Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skjelver dere ikke for mitt nærvær, som har gjort sand til grense for havet, ved en evig lov, slik at det ikke kan passere det? Selv om bølgene deres velter seg, kan de ikke få overmakten; selv om de brøler, kan de ikke komme over.
Frykter dere ikke meg? sier Herren. Vil dere ikke skjelve for mitt nærvær—jeg som har satt sanden som grense for havet ved en evig ordning, så det ikke kan gå over den? Om bølgene kaster seg, kan de ikke få overmakten; om de bruser, kan de ikke gå over den.
Skal dere ikke frykte meg? sier Herren. Skal dere ikke skjelve for mitt ansikt? Jeg satte sanden som grense for havet, en evig lov som det ikke kan gå over. Selv om bølgene bruser, makter de det ikke; de raser, men kan ikke overskride den.
Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skjelver dere ikke for meg, jeg som satte sanden til grense for havet, en evig lov som det ikke kan gå over? Bølgene raser, men de makter det ikke; de bruser, men de går ikke over den.
Vil dere ikke frykte meg? sier Herren. Vil dere ikke skjelve for meg, som har satt sand som en grense for havet, en evig lov som havet ikke kan overtrekke? Selv om bølgene raser, kan de ikke overvinne det; selv om de bruser, kan de ikke passere det.
Frykter dere ikke meg? sier Herren: skjelver dere ikke i mitt nærvær, som har satt sanden til grense for havet, en evig lov, så den ikke kan gå over den? Selv om bølgene raser, kan de ikke vinne; selv om de brøler, kan de ikke gå over det.
Vil dere ikke frykte meg? sier Herren. Vil dere ikke skjelve for meg, som har satt sand som en grense for havet, en evig forskrift som det ikke kan overskride? Selv om bølgene rører seg, kan de ingenting gjøre, selv om de brøler, kan de ikke gå over det.
Frykter dere ikke meg? sier Herren; vil dere ikke skjelve for min tilstedeværelse, som har lagt sanden som grense for havet med en evig forordning, så det ikke kan overskride; selv om bølgene svinger, kan de ikke overvinne; selv om de brøler, kan de ikke passere over det?
Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skal dere ikke skjelve for mitt ansikt, jeg som satte sand som grense for havet, en evig lov som det ikke kan overskride? Bølgene raser, men de kan ikke seire; de bruser, men de kan ikke overskride det.
Frykter dere ikke meg? sier Herren: Vil dere ikke skjelve i min nærhet, som har plassert sanden som bånd til havet ved en evig lov, at det ikke kan gå over: og selv om bølgene slår, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke gå over det?
Should you not fear Me? declares the Lord. Should you not tremble in My presence? I made the sand a boundary for the sea, an everlasting decree it cannot cross. Though its waves surge, they cannot prevail; though they roar, they cannot cross it.
Frykter dere meg ikke? sier Herren. Skal dere ikke skjelve i min nærhet, som har satt sanden som grense for havet med en evig bestemmelse, slik at den ikke kan overskrides? Og selv om bølgene raser, kan de ikke vinne fram; selv om de buldrer, kan de ikke passere det!
Frykter dere ikke meg? sier Herren: Vil dere ikke skjelve i min nærhet, som har plassert sanden som bånd til havet ved en evig lov, at det ikke kan gå over: og selv om bølgene slår, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke gå over det?
Skulle dere ikke frykte meg? sier Herren. Skulle dere ikke skjelve for meg, som har satt sand som grense for havet, en evig lov som det ikke kan overtre? Selv om bølgene bruser, kan de ikke seire; selv om de bruser, kan de ikke gå over.
Frykter dere meg ikke? sier Herren. Skulle dere ikke skjelve for mitt åsyn, jeg som satte sand som grense for havet, et evig vedtak som det ikke kan bryte? Bølgene kan bruse, men de kan ikke overvinne det; de kan tordne, men de kan ikke gå over det.
Ville I ikke frygte mig, siger Herren, og ikke bæve for mit Ansigt? jeg, som haver sat Sand til Havets Grændse med en evig Skik, at det kan ikke gaae over det; og (om) dets Bølger end bevæge sig, skulle de ikke formaae (noget), og (om) de (end deri) vilde bruse, skulle de dog ikke gaae over det.
Fear ye not me? saith the LORD: will ye not tremble at my presence, which have placed the sand for the bound of the sea by a perpetual decree, that it cannot pass it: and though the waves thereof toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it?
Frykter dere ikke meg? sier Herren: Vil dere ikke skjelve for mitt ansikt, han som har satt sanden som grense for havet, ved en evig forskrift, så det ikke kan overskride den: og selv om bølgene bretter seg opp, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke overskride?
Do you not fear me? says the LORD: will you not tremble at my presence, which have placed the sand for the boundary of the sea by a perpetual decree, that it cannot pass it: and though the waves toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it?
Fear ye not me? saith the LORD: will ye not tremble at my presence, which have placed the sand for the bound of the sea by a perpetual decree, that it cannot pass it: and though the waves thereof toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it?
Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skjelver dere ikke for mitt ansikt? Jeg som har satt sand som grense for havet, en evig grense som det ikke kan krysse. Bølgene bruser, men de kan ikke overvinne det, de bruser, men de kan ikke gå over det.
Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skal dere ikke skjelve foran mitt åsyn, som har satt sand som grense for havet, med en evig forordning, slik at det ikke kan overskride den? Og selv om bølgene bruser, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke overskride det.
Har dere ingen frykt for meg? sier Herren; vil dere ikke skjelve for meg, som har satt sanden som en grense for havet ved en evig orden, slik at det ikke kan komme forbi? og selv om det alltid er i bevegelse, kan det ikke ha sin vei; selv om lyden av bølgene er høy, kan de ikke gå forbi.
Fear{H3372} ye not me? saith{H5002} Jehovah:{H3068} will ye not tremble{H2342} at my presence,{H6440} who have placed{H7760} the sand{H2344} for the bound{H1366} of the sea,{H3220} by a perpetual{H5769} decree,{H2706} that it cannot pass{H5674} it? and though the waves{H1530} thereof toss{H1607} themselves, yet can they not prevail;{H3201} though they roar,{H1993} yet can they not pass over{H5674} it.
Fear{H3372}{(H8799)} ye not me? saith{H5002}{(H8803)} the LORD{H3068}: will ye not tremble{H2342}{(H8799)} at my presence{H6440}, which have placed{H7760}{(H8804)} the sand{H2344} for the bound{H1366} of the sea{H3220} by a perpetual{H5769} decree{H2706}, that it cannot pass{H5674}{(H8799)} it: and though the waves{H1530} thereof toss{H1607}{(H8691)} themselves, yet can they not prevail{H3201}{(H8799)}; though they roar{H1993}{(H8804)}, yet can they not pass over{H5674}{(H8799)} it?
Feare ye not me, saieth the LORDE? Are ye not ashamed, to loke me in the face? which bynde the see with the sonde, so that it can not passe his boundes: For though it rage, yet can it do nothinge: and though the wawes therof do swell, yet maye they not go ouer.
Feare ye not me, saith the Lord? Or will ye not be afraide at my presence, which haue placed the sand for the bounds of the sea by the perpetuall decree that it cannot passe it, and though the waues thereof rage, yet can they not preuaile, though they roare, yet can they not passe ouer it?
Feare ye not me, saith the Lorde? will ye not tremble at my presence? which bynde the sea with the sande by a continuall decree, so that it can not passe his boundes: for though it rage, yet can it do nothing, and though the waues therof do swell, yet may they not go ouer.
Fear ye not me? saith the LORD: will ye not tremble at my presence, which have placed the sand [for] the bound of the sea by a perpetual decree, that it cannot pass it: and though the waves thereof toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it?
Me do ye not fear, an affirmation of Jehovah? From My presence are ye not pained? Who hath made sand the border of the sea, A limit age-during, and it passeth not over it, They shake themselves, and they are not able, Yea, sounded have its billows, and they pass not over.
Fear ye not me? saith Jehovah: will ye not tremble at my presence, who have placed the sand for the bound of the sea, by a perpetual decree, that it cannot pass it? and though the waves thereof toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it.
Fear ye not me? saith Jehovah: will ye not tremble at my presence, who have placed the sand for the bound of the sea, by a perpetual decree, that it cannot pass it? and though the waves thereof toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it.
Have you no fear of me? says the Lord; will you not be shaking with fear before me, who have put the sand as a limit for the sea, by an eternal order, so that it may not go past it? and though it is ever in motion, it is not able to have its way; though the sound of its waves is loud, they are not able to go past it.
Don't you fear me?' says Yahweh 'Won't you tremble at my presence, who have placed the sand for the bound of the sea, by a perpetual decree, that it can't pass it? and though its waves toss themselves, yet they can't prevail; though they roar, yet they can't pass over it.'
“You should fear me!” says the LORD.“You should tremble in awe before me! I made the sand to be a boundary for the sea, a permanent barrier that it can never cross. Its waves may roll, but they can never prevail. They may roar, but they can never cross beyond that boundary.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 og sa: 'Så langt kan du komme, men ikke lenger; her skal dine stolte bølger stanse?'
15 For jeg er Yahweh, din Gud, som opprører havet, så bølgene bruser: Yahweh, hærskarenes Gud, er hans navn.
21 Hør nå dette, dumme folk, uten forståelse; dere som har øyne og ikke ser, som har ører og ikke hører:
7 Du stiller havets brusen, bølgenes brøl og nasjonenes opprør.
29 Når han satte grense for havet, slik at vannet ikke skulle bryte hans bud, da han la jordens grunnvoller;
3 Flommene har løftet opp, Herre, flommene har løftet opp sin stemme. Flommene løfter sine bølger.
4 Over stemmen til mange vann, de mektige bølgene i havet, er Herren på høyden mektig.
35 Så sier Herren, som gir solen til lys om dagen, og forskriftene for månen og stjernene til lys om natten, som rører opp havet, slik at dets bølger bruser; hærskarenes Herre er hans navn:
16 Så sier Herren, som gjør vei i havet, og en sti i de mektige vannene;
9 Du hersker over havets stolthet. Når bølgene reiser seg, stilner du dem.
11 Hvem har du vært redd for og fryktet slik at du løy og ikke husket meg, og ikke tok det til hjertet? Har jeg ikke tidvis forholdt meg taus, og du frykter meg ikke?
