Salmenes bok 139:13
For du formet mine indre deler. Du vevde meg sammen i min mors liv.
For du formet mine indre deler. Du vevde meg sammen i min mors liv.
For du har skapt mine innvoller; du har vevd meg i min mors liv.
For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv.
For du har dannet mitt indre, du vevde meg i min mors liv.
For du formet mine nyrer, du vevde meg sammen i min mors liv.
For du har skapt mine nyrer; du dekket meg i min mors liv.
For du har dannet meg; du har formet meg i mors liv.
For du skapte mine nyrer, du dannet meg i min mors liv.
For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i min mors liv.
For du har skapt mine nyrer; du strikket meg sammen i min mors liv.
For du har tatt vare på mine nyrer; du omsluttet meg da jeg ennå var i min mors liv.
For du har skapt mine nyrer; du strikket meg sammen i min mors liv.
For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i min mors liv.
For You created my inmost being; You knit me together in my mother's womb.
For du har skapt mitt indre, du vevde meg sammen i min mors liv.
Thi du, du eiede mine Nyrer, du skjulte mig i min Moders Liv.
For thou hast possessed my reins: thou hast covered me in my mother's womb.
For du har dannet mine nyrer; du har vevd meg i min mors liv.
For You have formed my inward parts; You have covered me in my mother's womb.
For thou hast possessed my reins: thou hast covered me in my mother's womb.
For du har dannet mine nyrer, du vevde meg i min mors liv.
For du har skapt mine nyrer; du har vevd meg i min mors liv.
Du har skapt mine nyrer, du vevde meg i min mors liv.
For thou didst form{H7069} my inward{H3629} parts: Thou didst cover{H5526} me in my mother's{H517} womb.{H990}
For thou hast possessed{H7069}{(H8804)} my reins{H3629}: thou hast covered{H5526}{(H8799)} me in my mother's{H517} womb{H990}.
I wil geue thakes vnto the, for I am woderously made: maruelous are thy workes, and that my soule knoweth right well.
For thou hast possessed my reines: thou hast couered me in my mothers wombe.
For thou hast my reynes in thy possession: thou didst couer me in my mothers wombe.
For thou hast possessed my reins: thou hast covered me in my mother's womb.
For Thou -- Thou hast possessed my reins, Thou dost cover me in my mother's belly.
For thou didst form my inward parts: Thou didst cover me in my mother's womb.
For thou didst form my inward parts: Thou didst cover me in my mother's womb.
My flesh was made by you, and my parts joined together in my mother's body.
For you formed my inmost being. You knit me together in my mother's womb.
Certainly you made my mind and heart; you wove me together in my mother’s womb.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Jeg takker deg fordi jeg er skapt på underfull vis. Underfulle er dine gjerninger, og min sjel vet det veldig godt.
15 Mine knokler var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, vevd sammen i jordens dyp.
16 Dine øyne så min uformede kropp. I din bok ble alle mine dager skrevet opp, før de var blitt til.
17 Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor stor er summen av dem!
5 For du er mitt håp, Yahweh, min tillit fra min ungdom.
6 Jeg har stolt på deg fra mors liv. Du er den som tok meg ut av min mors skjød. Jeg vil alltid prise deg.
7 Jeg er en forundring for mange, men du er min sterke tilflukt.
9 Du brakte meg ut av mors liv. Du fikk meg til å stole ved min mors bryst.
10 Fra min mors liv har jeg blitt kastet på deg. Du er min Gud fra min mors fødsel.
1 Herre, du har ransaket meg og kjenner meg.
2 Du vet om jeg sitter eller står, du forstår mine tanker langt borte.
3 Du gransker min vei og min hvile, og du kjenner alle mine veier.
4 For før et ord er på min tunge, Herre, så vet du alt om det.
5 Du omgir meg både bakfra og forfra, og din hånd er over meg.
6 Denne kunnskapen er for underfull for meg, den er for høy, jeg kan ikke fatte den.
7 Hvor kan jeg gå bort fra din Ånd? Eller hvor kan jeg flykte fra ditt nærvær?
8 Om jeg stiger opp til himmelen, så er du der. Om jeg reder mitt leie i dødsriket, se, du er der.
9 Om jeg tar morgenrødens vinger og bosetter meg ved havets ytterste ender,
10 selv der vil din hånd lede meg, og din høyre hånd gripe meg.
