Matteus 9:24
sa han til dem: "Gjør plass, for jenta er ikke død, men sover." De lo av ham.
sa han til dem: "Gjør plass, for jenta er ikke død, men sover." De lo av ham.
sa han: Gå ut, for jenta er ikke død, hun sover. Og de lo ham ut.
Han sa til dem: «Gå ut! For jenta er ikke død, hun sover.» Og de lo ham ut.
Han sa til dem: 'Gå ut! Jenta er ikke død, hun sover.' Men de lo ham ut.
sa han til dem: «Gå bort, for piken er ikke død, men sover.» Og de lo av ham.
sa han: 'Gå bort, jenta er ikke død, men sover.' Og de lo av ham.
Han sa: «Gå vekk! Jenta er ikke død, hun sover.» Men de bare lo av ham.
sa han til dem: «Gi plass, for piken er ikke død, men hun sover.» Og de lo ham til spot.
sa han til dem: Gå bort; piken er ikke død, men sover. Og de lo av ham.
sa han: "Gå bort, for piken er ikke død, hun sover." Men de lo ham ut.
sa han: Gå bort, for jenta er ikke død, men sover. Og de lo ham ut.
he said, 'Go away; the girl is not dead but asleep.' But they laughed at him.
Han sa: «Flytt dere, for piken er ikke død, hun sover.» Men de lo av ham.
sa han til dem: «Gå ut herfra, for jenta er ikke død, men hun sover.» Og de lo hånlig av ham.
sa han til dem: «Gå ut herfra, for jenta er ikke død, men hun sover.» Og de lo hånlig av ham.
Han sa: Gå ut, for jenta er ikke død, hun sover. Og de lo av ham.
sa han: «Gå bort! Piken er ikke død, hun sover.» Men de bare lo av ham.
Viger bort! thi Pigen er ikke død, men hun sover; og de beloe ham.
He said unto them, Give place: for the maid is not dead, but sleepeth. And they laughed him to scorn.
sa han til dem: Gå bort, for jenta er ikke død, men sover. Og de lo ham ut.
He said to them, Make room: for the girl is not dead, but sleeps. And they laughed him to scorn.
He said unto them, Give place: for the maid is not dead, but sleepeth. And they laughed him to scorn.
sa han til dem: «Gå bort, for piken er ikke død, men sover,» og de lo ham ut.
sa han: Gå ut, for jenta er ikke død, men sover. Og de lo av ham.
sa han: Gå bort, for jenta er ikke død, men sover. Og de lo av ham.
he said,{G3004} Give place:{G402} for{G1063} the damsel{G2877} is{G599} not{G3756} dead,{G599} but{G235} sleepeth.{G2518} And{G2532} they laughed{G2606} him{G846} to scorn.{G2606}
He said{G3004}{(G5719)} unto them{G846}, Give place{G402}{(G5720)}: for{G1063} the maid{G2877} is{G599} not{G3756} dead{G599}{(G5627)}, but{G235} sleepeth{G2518}{(G5719)}. And{G2532} they laughed{G2606} him{G846} to scorn{G2606}{(G5707)}.
he sayde vnto them: Get you hence for ye mayde is not deed but slepeth. And they laughed hym to scorne.
he sayde vnto them: Get you hece, for ye mayde is not deed, but slepeth. And they laughed hym to scorne.
He said vnto them, Get you hence: for the maid is not dead, but sleepeth; they laughed him to scorne.
He sayde vnto them: Geue place, for the maide is not dead, but slepeth. And they laughed hym to scorne.
He said unto them, ‹Give place: for the maid is not dead, but sleepeth.› And they laughed him to scorn.
he saith to them, `Withdraw, for the damsel did not die, but doth sleep,' and they were deriding him;
he said, Give place: for the damsel is not dead, but sleepeth. And they laughed him to scorn.
he said, Give place: for the damsel is not dead, but sleepeth. And they laughed him to scorn.
He said, Make room; for the girl is not dead, but sleeping. And they were laughing at him.
he said to them, "Make room, because the girl isn't dead, but sleeping." They were ridiculing him.
he said,“Go away, for the girl is not dead but asleep!” And they began making fun of him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
49 Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Bry deg ikke mer med Mesteren."