2 Derfor skal vi ikke frykte, selv om jorden forandres, og fjellene vakler i havets dyp.
3 Selv om vannet brøler og er urolig, selv om fjellene skjelver ved dens opprør. Sela.
12 Bli forbløffet, dere himler, over dette, og vær fryktelig redde, bli veldig øde, sier Yahweh.
5 Hva var det med deg, hav, at du flyktet? Jordan, at du vendte tilbake?
2 Hvorfor var det ingen mann da jeg kom? Hvorfor var det ingen som svarte da jeg kalte? Er min hånd blitt for kort til å forløse? Eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min irettesettelse tørker jeg opp sjøen, gjør elvene til ørken: deres fisk stinker fordi det ikke er vann, og dør av tørst.
8 Frykt ikke, og vær ikke redde: Har jeg ikke erklært og gjort det kjent for dere fra gammel tid? Dere er mine vitner. Er det noen Gud foruten meg? Nei, jeg kjenner ingen klippe.
5 Dødens bølger omringet meg; Floder av ugudelighet skremte meg:
5 Øyene har sett det, og frykter; jordens ender skjelver; de nærmer seg, og kommer.
16 Da ble havets kanaler synlige, Verdens grunnvoller ble blottlagt, Ved Herrens trussel, Ved pusten fra hans nesebor.
5 For Herren, Hærskarenes Gud, er han som rører jorden og den smelter, og alle som bor der sørger; den stiger og synker som Nilen i Egypt.
6 Det er han som bygger sine haller i himmelen og har grunnlagt sin hvelving på jorden; han som kaller vannet i havet og heller det ut over jordens overflate; Yahweh er hans navn.
8 Han som alene brer himmelen ut, vandrer på havets bølger.
10 Er det ikke du som tørket havet, det store dypets vann, som gjorde havets dybder til en vei for de gjenløste å gå over?
7 Han samler havets vann som en haug. Han lagrer dypene i forråd.
8 La hele jorden frykte Herren. La alle verdens innbyggere frykte ham.
18 Om du bare hadde lyttet til mine bud! Da ville din fred vært som en elv, og din rettferdighet som havets bølger.
35 Alle innbyggerne på øyene er forferdet over deg, og deres konger er fryktelig redde; de er foruroliget i sitt ansikt.
9 Dens mål er lengre enn jorden, og bredere enn havet.
11 Så sa de til ham: "Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss?" For havet ble stadig mer stormfullt.
12 Å, bråket fra mange folkeslag, som bruser som havets brusen; og nasjonenes storming, som stormer som mektige vanners storming!
20 slik at havets fisk, himmelens fugler, markens dyr, alle krypdyr som kryper på jorden, og alle mennesker som er på jordens overflate, skal skjelve for mitt nærvær, og fjellene skal styrte ned, de bratte stedene skal falle, og hver mur skal falle til jorden.
7 La havet bruse med alt som fyller det; verden og alle som bor i den.
5 Havet er hans, og han skapte det. Hans hender formet det tørre land.
27 når katastrofen kommer som en storm, når ulykken kommer som en virvelvind; når nød og angst kommer over dere.
25 For han befaler, og stormvinden reiser seg, som løfter opp bølgene.
4 Han truer havet og gjør det tørt, og tørker opp alle elvene. Bashan og Karmel visner bort, og Libanons blomster visner.
5 Dette er ordet jeg inngikk pakt med dere om da dere kom ut av Egypt, og min Ånd har bodd blant dere. Frykt ikke.'
6 For så sier Herren over hærskaren: 'Enda en gang, om en liten stund, skal jeg riste himmel og jord, havet og det tørre land;
14 og gjør mennesker som havets fisker, som småkryp uten hersker over dem?
5 Vannet skal svinne fra havet, og elven skal bli ødelagt og tørke ut.
11 Han har strakt ut sin hånd over havet, han har rystet rikene: Herren har gitt befaling angående Kanaan, for å ødelegge dets festninger.
21 for å gå inn i kløftene i fjellet og sprekker i steinmassene for Herrens redsler og for hans herlighets prakt, når han reiser seg for å ryste jorden med makt.
20 Men de ugudelige er som det opprørte havet, for det kan ikke hvile, og dets vann kaster opp gjørme og skitt.
12 Han oprører havet med sin kraft, og ved sin innsikt gjennomtrenger han Rahab.
7 Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, folket i hvis hjerte er min lov; frykt ikke menneskers hån, og bli ikke motløse av deres fornærmelser.
30 Skjelv for ham, hele jorden; Verden er fast grunnlagt, den kan ikke røres.
9 Du satte en grense som de ikke skal gå over, så de ikke igjen skal dekke jorden.
21 Land, vær ikke redd. Vær glad og fryd deg, for Herren har gjort store ting.