Jobs bok 6:14
"Den som er nær ved å miste motet, bør vennlighet bli vist av sin venn; selv til den som har forlatt frykten for Den Allmektige.
"Den som er nær ved å miste motet, bør vennlighet bli vist av sin venn; selv til den som har forlatt frykten for Den Allmektige.
Den som er plaget, burde få medfølelse fra sin venn; men den som ikke gjør det, forlater frykten for Den Allmektige.
Den fortvilte har krav på troskap fra sin venn, ellers forlater han frykten for Den veldige.
Den som er motløs, bør møtes med trofast kjærlighet fra sin venn; ellers svikter han frykten for Den Allmektige.
For den som holder tilbake godhet fra sin venn, har mistet frykten for Gud.
Den som lider burde vise medfølelse, fra sin venn; men han forlater frykten for Den Allmektige.
Den som vender sin barmhjertighet bort fra sin venn, gir opp frykten for Den Allmektige.
For den som er plaget, bør en venn vise medfølelse; men det er frykten for den Allmektige de forkaster.
Den som nekter hjelp til sin medmenneske, har forlatt frykten for Den Allmektige.
Den som er plaget, bør få medfølelse fra sin venn, men han svikter redselen for Den Allmektige.
To him who is despairing, kindness should come from his friend, or he will forsake the fear of the Almighty.
Den som lider, bør få medfølelse fra sin venn, men han svikter å ære den Allmektiges frykt.
Den som er plaget, bør få medfølelse fra sin venn, men han svikter redselen for Den Allmektige.
Den som nekter sin venn lojalitet, frykter Den Allmektige.
Den som holder tilbake godhet fra sin venn, forlater frykten for Den Allmektige.
Den, som bortvender Miskundhed fra sin Ven, forlader den Almægtiges Frygt.
To him that is afflicted pity should be shewed from his friend; but he forsaketh the fear of the Almighty.
En venn bør vise medlidenhet mot den som er rammet; men han forlater frykten for Den Allmektige.
To him who is afflicted, pity should be shown by his friend; yet he forsakes the fear of the Almighty.
To him that is afflicted pity should be shewed from his friend; but he forsaketh the fear of the Almighty.
For en som forakter sin venn er det skam, og han forlater Den Mektiges frykt.
Den som er nær ved å svinne hen, bør få vennligheten vist av sin venn, selv om han skulle forlate frykten for Den Allmektige.
Den som lukker sitt hjerte mot sin venn, har gitt opp frykten for Den Allmektige.
To him that is ready{H4523} to faint kindness{H2617} [should be showed] from his friend;{H7453} Even to him that forsaketh{H5800} the fear{H3374} of the Almighty.{H7706}
To him that is afflicted{H4523} pity{H2617} should be shewed from his friend{H7453}; but he forsaketh{H5800}{(H8799)} the fear{H3374} of the Almighty{H7706}.
like as yf one withdrewe a good dede from his frende, and forsoke the feare of God?
He that is in miserie, ought to be comforted of his neighbour: but men haue forsaken the feare of the Almightie.
He that is in tribulation, ought to be comforted of his neyghbour: but the feare of the almightie is cleane away.
¶ To him that is afflicted pity [should be shewed] from his friend; but he forsaketh the fear of the Almighty.
To a despiser of his friends `is' shame, And the fear of the Mighty he forsaketh.
To him that is ready to faint kindness `should be showed' from his friend; Even to him that forsaketh the fear of the Almighty.
To him that is ready to faint kindness [should be showed] from his friend; Even to him that forsaketh the fear of the Almighty.
He whose heart is shut against his friend has given up the fear of the Ruler of all.
"To him who is ready to faint, kindness should be shown from his friend; even to him who forsakes the fear of the Almighty.
Disappointing Friends“To the one in despair, kindness should come from his friend even if he forsakes the fear of the Almighty.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Er det ikke så at jeg ikke har noen hjelp i meg, at visdommen helt har forlatt meg?
21 "Vis medlidenhet med meg, vis medlidenhet med meg, dere mine venner; for Guds hånd har rørt ved meg.
13 "Han har ført mine brødre langt fra meg. Mine bekjente er helt fremmede for meg.
14 Mine slektninger har gått bort. Mine nære venner har glemt meg.
27 Ja, dere ville til og med kaste lodd om den farløse, og selge vennen deres.
10 Men fortsatt min trøst i smerten uten sparing, er at jeg ikke har fornektet Den Helliges ord.
20 Mine venner spotter meg. Mine øyne strømmer over med tårer til Gud,
21 at han ville opprettholde en manns rett mot Gud, en menneskesønn mot sin neste!
