt for meg.
But from those who seemed to be something (whatever they were, it makes no difference to me: God accepts no man's person), for those who seemed to be something added nothing to me:
But of these who seemed to be somewhat, (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth no man's person:) for they who seemed to be somewhat in conference added nothing to me:
Og fra de som ble ansett som noe - hva de var, spiller ingen rolle for meg, Gud gjør ikke forskjell på folk - de anselige la ikke noe til det jeg forkynner.
Men fra dem som ble ansett for å være noe (hva de enn var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk), de som var ansett, tilføyde ingenting til meg.
Men de som syntes å være viktige (hva de enn var, har ingen betydning for meg: Gud ser ikke på menneskers anseelse), de viktigste tilførte meg ingenting nytt.
But{G1161} from{G575} those who{G3588} were{G1380} reputed to be{G1511} somewhat{G5100} (whatsoever{G3697} {G4218} they were,{G2258} it maketh{G1308} no{G3762} matter{G1308} to me:{G3427} God{G2316} accepteth{G2983} not{G3756} man's{G444} person){G4383} —they,{G1063} I say, who{G3588} were{G1380} of repute imparted{G4323} nothing{G3762} to me:{G1698}
But{G1161} of{G575} these who seemed{G1380}{(G5723)} to be{G1511}{(G5750)} somewhat{G5100},(whatsoever{G3697}{G4218} they were{G2258}{(G5713)}, it maketh{G1308} no{G3762} matter{G1308}{(G5719)} to me{G3427}: God{G2316} accepteth{G2983}{(G5719)} no{G3756} man's{G444} person{G4383}:) for{G1063} they who seemed{G1380}{(G5723)} to be somewhat in conference added{G4323}{(G5639)} nothing{G3762} to me{G1698}:
Of the which seme to be great (what they were in tyme passed it maketh no matter to me: God loketh on no mans person) neverthelesse they which seme great added nothynge to me.
As for the that semed to be greate, what they were in tyme passed, it maketh no matter to me. For God loketh not on the outwarde appearaunce of men. Neuertheles they which semed greate, taught me nothinge:
But by them which seemed to be great, I was not taught (whatsoeuer they were in time passed, I am nothing the better: God accepteth no mans person) for they that are the chiefe, did adde nothing to me aboue that I had.
Of them which seemed to be somewhat (what they were in time passed, it maketh no matter to me, God accepteth no mans person) for they which seemed chiefe, added nothyng to me.
But of these who seemed to be somewhat, (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth no man's person:) for they who seemed [to be somewhat] in conference added nothing to me:
And from those who were esteemed to be something -- whatever they were then, it maketh no difference to me -- the face of man God accepteth not, for -- to me those esteemed did add nothing,
But from those who were reputed to be somewhat (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth not man's person)-- they, I say, who were of repute imparted nothing to me:
But from those who were reputed to be somewhat (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth not man's person)--they, I say, who were of repute imparted nothing to me:
But from those who seemed to be important (whatever they were has no weight with me: God does not take man's person into account): those who seemed to be important gave nothing new to me;
But from those who were reputed to be important (whatever they were, it makes no difference to me; God doesn't show partiality to man)--they, I say, who were respected imparted nothing to me,
But from those who were influential(whatever they were makes no difference to me; God shows no favoritism between people)– those influential leaders added nothing to my message.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Tvert imot, da de så at jeg hadde blitt betrodd evangeliet for de ikke-omskårne, slik Peter var det for de omskårne,
8 (for han som utnevnte Peter til apostel for de omskårne, utnevnte meg også til hedningene);
9 og da de innså den nåde som var gitt meg, ga Jakob og Kefas og Johannes, som ble ansett for å være støtter, meg og Barnabas fellesskapets høyre hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
10 De ba oss bare huske de fattige - noe jeg selv var ivrig etter å gjøre.
11 Men da Peter kom til Antiokia, satte jeg meg imot ham ansikt til ansikt, fordi han var skyldig.
12 For før noen menn kom fra Jakob, spiste han med hedningene. Men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem av frykt for de omskårne.
2 Jeg dro opp ved en åpenbaring, og la fram for dem evangeliet jeg forkynner blant hedningene, men privat, for dem som hadde respekt, av frykt for at jeg kanskje løp, eller hadde løpt, forgjeves.
3 Men ikke engang Titus, som var med meg, ble tvunget til å bli omskåret, selv om han var greker.
4 Dette var på grunn av de falske brødrene som hadde sneket seg inn for å spionere på den frihet vi har i Kristus Jesus, for å bringe oss inn i trelldom.
5 For dem ga vi ikke etter ett øyeblikk, for at evangeliets sannhet kunne forbli hos dere.
14 Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran dem alle: "Hvis du, som er jøde, lever som hedningene gjør, og ikke som jødene gjør, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jødene?"
