Jesaja 53:4
Sannelig, han tok på seg våre sykdommer og bar våre lidelser; men vi regnet ham som plaget, rammet av Gud og kvalt.
Sannelig, han tok på seg våre sykdommer og bar våre lidelser; men vi regnet ham som plaget, rammet av Gud og kvalt.
Sannelig, han bar våre sorger og tok på seg våre smerter; likevel regnet vi ham som rammet, slått av Gud og plaget.
Sannelig, det var våre sykdommer han bar, våre smerter tok han på seg. Men vi tenkte at han var rammet, slått av Gud og plaget.
Sannelig, våre sykdommer bar han, våre smerter tok han på seg. Vi regnet ham som rammet, slått av Gud og plaget.
Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Imidlertid trodde vi at han var rammet, slått av Gud og plaget.
Sannelig, våre sykdommer bar han, våre sorger tok han på seg. Men vi regnet ham som rammet, slått av Gud og plaget.
Sannelig, han har båret våre sorger og båret våre smerter; men vi anså ham for å være straffet, slått av Gud og plaget.
Sannelig, han tok våre sykdommer på seg og bar våre smerter; likevel regnet vi ham som plaget, slått av Gud og gjort elendig.
Sannelig, våre sykdommer bar han, våre smerter tok han på seg. Vi trodde han var rammet, slått av Gud og plaget.
Sannelig, han tok på seg våre lidelser, og bar våre sorger. Likevel anså vi ham rammet, slått av Gud, og plaget.
Sannelig, han har båret våre sorglaster og tatt på seg våre smerter, men vi anså ham for å være rammet, slått ned av Gud og rammet av nød.
Sannelig, han tok på seg våre lidelser, og bar våre sorger. Likevel anså vi ham rammet, slått av Gud, og plaget.
Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi derimot regnet han for å være slått, rammet av Gud og plaget.
Surely he took up our pain and bore our suffering, yet we considered him stricken by God, smitten by him, and afflicted.
Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Men vi regnet ham som plaget, slått av Gud og rammet.
Visseligen haver han taget vore Sygdomme (paa sig) og baaret vore Piner; men vi, vi agtede ham for (den, som var) plaget, slagen af Gud og gjort elendig.
Surely he hath borne our griefs, and carried our sorrows: yet we did esteem him stricken, smitten of God, and afflicted.
Sannelig, han tok på seg våre plager og bar våre sorger; likevel betraktet vi ham som rammet, slått av Gud og plaget.
Surely he has borne our griefs, and carried our sorrows: yet we considered him stricken, struck by God, and afflicted.
Surely he hath borne our griefs, and carried our sorrows: yet we did esteem him stricken, smitten of God, and afflicted.
Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, våre smerter bar han. Men vi regnet ham som rammet, slått av Gud og plaget.
Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han; men vi regnet ham som rammet, slått av Gud og plaget.
Men det var våre plager han tok, våre sykdommer bar han; mens vi regnet ham som en som var plaget, på hvem Guds slag var kommet.
Howbeit (of a treuth) he only taketh awaye oure infirmite, & beareth oure payne: Yet we shal iudge him, as though he were plaged and cast downe of God:
Surely hee hath borne our infirmities, and caried our sorowes: yet wee did iudge him, as plagued, and smitten of God, and humbled.
Howbeit, he only hath taken on him our infirmitie, and borne our paynes: Yet we dyd iudge hym as though he were plagued, and cast downe of God.
¶ Surely he hath borne our griefs, and carried our sorrows: yet we did esteem him stricken, smitten of God, and afflicted.
Surely our sicknesses he hath borne, And our pains -- he hath carried them, And we -- we have esteemed him plagued, Smitten of God, and afflicted.
Surely he hath borne our griefs, and carried our sorrows; yet we did esteem him stricken, smitten of God, and afflicted.
Surely he hath borne our griefs, and carried our sorrows; yet we did esteem him stricken, smitten of God, and afflicted.
But it was our pain he took, and our diseases were put on him: while to us he seemed as one diseased, on whom God's punishment had come.
Surely he has borne our sickness, and carried our suffering; yet we considered him plagued, struck by God, and afflicted.
But he lifted up our illnesses, he carried our pain; even though we thought he was being punished, attacked by God, and afflicted for something he had done.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår er vi blitt helbredet.
6Vi har alle faret vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men Herren lot all vår skyld ramme ham.
7Han ble mishandlet, men han åpnet ikke munnen, som et lam som føres til slakting og som en sau som er stum foran den som klipper den, slik åpnet han ikke munnen.
8Ved undertrykkelse og dom ble han tatt bort. Hvem i hans slekt tenkte på at han ble revet bort fra de levendes land for mitt folks overtredelse?
9De ga ham en grav blant de urettferdige og hos en rik mann i hans død, selv om han ikke hadde gjort noe vold, og det ikke var svik i hans munn.
10Men det behaget Herren å knuse ham; han gjorde ham syk. Når du gir hans liv som et skyldoffer, skal han se sine etterkommere, leve lenge, og Herrens vilje skal lykkes ved hans hånd.
11Etter sin sjels lidelse skal han se og bli tilfreds. Gjennom sin innsikt skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, og han skal bære deres synder.
