Jeremia 20:14

Norsk oversettelse av Webster

Forbannet være den dag jeg ble født! La ikke dagen min mor fødte meg bli velsignet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 15:10 : 10 Ve meg, mor, at du har født meg til en stridens mann og en trettefører for hele jorden! Jeg har ikke lånt ut, og ingen har lånt meg; likevel forbanner alle meg.
  • Job 3:3-9 : 3 "La dagen gå til grunne da jeg ble født, natten som sa: 'Det er unnfanget en gutt.' 4 La den dagen bli mørk; la ikke Gud fra oven søke den, la ikke lyset skinne på den. 5 La mørket og dødsskyggen gjøre den til sin egen. La en sky hvile over den, la alt som gjør dagen svart, skremme den. 6 La natten være full av mørke. La den ikke høre til blant årets dager, la den ikke regnes med blant månedene. 7 Se, la den natten være ufruktbar. La ingen glede lyde i den. 8 La dem forbanne den som forbanner dagen, de som er rede til å vekke leviatan. 9 La stjernene fra skumringen være mørke. La den søke lys, men ikke finne det, la den ikke se morgenens øyelokk, 10 fordi den ikke lukket min mors liv, eller skjulte ulykke for mine øyne. 11 "Hvorfor døde jeg ikke fra mors liv? Hvorfor ga jeg ikke opp ånden da min mor fødte meg? 12 Hvorfor tok knærne imot meg? Eller brystet, hvorfor skulle jeg suge? 13 For nå skulle jeg ha ligget ned og vært stille, jeg skulle ha sovet, og da hadde jeg vært i ro, 14 med jordens konger og rådgivere som bygde øde steder for seg selv; 15 eller med fyrster som hadde gull, som fylte sine hus med sølv; 16 eller som et skjult dødfødt barn hadde jeg ikke vært, som spedbarn som aldri så lyset.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    15 Forbannet være den mann som brakte bud til min far og sa: En sønn er født deg, og gjorde ham meget glad.

    16 La den mannen bli som byene som Herren omstyrtet uten anger; la ham høre rop om morgenen og skrik ved middagstid,

    17 fordi han ikke drepte meg fra morslivet, slik at min mor kunne blitt min grav, og hennes livmor alltid stor.

    18 Hvorfor kom jeg ut av morslivet for å se slit og sorg, og for at mine dager skulle ende i skam?

  • Job 3:1-4
    4 vers
    81%

    1 Etter dette åpnet Jobb munnen og forbannet dagen han ble født.

    2 Jobb svarte:

    3 "La dagen gå til grunne da jeg ble født, natten som sa: 'Det er unnfanget en gutt.'

    4 La den dagen bli mørk; la ikke Gud fra oven søke den, la ikke lyset skinne på den.

  • 10 Ve meg, mor, at du har født meg til en stridens mann og en trettefører for hele jorden! Jeg har ikke lånt ut, og ingen har lånt meg; likevel forbanner alle meg.

  • 75%

    18 Hvorfor har du da ført meg ut av mors liv? Jeg skulle ønske jeg hadde gitt opp ånden, og ingen øye hadde sett meg.

    19 Jeg skulle ha vært som om jeg ikke hadde vært. Jeg skulle ha blitt båret fra mors liv til graven.

    20 Er ikke mine dager få? Hold da opp, la meg være, så jeg kan finne litt trøst,

  • 74%

    7 Se, la den natten være ufruktbar. La ingen glede lyde i den.

    8 La dem forbanne den som forbanner dagen, de som er rede til å vekke leviatan.

    9 La stjernene fra skumringen være mørke. La den søke lys, men ikke finne det, la den ikke se morgenens øyelokk,

    10 fordi den ikke lukket min mors liv, eller skjulte ulykke for mine øyne.

    11 "Hvorfor døde jeg ikke fra mors liv? Hvorfor ga jeg ikke opp ånden da min mor fødte meg?

  • 11 Det er en generasjon som forbanner sin far og ikke velsigner sin mor.

