Salmene 22:10
Fra min mors liv har jeg blitt kastet på deg. Du er min Gud fra min mors fødsel.
Fra min mors liv har jeg blitt kastet på deg. Du er min Gud fra min mors fødsel.
Fra mors liv var jeg overlatt til deg; fra min mors mage er du min Gud.
For du dro meg ut av mors liv, du gjorde meg trygg ved min mors bryst.
Du dro meg ut av mors liv; du gjorde meg trygg ved min mors bryst.
Du dro meg opp fra mors liv, du ga meg trygghet ved min mors bryst.
Jeg ble kastet på deg fra mors liv: du er min Gud fra min mors mage.
Jeg ble kastet til deg fra mors liv; du er min Gud fra jeg var i mors liv.
Du er den som førte meg ut av mors liv, som lot meg hvile trygt ved min mors bryst.
For du er den som dro meg frem fra morslivet, du gav meg trygghet ved min mors bryst.
Fra mors liv har jeg vært overlatt til deg; fra min mors mage har du vært min Gud.
Fra min fødsel ble jeg overlatt til deg; du har vært min Gud helt fra min mors mage.
Fra mors liv har jeg vært overlatt til deg; fra min mors mage har du vært min Gud.
For du er den som dro meg ut fra mors liv; du lot meg stole på deg fra min mors bryst.
Yet you brought me out of the womb; you made me secure on my mother’s breasts.
For du er den som tok meg ut av mors liv, du gjorde meg trygg ved min mors bryster.
Du er dog den, som drog mig af (Moders) Liv, som gjorde, at jeg forlod mig (paa dig, der jeg laae) ved min Moders Bryst.
I was cast upon thee from the womb: thou art my God from my mother's belly.
På deg ble jeg kastet fra fødselen av; fra min mors mage er du min Gud.
I was cast upon You from the womb; You are my God from my mother’s belly.
I was cast upon thee from the womb: thou art my God from my mother's belly.
På deg ble jeg kastet fra mors liv, fra mors liv er du min Gud.
Fra fødselen var jeg overlatt til deg; Du er min Gud fra min mors liv.
Jeg ble overlatt til deg fra fødselen; fra mors liv er du min Gud.
I was cast{H7993} upon thee from the womb;{H7358} Thou art my God{H410} since my mother{H517} bare{H990} me.
I was cast{H7993}{(H8717)} upon thee from the womb{H7358}: thou art my God{H410} from my mother's{H517} belly{H990}.
I haue bene left vnto the euer sence I was borne, thou art my God, eue fro my mothers wombe.
I was cast vpon thee, euen from ye wombe: thou art my God from my mothers belly.
I haue ben left vnto thee euer since I was borne: thou art my God euen from my mothers wombe.
I was cast upon thee from the womb: thou [art] my God from my mother's belly.
On Thee I have been cast from the womb, From the belly of my mother Thou `art' my God.
I was cast upon thee from the womb; Thou art my God since my mother bare me.
I was cast upon thee from the womb; Thou art my God since my mother bare me.
I was in your hands even before my birth; you are my God from the time when I was in my mother's body.
I was thrown on you from my mother's womb. You are my God since my mother bore me.
I have been dependent on you since birth; from the time I came out of my mother’s womb you have been my God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 "Han stolte på Herren; la ham fri ham, la ham redde ham, for han har behag i ham."
9 Du brakte meg ut av mors liv. Du fikk meg til å stole ved min mors bryst.
5 For du er mitt håp, Yahweh, min tillit fra min ungdom.
6 Jeg har stolt på deg fra mors liv. Du er den som tok meg ut av min mors skjød. Jeg vil alltid prise deg.
7 Jeg er en forundring for mange, men du er min sterke tilflukt.
13 For du formet mine indre deler. Du vevde meg sammen i min mors liv.
14 Jeg takker deg fordi jeg er skapt på underfull vis. Underfulle er dine gjerninger, og min sjel vet det veldig godt.
15 Mine knokler var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, vevd sammen i jordens dyp.
16 Dine øyne så min uformede kropp. I din bok ble alle mine dager skrevet opp, før de var blitt til.
17 fordi han ikke drepte meg fra morslivet, slik at min mor kunne blitt min grav, og hennes livmor alltid stor.
18 Hvorfor kom jeg ut av morslivet for å se slit og sorg, og for at mine dager skulle ende i skam?
11 Vær ikke langt borte fra meg, for nøden er nær. Det er ingen som kan hjelpe.
1 Hør på meg, øyer, og lytt, dere folk fra fjern: Herren har kalt meg fra mors liv; fra min mors kropp har han nevnt mitt navn.
