Markus 5:43
Han ba dem strengt om at ingen skulle få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
Han ba dem strengt om at ingen skulle få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
Og han påla dem strengt at ingen måtte få vite det, og sa at hun skulle få noe å spise.
Og han forbød dem strengt å la noen få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.
Han bød dem strengt at ingen måtte få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
Og han påla dem strengt at ingen skulle vite om dette; og befalte at noe skulle gis henne å spise.
Og han befalte dem bestemt at ingen skulle vite om dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
Han påla dem sterkt at ingen måtte få vite dette, og sa at de skulle gi henne noe å spise.
Og han befalte dem strengt at ingen skulle vite dette, og sa at noe skulle gis henne å spise.
Men han påla dem strengt at ingen skulle få vite om det, og sa at hun skulle få noe å spise.
Han forbød dem strengt å si noe om dette til noen, og sa at de skulle gi henne noe å spise.
Han ba dem inntrengende om at ingen skulle få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.
Jesus strictly ordered them not to let anyone know about this, and He told them to give her something to eat.
Han advarte dem strengt om at ingen skulle vite om det, og befalte at hun skulle få noe å spise.
Han ga dem streng beskjed om at ingen måtte få vite noe, og sa at hun skulle få noe å spise.
Han ga dem streng beskjed om at ingen måtte få vite noe, og sa at hun skulle få noe å spise.
Han ga dem streng beskjed om at ingen måtte få vite dette, og sa at de skulle gi henne noe å spise.
Han påla dem strengt å ikke la noen få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
Og han bød dem meget, at Ingen skulde faae dette at vide; og han sagde, at de skulde give hende at æde.
And he charged them straitly that no man should know it; and commanded that something should be given her to eat.
Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
And he charged them strictly that no man should know it; and commanded that something should be given her to eat.
And he charged them straitly that no man should know it; and commanded that something should be given her to eat.
og han befalte dem strengt at ingen fikk vite det, og sa at de skulle gi henne noe å spise.
Han ga dem strengt beskjed om at ingen skulle få vite dette, og ba om at de skulle gi henne noe å spise.
Og han påla dem sterkt at ingen måtte få vite dette, og ba om at hun skulle få mat.
And{G2532} he charged{G1291} them{G846} much{G4183} that{G2443} no man{G3367} should know{G1097} this:{G5124} and{G2532} he commanded{G2036} that [something] should be given{G1325} her{G846} to eat.{G5315}
And{G2532} he charged{G1291}{(G5668)} them{G846} straitly{G4183} that{G2443} no man{G3367} should know{G1097}{(G5632)} it{G5124}; and{G2532} commanded{G2036}{(G5627)} that something should be given{G1325}{(G5683)} her{G846} to eat{G5315}{(G5629)}.
And he charged the straytely that no man shuld knowe of it and comaunded to geve her meate.
And he charged them strately, that no man shulde knowe of it, and sayde vnto them, that they shulde geue her to eate.
And he charged them straitly that no man should knowe of it, and commaunded to giue her meate.
And he charged them straytly, that no man shoulde knowe of it: and commaunded to geue her meate.
And he charged them straitly that no man should know it; and commanded that something should be given her to eat.
and he charged them much, that no one may know this thing, and he said that there be given to her to eat.
And he charged them much that no man should know this: and he commanded that `something' should be given her to eat.
And he charged them much that no man should know this: and he commanded that [something] should be given her to eat.
And he gave them special orders that they were not to say anything of this; and he said that some food was to be given to her.
He strictly ordered them that no one should know this, and commanded that something should be given to her to eat.
He strictly ordered that no one should know about this, and told them to give her something to eat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
53 Og de lo av ham, for de visste hun var død.
54 Men han drev alle ut, tok barnet ved hånden og ropte: "Barn, stå opp!"
55 Hennes ånd vendte tilbake, og straks reiste hun seg. Han befalte at hun skulle bli gitt noe å spise.
56 Hennes foreldre var forundret, men han påla dem å ikke fortelle noen hva som hadde skjedd.
39 Da han kom inn, sa han til dem: "Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover."
40 De lo av ham. Men han drev dem alle ut, og tok med seg barnets far og mor, og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41 Han tok barnet ved hånden og sa til henne: "Talitha kumi"; som betyr, oversatt, "Jente, jeg sier deg, stå opp."
