Jesaja 50:6
Jeg ga ryggen til dem som slo, og kinnene til dem som rev av meg hår; jeg skjulte ikke ansiktet for skam og spytt.
Jeg ga ryggen til dem som slo, og kinnene til dem som rev av meg hår; jeg skjulte ikke ansiktet for skam og spytt.
Jeg bød ryggen til dem som slo, og kinnene til dem som rev av håret; jeg skjulte ikke ansiktet mitt for skam og spytt.
Jeg gav ryggen min til dem som slo, og kinnene til dem som dro i skjegget; jeg skjulte ikke ansiktet for hån og spytt.
Jeg ga ryggen til dem som slo, og kinnene til dem som rev av skjegget; jeg skjulte ikke ansiktet for hån og spytt.
Jeg ga min rygg til dem som slo meg, og mine kinn til dem som rev av meg skjegget; jeg skjulte ikke ansiktet mitt for vanære og spytt.
Jeg ga min rygg til dem som slo, og mine kinn til dem som rykket ut håret. Jeg skjulte ikke mitt ansikt for skam og spytt.
Jeg gav ryggen min til dem som slo meg, og kinnene mine til dem som nappet håret mitt; jeg skjulte ikke ansiktet mitt for skam og spott.
Jeg gav min rygg til dem som slo meg, og mine kinn til dem som rykket meg i håret; jeg skjulte ikke ansiktet mitt for hån og spytt.
Jeg ga min rygg til dem som slo meg, og mine kinn til de som rev skjegget. Jeg skjulte ikke ansiktet for skam og spytt.
Jeg lot dem slå meg på ryggen, og mine kinn til dem som dro ut skjegget: jeg skjulte ikke ansiktet mitt for skam og spytt.
Jeg vendte ryggen til dem som slo meg, og ga kinnene til de som rev ut håret. Jeg løy ikke bak mitt ansikt for å unngå skam og spytt.
Jeg lot dem slå meg på ryggen, og mine kinn til dem som dro ut skjegget: jeg skjulte ikke ansiktet mitt for skam og spytt.
Jeg ga ryggen til dem som slo meg, og kinnene til dem som rykket ut skjegget. Ansiktet mitt skjulte jeg ikke for skam og spytt.
I offered my back to those who beat me, my cheeks to those who pulled out my beard. I did not hide my face from insults and spitting.
Jeg ga min rygg til dem som slo, og mine kinn til dem som rev av meg skjegget. Jeg skjulte ikke mitt ansikt for hån og spytt.
Jeg hengav min Ryg for dem, som (mig) sloge, og mine Kindbeen til dem, som rykkede (Haar af mig), jeg skjulte ikke mit Ansigt fra Forsmædelser og Spyt.
I gave my back to the smiters, and my cheeks to them that plucked off the hair: I hid not my face from shame and spitting.
Jeg lot dem slå meg på ryggen, og jeg lot dem rive håret av kinnene mine; jeg skjulte ikke mitt ansikt for skam og spytt.
I gave my back to the smiters, and my cheeks to those that plucked off the hair: I did not hide my face from shame and spitting.
I gave my back to the smiters, and my cheeks to them that plucked off the hair: I hid not my face from shame and spitting.
Jeg ga min rygg til dem som slo, og mine kinn til dem som rykket ut håret. Jeg skjulte ikke ansiktet for skam og spytt.
Jeg ga min rygg til dem som slo og mine kinn til dem som rev av håret; jeg skjulte ikke ansiktet mitt for hån og spytting.
Jeg ga min rygg til dem som slo meg, og mine kinn til dem som rykket ut mitt skjegg: jeg skjulte ikke ansiktet mitt for skamens slag.