11 Om jeg sier, "Sannelig, mørket skal dekke meg, og lyset rundt meg blir til natt,"
12 så er ikke mørket mørkt for deg, men natten lyser som dagen. Mørket er som lys for deg.
11 Du har kledd meg med hud og kjøtt, og bundet meg sammen med bein og sener.
12 Du har gitt meg liv og godhet. Din omsorg har bevart min ånd.
13 Likevel har du skjult disse tingene i ditt hjerte. Jeg vet at dette er hos deg:
4 Mot deg, mot deg alene, har jeg syndet og gjort det som er ondt i dine øyne, så du kan være rettferdig når du taler og uten skyld når du dømmer.
5 Se, jeg ble født i skyld, og syndig ble jeg unnfanget av min mor.
6 Se, du ønsker sannhet i det innerste. Du lærer meg visdom i dypet av mitt hjerte.
15 Var det ikke han som skapte meg i mors liv som også skapte ham? Formet ikke én oss begge i mors liv?
17 fordi han ikke drepte meg fra morslivet, slik at min mor kunne blitt min grav, og hennes livmor alltid stor.
8 Dine hender har formet og skapt meg fullstendig; likevel ødelegger du meg.
5 Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg; jeg har satt deg til profet for nasjonene.
18 (For fra min ungdom vokste han opp med meg som med en far, Og jeg har ledet henne fra min mors skjød);
73 Dine hender har skapt meg og formet meg. Gi meg forståelse så jeg kan lære dine bud.
1 Hør på meg, øyer, og lytt, dere folk fra fjern: Herren har kalt meg fra mors liv; fra min mors kropp har han nevnt mitt navn.
2 Han har gjort min munn som et skarpt sverd; i skyggen av sin hånd har han gjemt meg. Han har formet meg som en polert pil; i sitt kogger har han holdt meg nær.
8 Ja, du hørte det ikke; ja, du visste det ikke; ja, fra gammel tid var ditt øre ikke åpnet: for jeg visste at du handlet meget svikefullt, og ble kalt en synder fra mors liv.
16 Men nå teller du mine skritt. Vokter du ikke over min synd?
21 Mitt hjerte var sorgrfullt, og jeg var bitter i sinnet.
3 Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som har båret [av meg] fra deres fødsel, som er blitt båret fra mors liv;
23 Grip inn i meg, Gud, og kjenn mitt hjerte. Prøv meg, og kjenn mine tanker.
18 Hvorfor har du da ført meg ut av mors liv? Jeg skulle ønske jeg hadde gitt opp ånden, og ingen øye hadde sett meg.
13 Han har latt pilene fra koggeret trenge inn i mine nyrer.
39 For du har utstyrt meg med styrke for slaget. Du har underlagt meg de som reiste seg mot meg.
4 For du, Herre, har gjort meg glad med dine gjerninger, jeg vil juble over dine henders verk.
10 fordi den ikke lukket min mors liv, eller skjulte ulykke for mine øyne.
11 Jeg har gjemt ditt ord i mitt hjerte, for at jeg ikke skal synde mot deg.
3 Men du, Yahweh, kjenner meg; du ser meg, og prøver mitt hjerte for deg: dra dem ut som sauer til slakt, og forbered dem for slaktedagen.
7 For du har vært min hjelp. Jeg vil fryde meg i skyggen av dine vinger.
3 Du har prøvet mitt hjerte; du har besøkt meg om natten; du har prøvet meg, og funnet intet; jeg har bestemt at min munn ikke skal overtre.
3 Når min ånd var overveldet i meg, kjente du min vei. På den stien jeg går, har de gjemt en felle for meg.