Jeremia 48:11
Moab har hatt det lett fra sin ungdom, og han har latt seg bosette i sitt grums, og har ikke blitt tømt fra kar til kar og har ikke kommet i fangenskap; derfor forblir hans smak i ham, og hans duft er ikke endret.
Moab har hatt det lett fra sin ungdom, og han har latt seg bosette i sitt grums, og har ikke blitt tømt fra kar til kar og har ikke kommet i fangenskap; derfor forblir hans smak i ham, og hans duft er ikke endret.
Moab har vært i ro fra sin ungdom, han har ligget i ro på sitt bunnfall. Han er ikke blitt helt fra kar til kar, og han er ikke gått i fangenskap. Derfor er smaken hans blitt værende i ham, og duften hans er ikke forandret.
Moab har levd i ro fra sin ungdom, han har hvilt over sitt bunnfall; han er ikke blitt tømt fra kar til kar, og i eksil har han ikke gått. Derfor har smaken hans stått igjen, og duften hans er ikke forandret.
Moab har levd i ro fra sin ungdom, han har ligget stille på sitt bunnfall. Han er ikke tømt fra kar til kar, og i eksil har han ikke gått. Derfor har smaken hans blitt stående, og duften hans er ikke forandret.
Moab har vært fredelig fra sin ungdom; han har vært som vin som står på sin bunn. Han har ikke vært tappet fra kar til kar, og han har ikke opplevd eksil. Derfor har han bevart sin smak, og aromaen hans har ikke endret seg.
Moab har vært trygg fra sin ungdom, og har blitt værende på sine bunnfall. Den har ikke blitt tømt fra kar til kar, og den har ikke gått i fangenskap. Derfor har dens smak blitt i den, og dens duft er ikke endret.
Moab har vært i ro fra ungdommen av, har ligget stille som vin på bunnfall, og har ikke blitt tømt fra kar til kar, og har ikke gått i eksil; derfor har smaken forblitt uendret, og lukten er den samme.
Moab har hatt det behagelig fra sin ungdom og har blitt stående i sin gjær, og har ikke blitt tømt fra kar til kar; derfor er smaken hans den samme, og lukten er ikke forandret.
Moab har hatt fred fra ungdommen av, og har hvilket på sine dregs, ikke blitt tømt fra kar til kar, og har ikke gått i eksil. Derfor har smaken holdt seg, og lukten har ikke forandret seg.
Moab har vært trygg fra ungdommen av, og han har fått hvile i sitt grums, og er ikke blitt tømt fra kar til kar, og har heller ikke vært i fangenskap. Derfor har hans smak blitt værende i ham, og hans lukt er uforandret.
Moab has been at ease from her youth, settled on her dregs, not poured from vessel to vessel, nor gone into exile. Therefore her taste remains, and her aroma is unchanged.
Moab har levd fredelig siden ung alder og festet seg til sin egen måte; han har ikke blitt tømt fra kar til kar, ei heller ført i fangenskap. Derfor har hans egen smak bestått i ham, og hans duft har ikke endret seg.
Moab har vært trygg fra ungdommen av, og han har fått hvile i sitt grums, og er ikke blitt tømt fra kar til kar, og har heller ikke vært i fangenskap. Derfor har hans smak blitt værende i ham, og hans lukt er uforandret.
Moab har vært ubekymret fra sin ungdom og har hvilt på sine bunnfall. Han har ikke blitt øst fra kar til kar, og han har ikke gått i fangenskap. Derfor har hans smak blitt værende i ham, og hans lukt har ikke forandret seg.
Moab har hatt fred fra sin ungdom, har hvilt på sin grunn. Han har ikke blitt tømt fra kar til kar, og har ikke gått i eksil. Derfor har smaken hans holdt seg, og duften hans har ikke forandret seg.
Moab haver været tryg fra sin Ungdom, og ligget stille paa sin Bærme, og er ikke tømt af et Kar i det andet, og ikke dragen bort iblandt de Bortførte; derfor bliver hans Smag hos ham, og hans Lugt er ikke forandret.
