Romerbrevet 9:18
Derfor viser han miskunn mot den han vil, og forherder den han vil.
Derfor viser han miskunn mot den han vil, og forherder den han vil.
Derfor viser han miskunn mot hvem han vil, og hvem han vil, forherder han.
Så viser han miskunn mot hvem han vil, og han forherder hvem han vil.
Så viser han barmhjertighet mot hvem han vil, og han forherder hvem han vil.
Derfor viser han barmhjertighet mot den han vil ha barmhjertighet med, og den han vil, hardner han.
Så derfor viser han barmhjertighet mot den han vil, men den han vil, gjør han hardgjort.
Så viser han nåde mot den han vil, og forherder den han vil.
Derfor viser han barmhjertighet mot hvem han vil ha barmhjertighet, og hvem han vil forherder han.
Så har han altså miskunn med dem han vil, og hvem han vil, forherder han.
Derfor viser han miskunn mot den han vil, og forherder den han vil.
Derfor viser han miskunn mot den han vil, og den han vil, forherder han.
So then, he has mercy on whom he wills, and he hardens whom he wills.
Derfor har han barmhjertighet med den han vil, og han herder den han vil.
Altså viser han nåde mot hvem han vil, og han forherder den han vil.
Altså viser han nåde mot hvem han vil, og han forherder den han vil.
Så viser han barmhjertighet mot den han vil, og han forherder den han vil.
Så viser Han da barmhjertighet mot hvem Han vil, og forherder hvem Han vil.
Saa forbarmer han sig da over den, som han vil, men forhærder den, som han vil.
Therefore hath he mercy on whom he will have mercy, and whom he will he hardeneth.
Derfor viser han barmhjertighet mot hvem han vil, og hvem han vil forherder han.
Therefore He has mercy on whom He wills, and whom He wills He hardens.
Therefore hath he mercy on whom he will have mercy, and whom he will he hardeneth.
Så, da, gjør han barmhjertighet mot hvem Han vil, og Han forherder hvem Han vil.
Så viser han barmhjertighet mot hvem han vil, og forherder hvem han vil.
Altså er det etter hans vilje han viser nåde, og etter hans vilje han gjør hjertet hardt.
So then{G3767} he hath mercy on{G1653} whom{G3739} he will,{G2309} and{G1161} whom{G3739} he will{G2309} be hardeneth.{G4645}
Therefore{G686}{G3767} hath he mercy{G1653}{(G5719)} on whom{G3739} he will{G2309}{(G5719)} have mercy, and{G1161} whom{G3739} he will{G2309}{(G5719)} he hardeneth{G4645}{(G5719)}.
So hath he mercye on whom he will and whom he will he maketh hearde herted.
Thus hath he mercy on whom he wyl: and whom he wyl, he hardeneth.
Therefore he hath mercie on whome he will, and whom he will, he hardeneth.
So hath he mercy on whom he wyll, and whom he wyll, he hardeneth.
Therefore hath he mercy on whom he will [have mercy], and whom he will he hardeneth.
so, then, to whom He willeth, He doth kindness, and to whom He willeth, He doth harden.
So then he hath mercy on whom he will, and whom he will be hardeneth.
So then he hath mercy on whom he will, and whom he will be hardeneth.
So then, at his pleasure he has mercy on a man, and at his pleasure he makes the heart hard.
So then, he has mercy on whom he desires, and he hardens whom he desires.
So then, God has mercy on whom he chooses to have mercy, and he hardens whom he chooses to harden.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Som det står skrevet: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.
14 Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Slett ikke!
15 For han sier til Moses: Jeg vil vise miskunn mot den jeg viser miskunn, og jeg vil ha medlidenhet med den jeg har medlidenhet.
16 Så avhenger det ikke av den som vil, heller ikke av den som løper, men av Gud som viser miskunn.
17 For Skriften sier til Farao: Til dette formål lot jeg deg reise, for at jeg kunne vise min kraft i deg, og at mitt navn kunne bli kjent utover hele jorden.
