Joel 1:20
Ja, markens dyr roper til deg, for vannbekkene er tørket bort, og ilden har fortært markens beite.
Ja, markens dyr roper til deg, for vannbekkene er tørket bort, og ilden har fortært markens beite.
Også markens dyr roper til deg, for vannløpene er tørket ut, og ilden har fortært ødemarkens beiter.
Også markens dyr roper til deg, for bekkefarene er tørket ut, og ild har fortært ødemarkens beiter.
Selv markens dyr roper til deg, for vannløpene er tørket ut, og ild har fortært ørkenens beitemarker.
Selv dyrene på marken skriker etter deg, for vannkildene har tørket opp, og ilden har fortært beitene i ødemarken.
Også markens dyr skriker til deg, for vannløpene er tørket opp, og ilden har fortært ørkenens beiteområder.
Dyrene på markene roper også til deg; for elvene er tørket opp, og ilden har fortært beitemarkene i ørkenen.
Også dyrene på marken skriker til deg; for bekker tørker ut, og en ild har fortært beitemarkene i ørkenen.
Også markens dyr lengter etter deg, for vannkildene er tørket opp, og ilden har fortært ørknenes beitemarker.
Også markens dyr roper til deg: For elvene av vann er tørket opp, og ilden har ødelagt markenes beitemarker.
Også markens dyr roper til deg, for vannløpene har tørket opp, og ilden har fortært ørkenens beiter.
Også markens dyr roper til deg: For elvene av vann er tørket opp, og ilden har ødelagt markenes beitemarker.
Også markens dyr roper til deg, for vannets bekker er tørket opp, og ilden har fortært ørkenens beitemarker.
Even the wild animals pant for you; the streams of water have dried up, and fire has devoured the pastures of the wilderness.
Også dyrene på marken ville rope til deg, for vannstrømmene er tørket opp, og ild har fortært de åpne beitemarkene.
Ogsaa Dyrene paa Marken skrige til dig; thi Vandstrømmene ere fortørrede, og en Ild haver fortæret Græsgangene i Ørken.
The beasts of the field cry also unto thee: for the rivers of waters are dried up, and the fire hath devoured the pastures of the wilderness.
Dyrene på marken roper også til deg, for elvene er tørket opp, og ilden har fortært beitene i ødemarken.
The animals of the field cry also to you: for the rivers are dried up, and the fire has devoured the pastures of the wilderness.
The beasts of the field cry also unto thee: for the rivers of waters are dried up, and the fire hath devoured the pastures of the wilderness.
Også dyrene på marken lengter etter deg, for vannstrømmene er tørket opp, og ilden har fortært de vakre engene i ødemarken.
Ja, markens dyr sukker til deg; for bekkene er tørket opp, og ilden har fortært markens beitemarker.
Dyrene på marken vender seg til deg av lengsel: for vannstrømmene er tørre og ild har lagt beitemarkene i ødemarken øde.
Yea, the beasts{H929} of the field{H7704} pant{H6165} unto thee; for the water{H4325} brooks{H650} are dried up,{H3001} and the fire{H784} hath devoured{H398} the pastures{H4999} of the wilderness.{H4057}
The beasts{H929} of the field{H7704} cry{H6165}{(H8799)} also unto thee: for the rivers{H650} of waters{H4325} are dried up{H3001}{(H8804)}, and the fire{H784} hath devoured{H398}{(H8804)} the pastures{H4999} of the wilderness{H4057}.
Yee the wylde beestes crie also vnto the: for the water ryuers are dryed vp, and the fyre hath consumed the pastures of the wyldernesse.
The beasts of the fielde cry also vnto thee: for the riuers of waters are dried vp, and the fire hath deuoured the pastures of the wildernes.
The beastes also of the fielde crye out vnto thee: for the riuers of waters are dryed vp, and fire hath deuoured vp the fruitfull places of the desert.
The beasts of the field cry also unto thee: for the rivers of waters are dried up, and the fire hath devoured the pastures of the wilderness.
Also the cattle of the field long for Thee, For dried up have been streams of water, And fire hath consumed comely places of a wilderness!'
Yea, the beasts of the field pant unto thee; for the water brooks are dried up, and the fire hath devoured the pastures of the wilderness.
Yea, the beasts of the field pant unto thee; for the water brooks are dried up, and the fire hath devoured the pastures of the wilderness.
The beasts of the field are turning to you with desire: for the water-streams are dry and fire has put an end to the grass-lands of the waste.
Yes, the animals of the field pant to you, for the water brooks have dried up, And the fire has devoured the pastures of the wilderness.
Even the wild animals cry out to you; for the river beds have dried up; fire has destroyed the pastures of the wilderness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Frøene råtner under sine klumper. Kornhuset er forlatt. Låvene er brutt ned, for kornet har visnet.
18 Dyrene stønner! Buskapen er i ferd med å forvirres, for de har ingen beitemark. Ja, fåreflokkene er tynnet ut.
19 Til deg roper jeg, Herre, for ilden har fortært markens beite, og flammen har brent opp alle trærne på marken.
10 For fjellene vil jeg stemme i gråt og klage, og for ødemarkens beitemarker en sorg, fordi de er brent opp, så ingen går forbi; heller ikke kan man høre dyrenes stemme; både himmelens fugler og dyrene har flyktet bort.
9 Alle dere dyr på marken, kom og spis, ja, alle dere dyr i skogen.
3 Derfor skal landet sørge, og alle som bor der skal tæres bort. Alle levende i det, til og med dyrene på marken og fuglene under himmelen; ja, også fiskene i havet skal dø.
