Salmenes bok 43:5
Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Hvorfor uroer du meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal fortsatt prise ham: min Frelser, min hjelper, og min Gud.
Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Hvorfor uroer du meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal fortsatt prise ham: min Frelser, min hjelper, og min Gud.
Hvorfor er du nedslått, min sjel, og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for ennå skal jeg prise ham, han som er mitt ansikts frelse og min Gud.
Hvorfor er du nedbøyd, min sjel? Hvorfor bruser du i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal igjen prise ham, min frelser og min Gud.
Hvorfor er du så nedstemt, min sjel, og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal igjen prise ham, han som er min frelse og min Gud.
Hvorfor er du deprimert, min sjel? Hvorfor er du urolig i meg? Ha håp til Gud, for jeg skal fortsatt prise ham, min frelse og min Gud.
Hvorfor er du nedslått, min sjel, og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal enda prise ham, han som er min frelse og min Gud.
Hvorfor er du nedstemt, min sjel? Og hvorfor er du så urolig i meg? Ha håp i Gud; for jeg skal ennå prise ham, han som er min frelse, og min Gud.
Hvorfor er du nedtrykt, min sjel, og hvorfor er du urolig i meg? Vent på Gud, for jeg skal takk ham igjen; han er min frelses lys og min Gud.
Hvorfor er du nedtrykt, min sjel, og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg vil igjen prise ham, han som er min frelse og min Gud.
Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal igjen prise ham, som er min frelse og min Gud.
Hvorfor er du nedbrutt, o min sjel? Og hvorfor er du urolig i meg? Ha håp på Gud, for jeg skal fremdeles prise ham, han som er helsen til mitt ansikt, og min Gud.
Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal igjen prise ham, som er min frelse og min Gud.
Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Hvorfor stønner du i meg? Vent på Gud, for jeg vil fremdeles prise ham, han som er min frelse og min Gud.
Why are you cast down, my soul, and why are you so disturbed within me? Put your hope in God, for I will still praise Him—my Savior and my God.
Hvorfor er du nedtrykt, min sjel, og hvorfor er du så urolig i meg? Ha håp til Gud, for ennå skal jeg prise ham, mitt frelses ansikt og min Gud.
Hvorfor nedbøier du dig, min Sjæl, og hvorfor bruser du over mig? bi efter Gud, thi jeg skal endnu takke ham; (thi han er) mit Ansigts megen Frelse og min Gud.
Why art thou cast down, O my soul? and why art thou disquieted within me? hope in God: for I shall yet praise him, who is the health of my countenance, and my God.
Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal igjen prise ham, min frelses lys og min Gud.
Why are you cast down, O my soul? And why are you disquieted within me? Hope in God; for I shall yet praise him, who is the health of my countenance, and my God.
Why art thou cast down, O my soul? and why art thou disquieted within me? hope in God: for I shall yet praise him, who is the health of my countenance, and my God.
Hvorfor er du nedslått, min sjel? Hvorfor er du urolig i meg? Vent på Gud, for jeg skal fortsatt prise ham, min frelses lys og min Gud.
Hvorfor er du nedslått, min sjel? Og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud; for jeg skal ennå prise ham, min frelses lys og min Gud.
Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud; for jeg skal igjen takke ham, min hjelp og min Gud.
Why art thou cast down, O my soul? And why art thou disquieted within me? Hope thou in God; For I shall yet praise him, [Who is] the help of my countenance, and my God.
Why art thou cast down{H8709)}, O my soul? and why art thou disquieted{H8799)} within me? hope{H8685)} in God: for I shall yet praise{H8686)} him, who is the health of my countenance, and my God.
Why art thou so heuy (o my soule) & why art thou so disquieted within me? O put thy trust in God, for I wil yet geue him thakes for ye helpe of his countenauce, and because he is my God.
Why art thou cast downe, my soule? and why art thou disquieted within mee? waite on God: for I will yet giue him thankes, he is my present helpe, and my God.
Why art thou so discouraged O my soule, & why art thou so vnquiet within me? attende thou vpon the Lorde, for I wyll yet acknowledge hym to be only my present saluation, & my Lorde.
Why art thou cast down, O my soul? and why art thou disquieted within me? hope in God: for I shall yet praise him, [who is] the health of my countenance, and my God.
What! bowest thou thyself, O my soul? And what! art thou troubled within me? Wait for God, for still I confess Him, The salvation of my countenance, and my God!
Why art thou cast down, O my soul? And why art thou disquieted within me? Hope thou in God; for I shall yet praise him, `Who is' the help of my countenance, and my God. Psalm 44 For the Chief Musician. `A Psalm' of the sons of Korah. Maschil.
Why art thou cast down, O my soul? And why art thou disquieted within me? Hope thou in God; For I shall yet praise him, [Who is] the help of my countenance, and my God.
Why are you crushed down, O my soul? and why are you troubled in me? put your hope in God, for I will again give him praise who is my help and my God.
Why are you in despair, my soul? Why are you disturbed within me? Hope in God! For I shall still praise him: my Savior, my helper, and my God. For the Chief Musician. By the sons of Korah. A contemplative psalm.
