Hosea 10:11
Efraim er en opplært kvige som elsker å treske; derfor vil jeg legge et åk på hennes vakre nakke. Jeg vil sette en rytter på Efraim. Juda skal pløye. Jakob skal bryte sine klumper.
Efraim er en opplært kvige som elsker å treske; derfor vil jeg legge et åk på hennes vakre nakke. Jeg vil sette en rytter på Efraim. Juda skal pløye. Jakob skal bryte sine klumper.
Efraim er som en opplært kvige som elsker å treske korn; men jeg la et åk over den vakre nakken hennes. Jeg vil la Efraim trekke; Juda skal pløye, og Jakob skal bryte opp jorden.
Efraim var en opplært kvige som elsket å treske; jeg skånet den vakre nakken hennes. Men jeg vil legge åk på Efraim; Juda skal pløye, Jakob skal harve for seg.
Efraim er en trenet kvige som elsker å treske; men jeg la åk over den vakre nakken. Jeg vil spenne Efraim for plogen; Juda skal pløye, Jakob skal harve.
Efraim er som en godt opplært kvige som elsker å treske korn. Jeg vil legge åk på hennes vakre nakke. Jeg vil bruke Efraim som plog; Juda skal pløye, og Jakob skal harve.
Efraim er som en opplært kvige som elsker å treske korn; men jeg la et åk på hennes vakre nakke. Jeg vil la Efraim ri; Juda skal pløye, og Jakob skal bryte opp klumpene.
Fordi Efraim er som en trent kalv, som elsker å treske, så legger jeg et lett åk over hennes vakre hals; jeg vil bruke Efraim til arbeid, Juda skal pløye, Jakob skal harve.
Og Efraim er som en kvige som blir lært opp til å tråkke ut korn; men jeg tok grep om hennes nakke: jeg vil føre Efraim frem; Juda skal pløye, og Jakob skal bearbeide sin mark.
Efra'im var som en trenet kvige som elsket å treske. Men jeg la en god åk på hennes nakke; jeg gjorde Efra'im til et arbeidende folk; Juda skulle pløye, Jakob skulle harve for seg.
Og Efraim er som en kvige som er opplært, og som elsker å tråkke ut kornet; men jeg gikk over hennes vakre nakke: jeg vil få Efraim til å ri; Juda skal pløye, og Jakob skal bryte opp sine skiver.
Ephraim was a trained heifer that loved to thresh, but I will put a yoke on her fair neck. I will drive Ephraim; Judah must plow, and Jacob must break up the ground.
Efraim er som en kalv som er opplært og elsker å trå ut korn, men jeg gikk forbi dens vakre nakke; jeg vil få Efraim til å ri, Juda skal pløye, og Jakob skal bryte opp sine jordklumper.
Og Efraim er som en kvige som er opplært, og som elsker å tråkke ut kornet; men jeg gikk over hennes vakre nakke: jeg vil få Efraim til å ri; Juda skal pløye, og Jakob skal bryte opp sine skiver.
Efraim er en lært kvige som elsker å treske. Jeg vil legge et åk på dens vakre nakke; jeg vil sette Efraim i arbeid, Juda skal pløye, Jakob skal harve.
Efraim er en veltrenet kvige som elsker å treske korn, men jeg vil legge åk på dens vakre hals. Jeg vil spenne Efraim, Juda skal pløye, og Jakob skal harve.
Fordi Ephraim er en Kalv, som er oplært og elsker at tærske, saa foer jeg, jeg over hendes skjønne Hals; (ja) jeg vil ride paa Ephraim, Juda skal pløie, Jakob skal harve for sig.
And Ephraim is as an heifer that is taught, and loveth to tread out the corn; but I passed over upon her fair neck: I will make Ephraim to ride; Judah shall plow, and Jacob shall break his clods.
Efraim er som en opplært kvige som elsker å treske korn; men jeg har lagt et åk på hennes vakre nakke; jeg vil sette Efraim til å pløye. Juda skal pløye, og Jakob skal bryte opp klumpene.
