Nehemja 7:4
Nå var byen vidstrakt og stor, men folket i den var få, og husene var ikke bygget.
Nå var byen vidstrakt og stor, men folket i den var få, og husene var ikke bygget.
Byen var stor og vid, men folket der inne var fåtallig, og husene var ennå ikke gjenoppbygd.
Byen var stor og vid, men det bodde få mennesker i den, og husene var ennå ikke bygd.
Byen var vid og stor, men det var få folk i den, og husene var ennå ikke bygd.
Byen var stor og romslig, men innbyggerne var få, og husene var ennå ikke bygd.
Nå var byen stor og vid, men folket i den var få, og husene var ikke bygd.
Byen var stor og vid, men det var få mennesker i den, og husene var ikke bygd.
Byen var stor, men folket var få, og husene var ikke bygget.
Byen var vidstrakt og stor, men det var få mennesker i den og husene var ikke bygd opp.
Nå var byen stor og romslig, men folket var få der, og husene var ikke bygget.
The city was spacious and large, but its people were few, and there were no houses built yet.
Byen var stor og vidstrakt, men folket var få, og husene var ikke ennå oppført.
Nå var byen stor og romslig, men folket var få der, og husene var ikke bygget.
Byen var stor og romslig, men folket var få, og husene var ennå ikke gjenoppbygd.
Byen var romslig og stor, men folket var få og husene var ennå ikke bygget.
Thi Staden var vid og bred og stor, men (der var) lidet Folk midt i den, og Husene vare ikke byggede.
Now the city was large and great: but the people were few therein, and the houses were not builded.
Byen var stor og romslig, men folket var få, og husene var ennå ikke bygget.
Now the city was large and spacious, but the people were few in it, and the houses were not built.
Now the city was large and great: but the people were few therein, and the houses were not builded.
Byen var stor og vid, men folket i den var få, og husene var ennå ikke bygget.
Nå var byen romslig og stor, men folket var få, og husene var ikke bygd.
Byen var stor og vid: men folket i den var bare få, og husene var ikke bygget opp.
Now the city{H5892} was wide{H7342} and large;{H7342} but the people{H5971} were few{H4592} therein,{H8432} and the houses{H1004} were not builded.{H1129}
Now the city{H5892} was large{H7342}{H3027} and great{H1419}: but the people{H5971} were few{H4592} therein{H8432}, and the houses{H1004} were not builded{H1129}{(H8803)}.
As for ye cite, it was large of rowme, and greate, but ye people were fewe therin, and the houses were not buylded.
Nowe the citie was large and great, but the people were few therein, and the houses were not buylded.
As for the citie, it was large of roome, and great, but the people were fewe therein, and the houses were not builded.
Now the city [was] large and great: but the people [were] few therein, and the houses [were] not builded.
And the city `is' broad on both sides, and great, and the people `are' few in its midst, and there are no houses builded;
Now the city was wide and large; but the people were few therein, and the houses were not builded.
Now the city was wide and large; but the people were few therein, and the houses were not builded.
Now the town was wide and great: but the people in it were only a small number, and the houses had not been put up.
Now the city was wide and large; but the people were few therein, and the houses were not built.
Now the city was spread out and large, and there were not a lot of people in it. At that time houses had not been rebuilt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Det var en liten by, og få mennesker i den; og en stor konge kom imot den, beleiret den, og bygde store voller mot den.
18 Hver byggherre hadde sverdet bundet ved hoften mens de bygde. Han som skulle blåse i hornet var ved min side.
19 Jeg sa til adelsmennene, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og vidt, og vi er spredt langs muren, langt fra hverandre.
5 Min Gud la dette i mitt hjerte: å samle sammen adelsmennene, lederne og folket, for å la dem registreres etter slekt. Jeg fant slektboken til de som først hadde kommet tilbake, og jeg fant skrevet der:
6 Dette er folkene fra provinsen som dro opp fra fangenskap, de som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført bort, og som vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by;
7 de som kom med Serubabel, Jeshua, Nehemja, Asarja, Raamja, Nahamani, Mordekai, Bilshan, Misperet, Bigvai, Nehum og Baana. Antall av Israels folk:
3 Jeg sa til dem: Ikke la Jerusalems porter åpnes før solen er sterk, og mens de står vakt, la dem stenge dørene og slå bom for dem. Utnevn vakter blant Jerusalems innbyggere, hver på sin vakt, og hver foran sitt hus.
3 De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen er i stor nød og skam; Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.
4 Da svekket folkene i landet hendene til folket i Juda og skapte problemer for dem når de bygde,
4 Og han sa til ham: "Løp og si til denne unge mannen: 'Jerusalem skal bli bebodd som byer uten murer på grunn av mengden av mennesker og dyr i den.
6 Så bygde vi muren, og hele muren ble sammenføyd til halve høyden, for folket hadde vilje til å arbeide.
7 Men da Sanballat, Tobias, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble reparert og at sprekkene begynte å tettes, ble de meget sinte.
1 Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.
1 Da muren var bygd, og jeg hadde satt opp dørene, og dørvaktene, sangerne og levittene var utnevnt,
17 Så sa jeg til dem: Dere ser den onde tilstanden vi er i, hvordan Jerusalem ligger øde, og dens porter er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være til spott.