42 Straks reiste jenta seg og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. De ble helt overveldet av forundring.
21 Men han advarte dem og påla dem å ikke si dette til noen.
12 Men han advarte dem strengt om ikke å gjøre ham kjent.
16 og formante dem om ikke å gjøre ham kjent.
30 Han ba dem strengt om ikke å si det til noen.
30 Øynene deres ble åpnet. Jesus befalte dem strengt og sa: "Se til at ingen får vite om dette."
36 Han beordret dem å ikke fortelle det til noen, men jo mer han befalte dem, desto mer spredte de det omkring.
30 De gikk derfra og passerte gjennom Galilea, og han ønsket ikke at noen skulle vite det;
43 Han advarte ham strengt og sendte ham straks bort,
44 og sa til ham: "Pass på at du ikke sier noe til noen, men gå og vis deg for presten, og gi det offeret for din renselse som Moses har befalt, som et vitnesbyrd for dem."
49 Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Bry deg ikke mer med Mesteren."
50 Men når Jesus hørte dette, svarte han: "Vær ikke redd. Bare tro, så skal hun bli frelst."
51 Da han kom til huset, lot han ingen andre komme inn enn Peter, Johannes, Jakob, og barnets far og mor.
42 for han hadde en eneste datter, om lag tolv år gammel, og hun lå for døden. Men mens han gikk, trengte mengdene seg omkring ham.
43 En kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, og som hadde brukt alt hun eide på leger uten å bli helbredet,
25 Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg opp.
31 I mellomtiden ba disiplene ham og sa: "Rabbi, spis."
32 Men han sa til dem: "Jeg har mat å spise som dere ikke kjenner til."
33 Disiplene sa derfor til hverandre: "Har noen brakt ham noe å spise?"
13 Men han sa til dem: "Gi dere dem mat." De svarte: "Vi har ikke mer enn fem brød og to fisk, med mindre vi går og kjøper mat til alle disse."
9 Mens de gikk ned fra fjellet, påla han dem å ikke fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var oppstått fra de døde.
24 Derfra dro han til grensene av Tyrus og Sidon. Han gikk inn i et hus og ønsket ikke at noen skulle vite det, men han kunne ikke forbli upåaktet.
20 Så forbød han disiplene å si til noen at han var Jesus Kristus.
14 Han befalte ham å ikke si det til noen: "Men gå og vis deg for presten, og bring det offeret for din renselse som Moses har påbudt, til et vitnesbyrd for dem."
32 Han så seg omkring for å se henne som hadde gjort det.
33 Kvinnen, som var redd og skjelvende, fordi hun visste hva som hadde skjedd med henne, kom og falt ned foran ham og fortalte alt som var sant.
16 Men Jesus sa til dem: «De trenger ikke gå bort. Gi dem noe å spise, dere.»
23 Han ba ham mye og sa: "Min lille datter er døden nær. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve."
18 Mens han talte til dem, kom en synagogeforstander og tilba ham, og sa: "Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve."
15 Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne. Hun reiste seg og tjente ham.
13 Jesus kom og tok brødet og ga dem, og likedan fisken.
31 Han gikk fram, tok henne i hånden og reiste henne opp. Feberen forlot henne, og hun tjente dem.
47 Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende, falt ned for ham og fortalte foran alle folk hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun umiddelbart ble helbredet.
41 Mens de ennå ikke kunne tro av glede og undret seg, sa han til dem: "Har dere noe her å spise?"
39 Han stod over henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks stod hun opp og tjente dem.
23 Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom og ba ham: "Send henne bort, for hun roper etter oss."
4 Jesus sa til ham: "Se at du ikke forteller det til noen, men gå og vis deg for presten, og gi den offergave som Moses har påbudt, som et vitnesbyrd for dem."
28 Da svarte Jesus henne: "Kvinne, stor er din tro! Det skal bli som du ønsker." Og hennes datter ble helbredet fra den stund.
35 Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Hvorfor bry seg mer med Mesteren?"
43 Han tok det og spiste det foran dem.
37 Men han svarte: "Dere skal gi dem noe å spise." De spurte: "Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem noe å spise?"
29 Straks tørket blødningen opp, og hun kjente i kroppen at hun var blitt helbredet fra sin plage.
5 Jesus sa til dem: "Barn, har dere noe å spise?" De svarte ham: "Nei."