Ordspråkene 14:21
Den som forakter sin nabo, synder, men velsignet er den som har medfølelse med de fattige.
Den som forakter sin nabo, synder, men velsignet er den som har medfølelse med de fattige.
Den som forakter sin neste, synder, men lykkelig er den som viser miskunn mot den fattige.
Den som forakter sin neste, synder; salig er den som viser godhet mot de fattige.
Den som forakter sin neste, synder, men lykkelig er den som viser de fattige nåde.
Den som forakter sin neste, synder, men velsignet er den som viser omsorg for de fattige.
Den som forakter sin nabo, synder, men den som har medlidenhet med de fattige, er lykkelig.
Den som forakter sin nabo, synder, mens den som har medynk med de trengende, er velsignet.
Den som forakter sin nabo synder, men han som er barmhjertig mot de fattige, han er lykkelig.
Den som forakter sin neste, synder, men den som viser nåde mot de ydmyke er lykkelig.
Den som forakter sin nabo, synder, men den som viser barmhjertighet mot de fattige, er lykkelig.
Whoever despises their neighbor sins, but blessed is the one who is kind to the poor.
Den som forakter sin neste, synder, men den som viser barmhjertighet mot de fattige, han er velsignet.
Den som forakter sin nabo, synder, men den som viser barmhjertighet mot de fattige, er lykkelig.
Den som forakter sin neste, synder, men lykkelig er den som viser nåde mot de fattige.
Den som forakter sin neste synder, men velsignelse er over den som viser godhet mot de fattige.
Hvo, som foragter sin Næste, synder, men den, som forbarmer sig over de Fortrykte, er salig.
He that despiseth his neighbour sinneth: but he that hath mercy on the poor, happy is he.
Den som forakter sin nabo, synder, men lykkelig er den som har miskunn med de fattige.
He who despises his neighbor sins, but he who has mercy on the poor, happy is he.
He that despiseth his neighbour sinneth: but he that hath mercy on the poor, happy is he.
Den som forakter sin nabo synder, men den som viser nåde til de ydmyke, har det godt.
Den som forakter sin nabo synder, men den som har medynk med de fattige er lykkelig.
Den som ikke har respekt for sin nabo, er en synder, men den som har medfølelse med de fattige er lykkelig.
He that despiseth{H936} his neighbor{H7453} sinneth;{H2398} But he that hath pity{H2603} on the poor,{H6035} happy{H835} is he.
He that despiseth{H936}{(H8802)} his neighbour{H7453} sinneth{H2398}{(H8802)}: but he that hath mercy{H2603}{(H8781)} on the poor{H6035}{(H8675)}{H6041}, happy{H835} is he.
Who so despyseth his neghbor, doth amysse: but blessed is he that hath pyte of the poore.
The sinner despiseth his neighbour: but he that hath mercie on the poore, is blessed.
Who so dispiseth his neighbour, sinneth: but blessed is he that hath pitie of the poore.
¶ He that despiseth his neighbour sinneth: but he that hath mercy on the poor, happy [is] he.
Whoso is despising his neighbour sinneth, Whoso is favouring the humble, O his happiness.
He that despiseth his neighbor sinneth; But he that hath pity on the poor, happy is he.
He that despiseth his neighbor sinneth; But he that hath pity on the poor, happy is he.
He who has no respect for his neighbour is a sinner, but he who has pity for the poor is happy.
He who despises his neighbor sins, but blessed is he who has pity on the poor.
The one who despises his neighbor sins, but whoever is kind to the needy is blessed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Den fattige er til og med unngått av sin egen nabo, mens den rike har mange venner.
