Hebreerbrevet 3:18

Norsk oversettelse av Webster

Til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til de ulydige?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 1:34-35 : 34 Herren hørte stemmen av deres ord, ble sint og sverget, og sa: 35 Ingen av disse menn fra denne onde generasjon skal se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,
  • 5 Mos 9:23 : 23 Da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea, og sa: Gå opp og besitt landet som jeg har gitt dere; da var dere opprørske mot Herrens Guds bud, og dere trodde ham ikke, og lyttet ikke til hans stemme.
  • Sal 106:24-26 : 24 Ja, de foraktet det skjønne landet. De trodde ikke på hans ord, 25 men knurret i sine telt, og lyttet ikke til Herrens stemme. 26 Derfor sverget han til dem at han ville kaste dem om i ørkenen,
  • Hebr 3:11 : 11 som jeg sverget i min vrede, 'De skal ikke komme inn til min hvile.'"
  • Hebr 4:2 : 2 For vi har fått det gode budskap forkynt for oss, slik de også fikk; men ordet de hørte, tjente dem ikke til gagn, fordi det ikke ble forenet med tro hos dem som hørte.
  • Hebr 4:6 : 6 Det er altså ennå noen som skal komme inn til den, og de som først fikk det gode budskap forkynt, kom ikke inn på grunn av ulydighet.
  • 4 Mos 14:11 : 11 Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, tross alle de tegn jeg har gjort blant dem?
  • 4 Mos 14:23 : 23 sannelig, de skal ikke se det landet som jeg sverget å gi deres fedre, og ingen av dem som foraktet meg skal se det.
  • 4 Mos 14:30 : 30 sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet jeg sverget å gi dere, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
  • 4 Mos 20:12 : 12 Herren sa til Moses og Aron: «Fordi dere ikke trodde på meg og ikke helliget meg for Israels barn, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet jeg har gitt dem.»
  • 5 Mos 1:26-32 : 26 Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot Herrens befaling, deres Gud; 27 og dere knurret i teltene deres, og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut fra Egyptens land for å overgi oss til amorittenes hender, for å ødelegge oss. 28 Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har fått vårt hjerte til å smelte ved å si: Folkene er større og høyere enn vi; byene er store og befestet til himmelen; og dessuten har vi sett anakittenes sønner der. 29 Da sa jeg til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for dem. 30 Herren deres Gud, som går foran dere, han vil kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypten foran deres øyne, 31 og i ørkenen, hvor dere har sett hvordan Herren deres Gud bar dere, som en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk til dere kom til dette stedet. 32 Men i denne saken trodde dere ikke på Herren deres Gud,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 19 Vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.

  • 86%

    7 Derfor, slik Den Hellige Ånd sier, "I dag, om dere hører hans røst,

    8 forharde ikke deres hjerter, som under provokasjonen, som på prøvelsens dag i ørkenen,

    9 hvor deres fedre fristet meg ved å prøve meg, og så mine gjerninger i førti år.

    10 Derfor var jeg misfornøyd med den generasjon, og sa: 'De farer alltid vill i sitt hjerte, men de kjente ikke mine veier;'

    11 som jeg sverget i min vrede, 'De skal ikke komme inn til min hvile.'"

    12 Pass på, brødre, at det ikke er hos noen av dere et ondt og vantro hjerte som faller fra den levende Gud;

  • 84%

    15 mens det er sagt, "I dag, om dere hører hans røst, forharde ikke deres hjerter, som under opprøret."

    16 For hvem, når de hørte, gjorde opprør? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses?

    17 Med hvem var han misfornøyd i førti år? Var det ikke med dem som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?

  • 84%

    10 I førti år var jeg vred på den slekt, og jeg sa: "Dette er et folk med villfarende hjerte. De har ikke kjent mine veier."

    11 Derfor sverget jeg i min vrede: "De skal ikke komme inn i min hvile."

  • 83%

    1 La oss derfor frykte, så det ikke skal skje at noen av dere ser ut til å komme til kort når det gjelder løftet om å komme inn til hans hvile.

    2 For vi har fått det gode budskap forkynt for oss, slik de også fikk; men ordet de hørte, tjente dem ikke til gagn, fordi det ikke ble forenet med tro hos dem som hørte.

    3 For vi som har trodd, går inn til den hvilen, slik Gud har sagt: «Som jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile»; selv om verkene var fullført fra verdens grunnleggelse.

    4 For et sted har han sagt om den syvende dag: «Gud hvilte på den syvende dag fra alle sine gjerninger».

    5 Og på dette stedet sier han igjen: «De skal ikke komme inn til min hvile.»

    6 Det er altså ennå noen som skal komme inn til den, og de som først fikk det gode budskap forkynt, kom ikke inn på grunn av ulydighet.

    7 Derfor bestemmer han igjen en dag, en dag som han kaller «i dag», når han lenge etter sier gjennom David (slik det allerede er sagt), «I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke hjertene deres.»

    8 For dersom Josva hadde gitt dem hvile, ville han ikke ha talt om en annen dag senere.

    9 Det gjenstår altså en sabbatshvile for Guds folk.

    10 For den som har kommet inn til hans hvile, har også selv fått hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra sine.

    11 La oss da med iver søke å komme inn til den hvile, for at ingen skal falle etter samme eksempel på ulydighet.

  • 74%

    22 fordi alle disse menn som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg disse ti ganger og ikke hørt min røst,

    23 sannelig, de skal ikke se det landet som jeg sverget å gi deres fedre, og ingen av dem som foraktet meg skal se det.

  • 32 Likevel syndet de fremdeles og trodde ikke på hans underfulle verk.

  • 74%

    24 Ja, de foraktet det skjønne landet. De trodde ikke på hans ord,

    25 men knurret i sine telt, og lyttet ikke til Herrens stemme.

  • 74%

    38 Verden var dem ikke verdig. De vandret omkring i ørkener, fjell, huler og jordens hull.

    39 Disse fikk alle godt vitnesbyrd ved tro, men mottok ikke løftene,

  • 73%

    10 Herrens vrede flammet opp den dagen, og han sverget og sa,

    11 Ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se det landet jeg sverget å gi Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg fullt ut,

  • 22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.

  • 12 til dem han sa: Dette er hvilen, gi hvile til den trette; og dette er forfriskningen: men de ville ikke høre.

  • 12 Herren sa til Moses og Aron: «Fordi dere ikke trodde på meg og ikke helliget meg for Israels barn, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet jeg har gitt dem.»

  • 71%

    29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, og alle fra tjue år og oppover, som er talt blant dere, som har knurret mot meg,

    30 sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet jeg sverget å gi dere, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

  • 23 Da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea, og sa: Gå opp og besitt landet som jeg har gitt dere; da var dere opprørske mot Herrens Guds bud, og dere trodde ham ikke, og lyttet ikke til hans stemme.

  • 16 Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen.

  • 71%

    34 Herren hørte stemmen av deres ord, ble sint og sverget, og sa:

    35 Ingen av disse menn fra denne onde generasjon skal se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,

  • 3 Hva om noen manglet tro? Vil deres mangel på tro gjøre Guds trofasthet til intet?

  • 5 Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem, for de ble slått ned i ørkenen.

  • 32 Men i denne saken trodde dere ikke på Herren deres Gud,

  • 5 Nå ønsker jeg å minne dere, selv om dere allerede vet dette, at Herren, etter å ha frelst et folk ut av Egypt, deretter ødela dem som ikke trodde.

  • 40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!

  • 11 Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, tross alle de tegn jeg har gjort blant dem?

  • 37 For deres hjerte var ikke rett med ham, og de var ikke trofaste i hans pakt.

  • 6 For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, ble utslettet fordi de ikke hørte på Herrens røst: Han hadde sverget at de ikke skulle få se landet som Herren sverget til deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 8 Og ikke være som deres fedre, en trassig og gjenstridig generasjon, en generasjon som ikke gjorde sitt hjerte trofast, hvis ånd ikke var trofast mot Gud.