  • 16 eller som et skjult dødfødt barn hadde jeg ikke vært, som spedbarn som aldri så lyset.

  • 17 Ja, han elsket forbannelse, og den kom til ham. Han gledet seg ikke i velsignelse, og den var langt fra ham.

  • 16 Forbannet er den som forakter sin far eller mor. Og hele folket skal si: Amen.

  • 5 Se, jeg ble født i skyld, og syndig ble jeg unnfanget av min mor.

  • 70%

    4 Når det gjelder din fødsel, ble din navlestreng ikke kuttet den dagen du ble født, du ble heller ikke vasket i vann for å bli ren; du ble ikke saltet eller svøpt.

    5 Ingen så medlidenhet med deg, så ingen av disse tingene ble gjort for å vise deg barmhjertighet; men du ble kastet ut på marken og var foraktet den dagen du ble født.

  • 14 For hele dagen er jeg plaget, og hver morgen blir jeg straffet.

  • 70%

    16 Forbannet skal du være i byen, og forbannet skal du være på marken.

    17 Forbannet skal være din kurv og ditt baketrau.

    18 Forbannet skal være frukten av din kropp og frukten av ditt jordstykke, avkommet av ditt storfe og de unge av din flokk.

    19 Forbannet skal du være når du går inn, og forbannet skal du være når du går ut.

  • 1 "Mennesket, født av en kvinne, har få dager og fullt av bekymring.

  • 14 La hans fedres misgjerning bli husket av Herren. La ikke hans mors synd bli utslettet.

  • 20 Den som forbanner sin far eller sin mor, hans lampe skal slokkes i mørkets mørke.

  • 21 Han sa: "Naken kom jeg ut av min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren ga, og Herren tok. Velsignet være Herrens navn."

  • 10 Fra min mors liv har jeg blitt kastet på deg. Du er min Gud fra min mors fødsel.

  • 13 Hans mor sa til ham: «La din forbannelse komme over meg, min sønn. Bare adlyd min stemme, og gå og hent dem til meg.»

  • 69%

    29 "Hvis jeg har gledet meg over ødeleggelsen av ham som hatet meg, Eller løftet meg da ulykke fant ham;

    30 (Ja, jeg har ikke latt min munn synde Ved å ønske hans liv i forbannelse);

  • 13 Syng for Herren, lovsyng Herren; for han har befridd den fattiges sjel fra ugjerningsmenns hånd.

  • 8 Hvordan kan jeg forbanne den Gud ikke har forbannet? Hvordan kan jeg trodse den Herren ikke har trodd?

  • 14 Jeg har blitt til spott for hele mitt folk, en sang for dem hele dagen.

  • 14 Hvis jeg har sagt til forråtnelsen, 'Du er min far;' Til ormen, 'Min mor,' og 'min søster;'

  • 9 Enhver som forbanner sin far eller mor, skal sannelig dø: han har forbannet sin far eller sin mor; hans skyld skal ligge på ham.

  • 68%

    11 David sa til Abisjai og alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som er kommet fra mitt legeme, står meg etter livet. Hvor mye mer da denne benjaminitten? La ham være, la ham forbanne, for Herren har befalt ham.

    12 Kanskje vil Herren se på den urett som er gjort mot meg og gi meg godt for hans forbannelser i dag.

  • 22 De som han velsigner, skal arve landet. De som han forbanner, skal utryddes.

  • 10 Ve den som sier til en far, "Hva har du avlet?" eller til en kvinne, "Hva føder du?"

  • 26 Jeg vil kaste deg ut, og din mor som fødte deg, til et annet land hvor dere ikke ble født; og der skal dere dø.

  • 18 Selv små barn forakter meg. Hvis jeg reiser meg, snakker de mot meg.

  • 12 La ingen vise ham godhet, og la ingen ha medlidenhet med hans farløse barn.

  • 16 Jeg avskyr mitt liv. Jeg vil ikke leve for alltid. La meg være; for mine dager er bare en pust.