1 Mosebok 27:13
Hans mor sa til ham: «La din forbannelse komme over meg, min sønn. Bare adlyd min stemme, og gå og hent dem til meg.»
Hans mor sa til ham: «La din forbannelse komme over meg, min sønn. Bare adlyd min stemme, og gå og hent dem til meg.»
Da sa moren hans til ham: Din forbannelse skal komme over meg, min sønn. Bare hør på meg og gå og hent dem til meg.
Men moren hans sa til ham: Din forbannelse komme over meg, min sønn! Bare hør på meg, gå og hent dem til meg.
Men moren hans sa til ham: Din forbannelse komme over meg, min sønn! Bare hør på meg og gå og hent dem til meg.
Mor hans sa til ham: 'La forbannelsen komme over meg, min sønn. Bare hør på meg og gå og hent det til meg.'
Men hans mor sa til ham: Din forbannelse være over meg, min sønn! Bare hør på min røst og gå hent dem til meg.
Og moren sa til ham: På meg hviler din forbannelse, min sønn; bare lyd min stemme og gå og hent dem for meg.
Hans mor sa til ham: La din forbannelse komme over meg, min sønn! Bare hør på meg og gå og hent dem til meg.
Da sa hans mor til ham: 'Din forbannelse komme over meg, min sønn. Bare hør på min stemme, og gå og hent meg de kjeene.'
Men hans mor sa til ham: La forbannelsen være over meg, min sønn. Bare hør på min røst, og gå hent dem til meg.
Hans mor svarte: "La din forbannelse falle over meg, min sønn; adlyd bare min stemme og gå og hent dem til meg."
Men hans mor sa til ham: La forbannelsen være over meg, min sønn. Bare hør på min røst, og gå hent dem til meg.
Hans mor sa til ham: «Måtte din forbannelse falle på meg, min sønn! Hør bare på meg, gå og hent det til meg.»
His mother said to him, 'Let your curse be on me, my son. Just listen to me and go, get them for me.'
Hans mor sa til ham: 'Måtte forbannelsen være over meg, min sønn! Bare hør på meg og gå og hent det til meg.'
Da sagde hans Moder til ham: Din Forbandelse (komme) paa mig, min Søn! lyd dog min Røst og gak, hent mig (dem).
And his mother said unto him, Upon me be thy curse, my son: only obey my voice, and go fetch me them.
Men hans mor sa til ham: Din forbannelse være over meg, min sønn; bare adlyd min stemme, og gå og hent dem til meg.
And his mother said to him, Let your curse be on me, my son: only obey my voice, and go get them for me.
And his mother said unto him, Upon me be thy curse, my son: only obey my voice, and go fetch me them.
Hans mor sa til ham: 'La forbannelsen komme over meg, min sønn. Bare hør på meg, og gå og hent dem til meg.'
Hans mor sa til ham: Må din forbannelse komme over meg, min sønn. Bare adlyd min stemme og gå og hent dem.
Da sa moren hans, Må den forbannelsen komme over meg, min sønn; bare gjør som jeg sier, og gå og hent dem til meg.
And his mother{H517} said{H559} unto him, Upon me be thy curse,{H7045} my son;{H1121} only obey{H8085} my voice,{H6963} and go{H3212} fetch{H3947} me them.
And his mother{H517} said{H559}{(H8799)} unto him, Upon me be thy curse{H7045}, my son{H1121}: only obey{H8085}{(H8798)} my voice{H6963}, and go{H3212}{(H8798)} fetch{H3947}{(H8798)} me them.
and his mother saide vnto him. Vppo me be thi curse my sonne only heare my voyce and goo and fetch me them.
Then sayde his mother vnto him: That curse be vpon me my sonne, folowe thou my voyce: go thy waye and fetch it me.
But his mother sayd vnto him, vpon me be thy curse, my sonne: onely heare my voyce, and go and bring me them.
And his mother sayde vnto him, Upon me be the curse my sonne: only heare my voyce, and go and fetche me them.
And his mother said unto him, Upon me [be] thy curse, my son: only obey my voice, and go fetch me [them].
and his mother saith to him, `On me thy disesteem, my son; only hearken to my voice, and go, take for me.'
And his mother said unto him, Upon me be thy curse, my son. Only obey my voice, and go fetch me them.
And his mother said unto him, Upon me be thy curse, my son; only obey my voice, and go fetch me them.
And his mother said, Let the curse be on me, my son: only do as I say, and go and get them for me.
His mother said to him, "Let your curse be on me, my son. Only obey my voice, and go get them for me."
So his mother told him,“Any curse against you will fall on me, my son! Just obey me! Go and get them for me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Hva om min far kjenner på meg? Jeg vil framstå som en bedrager for ham, og jeg vil pådra meg en forbannelse, ikke en velsignelse.»
14 Han gikk og hentet dem, og brakte dem til sin mor. Hans mor lagde velsmakende mat, slik hans far elsket.
4 Lag meg velsmakende mat, slik jeg elsker, og bring det til meg, så jeg kan spise, og min sjel kan velsigne deg før jeg dør.»