I gave{H5414} my back{H1460} to the smiters,{H5221} and my cheeks{H3895} to them that plucked off{H4803} the hair; I hid{H5641} not my face{H6440} from shame{H3639} and spitting.{H7536}
I gave{H5414}{(H8804)} my back{H1460} to the smiters{H5221}{(H8688)}, and my cheeks{H3895} to them that plucked off{H4803}{(H8802)} the hair: I hid{H5641}{(H8689)} not my face{H6440} from shame{H3639} and spitting{H7536}.
but I offre my backe vnto ye smyters, and my chees to the nyppers. I turne not my face fro shame ad spittinge,
I gaue my backe vnto the smiters, and my cheekes to the nippers: I hidde not my face from shame and spitting.
But I offred my backe vnto the smiters, and my cheekes to the nippers: I turned not my face from shame and spittinges.
I gave my back to the smiters, and my cheeks to them that plucked off the hair: I hid not my face from shame and spitting.
My back I have given to those smiting, And my cheeks to those plucking out, My face I hid not from shame and spitting.
I gave my back to the smiters, and my cheeks to them that plucked off the hair; I hid not my face from shame and spitting.
I gave my back to the smiters, and my cheeks to them that plucked off the hair; I hid not my face from shame and spitting.
I was offering my back to those who gave me blows, and my face to those who were pulling out my hair: I did not keep my face covered from marks of shame.
I gave my back to the strikers, and my cheeks to those who plucked off the hair; I didn't hide my face from shame and spitting.
I offered my back to those who attacked, my jaws to those who tore out my beard; I did not hide my face from insults and spitting.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 For Herren Gud vil hjelpe meg; derfor ble jeg ikke forvirret: derfor har jeg gjort mitt ansikt hardt som flint, og jeg vet at jeg ikke skal bli skuffet.
5 Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke opprørsk, jeg vendte meg ikke bort.
30 La ham gi sin kinn til den som slår ham; la ham bli fylt med vanære.
7 For din skyld har jeg båret hån, skam dekker mitt ansikt.
10 De har gapet på meg med munnen; de har slått meg i ansiktet med skam. De samler seg mot meg.
2 Mange ganger har de plaget meg fra min ungdom, men de har ikke seiret over meg.
3 Pløyerne pløyde på ryggen min. De laget lange furer.
10 De avskyr meg, holder seg unna meg, og nøler ikke med å spytte meg i ansiktet.
6 Men jeg er en orm, og ikke en mann; til spott for folk og foraktet av folket.
7 Alle som ser meg, spotter meg. De håner meg og rister på hodet,
3 Han ble foraktet og avvist av mennesker, en mann av lidelse, kjent med sykdom. Som en det skjules ansikter for, var han foraktet. Vi aktet ham ikke.
4 Sannelig, han tok på seg våre sykdommer og bar våre lidelser; men vi regnet ham som plaget, rammet av Gud og kvalt.
5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår er vi blitt helbredet.
6 Vi har alle faret vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men Herren lot all vår skyld ramme ham.
7 Han ble mishandlet, men han åpnet ikke munnen, som et lam som føres til slakting og som en sau som er stum foran den som klipper den, slik åpnet han ikke munnen.
12 For det var ikke en fiende som hånte meg, da kunne jeg ha båret det. Det var heller ikke han som hatet meg som reiste seg mot meg, da ville jeg ha gjemt meg fra ham.
14 Slik mange undret seg over deg (hans ansikt var så fordreid mer enn noen manns, og hans skikkelse mer enn menneskesønnene),
15 vil han således bestænke mange folkeslag; konger skal lukke sine munner for ham, for det som ikke var blitt fortalt dem, skal de se; og det de ikke hadde hørt, skal de forstå.
25 Jeg har også blitt en skam for dem. Når de ser meg, rister de på hodet.
63 De mennene som holdt Jesus, spottet og slo ham.
64 De dekket hans ansikt og spurte ham og sa: "Profeter! Hvem var det som slo deg?"
67 Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttnevene, og noen slo ham med håndflaten
65 Noen begynte å spytte på ham, dekke til ansiktet hans, slå ham med knyttnever og si til ham: «Profetér!" Vaktene slo ham i ansiktet.
