Lukas 7:13
Da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: "Gråt ikke."
Da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: "Gråt ikke."
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Gråt ikke.
Da Herren så henne, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: Gråt ikke!
Da Herren så henne, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke.»
Og da Herren så henne, fikk han medynk med henne, og sa til henne: "Gråt ikke."
Da Herren så henne, følte han medlidenhet og sa til henne: 'Gråt ikke.'
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne, og sa til henne: Gråt ikke.
Da Herren så henne, ble han rørt av følelser for henne og sa: Gråt ikke!
Og da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: Gråt ikke!
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa til henne: Gråt ikke.
Da Herren så henne, fikk han medlidenhet med henne og sa til henne: 'Gråt ikke.'
Da Herren fikk se henne, fikk han inderlig medlidenhet med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
Da Herren fikk se henne, fikk han inderlig medlidenhet med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke.»
When the Lord saw her, He was moved with compassion for her and said, 'Do not weep.'
Herren så henne og fikk medlidenhet med henne og sa: «Ikke gråt.»
Og der Herren saae hende, ynkedes han inderligen over hende og sagde til hende: Græd ikke!
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, Weep not.
Og da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Gråt ikke.
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said to her, Weep not.
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, Weep not.
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa til henne: 'Gråt ikke.'
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Gråt ikke.
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Ikke vær trist.
And{G2532} when{G1492} the Lord{G2962} saw{G1492} her,{G846} he had compassion{G4697} on{G1909} her,{G846} and{G2532} said{G2036} unto her,{G846} Weep{G2799} not.{G3361}
And{G2532} when the Lord{G2962} saw{G1492}{(G5631)} her{G846}, he had compassion{G4697}{(G5675)} on{G1909} her{G846}, and{G2532} said{G2036}{(G5627)} unto her{G846}, Weep{G2799}{(G5720)} not{G3361}.
And when ye LORde sawe her he had compassion on her and sayde vnto her: wepe not.
And whan the LORDE sawe her, he had copassion on her, and sayde vnto her: Wepe not.
And when the Lord sawe her, he had compassion on her, and said vnto her, Weepe not.
And when the Lorde sawe her, he had compassion on her, and sayde vnto her: Weepe not.
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, ‹Weep not.›
And the Lord having seen her, was moved with compassion towards her, and said to her, `Be not weeping;'
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, Weep not.
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, Weep not.
And when the Lord saw her, he had pity on her and said to her, Be not sad.
When the Lord saw her, he had compassion on her, and said to her, "Don't cry."
When the Lord saw her, he had compassion for her and said to her,“Do not weep.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Kort tid etter gikk han til en by som heter Nain. Mange av hans disipler gikk sammen med ham, og en stor folkemengde.
12 Da han nærmet seg byporten, se, en død ble båret ut, den eneste sønnen til sin mor, og hun var enke. Mange fra byen var sammen med henne.
30 Jesus hadde ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var på stedet hvor Marta hadde møtt ham.
31 Da jødene som var med henne i huset og trøstet henne så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne og sa: "Hun går til graven for å gråte der."
32 Da Maria kom til stedet hvor Jesus var og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: "Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd."
33 Da Jesus så henne gråte og jødene som kom med henne gråte, ble han dypt beveget i ånden og ble urolig,
34 og han sa: "Hvor har dere lagt ham?" De sa til ham: "Herre, kom og se."
35 Jesus gråt.
14 Han nærmet seg og rørte ved båren, og bærerne sto stille. Han sa: "Unge mann, jeg sier deg, stå opp!"
15 Han som var død, satte seg opp og begynte å tale. Og Jesus ga ham til hans mor.
51 Da han kom til huset, lot han ingen andre komme inn enn Peter, Johannes, Jakob, og barnets far og mor.
52 Alle gråt og sørget over henne, men han sa: "Gråt ikke. Hun er ikke død, men sover."
53 Og de lo av ham, for de visste hun var død.
54 Men han drev alle ut, tok barnet ved hånden og ropte: "Barn, stå opp!"
38 De kom til synagogeforstanderens hus, og han så oppstuss, gråt og stor jammer.
39 Da han kom inn, sa han til dem: "Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover."
41 Da han nærmet seg, så han byen og gråt over den,
27 En stor folkemengde fulgte ham, inkludert kvinner som sørget og gråt over ham.
28 Men Jesus snudde seg mot dem og sa: "Døtre av Jerusalem, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn.
20 Han ropte til Herren og sa: Herre min Gud, har du også ført ondt over denne enken som har huset meg ved å drepe hennes sønn?
33 Men en samaritan som reiste kom dit hvor han var, og når han så ham, fikk han medynk,
37 Se, en kvinne i byen, som var en synder, visste at han var til bords i fariseerens hus, så hun kom med en alabasterkrukke med salve.
38 Hun sto bak, ved hans føtter, gråtende, og begynte å fukte hans føtter med sine tårer, og tørket dem med håret sitt, kysset føttene hans og salvet dem med salven.
24 sa han til dem: "Gjør plass, for jenta er ikke død, men sover." De lo av ham.
25 Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg opp.
23 Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom og ba ham: "Send henne bort, for hun roper etter oss."
7 Men Jesus sa: «La henne være, hun har spart det til dagen for min begravelse.
44 Da vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: "Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du ga meg ikke vann til føttene, men hun har fuktet føttene mine med sine tårer og tørket dem med sitt hår.
42 for han hadde en eneste datter, om lag tolv år gammel, og hun lå for døden. Men mens han gikk, trengte mengdene seg omkring ham.
22 Men Jesus, som snudde seg og så henne, sa: "Datter, vær ved godt mot! Din tro har gjort deg frisk." Og kvinnen ble frisk fra den timen.
13 De sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun sa til dem: "Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."
47 Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope ut: "Jesus, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!"
13 De ropte med høy røst: "Jesus, Mester, ha barmhjertighet med oss!"
7 Jesus kom og rørte ved dem og sa: "Reis dere, og frykt ikke."
34 Jesus ble rørt av medlidenhet, rørte ved øynene deres, og straks fikk de synet tilbake og fulgte ham.
18 Mens han talte til dem, kom en synagogeforstander og tilba ham, og sa: "Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve."
49 Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Bry deg ikke mer med Mesteren."
11 Men Maria stod utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg og så inn i graven,
47 Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende, falt ned for ham og fortalte foran alle folk hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun umiddelbart ble helbredet.
41 Han tok barnet ved hånden og sa til henne: "Talitha kumi"; som betyr, oversatt, "Jente, jeg sier deg, stå opp."
36 Men da han så folkeskaren, fikk han medfølelse med dem, fordi de var utmattet og spredt, som sauer uten hyrde.
6 Men Jesus sa: «La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
15 Jesus sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?" Hun trodde det var gartneren, og sa til ham: "Herre, hvis du har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så jeg kan ta ham."
13 Så satt de på jorden med ham i syv dager og syv netter, og ingen sa et ord til ham, for de så at hans sorg var meget stor.
37 Han svarte: "Den som viste barmhjertighet mot ham." Da sa Jesus til ham: "Gå du og gjør likeså."
14 Jesus gikk ut, så den store mengden, og fikk medlidenhet med dem og helbredet de syke blant dem.
32 Han så seg omkring for å se henne som hadde gjort det.
23 Han ba ham mye og sa: "Min lille datter er døden nær. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve."
12 Da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa: "Kvinne, du er fri fra din sykdom."
25 Gråt jeg ikke for den som var i nød? Var ikke min sjel bedrøvet over de fattige?