And Ephraim is like a trained heifer that loves to thresh grain; but I put a yoke on her fair neck: I will make Ephraim ride; Judah shall plow, and Jacob shall break his clods.
And Ephraim is as an heifer that is taught, and loveth to tread out the corn; but I passed over upon her fair neck: I will make Ephraim to ride; Judah shall plow, and Jacob shall break his clods.
Efraim er en trenet kvige som elsker å treske, og jeg har lagt et åk over dens vakre hals. Jeg vil ri på Efraim, og Juda skal pløye, Jakob skal harve for seg selv.
Og Efraim er en lært kvige som elsker å treske korn, men jeg har lagt et åk over hennes vakre nakke; jeg vil sette en rytter på Efraim; Juda skal pløye, Jakob skal bryte opp jordklumper.
Efraim er en trent kvige som liker å treske korn; men jeg har lagt et åk på hennes vakre hals; jeg vil sette en rytter på ryggen av Efraim; Juda skal pløye, Jakob skal vende jorden.
And Ephraim{H669} is a heifer{H5697} that is taught,{H3925} that loveth{H157} to tread out{H1758} [the grain]; but I have passed over{H5674} upon her fair{H2898} neck:{H6677} I will set a rider{H7392} on Ephraim;{H669} Judah{H3063} shall plow,{H2790} Jacob{H3290} shall break his clods.{H7702}
And Ephraim{H669} is as an heifer{H5697} that is taught{H3925}{(H8794)}, and loveth{H157}{(H8802)} to tread out{H1758}{(H8800)} the corn; but I passed over{H5674}{(H8804)} upon her fair{H2898} neck{H6677}: I will make Ephraim{H669} to ride{H7392}{(H8686)}; Judah{H3063} shall plow{H2790}{(H8799)}, and Jacob{H3290} shall break his clods{H7702}{(H8762)}.
Ephraim was vnto me, as a cow that is vsed to go to plowe, therfore I loued him, and fell vpon his fayre neck. I droue Ephraim, Iuda plowed, & Iacob played the hu?bode man:
And Ephraim is as an heifer vsed to delite in threshing: but I will passe by her faire necke: I will make Ephraim to ride: Iudah shall plowe, and Iaakob shall breake his cloddes.
And Ephraim is as an heyffer vsed to delyte in treadyng out the corne: but I wyll passe by her faire necke, I wyll make Ephraim to ride: Iuda shall plowe, and Iacob shall breake his cloddes.
And Ephraim [is as] an heifer [that is] taught, [and] loveth to tread out [the corn]; but I passed over upon her fair neck: I will make Ephraim to ride; Judah shall plow, [and] Jacob shall break his clods.
And Ephraim `is' a trained heifer -- loving to thresh, And I -- I have passed over on the goodness of its neck, I cause `one' to ride Ephraim, Plough doth Judah, harrow for him doth Jacob.
And Ephraim is a heifer that is taught, that loveth to tread out `the grain'; but I have passed over upon her fair neck: I will set a rider on Ephraim; Judah shall plow, Jacob shall break his clods.
And Ephraim is a heifer that is taught, that loveth to tread out [the grain] ; but I have passed over upon her fair neck: I will set a rider on Ephraim; Judah shall plow, Jacob shall break his clods.
And Ephraim is a trained cow, taking pleasure in crushing the grain; but I have put a yoke on her fair neck; I will put a horseman on the back of Ephraim; Judah will be working the plough, Jacob will be turning up the earth.
Ephraim is a trained heifer that loves to thresh; so I will put a yoke on her beautiful neck. I will set a rider on Ephraim. Judah will plow. Jacob will break his clods.
Fertility Imagery: Plowing, Sowing, and Reaping Ephraim was a well-trained heifer who loved to thresh grain; I myself put a fine yoke on her neck. I will harness Ephraim. Let Judah plow! Let Jacob break up the unplowed ground for himself!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Når det er min vilje, vil jeg straffe dem; og nasjonene vil bli samlet mot dem, når de er bundet til sine to overtredelser.