50 Men når Jesus hørte dette, svarte han: "Vær ikke redd. Bare tro, så skal hun bli frelst."
51 Da han kom til huset, lot han ingen andre komme inn enn Peter, Johannes, Jakob, og barnets far og mor.
52 Alle gråt og sørget over henne, men han sa: "Gråt ikke. Hun er ikke død, men sover."
53 Og de lo av ham, for de visste hun var død.
54 Men han drev alle ut, tok barnet ved hånden og ropte: "Barn, stå opp!"
55 Hennes ånd vendte tilbake, og straks reiste hun seg. Han befalte at hun skulle bli gitt noe å spise.
56 Hennes foreldre var forundret, men han påla dem å ikke fortelle noen hva som hadde skjedd.
38 De kom til synagogeforstanderens hus, og han så oppstuss, gråt og stor jammer.
39 Da han kom inn, sa han til dem: "Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover."
40 De lo av ham. Men han drev dem alle ut, og tok med seg barnets far og mor, og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41 Han tok barnet ved hånden og sa til henne: "Talitha kumi"; som betyr, oversatt, "Jente, jeg sier deg, stå opp."
42 Straks reiste jenta seg og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. De ble helt overveldet av forundring.
25 Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg opp.
26 Ryktet om dette spredte seg gjennom hele det landet.
18 Mens han talte til dem, kom en synagogeforstander og tilba ham, og sa: "Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve."
19 Jesus reiste seg og fulgte ham, og disiplene hans fulgte med.
13 Da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: "Gråt ikke."
14 Han nærmet seg og rørte ved båren, og bærerne sto stille. Han sa: "Unge mann, jeg sier deg, stå opp!"
15 Han som var død, satte seg opp og begynte å tale. Og Jesus ga ham til hans mor.
22 Men Jesus, som snudde seg og så henne, sa: "Datter, vær ved godt mot! Din tro har gjort deg frisk." Og kvinnen ble frisk fra den timen.
23 Da Jesus kom inn i forstanderens hus og så fløytespillerne og folket i kaotisk tilstand,
26 Ånden skrek og ristet gutten kraftig, og kom ut av ham. Gutten ble liggende som død, slik at de fleste sa: "Han er død."
27 Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham opp; og han sto opp.
35 Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Hvorfor bry seg mer med Mesteren?"
36 Men Jesus, da han hørte det ble sagt, sa straks til synagogeforstanderen: "Vær ikke redd, bare tro."
11 Han sa dette, og etterpå sa han til dem: "Vår venn Lasarus har sovnet, men jeg drar for å vekke ham opp."
12 Disiplene sa da: "Herre, hvis han har sovnet, blir han frisk igjen."
13 Jesus hadde talt om hans død, men de trodde at han snakket om å hvile i søvn.
14 Så Jesus sa det rett ut til dem: "Lasarus er død.
23 Han ba ham mye og sa: "Min lille datter er døden nær. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve."
43 Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: "Lasarus, kom ut!"
44 Den døde kom ut, bundet på hender og føtter med linremser, og hans ansikt var innhyllet i et klede. Jesus sa til dem: "Løs ham og la ham gå."
40 Peter sendte dem alle ut, bøyde seg ned og ba. Så vendte han seg til legemet og sa: "Tabita, stå opp!" Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
42 for han hadde en eneste datter, om lag tolv år gammel, og hun lå for døden. Men mens han gikk, trengte mengdene seg omkring ham.
34 og han sa: "Hvor har dere lagt ham?" De sa til ham: "Herre, kom og se."
7 Jesus kom og rørte ved dem og sa: "Reis dere, og frykt ikke."
31 Da jødene som var med henne i huset og trøstet henne så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne og sa: "Hun går til graven for å gråte der."
31 Han gikk fram, tok henne i hånden og reiste henne opp. Feberen forlot henne, og hun tjente dem.
5 De ble redde og bøyde ansiktene mot jorden. Deres sa til dem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6 Han sa til dem: «Vær ikke forskrekket. Dere leter etter Jesus fra Nasaret, som er blitt korsfestet. Han er stått opp. Han er ikke her. Se, stedet hvor de la ham!
15 Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne. Hun reiste seg og tjente ham.
49 Embetsmannen sa til ham: "Herre, kom ned før barnet mitt dør."
37 Men de ble skremt og fylte med frykt, og trodde de så en ånd.
24 De kom til ham og vekket ham, og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han våknet, bød vinden og vannets bølger å roe seg, og de stilnet, og det ble stillhet.
23 Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom og ba ham: "Send henne bort, for hun roper etter oss."
39 Jesus sa: "Ta bort steinen." Marta, den dødes søster, sa til ham: "Herre, det lukter allerede, for han har vært død i fire dager."
10 Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært med ham, mens de sørget og gråt.
10 De holdt dette for seg selv, mens de undret seg over hva "oppstå fra de døde" betydde.
13 De sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun sa til dem: "Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."