5 Rebekka hørte da Isak talte til Esau, hans sønn. Esau gikk ut i marken for å jakte etter vilt og bringe det.
6 Rebekka talte til Jakob, sin sønn, og sa: «Se, jeg hørte din far tale til Esau, din bror, og si:
7 ‘Bring meg vilt, og lag meg velsmakende mat, så jeg kan spise, og velsigne deg foran Herren før min død.’
8 Nå, min sønn, adlyd min stemme etter det jeg befaler deg.
9 Gå nå til flokken og hent meg to gode geitekje, og jeg vil lage dem til velsmakende mat for din far, slik han elsker.
10 Du skal bringe det til din far, så han kan spise, og velsigne deg før sin død.»
2 Han sa til sin mor: De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, om dem du uttalte en forbannelse, og også sa det i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Hans mor sa: Velsignet være min sønn av Herren.
3 Han ga de elleve hundre sølvstykkene tilbake til sin mor, og hans mor sa: Jeg vier bestemt sølvet til Herren fra min hånd for min sønn, for å lage en utskåret billedstøtte og en støpt bilde: nå derfor vil jeg gi det tilbake til deg.
16 Forbannet er den som forakter sin far eller mor. Og hele folket skal si: Amen.
11 Det er en generasjon som forbanner sin far og ikke velsigner sin mor.
20 Min sønn, hold fast på din fars bud, og forlat ikke din mors lære.
19 Han sa til sin far: Mitt hode, mitt hode. Han sa til tjenestemannen sin: Bær ham til hans mor.
29 La folk tjene deg, nasjoner bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, la din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet være den som forbanner deg, velsignet være den som velsigner deg.»
29 Hvis dere også tar denne ene fra meg, og det hender ham noe ondt, vil dere bringe mitt grå hår ned i sorg til Sheol.'
17 Hun ga den velsmakende maten og brødet hun hadde lagd, i hånden til sin sønn Jakob.
18 Han kom til sin far og sa: «Min far?» Han svarte: «Her er jeg. Hvem er du, min sønn?»
19 Jakob sa til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Sett deg opp og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.»
34 For hvordan kan jeg dra opp til min far uten gutten? Da vil jeg se det onde som vil ramme min far."
31 Han lagde også velsmakende mat, og brakte det til sin far. Han sa til sin far: «La min far reise seg og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.»
9 Enhver som forbanner sin far eller mor, skal sannelig dø: han har forbannet sin far eller sin mor; hans skyld skal ligge på ham.
26 Den som plyndrer sin far og driver sin mor bort, er en sønn som skaper skam og bringer vanære.
14 Forbannet være den dag jeg ble født! La ikke dagen min mor fødte meg bli velsignet.
15 Forbannet være den mann som brakte bud til min far og sa: En sønn er født deg, og gjorde ham meget glad.
17 Den som forbanner sin far eller sin mor, skal sannelig dø.
7 Hele slekten har reist seg mot din tjenerinne og sier, Overlat ham som slo sin bror, slik at vi kan drepe ham for livet til hans bror, som han drepte, og slik ødelegge arvingen også. Så ville de slokke det eneste håp jeg har tilbake, og min mann vil ikke ha noe navn eller etterkommere på jordens overflate.
29 Så kokte vi min sønn og spiste ham, og jeg sa til henne neste dag: Gi din sønn, så vi kan spise ham; men hun har gjemt bort sin sønn.
22 Hør på din far som ga deg livet, og forakt ikke din mor når hun er gammel.
18 Hvis en mann har en trassig og opprørsk sønn, som ikke vil adlyde farens eller morens stemme, og som, selv når de refser ham, ikke vil lytte til dem,
19 da skal faren og moren ta tak i ham og føre ham ut til de eldste i byen, til porten av stedet,
4 For Gud har sagt: 'Hedre din far og din mor,' og: 'Den som taler ille om far eller mor, skal dø.'
7 Og Jakob hadde lyttet til sin far og mor og dro til Paddan-Aram.
2 Å, min sønn! Å, sønn av mitt morsliv! Å, sønn av mine løfter!
20 Den som forbanner sin far eller sin mor, hans lampe skal slokkes i mørkets mørke.
43 Nå, min sønn, adlyd min stemme. Reis deg, flykt til Laban, min bror, i Harran.
10 Ve meg, mor, at du har født meg til en stridens mann og en trettefører for hele jorden! Jeg har ikke lånt ut, og ingen har lånt meg; likevel forbanner alle meg.
2 Han sa: "Ta nå din sønn, din eneste sønn, som du elsker, Isak, og dra til landet Moria. Ofre ham der som et brennoffer på et av fjellene, som jeg skal fortelle deg om."
17 Forbannet skal være din kurv og ditt baketrau.
8 Hvis kvinnen ikke vil følge deg, skal du være løst fra denne eden. Bare ikke ta sønnen min dit igjen.»
34 Da Esau hørte sin fars ord, gråt han med en meget stor og bitter gråt, og sa til sin far: «Velsign meg, også meg, min far.»