12 Så i rettferdighet, høst i barmhjertighet. Bryt opp din udyrkede jord; for det er tid til å søke Yahweh, inntil han kommer og lar rettferdighet regne over dere.
13 Du har pløyd ondskap. Du har høstet urett. Du har spist løgnens frukt, for du stolte på din vei, på mengden av dine store menn.
16 For Israel har oppført seg ekstremt sta, som en sta kvige. Da, hvordan skal Herren føre dem som et lam på beite?
17 Efraim er knyttet til avguder. La ham være i fred!
11 Efraim er undertrykt, Han er knust i dom; For han jager ivrig etter avguder.
12 Derfor er jeg for Efraim som en møll, og for Judas hus som råte.
3 Likevel lærte jeg Efraim å gå, jeg tok dem i mine armer, men de forsto ikke at jeg helbredet dem.
4 Jeg dro dem med mennesketråder, med kjærlighetens bånd; jeg var som en som løfter åket av deres nakker, jeg bøyde meg ned og ga dem mat.
18 Jeg har sannelig hørt Efraim beklage seg selv [slik]: Du har tuktet meg, og jeg ble tukta, som en kalv uvant med åket: vend meg, og jeg skal bli vendt; for du er Herren, min Gud.
3 Min vrede er tent mot hyrdene, og jeg vil straffe bukkene. For Yahweh, hærskarenes Gud, har besøkt sin flokk, Judas hus, og vil gjøre dem til sin stoltet hest i slaget.
19 Jeg vil bringe Israel tilbake til hans beitemarker, og han skal beite på Karmel og Basan, og hans sjel skal bli tilfredsstilt på Efraims høyder og i Gilead.
14 For jeg vil være som en løve for Efraim, og som en ung løve for Judas hus. Jeg vil rive i stykker og gå bort. Jeg vil føre bort, og det er ingen som kan redde.
5 De skal være som mektige menn som tramper ned gater i krigen; de skal kjempe, fordi Yahweh er med dem, og rytterne på hester vil bli forvirret.
6 "Jeg vil styrke Judas hus, og jeg vil frelse Josefs hus, og jeg vil føre dem tilbake; for jeg har barmhjertighet med dem, og de skal være som om jeg ikke hadde kastet dem bort. For jeg er Yahweh deres Gud, og jeg vil høre dem."
7 Efraim vil være som en mektig mann, og deres hjerte vil fryde seg som ved vin; ja, deres barn vil se det og glede seg. Deres hjerte vil glede seg i Yahweh.
13 Misunnelsen fra Efraim skal forsvinne, og de som plager Juda, skal bli kuttet bort; Efraim skal ikke misunne Juda, og Juda skal ikke plage Efraim.
4 «Efraim, hva skal jeg gjøre med deg? Juda, hva skal jeg gjøre med deg? For deres kjærlighet er som en morgenføre sky, som doggen som tidlig forsvinner.
11 «Og også for deg, Juda, er det en høst bestemt, når jeg gjenoppretter mitt folks skjebne.»
9 De skal komme med gråt; og med bønn skal jeg lede dem: Jeg skal la dem gå ved vannstrømmene, på en rett vei hvor de ikke skal snuble; for jeg er en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.
10 Hør Herrens ord, dere folkeslag, og forkynn det på de fjerne øyene; og si, Han som spredde Israel vil samle ham og verne ham slik en hyrde gjør med sin flokk.
24 Okser og unge esler som pløyer jorden skal spise velsmakende fôr, som er frisodd med skovlen og gaffelen.
15 Se, jeg har gjort deg til et nytt skarpt treskeverktøy med tenner; du skal treske fjellene, og slå dem til fint støv, og gjøre åsene som agner.
9 Efraim vil bli en ødeleggelse på refselsens dag. Blant Israels stammer har jeg gjort kjent det som sikkert vil skje.
12 Efraim omringer meg med løgn, og Israels hus med svik; men Juda vandrer ennå ustyrlig overfor Gud og er troløs mot den Hellige.