35 "De slo meg, men jeg følte det ikke; de banket meg, men jeg merket det ikke! Når skal jeg våkne? Jeg vil gjøre det igjen, jeg vil finne mer."
32 For han skal overgis til hedningene, bli hånet, mishandlet og spyttet på.
29 Den som slår deg på det ene kinnet, tilby også det andre. Og den som tar fra deg kappen din, la ham også ta skjorten.
39 Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot et ondt menneske; men hvis noen slår deg på ditt høyre kinn, vend også det andre til.
15 Hele dagen ligger min vanære foran meg, og skam dekker mitt ansikt.
16 For hånets skyld fra den som håner og ydmyker, på grunn av fienden og hevneren.
10 For jeg har hørt mange baksnakke, det er skrekk fra alle kanter. Angi ham, så vil vi anklage ham, sier alle mine bekjente, de som vokter på mitt fall. Kanskje vil han la seg overtale, og vi skal få vår vilje med ham, og ta vår hevn over ham.
6 Men han har gjort meg til et ordtak blant folkene. De spytter i ansiktet mitt.
26 La dem bli skuffet og forvirret sammen, de som gleder seg over min ulykke. La dem bli kledd i skam og vanære, de som opphøyer seg mot meg.
19 Sannelig, etter at jeg ble vendt, angret jeg; og etter at jeg ble undervist, slo jeg meg på låret: jeg skammet meg, ja, ble forvirret, fordi jeg bar ungdommens skam.
2 Han har gjort min munn som et skarpt sverd; i skyggen av sin hånd har han gjemt meg. Han har formet meg som en polert pil; i sitt kogger har han holdt meg nær.
15 Men i min nød gledet de seg, og samlet seg mot meg. Angripere samlet seg mot meg, uten at jeg visste det. De rev i meg uten opphør.
8 For så ofte jeg taler, må jeg rope; jeg roper om vold og ødeleggelse! Fordi Herrens ord har blitt til en spott for meg, og til hån hele dagen.
43 Da knuste jeg dem som jordens støv, Jeg knuste dem som gategjørme og spredte dem utover.
24 Etter deres urenhet og etter deres overtredelser gjorde jeg mot dem; og jeg skjulte mitt ansikt for dem.
17 For hans grådighets skyld ble jeg vred og slo ham; jeg skjulte mitt ansikt og ble vred; og han fortsatte å vende tilbake i sitt hjertes vei.
20 Hån har brutt mitt hjerte, jeg er full av sorg. Jeg lette etter noen til å vise medfølelse, men fant ingen; for trøstere, men fant ingen.
30 De spyttet på ham, tok staven og slo ham i hodet.
8 Se, jeg har gjort ansiktet ditt hardt mot deres ansikt, og pannen din hard mot deres panne.
10 Når jeg gråt og fastet, ble det til hån for meg.
14 La dem bli skuffet og forvirret, de som søker min sjel for å ødelegge den. La dem bli snudd tilbake og til skamme, de som gleder seg over min skade.
4 De som hater meg uten grunn er flere enn hårstråene på mitt hode. De som ønsker å utrydde meg, mine fiender uten rett, er mektige. Jeg må gi tilbake det jeg ikke har tatt.
2 La dem som søker å ta mitt liv bli skuffet og forvirret. La dem som ønsker min undergang trekkes tilbake i vanære.
23 Han som, da han ble hånet, ikke svarte med hån. Da han led, truet han ikke, men overgav seg til ham som dømmer rettferdig;
1 Du skal samle deg i tropper, du datter av tropper. Han har lagt en beleiring mot oss; De vil slå dommeren i Israel med en stav på kinnet.
13 Fra det høye har han sendt ild i mine ben, og den hersker over dem; Han har lagt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: Han har gjort meg øde og kraftløs hele dagen.
6 Noen vil si til ham: 'Hva er disse sårene mellom dine armer?' Da vil han svare: 'De som jeg ble såret med i mine venners hus.'