12Derfor vil jeg gi ham en del blant de store, og han skal dele byttet med de sterke, fordi han utøste sin sjel til døden og ble regnet blant overtrederne. Likevel bar han manges synd og gjorde forbønn for overtrederne.
1Hvem har trodd vårt budskap? Og for hvem er Herrens arm blitt åpenbart?
2For han skjøt opp som en ung plante foran ham, som en rot av tørr jord. Han hadde verken form eller prakt; når vi så på ham, var det intet ved ham som tiltrakk oss.
3Han ble foraktet og avvist av mennesker, en mann av lidelse, kjent med sykdom. Som en det skjules ansikter for, var han foraktet. Vi aktet ham ikke.
17for at det skulle bli oppfylt som var talt ved profeten Jesaja, som sier: "Han tok våre svakheter, og bar våre sykdommer."
23Han som, da han ble hånet, ikke svarte med hån. Da han led, truet han ikke, men overgav seg til ham som dømmer rettferdig;
24han som selv bar våre synder i sin kropp på treet, for at vi, døde for syndene, skulle leve for rettferdighet; ved hans sår ble dere helbredet.
19Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss for at det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men intet godt kom; og på en tid for helbredelse, men se, bare uro!
13Se, min tjener skal handle med visdom, han skal bli opphøyd og løftet opp, og være meget høy.
14Slik mange undret seg over deg (hans ansikt var så fordreid mer enn noen manns, og hans skikkelse mer enn menneskesønnene),
19Ve meg for min skade! Mitt sår er alvorlig; men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og jeg må bære den.
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se, og undersøk om det finnes en sorg som min sorg, som er kommet over meg, Med hvilken Herren har gjort meg nød i sin brennende vrede.
13Fra det høye har han sendt ild i mine ben, og den hersker over dem; Han har lagt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: Han har gjort meg øde og kraftløs hele dagen.
14Båndet av mine overtredelser er bundet av hans hånd; De er knyttet sammen, de kommer opp på min nakke; han har gjort min styrke svak: Herren har gitt meg i deres hender, mot hvem jeg ikke er i stand til å stå.
9I all deres nød var han i nød, og hans nærværs engel frelste dem; i sin kjærlighet og medlidenhet gjenløste han dem, og han bar dem og løftet dem alle de gamle dager.
12For våre overtredelser er blitt mange foran deg, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er med oss, og vi kjenner våre misgjerninger:
24For han har ikke foraktet eller avskydd den lidende, han har ikke skjult sitt ansikt for ham; når han ropte til ham, hørte han.
33I hans ydmykelse ble dommen tatt fra ham. Hvem kan fortelle om hans slekt? For hans liv er tatt fra jorden."
18Jeg har sett hans veier, og jeg vil helbrede ham: Jeg vil føre ham og gi trøst til ham og hans sørgende.
28Skriften ble oppfylt, som sier: «Han ble regnet blant overtredere.»
4For mine misgjerninger går over hodet på meg; som en tung byrde er de for tunge for meg.
17Han bar selv korset ut til stedet som kalles «Hodeskalleplassen», på hebraisk «Golgata».
6Noen vil si til ham: 'Hva er disse sårene mellom dine armer?' Da vil han svare: 'De som jeg ble såret med i mine venners hus.'
3Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres sår.
26For de forfølger den du har slått, og snakker om dem du har såret.
35"De slo meg, men jeg følte det ikke; de banket meg, men jeg merket det ikke! Når skal jeg våkne? Jeg vil gjøre det igjen, jeg vil finne mer."
14Derfor har Herren våket over ulykken og brakt den over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi har ikke adlydt hans røst.
32For han skal overgis til hedningene, bli hånet, mishandlet og spyttet på.
1Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredes ris.
3Pløyerne pløyde på ryggen min. De laget lange furer.
22Men hans kjøtt har smerte mens han er levende; hans sjel sørger."
19Han er også tuktet med smerte på sin seng og med stadig strid i benene;
43Du har dekket deg med vrede og forfulgt oss; du har drept, du har ikke vist medlidenhet.
20Hån har brutt mitt hjerte, jeg er full av sorg. Jeg lette etter noen til å vise medfølelse, men fant ingen; for trøstere, men fant ingen.
32For selv om han volder sorg, vil han ha medfølelse i henhold til mengden av sin miskunn.
21Han som ikke visste av synd, gjorde han til synd for oss, for at vi i ham skulle bli Guds rettferdighet.
3For selv Kristus levde ikke for å glede seg selv, men som det står skrevet: "Bespotelsene mot deg falt på meg."
25For vår sjel er bøyd ned i støvet. Vår kropp klamrer seg til jorden.
1«Kom, la oss vende tilbake til Herren; for han har revet oss i stykker, men han vil helbrede oss; han har skadet oss, men han vil forbinde våre sår.
6Jeg ga ryggen til dem som slo, og kinnene til dem som rev av meg hår; jeg skjulte ikke ansiktet for skam og spytt.
28La ham sitte alene og tie, fordi han har lagt det på ham.
35Da de hadde korsfestet ham, delte de klærne hans mellom seg ved å kaste lodd.
4Mitt kjøtt og min hud har han gjort gammel; han har brutt mine bein.