Why are you depressed, O my soul? Why are you upset? Wait for God! For I will again give thanks to my God for his saving intervention.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når kan jeg komme og tre fram for Gud?
3Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: "Hvor er din Gud?"
4Disse tingene husker jeg, og utøser min sjel i meg selv, hvordan jeg pleide å gå med flokken og lede dem til Guds hus, med jubel og lovsang, en mengde som holdt høytid.
5Hvorfor er du i fortvilelse, min sjel? Hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal fortsatt prise ham for hans frelsende nærvær.
6Min Gud, min sjel er i fortvilelse i meg. Derfor minnes jeg deg fra Jordans land, fra Hermons høyder, fra Mizar-fjellet.
7Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall. Alle dine bølger og brenninger har skyllet over meg.
8Herren vil i sin miskunn løfte meg om dagen. Om natten vil hans sang være med meg: En bønn til mitt livs Gud.
9Jeg vil spørre Gud, min klippe: "Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå i sorg på grunn av fiendens undertrykkelse?"
10Som med et sverd i mine bein, håner mine motstandere meg, mens de stadig sier til meg: "Hvor er din Gud?"
11Hvorfor er du i fortvilelse, min sjel? Hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal fortsatt prise ham, frelsens hjelp for mitt ansikt, og min Gud.
4Da vil jeg gå til Guds alter, til Gud, min store glede. Jeg vil prise deg med harpe, Gud, min Gud.
1Frikjenn meg, Gud, og før min sak mot et ugudelig folk. Fri meg fra svikefulle og onde mennesker.
2For du er min styrkes Gud. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor går jeg i sorg på grunn av fiendens undertrykkelse?
7Nå, Herre, hva venter jeg på? Mitt håp er i deg.
14Yahweh, hvorfor avviser du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?
14Men jeg vil alltid håpe, og jeg vil tilføye all din pris.
5Min sjel, vent i stillhet på Gud alene, for mitt håp kommer fra ham.
4Derfor blir min ånd nedslått i meg. Mitt hjerte innen i meg er øde.
1Halleluja! Lov Herren, min sjel.
2Det er mange som sier om min sjel: "Det er ingen hjelp for ham hos Gud." Selah.
3Men du, Yahweh, er et skjold omkring meg, Min ære, og den som løfter opp mitt hode.
1Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
2Hvor lenge skal jeg ha sorg i hjertet dag etter dag? Hvor lenge skal min fiende seire over meg?
3Min sjel er også i stor angst. Men du, Herre – hvor lenge?
15For til deg, Herre, setter jeg mitt håp. Herre min Gud, du vil svare meg.
1Vær meg nådig, Gud, vær meg nådig, for min sjel søker tilflukt hos deg. Ja, i skyggen av dine vinger søker jeg ly, inntil ulykken har gått over.
7Jeg vil være glad og glede meg i din kjærlighet, for du har sett min nød. Du har kjent min sjel i vanskeligheter.
5Jeg venter på Herren. Min sjel venter, og jeg håper på hans ord.
1Til deg, Yahweh, løfter jeg min sjel.
2På min nødens dag søkte jeg Herren. Min hånd var utrakt i nattens mørke uten å bli trett. Min sjel nektet å la seg trøste.
3Jeg minnes Gud, og jeg sukker. Jeg klager, og min ånd er overveldet. Sela.
14Men jeg stoler på deg, Herre. Jeg sa: "Du er min Gud."
7Vend tilbake til din ro, min sjel, for Herren har gjort vel mot deg.
29Men jeg er i smerte og nød. La din frelse, Gud, beskytte meg.
11Gi meg liv igjen, Herre, for ditt navns skyld. I din rettferdighet, før min sjel ut av trengsel.
17Til deg, min styrke, vil jeg synge lovsanger. For Gud er mitt høye tårn, min nådes Gud.
20Du, som har vist oss mange og bitre trengsler, du vil la meg leve. Du vil føre oss opp igjen fra jordens dyp.
9Derfor er mitt hjerte glad, og min tunge jubler. Mitt legeme skal også bo i trygghet.
24Herren er mitt lodd, sier min sjel; derfor vil jeg håpe på ham.
10Hør, Herre, og vær nådig mot meg. Herre, vær min hjelper."
24Vær sterke, og la deres hjerter få mot, alle dere som håper på Herren.
13For du har reddet min sjel fra døden og hindret mine føtter fra å falle, så jeg kan vandre for Gud i de levendes lys.
1Hos Herren søker jeg tilflukt. Hvordan kan dere si til meg: «Fly som en fugl til fjellet ditt!»
5Jeg ropte til deg, Herre. Jeg sa: "Du er min tilflukt, min del i de levendes land."
17Men jeg er fattig og trengende; Måtte Herren tenke på meg. Du er min hjelp og min redningsmann. Ikke nøl, min Gud.
19I mengden av mine tanker innen i meg, gleder din trøst min sjel.
1Jeg vil opphøye deg, Herre, for du har løftet meg opp og latt ikke mine fiender fryde seg over meg.
2Herre min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.
5Min sjel skal mettes som med de mest delikate retter. Min munn skal prise deg med jubel.
4Se, Gud er min hjelper. Herren er den som opprettholder min sjel.