4 Hvor lenge skal landet sørge, og markens gress tørke? For ondskapen til dem som bor der blir dyrene utryddet, og fuglene; fordi de sier, Han skal ikke se vår siste ende.
6 Da skal den lamme hoppe som en hjort, og den stummes tunge skal juble; for vann skal bryte frem i ørkenen, og bekker i ødemarken.
7 Den tørre sanden skal bli til en innsjø, og det tørste land til kilder med vann. I sjakalens bolig skal det vokse gress med siv og sivplanter.
5 Selv hinden i marken kalver og forlater sin unge, for det er ikke noe gress.
6 De ville eslene står på de bare høydene, de snapper etter luft som sjakaler; øynene svikter, fordi det ikke er noen vekster.
11 De gir drikke til alle markens dyr. De ville eslene slukker sin tørst.
20 Dyrene på marken skal ære meg, sjakalene og strutsene; fordi jeg gir vann i ørkenen, og elver i ødemarken, for å gi drikke til mitt folk, de utvalgte,
4 Han truer havet og gjør det tørt, og tørker opp alle elvene. Bashan og Karmel visner bort, og Libanons blomster visner.
5 Fjellene skjelver foran ham, og høydene smelter bort. Jorden ryster ved hans nærvær, ja, verden og alle som bor i den.
13 Villsvinet fra skogen ødelegger den. De ville dyr på marken beiter på den.
3 De er utsultede og magre, de gnager tørt land i ødelandets mørke.
33 Han gjør elver til en ørken, vannkilder til tørkende land,
35 Han gjør en ørken til en vannrik sjø, og tørt land til vannkilder.
3 En røst av hyrdenes klage! For deres herlighet er ødelagt: en røst av ungløvenes brøl! For Jordans stolthet er ødelagt.
20 Derfor sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over trærne på marken og over jordens frukter; og det skal brenne, og skal ikke slukkes.
17 De fattige og trengende søker vann, og ingen finnes, og deres tunge svikter av tørst; jeg, Herren, vil svare dem, jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
18 Jeg vil åpne elver på bare høyder, og kilder midt i dalene; jeg vil gjøre ørkenen til vannbasseng, og det tørre landet til kilder av vann.
15 Jeg skal legge fjell og hauger øde, og tørke opp all urten; og jeg skal gjøre elvene til øyer, og tørke opp dammene.
3 En ild fortærer foran dem, og bak dem brenner en flamme. Landet er som Edens hage foran dem, og bak dem en øde ørken. Ja, ingen har unnsluppet dem.
18 For ondskapen brenner som ild; den fortærer torner og tistler; den antenner skogstykker, så de stiger opp i en røyksøyle.
6 For Nimrims vann skal bli øde; gresset er visnet bort, det spede gresset svikter, det finnes ikke noe grønt.
10 Marken er ødelagt. Jorden sørger, for kornet er ødelagt, den nye vinen er tørket opp, og oljen svinner hen.
11 Bli beskjemte, dere bønder! Hyl, dere vinbønder, for hveten og byggen, for markens høst er gått til grunne.
12 Vinstokken er blitt tørr, og fikentreeet visnet; granatepletreet, palmetreet, og epletreet også, ja, alle markens trær er visnet. For gleden har visnet bort fra menneskebarn.
10 Ville dyr og alt buskap; kryp og flygende fugler;
30 For dere skal være som en eik hvis blad visner, og som en hage uten vann.
5 Vannet skal svinne fra havet, og elven skal bli ødelagt og tørke ut.
6 Elvene skal bli forurenset; Egypts bekker skal minke og tørke ut, sivet og rørgresset skal visne bort.
36 Lyden av hyrdenes rop, og klagen fra lederne av flokken! For Herren legger deres beitemarker øde.
37 De fredelige foldene er bringes til taushet på grunn av Herrens veldige vrede.
38 En tørke er over hennes vann, og de skal tørke opp; for det er et land med utskårne bilder, og de er gale etter avguder.
22 Vær ikke redde, dere dyr på marken. For beitene i ørkenen spirer, for treet bærer sin frukt. Fikentreet og vintreet gir sin styrke.
9 Landet sørger og visner; Libanon er bekymret og visner bort; Sharon er som en ørken; og Basan og Karmel mister [sine blader].
47 og si til skogen i sør: Hør Herrens ord: Så sier Herren Gud, Se, jeg vil sette opp en ild i deg, og den skal fortære hvert grønt tre i deg, og hvert tørt tre: den flammete flammen skal ikke bli slukket, og alle ansikter fra sør til nord skal brennes av den.
5 Akab sa til Obadja: Gå gjennom landet til alle vannkildene og alle bekkene; kanskje vi kan finne gress og holde hestene og muldyrene i live, så vi ikke mister alle dyrene.
1 Som hjorten skriker etter bekker med vann, slik lengter min sjel etter deg, Gud.
6 En røst sier, rop. Noen spurte, hvad skal jeg rope? All menneskelig herlighet er som blomsten på marken.
20 Fjellene gir ham mat, der alle dyrene på marken leker.
17 Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke er frukt på vinstokkene; Oliventrærnes arbeid svikter, og markene gir ingen avling; Flokkene blir skåret av fra fårekveet, og det er ingen buskap i fjøset:
1 Åpne dine dører, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
12 Ødemarkens beitemarker flyter over, og åsene kler seg i jubel.
7 Men etter en tid tørket bekken ut, for det kom ikke noe regn i landet.
21 De unge løvene brøler etter bytte og søker maten sin fra Gud.
38 Så falt Herrens ild og fortærte brennofferet og veden og steinene og sølet, og slikket opp vannet som var i grøften.