31 Den som undertrykker de fattige, forakter sin Skaper, men den som er god mot de trengende, ærer ham.
5 Den som håner den fattige, håner hans Skaper. Han som gleder seg over ulykke, skal ikke slippe straff.
1 Velsignet er den som har omsorg for de fattige, Yahweh vil utfri ham på ulykkens dag.
9 Den som har et generøst øye vil bli velsignet, for han deler sitt brød med de fattige.
27 Den som gir til de fattige, vil ikke mangle; men den som lukker øynene, vil få mange forbannelser.
16 Den som holder budet, bevarer sin sjel, men den som forakter sine veier, skal dø.
17 Den som har medlidenhet med den fattige, låner til Herren, og Han vil belønne ham.
16 Den som undertrykker de fattige for å øke sin rikdom, og den som gir til de rike, vil begge komme til nød.
8 Den som forøker rikdommen sin ved overdreven rente, samler den for en som har omsorg for de fattige.
7 De rettferdige bryr seg om rettferdighet for de fattige, men de onde mangler interesse for kunnskap.
13 Den som lukker sine ører for den fattiges rop, skal selv rope, men ikke bli hørt.
3 En nødlidende mann som undertrykker de fattige, er som en piskende regn som ikke etterlater avling.
10 Den ondes sjel ønsker det onde; hans nabo finner ingen nåde i hans øyne.
4 Rikdom skaffer mange venner, men den fattige skilles fra sin venn.
6 Bedre er den fattige som lever i integritet, enn den som er vrang i sine veier og rik.
22 Går ikke de vill som legger onde planer? Men kjærlighet og trofasthet tilhører de som planlegger godt.
16 fordi han ikke husket å vise godhet, men forfulgte den fattige og trengende, den som hadde et knust hjerte, for å drepe dem.
12 Den som forakter sin neste, mangler visdom, men en mann med forståelse holder fred.
13 Den som skjuler sine synder, vil ikke lykkes, men den som bekjenner og forlater dem, finner nåde.
14 Salig er den som alltid frykter Herren, men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.
9 Bedre er den som er lite aktet og har en tjener, enn den som hedrer seg selv og mangler brød.
23 Den fattige ber om nåde, men de rike svarer hardt.
7 Alle den fattiges slektninger unngår ham; hvor mye mer flykter ikke vennene hans! Han ber dem om nåde, men de er borte.
22 Det som gjør en mann ønskverdig, er hans godhet. En fattig mann er bedre enn en løgner.
1 Bedre er den fattige som vandrer i sin uskyld, enn den som er forvrengt i sine ord og er en dåre.
7 Noen later som de er rike, men har ingenting. Noen later som de er fattige, men har stor rikdom.
11 Den rike mannen er vis i egne øyne, men den fattige som har forstand, ser igjennom ham.
15 Den rikes rikdom er hans sterke by. De fattiges ødeleggelse er deres fattigdom.
17 Den barmhjertige gjør godt for sin sjel, men den som er grusom, plager sitt eget kjød.
22 En gjerrig mann skynder seg etter rikdom, og vet ikke at fattigdom venter på ham.
13 Han skal ha medlidenhet med de fattige og trengende, og han skal frelse de trengendes sjeler.
16 Så den fattige har håp, og urettferdigheten må tie.
41 Alle som går forbi, raner ham. Han har blitt en skam for sine naboer.
21 Den som følger rettferdighet og godhet, finner liv, rettferdighet og ære.
23 En overflod av mat er på de fattiges marker, men urettferdighet feier den bort.
21 De onde låner og betaler ikke tilbake, men de rettferdige gir av hjertet.
19 For han har undertrykt og forlatt de fattige. Han har med makt tatt et hus, og han skal ikke bygge det opp.
6 Men dere har vanæret den fattige mannen. Er det ikke de rike som undertrykker dere, og personlig drar dere for retten?
13 Den fattige og undertrykkeren har dette til felles: Herren gir begge syn.
33 For Herren hører de trengende, og forakter ikke sine fangne folk.
26 Det finnes de som grådig begjærer hele dagen lang; men den rettferdige gir og holder ikke tilbake.
7 Hvis det er en fattig hos deg, en av dine brødre, innenfor noen av portene i landet som HERREN din Gud gir deg, skal du ikke forherde ditt hjerte eller lukke din hånd for din fattige bror.
34 Rettferdighet opphøyer en nasjon, men synd er en skam for ethvert folk.
9 Dårer spotter det å gjøre soning for synder, men blant de rettskaffne er det godvilje.
14 "Den som er nær ved å miste motet, bør vennlighet bli vist av sin venn; selv til den som har forlatt frykten for Den Allmektige.
26 En rettferdig person er varsom i vennskap, men de ondes veier leder dem på avveie.
12 har gjort urett mot de fattige og trengende, har tatt ved ran, ikke har returnert pantet, har løftet sine øyne til avgudene, har begått styggedom,
22 Ikke utnytt den fattige fordi han er fattig, og ikke undertrykk de trengende i retten.
15 Den som vandrer rettferdig og taler uten svik; som forakter urettferdig vinning, som rister sine hender fra bestikkelser, som stopper sine ører for å høre blod, og lukker sine øyne fra å se ondt: