Hebreerbrevet 3:18
Til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til de ulydige?
Til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til de ulydige?
Og hvem sverget han at ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som ikke trodde?
Og hvem sverget han at de ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
Og hvem sverget han at ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn i sin hvile, men til dem som ikke trodde?
Hvem sverget han da at de ikke skulle komme inn i hans hvile, hvis ikke de som var ulydige?
Og hvem var det han sverget at de ikke skulle komme inn til hans hvile? Var det ikke dem som var ulydige?
Og til hvem sverget han at de ikke måtte komme inn i sin hvile, men til dem som ikke trodde?
Og hvem tilsvor han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
Og hvem var det han sverget at de ikke skulle komme inn i hans hvile, om ikke de ulydige?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, men til dem som ikke trodde?
And to whom did he swear that they would never enter his rest, if not to those who disobeyed?
Og for hvem sverget han at de ikke skulle komme inn i hans hvile, om ikke for de som ikke trodde?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til dem som var ulydige og ikke hadde trodd?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til dem som var ulydige og ikke hadde trodd?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, hvis ikke til de ulydige?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, hvis det ikke var dem som var ulydige?
Og om hvilke svoer han, at de ikke skulde indgaae til hans Hvile, uden om dem, som vare blevne vantroe?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that believed not?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, hvis ikke til dem som ikke trodde?
And to whom did He swear that they would not enter His rest, but to those who did not believe?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that believed not?
Og til hvem sverget Han at de ikke skulle komme inn i Hans hvile, om ikke de som ikke trodde?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til de som var ulydige?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
And{G1161} to whom{G5101} sware he{G3660} that{G3361} they should{G1525} not{G3361} enter{G1525} into{G1519} his{G846} rest,{G2663} but{G1487} {G3361} to them that were disobedient?{G544}
And{G1161} to whom{G5101} sware he{G3660}{(G5656)} that they should{G1525} not{G3361} enter{G1525}{(G5696)} into{G1519} his{G846} rest{G2663}, but{G1508} to them that believed not{G544}{(G5660)}?
To whom sware he that they shuld not enter into his rest: but vnto them that beleved not?
To whom sware he, yt they shulde not enter in to his rest, but vnto the yt beleued not?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but vnto them that obeyed not?
And to who sware he that they should not enter into his rest, but vnto them that were not obedient?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that believed not?
and to whom did He swear that they shall not enter into His rest, except to those who did not believe? --
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that were disobedient?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that were disobedient?
And to whom did he make an oath that they might not come into his rest? was it not to those who went against his orders?
To whom did he swear that they wouldn't enter into his rest, but to those who were disobedient?
And to whom did he swear they would never enter into his rest, except those who were disobedient?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
7 Derfor, slik Den Hellige Ånd sier, "I dag, om dere hører hans røst,
8 forharde ikke deres hjerter, som under provokasjonen, som på prøvelsens dag i ørkenen,
9 hvor deres fedre fristet meg ved å prøve meg, og så mine gjerninger i førti år.
10 Derfor var jeg misfornøyd med den generasjon, og sa: 'De farer alltid vill i sitt hjerte, men de kjente ikke mine veier;'
11 som jeg sverget i min vrede, 'De skal ikke komme inn til min hvile.'"
12 Pass på, brødre, at det ikke er hos noen av dere et ondt og vantro hjerte som faller fra den levende Gud;
15 mens det er sagt, "I dag, om dere hører hans røst, forharde ikke deres hjerter, som under opprøret."
16 For hvem, når de hørte, gjorde opprør? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses?
17 Med hvem var han misfornøyd i førti år? Var det ikke med dem som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
10 I førti år var jeg vred på den slekt, og jeg sa: "Dette er et folk med villfarende hjerte. De har ikke kjent mine veier."
11 Derfor sverget jeg i min vrede: "De skal ikke komme inn i min hvile."
1 La oss derfor frykte, så det ikke skal skje at noen av dere ser ut til å komme til kort når det gjelder løftet om å komme inn til hans hvile.
2 For vi har fått det gode budskap forkynt for oss, slik de også fikk; men ordet de hørte, tjente dem ikke til gagn, fordi det ikke ble forenet med tro hos dem som hørte.
3 For vi som har trodd, går inn til den hvilen, slik Gud har sagt: «Som jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile»; selv om verkene var fullført fra verdens grunnleggelse.
4 For et sted har han sagt om den syvende dag: «Gud hvilte på den syvende dag fra alle sine gjerninger».
5 Og på dette stedet sier han igjen: «De skal ikke komme inn til min hvile.»
6 Det er altså ennå noen som skal komme inn til den, og de som først fikk det gode budskap forkynt, kom ikke inn på grunn av ulydighet.
7 Derfor bestemmer han igjen en dag, en dag som han kaller «i dag», når han lenge etter sier gjennom David (slik det allerede er sagt), «I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke hjertene deres.»
8 For dersom Josva hadde gitt dem hvile, ville han ikke ha talt om en annen dag senere.
9 Det gjenstår altså en sabbatshvile for Guds folk.
10 For den som har kommet inn til hans hvile, har også selv fått hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra sine.
11 La oss da med iver søke å komme inn til den hvile, for at ingen skal falle etter samme eksempel på ulydighet.
22 fordi alle disse menn som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg disse ti ganger og ikke hørt min røst,
23 sannelig, de skal ikke se det landet som jeg sverget å gi deres fedre, og ingen av dem som foraktet meg skal se det.
32 Likevel syndet de fremdeles og trodde ikke på hans underfulle verk.
24 Ja, de foraktet det skjønne landet. De trodde ikke på hans ord,
25 men knurret i sine telt, og lyttet ikke til Herrens stemme.
38 Verden var dem ikke verdig. De vandret omkring i ørkener, fjell, huler og jordens hull.
39 Disse fikk alle godt vitnesbyrd ved tro, men mottok ikke løftene,
10 Herrens vrede flammet opp den dagen, og han sverget og sa,
11 Ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se det landet jeg sverget å gi Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg fullt ut,
22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
12 til dem han sa: Dette er hvilen, gi hvile til den trette; og dette er forfriskningen: men de ville ikke høre.
12 Herren sa til Moses og Aron: «Fordi dere ikke trodde på meg og ikke helliget meg for Israels barn, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet jeg har gitt dem.»
29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, og alle fra tjue år og oppover, som er talt blant dere, som har knurret mot meg,
30 sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet jeg sverget å gi dere, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
23 Da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea, og sa: Gå opp og besitt landet som jeg har gitt dere; da var dere opprørske mot Herrens Guds bud, og dere trodde ham ikke, og lyttet ikke til hans stemme.
16 Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen.
34 Herren hørte stemmen av deres ord, ble sint og sverget, og sa:
35 Ingen av disse menn fra denne onde generasjon skal se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,
3 Hva om noen manglet tro? Vil deres mangel på tro gjøre Guds trofasthet til intet?
5 Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem, for de ble slått ned i ørkenen.
32 Men i denne saken trodde dere ikke på Herren deres Gud,
5 Nå ønsker jeg å minne dere, selv om dere allerede vet dette, at Herren, etter å ha frelst et folk ut av Egypt, deretter ødela dem som ikke trodde.
40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
11 Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, tross alle de tegn jeg har gjort blant dem?
37 For deres hjerte var ikke rett med ham, og de var ikke trofaste i hans pakt.
6 For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, ble utslettet fordi de ikke hørte på Herrens røst: Han hadde sverget at de ikke skulle få se landet som Herren sverget til deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
8 Og ikke være som deres fedre, en trassig og gjenstridig generasjon, en generasjon som ikke gjorde sitt hjerte trofast, hvis ånd ikke var trofast mot Gud.