18 (For fra min ungdom vokste han opp med meg som med en far, Og jeg har ledet henne fra min mors skjød);
3 Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som har båret [av meg] fra deres fødsel, som er blitt båret fra mors liv;
5 Se, jeg ble født i skyld, og syndig ble jeg unnfanget av min mor.
18 Hvorfor har du da ført meg ut av mors liv? Jeg skulle ønske jeg hadde gitt opp ånden, og ingen øye hadde sett meg.
19 Jeg skulle ha vært som om jeg ikke hadde vært. Jeg skulle ha blitt båret fra mors liv til graven.
9 Skjul ikke ditt ansikt for meg. Støt ikke din tjener bort i vrede. Du har vært min hjelp. Forlat meg ikke, ikke svikt meg, Gud min frelse.
10 Selv om min far og min mor forlater meg, vil Herren ta meg opp.
10 fordi den ikke lukket min mors liv, eller skjulte ulykke for mine øyne.
11 "Hvorfor døde jeg ikke fra mors liv? Hvorfor ga jeg ikke opp ånden da min mor fødte meg?
12 Hvorfor tok knærne imot meg? Eller brystet, hvorfor skulle jeg suge?
5 Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg; jeg har satt deg til profet for nasjonene.
23 Jeg ble innsatt fra evighet, fra begynnelsen, før jorden eksisterte.
24 Da det ikke var noen dybder, ble jeg født, da det ikke var noen kilder som fløt av vann.
25 Før fjellene ble grunnfestet, før haugene, ble jeg født;
8 Ja, du hørte det ikke; ja, du visste det ikke; ja, fra gammel tid var ditt øre ikke åpnet: for jeg visste at du handlet meget svikefullt, og ble kalt en synder fra mors liv.
14 Men jeg stoler på deg, Herre. Jeg sa: "Du er min Gud."
4 Når det gjelder din fødsel, ble din navlestreng ikke kuttet den dagen du ble født, du ble heller ikke vasket i vann for å bli ren; du ble ikke saltet eller svøpt.
5 Ingen så medlidenhet med deg, så ingen av disse tingene ble gjort for å vise deg barmhjertighet; men du ble kastet ut på marken og var foraktet den dagen du ble født.
3 Du kastet meg i dypet, midt i havet. Strømmen omringet meg. Alle dine bølger og brenninger slo over meg.
4 Jeg sa: 'Jeg er fordrevet fra dine øyne, men jeg vil igjen se mot ditt hellige tempel.'
3 For jeg var en sønn hos min far, øm og den eneste foran min mor.
26 Han vil rope til meg: 'Du er min Far, min Gud og min frelses klippe!'
16 eller som et skjult dødfødt barn hadde jeg ikke vært, som spedbarn som aldri så lyset.
8 Dine hender har formet og skapt meg fullstendig; likevel ødelegger du meg.
10 Har du ikke øst meg ut som melk og latt meg stivne som ost?
22 Men jeg sa i min hast: "Jeg er bortskåret fra dine øyne." Likevel hørte du lyden av mine bønner da jeg ropte til deg.
15 Var det ikke han som skapte meg i mors liv som også skapte ham? Formet ikke én oss begge i mors liv?
17 Gud, du har lært meg fra min ungdom. Til nå har jeg erklært dine underfulle gjerninger.
17 Han rakte ut fra det høye, han tok meg; Han dro meg ut av store vannmasser;
10 På grunn av din vrede og harme, for du har løftet meg opp og kastet meg bort.
16 Han sendte ovenfra. Han tok meg. Han dro meg ut av mange vann.
1 Bevar meg, Gud, for i deg tar jeg tilflukt.
14 Forbannet være den dag jeg ble født! La ikke dagen min mor fødte meg bli velsignet.
6 Jeg sa til Herren, "Du er min Gud." Hør ropet fra mine bønner, Herre.
2 For du er min styrkes Gud. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor går jeg i sorg på grunn av fiendens undertrykkelse?
22 Du har kalt som på en høytidsdag, alle mine redsler fra alle kanter; ingen unnslapp eller overlevde på Herrens vredes dag. De jeg bar på fanget og oppdro har fienden fortært.
15 Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medfølelse med sin mors livs sønn? Ja, disse kan glemme, men jeg vil ikke glemme deg.