Moab hath been at ease from his youth, and he hath settled on his lees, and hath not been emptied from vessel to vessel, neither hath he gone into captivity: therefore his taste remained in him, and his scent is not changed.
Moab har vært ved ro fra sin ungdom, og han har slått seg til ro og blitt værende i ro, og har ikke blitt tømt fra et kar til et annet. Derfor har hans smak beholdt seg, og hans duft er ikke forandret.
Moab has been at ease from his youth, and he has settled on his lees, and has not been emptied from vessel to vessel, nor has he gone into captivity; therefore his taste remained in him, and his scent is unchanged.
Moab hath been at ease from his youth, and he hath settled on his lees, and hath not been emptied from vessel to vessel, neither hath he gone into captivity: therefore his taste remained in him, and his scent is not changed.
Moab var trygg fra sin ungdom, han levde i ro med sine rikdommer, han har ikke blitt tømt fra kar til kar, og han har ikke gått i fangenskap, derfor har smaken hans forblitt i ham, og duften hans har ikke endret seg.
Moab har hatt fred fra sin ungdom, og han har slått seg til ro på sin bunnfall, og har ikke blitt tømt fra kar til kar, heller ikke har han gått i fangenskap. Derfor forblir hans smak i ham, og hans duft er ikke endret.
Fra de tidlige dager har Moab levd i velstand; som vin lagret lenge har han ikke blitt tømt fra kar til kar, han har aldri gått i fangenskap: derfor er hans smak fortsatt i seg, hans lukt er uforandret.
Moab{H4124} hath been at ease{H7599} from his youth,{H5271} and he hath settled{H8252} on his lees,{H8105} and hath not been emptied{H7324} from vessel{H3627} to vessel,{H3627} neither hath he gone{H1980} into captivity:{H1473} therefore his taste{H2940} remaineth{H5975} in him, and his scent{H7381} is not changed.{H4171}
Moab{H4124} hath been at ease{H7599}{(H8768)} from his youth{H5271}, and he hath settled{H8252}{(H8802)} on his lees{H8105}, and hath not been emptied{H7324}{(H8717)} from vessel{H3627} to vessel{H3627}, neither hath he gone{H1980}{(H8804)} into captivity{H1473}: therefore his taste{H2940} remained{H5975}{(H8804)} in him, and his scent{H7381} is not changed{H4171}{(H8738)}.
Moab hath euer bene rich and carlesse from hir youth vp, she hath sytten and take hir ease with hir treasure. She was neuer yet put out off one vessell in to another (yt is) she neuer wente awaye in to captyuyte, therfore hir taist remayneth, and hir sauoure is not yet chaunged.
Moab hath bene at rest from his youth, and he hath setled on his lees, and hath not bene powred from vessell to vessell, neither hath he gone into captiuitie: therefore his taste remained in him and his sent is not changed.
Moab hath euer ben riche and carelesse from her youth vp, she hath ben still setled vpon lies, she was neuer yet put out of one vessell into another that is she neuer went away into captiuitie, therefore her taste remayneth, and her sauour is not yet chaunged.
Moab hath been at ease from his youth, and he hath settled on his lees, and hath not been emptied from vessel to vessel, neither hath he gone into captivity: therefore his taste remained in him, and his scent is not changed.
Secure is Moab from his youth, And at rest `is' he for his preserved things, And he hath not been emptied out from vessel unto vessel, And into captivity he hath not gone, Therefore hath his taste remained in him, And his fragrance hath not been changed.
Moab hath been at ease from his youth, and he hath settled on his lees, and hath not been emptied from vessel to vessel, neither hath he gone into captivity: therefore his taste remaineth in him, and his scent is not changed.
Moab hath been at ease from his youth, and he hath settled on his lees, and hath not been emptied from vessel to vessel, neither hath he gone into captivity: therefore his taste remaineth in him, and his scent is not changed.