28 Brød-korn males; for han tresker det ikke alltid: selv om hans kjerrehjul og hester sprer det, maler han det ikke.
13 Stå opp og tresk, Sions datter! For jeg vil gjøre ditt horn til jern, og dine hover til kobber. Du skal knuse mange folk, og jeg vil gi deres bytte til Herren og deres rikdom til hele jordens Herre.
12 Løper hester på klippefjell? Pløyer man der med okser? Men dere har gjort rettferd til gift, og frukten av rettferdighet til bitterhet;
18 Er det en liten ting for dere å ha fortært det gode beitet, men tråkke det gjenværende ned med føttene? og å ha drukket av det klare vannet, men skitne resten med føttene?
19 Når det gjelder mine sauer, så spiser de det dere har tråkket ned med føttene, og drikker det dere har skitnet til med føttene.
13 Se, dager kommer, sier Yahweh, at pløyeren skal ta igjen høsteren, og den som tråkker druer han som sår; og det vil dryppe Sød vin fra fjellene, og flyte fra høydene.
1 Efraim lever av vind og jager etter østavinden. Han øker stadig sitt bedrag og sin ødeleggelse. De inngår en pakt med Assyria, og olje blir sendt til Egypt.
20 Er Efraim min kjære sønn? er han et yndig barn? For så ofte jeg taler mot ham, husker jeg ham inderlig: derfor lengter mitt hjerte etter ham; jeg vil sikkert ha barmhjertighet med ham, sier Herren.
4 Så sier Herren min Gud: "Fø sørgeflokken.
2 Treskeplassen og vinpressen vil ikke gi dem mat, og den nye vinen vil svikte henne.
7 Så jeg førte sørgeflokken, særlig de undertrykte i flokken. Jeg tok to staver for meg. Den ene kalte jeg "Nåde", og den andre kalte jeg "Enhet", og jeg førte flokken.
9 For de har dratt opp til Assyria, som et vilt esel som vandrer alene. Efraim har kjøpt seg elskere.
7 Gilead er min, og Manasse er min. Efraim er også mitt hodes forsvar. Juda er min septer.
3 For slik sier Herren til mennene i Juda og Jerusalem: Bryt opp deres upløyde mark og så ikke blant torner.
8 Hvordan kan jeg oppgi deg, Efraim? Hvordan kan jeg overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma, og sette deg som Seboim? Mitt hjerte vrir seg i meg, min medfølelse er vekket.
16 Efraim er rammet. Deres rot har tørket opp. De skal ikke bære frukt. Selv om de føder, vil jeg drepe de elskede av deres livmor.
16 Jeg vil lete etter de tapte, hente tilbake de fordrevet, forbinde de skadede og styrke de syke; men de fete og sterke vil jeg ødelegge; jeg vil fø dem med rettferdighet.
8 Gilead er min. Manasse er min. Også Efraim er min hjelm. Juda er min kongestav.
13 Se, jeg vil knuse dere der dere står, som en vogn knuser full av korn.
25 Alle åsene som ble pløyd med hakket, skal dere ikke gå til av frykt for tornekratt og tistler; men det skal være for beite for okser, og for sauer å tråkke ned."
16 For se, jeg vil oppreise en hyrde i landet, som ikke vil oppsøke de som er avskåret, heller ikke vil søke de som er spredt, eller helbrede det som er brukket, eller fôre det som er sunt; men han vil ete kjøttet av de fete sauene, og rive dem i stykkers klør.
27 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil så Israels hus og Judas hus med menneskefrø og dyrefrø.
12 Jeg vil samle dere, Jakob, alle sammen; jeg vil samle Israels rest; jeg vil sette dem sammen som sauene i Bosra, som en flokk midt på beitet deres; de skal vrimle med mennesker.
15 Jeg vil gi gress på markene for dyrene deres, og dere skal spise og bli mette.
13 For sannelig, jeg bøyer Juda som en bue for meg. Jeg har fylt buen med Efraim; og jeg vil oppildne dine sønner, Sion, mot dine sønner, Hellas, og gjøre deg lik et helts sverd.