3 Gjør dette nå, min sønn, og fri deg selv, siden du har gått i din nabos hånd. Gå, ydmyk deg, og bønnfall din nabo.
14 Jeg oppførte meg som om det var min venn eller bror. Jeg bøyde meg ned i sorg, som en som sørger over sin mor.
15 Men i min nød gledet de seg, og samlet seg mot meg. Angripere samlet seg mot meg, uten at jeg visste det. De rev i meg uten opphør.
24 For han har ikke foraktet eller avskydd den lidende, han har ikke skjult sitt ansikt for ham; når han ropte til ham, hørte han.
7 Alle den fattiges slektninger unngår ham; hvor mye mer flykter ikke vennene hans! Han ber dem om nåde, men de er borte.
4 Ja, du setter Guds frykt til side, og gjør slutt på fromheten for Gud.
15 Han frelser de betrykte ved deres lidelse og åpner deres øre i undertrykkelsen.
16 Vend deg til meg og vær nådig mot meg, for jeg er ensom og lidende.
17 «Se, lykkelig er den mannen Gud irettesetter; forakt derfor ikke den Allmektiges tukt.
10 Forlat ikke din venn og din fars venn, gå ikke til din brors hus på dagen for din ulykke. Bedre er en nabo som er nær, enn en bror langt borte.
15 Mine brødre har handlet svikefullt som en bekk, som bekkenes renner som forsvinner.
11 Er Guds trøst for liten for deg, det milde ordet til deg?
20 Den fattige er til og med unngått av sin egen nabo, mens den rike har mange venner.
21 Den som forakter sin nabo, synder, men velsignet er den som har medfølelse med de fattige.
17 En venn elsker alltid, og en bror er født for motgang.
18 En mann uten forstand slår hender og blir borgen for sin neste.
25 Gråt jeg ikke for den som var i nød? Var ikke min sjel bedrøvet over de fattige?
11 Mine elskede og mine venner holder seg borte fra min plage, mine nærmeste står langt fra meg.
16 fordi han ikke husket å vise godhet, men forfulgte den fattige og trengende, den som hadde et knust hjerte, for å drepe dem.
24 En mann med mange venner kan komme i nød, men det finnes en venn som holder seg nærmere enn en bror.
6 Er ikke din fromhet din trygghet, rettskaffenheten i dine veier ditt håp?
16 For Gud har gjort mitt hjerte svakt. Den Allmektige har fylt meg med frykt.
10 Hvis du vakler i nødsens tid, er din styrke liten.
19 Alle mine nære venner avskyr meg. De jeg elsket, har vendt seg mot meg.
3 Fester du øynene på en slik, og trekker meg for retten med deg?
31 Den som undertrykker de fattige, forakter sin Skaper, men den som er god mot de trengende, ærer ham.
12 For det var ikke en fiende som hånte meg, da kunne jeg ha båret det. Det var heller ikke han som hatet meg som reiste seg mot meg, da ville jeg ha gjemt meg fra ham.
20 Hån har brutt mitt hjerte, jeg er full av sorg. Jeg lette etter noen til å vise medfølelse, men fant ingen; for trøstere, men fant ingen.
9 Vil Gud høre hans rop når nød kommer over ham?
8 Hvis de er bundet i lenker og fanget i trengsler,
5 Den som baktaler sine venner for å oppnå noe, til og med hans barns øyne skal svikte.
11 og sier: "Gud har forlatt ham. Forfølg og fang ham, for ingen vil redde ham."
9 Du har sendt enker bort tomhendte, Og de farløses armer er blitt brutt.
14 Men du ser nød og sorg; Du legger det i dine hender. Du hjelper de forfulgte og farløse.
1 Min sønn, hvis du har blitt kausjonist for din nabo, hvis du har gitt ditt håndslag for en fremmed,
10 Derfor hør på meg, dere kloke menn: Gud forby at han skulle gjøre urett, Den Allmektige, at han skulle begå ondskap.
13 Gud vil ikke trekke sin vrede tilbake; Rahabs hjelpere bøyer seg under ham.
9 Avvis meg ikke i alderdommen. Forlat meg ikke når kreftene svikter.
5 Hvis du vil søke Gud omhyggelig, og be til Den Allmektige,
11 Han sier i sitt hjerte: "Gud har glemt. Han skjuler sitt ansikt. Han vil aldri se det."
16 "Hvis jeg har holdt de fattige fra deres ønske, Eller fått de farløse til å miste håpet,
18 Det er godt at du holder fast ved det. Ja, også fra det skal du ikke trekke din hånd tilbake; for den som frykter Gud, vil komme ut fra dem alle.