1 Folkets fyrster bodde i Jerusalem: resten av folket kastet lodd for å ta én av ti til å bo i Jerusalem, den hellige byen, og ni deler i de andre byene.
2 Folket velsignet alle de menn som villig tilbød seg å bo i Jerusalem.
3 Dette er overhodene for provinsen som bodde i Jerusalem: men i Judas byer bodde hver mann på sin eiendom, nemlig Israel, prestene, levittene, netinimene og etterkommene av Salomos tjenere.
10 og du talte husene i Jerusalem, og du brøt husene ned for å styrke muren;
15 slik at det kan bli foretatt et søk i dine forfedres bok og registre, og du vil finne at denne byen er en opprørsk by, skadelig for konger og provinser, og at de har skapt opprør der fra gammelt av; derfor ble denne byen ødelagt.
16 Vi informerer kongen at hvis denne byen bygges og murene fullføres, vil du ikke ha noen del bortenfor elven.
12 Kongen bør vite at jødene som kom opp fra deg, har nådd oss til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, har fullført murene og reparert grunnvollene.
13 La nå kongen vite at hvis denne byen blir bygget og murene fullført, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og det vil skade kongenes interesser.
9 I mine ører sier Herren, hærskarenes Gud: «Sannelig, mange hus skal bli øde, selv store og vakre, uten at noen bor der.
10 Juda sa: Bærernes krefter er sviktet, og det er for mye grus; vi klarer ikke bygge muren.
4 Da fortalte vi dem hvilke navn på mennene som bygget denne byggingen.
1 Det skjedde at da det ble rapportert til Sanballat og Tobia, og til Geshem araberen, og til resten av våre fiender, at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen åpning igjen i den (selv om jeg ikke hadde satt opp dørene i portene enda),
8 Det skal være kjent for kongen at vi dro inn i provinsen Juda, til huset til den store Gud, som blir bygget av store steiner, og tømmer er lagt i veggene, og dette arbeidet pågår med iver og lykkes i deres hender.
9 Så spurte vi de eldste, og sa til dem: Hvem ga dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
4 Med tre rekker av store steiner og en rekke med nytt tømmer; og la utgiftene bli dekket fra kongens hus.
73 Så bodde prestene, levittene, portvaktene, sangerne, noen av folket, Netinim og hele Israel, i sine byer. Da den syvende måneden kom, var Israels barn i sine byer.
13 Derfor plasserte jeg folk på de laveste stedene bak muren, på de åpne stedene, etter deres familier, med deres sverd, spyd og buer.
14 Jeg så på alt og reiste meg og sa til adelsmennene, lederne og resten av folket: Vær ikke redde for dem; husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, hustruer og hjem.
4 Hver den som er igjen, på ethvert sted hvor han bor, la mennene fra hans sted hjelpe ham med sølv, med gull, med eiendeler og med dyr, og med frivillige gaver til Guds hus som er i Jerusalem.
5 Da reiste lederne for familiene av Juda og Benjamin seg, og prestene og levittene, alle de hvis ånd Gud hadde vekket, for å dra opp og bygge Herrens hus som er i Jerusalem.
7 Han sa til Juda: La oss bygge disse byene og omgi dem med murer, tårn, porter og bommer; landet er ennå vårt fordi vi har søkt Herren, vår Gud. Vi har søkt ham, og han har gitt oss fred på alle kanter. Så de bygde og hadde fremgang.
1 Da fiendene til Juda og Benjamin hørte at de hjemvendte fangene bygde et tempel for Herren, Israels Gud,
7 La arbeidet på dette Guds hus være i fred; la jødenes guvernør og de eldste bygge dette Guds hus på sin egen plass.
22 På samme tid sa jeg til folket: La hver mann med sin tjener bo i Jerusalem, så de kan være vakt om natten for oss og arbeide om dagen.
4 Er det tid for dere å bo i deres kledde hus, mens dette huset ligger i ruiner?
16 Så kom Sjeshbassar og la grunnvollene til Guds hus som er i Jerusalem, og siden den tid til nå har det vært under bygging, men det er ennå ikke fullført.
3 De sier: Tiden er ikke inne for å bygge hus. Denne byen er gryten, og vi er kjøttet.
9 Dere ventet på mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver av dere er opptatt med sitt eget hus.
38 Se, dager kommer, sier Herren, da byen skal bygges for Herren fra Hananel-tårnet til hjørneporten.
16 Da gikk folket ut, hentet dem, og laget seg løvhytter, hver på taket av sitt hus, i gårdene sine, i Guds hus gårder, på den åpne plassen ved Vannporten, og på den åpne plassen ved Efraim-porten.
16 Jeg fortsatte arbeidet på denne muren og kjøpte ikke land. Alle mine tjenere var samlet her for arbeidet.
21 Gi nå påbud om at disse mennene skal stanse, slik at denne byen ikke bygges før det kommer befaling fra meg.
70 Så bodde prestene, levittene, noen av folket, sangerne, portvaktene og netineerne i sine byer, og hele Israel i sine byer.
3 Jerusalem, som er bygget som en by som er tett sammen.
3 'Hvem er igjen blant dere som har sett dette huset i dets tidligere prakt? Hva synes dere om det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?