15 Vi, som er jøder av natur, og ikke hedninge-syndere,
5 For jeg tenker at jeg ikke i det hele tatt er underlegen de fremste apostlene.
17 Hvis nå Gud ga dem den samme gave som oss, da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg, som kunne stå Gud imot?»
15 Men da Gud, som skilte meg fra min mors liv og kalte meg ved sin nåde, fant det godt
16 å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg kunne forkynne ham blant hedningene, konfererte jeg ikke straks med kjøtt og blod,
17 og jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til de som var apostler før meg, men jeg dro bort til Arabia. Så vendte jeg tilbake til Damaskus.
6 Vi søkte heller ikke ære fra mennesker (hverken fra dere eller andre), selv når vi kunne ha gjort krav som Kristi apostler.
6 Disse ting, brødre, har jeg overført i lignelse om meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere i oss skal lære ikke å tenke over det som er skrevet, slik at ingen av dere blir hovmodige mot hverandre.
10 For søker jeg nå å bli godkjent av mennesker, eller av Gud? Eller prøver jeg å behage mennesker? Hvis jeg fortsatt ønsket å behage mennesker, ville jeg ikke være Kristi tjener.
11 Men jeg vil at dere skal vite, brødre, at det evangelium som ble forkynt av meg, ikke er ifølge mennesker.
12 For jeg mottok det verken fra mennesker, heller ikke ble jeg undervist det, men det kom til meg ved åpenbaring fra Jesus Kristus.
10 Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn alle dem; men ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
11 Om det nå var jeg eller de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til troen.
12 Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for å kutte av anledningen for dem som ønsker en anledning, slik at de kan bli funnet lik oss i det de skryter av.
11 For hos Gud er det ikke forskjell på folk.
7 for for Navnets skyld dro de ut og tok ingenting fra hedningene.
21 De sa til ham: «Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, eller fått noen rapport fra brødrene som har kommet hit og snakket noe ondt om deg.
22 Jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus,
5 Hvem er da Apollos, og hvem er Paulus, annet enn tjenere ved hvem dere kom til tro; slik som Herren ga til hver av dem?
3 Men for meg er det en liten ting å bli dømt av dere eller av menneskers dom. Ja, jeg dømmer ikke meg selv engang.
2 Om jeg ikke er en apostel for andre, så er jeg i hvert fall det for dere; for dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.
11 Jeg har blitt tåpelig ved å skryte. Dere tvang meg til det, for dere burde ha anbefalt meg. For i ingenting er jeg underlegen de aller beste apostlene, selv om jeg er ingenting.
6 For om jeg ønsket å skryte, ville jeg ikke være tåpelig; for jeg vil si sannheten. Men jeg avstår, slik at ingen skal tenke om meg mer enn det de ser i meg eller hører fra meg.
17 Hvis du da regner meg som en partner, ta imot ham som du ville tatt imot meg.
2 og alle brødrene og søstrene som er med meg, til menighetene i Galatia:
10 Jeg har tillit til dere i Herren at dere vil mene intet annet. Men den som forstyrrer dere, skal bære sin dom, hvem han enn er.
4 selv om jeg kunne satt min lit til det kjødelige. Om noen annen mener at han kan sette sin lit til det kjødelige, så kan jeg det enda mer:
4 Men som vi er godkjent av Gud for å bli betrodd evangeliet, slik taler vi; ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
13 Hva er det hvor dere ble gjort underlegne de andre menighetene, unntatt at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
8 Selv om jeg skulle rose meg noe mer av den autoriteten Herren har gitt oss, til å bygge opp og ikke rive ned, vil jeg ikke bli skuffet,
17 Utnyttet jeg dere ved noen av dem jeg sendte til dere?
14 Men langt fra meg å rose meg, unntatt i vår Herre Jesu Kristi kors, ved hvem verden er blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.
19 Ikke bare det, men han ble også utpekt av menighetene til å reise med oss i denne nåden, som tjenes for Herrens ære og for å vise vår villighet.
34 Peter åpnet munnen og sa: "Jeg skjønner virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
22 Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de av Abrahams ætt? Det er jeg også.
6 Apostlene og de eldste samlet seg for å diskutere denne saken.
9 Da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke en byrde for noen. For brødrene som kom fra Makedonia sørget for det jeg manglet. Jeg har på alle måter holdt meg fra å være en byrde for dere, og vil fortsette å gjøre det.
12 Så mange som ønsker å gjøre et godt inntrykk i kjøttet, tvinger dere til å la dere omskjære, bare for at de ikke skal forfølges for Kristi kors.
15 Brødre, jeg taler som mennesker. Selv om det kun er en menneskets pakt, opphever ingen en beseglet pakt eller legger noe til den.