From his earliest days, Moab has been living in comfort; like wine long stored he has not been drained from vessel to vessel, he has never gone away as a prisoner: so his taste is still in him, his smell is unchanged.
Moab has been at ease from his youth, and he has settled on his lees, and has not been emptied from vessel to vessel, neither has he gone into captivity: therefore his taste remains in him, and his scent is not changed.
“From its earliest days Moab has lived undisturbed. It has never been taken into exile. Its people are like wine allowed to settle undisturbed on its dregs, never poured out from one jar to another. They are like wine which tastes like it always did, whose aroma has remained unchanged.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Derfor, se, de dager kommer, sier Herren, da jeg skal sende til ham dem som heller av, og de skal helle ham av; og de skal tømme hans kar og knuse hans flasker i stykker.
13 Moab skal bli til skamme over Kemosj, som Israels hus ble til skamme over Betel deres tillit.
14 Hvordan kan dere si: Vi er sterke menn, og tapre menn for krigen?
15 Moab er lagt øde, og de har gått opp til hans byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slaktingen, sier kongen, han som heter hærskarenes Herre.
16 Moabs ulykke er nær å komme, og hans nød haster sterkt.
24 og over Keriot, og over Bosra, og over alle byene i Moabs land, langt borte eller nær.
25 Moabs horn er kuttet av, og hans arm er brutt, sier Herren.
26 Få ham til å bli drukket; for han har opphøyet seg mot Herren: og Moab skal rulle i sitt spy, og han skal også bli til latter.
27 For var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For så ofte du taler om ham, rister du på hodet.
28 Dere innbyggere i Moab, forlat byene, og bo i klippen; og vær som duen som bygger sitt rede over avgrunnens munn.
29 Vi har hørt om Moabs stolthet, at han er svært stolt; hans opphøyethet, hans stolthet, hans hovmod, og hans hjertes overmot.
33 Gleden og fryden er tatt bort fra den fruktbare marken og fra Moabs land; og jeg har fått vinen til å opphøre fra vinpressene: ingen skal tråkke med rop; ropingen skal ikke være roping.
34 Fra Hesjbons rop til og med Elealeh, til og med Jahas har de latt stemmen lyde, fra Soar til Horonaim, til Egla-Sjelisjia: for også Nimrims vann skal bli øde.
35 Dessuten vil jeg få til å opphøre i Moab, sier Herren, han som ofrer på høydene, og han som brenner røkelse til sine guder.
36 Derfor lyder mitt hjerte for Moab som fløyter, og mitt hjerte lyder som fløyter for mennene fra Kir-Heres; derfor er det overflod han har samlet, gått tapt.
42 Moab skal bli tilintetgjort som et folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.
43 Frykt, gropen og snaren er over deg, innbygger av Moab, sier Herren.
20 Moab er skuffet; for det er brutt ned: klag og rop; fortell det ved Arnon, at Moab er lagt øde.
1 Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo! For det er lagt øde; Kiriataim er skuffet, det er tatt; Misgab er gjort til skamme og nedbrutt.
2 Moab blir ikke lenger priset; i Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: Kom, la oss utslette henne som nasjon. Du, Madmen, skal også bringes til stillhet; sverdet skal forfølge deg.
10 Glede er tatt bort, og fryd fra den fruktbare mark; og i vingårdene skal det ikke være sang, heller ikke gledelig lyd: ingen skal tråkke ut vin i presserne; jeg har gjort vintiden stille.
11 Derfor klager mitt hjerte som en harpe for Moab, og mitt indre for Kir Heres.
12 Det skal skje, når Moab viser seg, når han sliter seg ut på den høye plass, og kommer til sin helligdom for å be, at han ikke skal lykkes.
13 Dette er ordet som Herren talte om Moab i fortiden.
14 Men nå har Herren talt og sagt: Innen tre år, som leiearbeiderens år, skal Moabs ære bli brakt til forakt, med hele hans store folkemengde; og resten skal være svært liten og uten betydning.
7 Derfor skal den rikdom de har fått, og det de har spart opp, bære dem over pileelvens strøm.
8 For ropet har gått rundt Moabs grenser; klagen høres til Eglaim, og klagen til Beer-Elim.
45 De som flyktet står maktesløse under skyggen av Hesjbon; for en ild har kommet fra Hesjbon, og en flamme fra midten av Sihon, og har fortært Moabs hjørne, og kronen av tumultens hoder.
46 Ve deg, Moab! folket til Kemosj er ødelagt; for dine sønner er tatt som fanger, og dine døtre i fangenskap.
47 Likevel vil jeg i de siste dager føre tilbake Moabs fangenskap, sier Herren. Så langt er dommen over Moab.
9 Gi Moab vinger, slik at hun kan fly og komme seg unna; og hennes byer blir en ødemark, uten noen til å bo der.
10 Forbannet er den som gjør Herrens gjerning halvveis; og forbannet er den som holder sitt sverd fra blod.
8 Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes fornærmelser, med hvilke de har hånet mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
9 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren over Hærskarenes Gud, Israels Gud, skal Moab bli som Sodoma, og ammonittene som Gomorra, en besittelse av nesler, saltegraver og en evig ødemark. Resten av mitt folk skal plyndre dem, og de overlevende av mitt folk skal arve dem.
4 Moab er ødelagt; hennes små har fått ropet til å bli hørt.
5 For ved Luhits oppstigning går de opp med stadig gråt; for ved Horonaims nedstigning har de hørt skriket om ødeleggelse.
6 Vi har hørt om Moabs stolthet, at han er meget stolt; også hans arroganse, stolthet og vrede; hans skryting er ingenting.
7 Derfor skal Moab jamre for Moab, alle skal jamre: for rosinkakene fra Kir Hareset skal dere sørge, hardt rammet.
8 For markene i Hesjbon visner, og Sibmas vinranke; nasjonenes herrer har brutt ned dens utvalgte grener, som nådde helt til Jaser, som vandret inn i ørkenen; skuddene dens ble spredt, de krysset havet.
38 På alle hustakene i Moab og i gatene der er det overalt klagesang; for jeg har knust Moab som et kar ingen har glede i, sier Herren.
39 Hvordan er det brutt ned! hvordan klager de! hvordan har Moab snudd ryggen med skam! Slik skal Moab bli til skam og redsel for alle som er rundt ham.
1 Moabs byrde. For i løpet av en natt er Ar i Moab lagt øde, tilintetgjort; for i løpet av en natt er Kir i Moab lagt øde, tilintetgjort.
18 Dette er en enkel ting i Herrens øyne; han vil også overgi moabittene i deres hånd.
10 For på dette fjellet skal Herrens hånd hvile; og Moab skal bli trampet ned på sitt sted, slik halm blir trampet ned i vannet av gjødselhaugen.
9 Herren sa til meg: Treng ikke Moab, og strid ikke mot dem i kamp, for jeg vil ikke gi dere av deres land som eiendom, for Ar har jeg gitt til Lots barn som eiendom.
4 La mine forviste bo hos deg; for Moabs del, vær en tilflukt for ham fra ødeleggerens ansikt. For utpresseren er brakt til intet, ødeleggelse opphører, undertrykkerne er borte fra landet.
9 skal jeg åpne Moabs side fra byene, fra byene på grensen, landets prakt, Bet-Jesimot, Baal-Meon, og Kirjatajim,
5 Mitt hjerte roper for Moab; hennes adelige flykter til Zoar, til Eglat-Shelishija: for ved oppstigningen til Luhith går de gråtende opp; på veien til Horonaim løfter de et rop om ødeleggelse.
18 Du datter som bor i Dibon, kom ned fra din herlighet, og sitt i tørst; for Moabs ødelegger har kommet opp mot deg, han har ødelagt dine festninger.
31 Derfor vil jeg sørge over Moab; ja, jeg vil rope for hele Moab: for mennene fra Kir-Heres skal de sørge.