19 Du vil da si til meg: Hvorfor klandrer han da? For hvem kan stå imot hans vilje?
20 Men du, o menneske, hvem er du som gir svar til Gud? Vil det som er formet si til ham som formet det: Hvorfor gjorde du meg slik?
21 Har ikke pottemakeren makt over leiren til å lage av samme klump et kar til ære og et annet til vanære?
22 Hva om Gud, som ville vise sin vrede og gjøre sin kraft kjent, tålmodig har holdt ut vredeskar beredt til ødeleggelse,
23 for å gjøre kjent sin herlighets rikdom over miskunnhetskar, som han i forveien forberedte til herlighet,
24 oss som han også kalte, ikke bare fra jødene, men også fra hedningene?
19 Herren sa: «Jeg vil la all min godhet gå forbi deg, og jeg vil utrope Herrens navn foran deg. Jeg vil være nådig mot hvem jeg vil være nådig, og jeg vil vise miskunn mot hvem jeg vil vise miskunn.»
12 Herren forherdet Faraos hjerte, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
29 For Guds nådegaver og kall er uoppsigelige.
30 For som dere tidligere var ulydige mot Gud, men nå har fått miskunn på grunn av deres ulydighet,
31 slik har også disse nå vært ulydige, for at de ved den miskunn som er vist dere, også skal få miskunn.
32 For Gud har innesluttet alle i ulydighet, for at han kunne vise miskunn mot alle.
1 Herren sa til Moses: "Gå til farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertene til hans tjenere, så jeg kan vise disse mine tegn blant dem.
20 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han lot ikke Israels barn dra.
32 For selv om han volder sorg, vil han ha medfølelse i henhold til mengden av sin miskunn.
27 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem dra.
15 Men da farao så at det var blitt en pause, forherdet han sitt hjerte og lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
34 Da Farao så at regnet og haglet og torden hadde opphørt, syndet han igjen og herdet sitt hjerte, både han og hans tjenere.
35 Faraos hjerte var herdet, og han lot ikke Israels barn dra, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
6 Hvorfor forherder dere hjertene deres slik som egypterne og farao forherdet sine hjerter? Da han hadde handlet mektig iblant dem, lot de ikke folket dra bort, og de dro av sted.
4 Gud som er klok i hjertet og mektig i styrke: Hvem har herdet seg mot ham og lyktes?
13 Faraos hjerte ble hardt, og han lyttet ikke til dem, som Herren hadde sagt.
14 Herren sa til Moses: "Faraos hjerte er hardt. Han nekter å la folket dra.
5 Men etter din hardhet og ubotferdige hjerte samler du vrede over deg selv til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom.
8 Herren gjorde farao, kongen i Egypt, sta, slik at han forfulgte israelittene som dro ut med hevet hånd.
11 For før de ble født, uten å ha gjort noe godt eller ondt, for at Guds hensikt etter utvelgelse skulle stå fast, ikke av gjerninger, men av ham som kaller,
13 For dommen er uten barmhjertighet mot den som ikke har vist barmhjertighet. Barmhjertighet triumferer over dom.
30 Og dem han forut bestemte, dem har han også kalt; og dem han kalte, dem har han også rettferdiggjort; og dem han rettferdiggjorde, dem har han også herliggjort.
31 Hva skal vi da si om disse tingene? Hvis Gud er for oss, hvem kan da være mot oss?
21 Jahve sa til Moses: "Når du kommer tilbake til Egypt, sørg for å gjøre foran Farao alle de undere som jeg har lagt i din hånd, men jeg vil forherde hans hjerte, og han vil ikke la folket gå.
9 Herren sa til Moses: "Farao vil ikke høre på dere, så mine under kan bli mangfoldiggjort i Egypt."
10 Moses og Aron gjorde alle disse underne foran farao, men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke Israels barn dra ut av sitt land.
4 Jeg vil gjøre farao sta, og han vil forfølge dem. Men jeg vil vinne ære over farao og hele hans hær, og egypterne skal forstå at jeg er Herren.» Og de gjorde slik.
13 Enten det er til irettesettelse, eller for hans land, eller av nåde, får han det til å skje.
12 Se, han rykker bort; hvem kan hindre ham? Hvem vil spørre ham: 'Hva gjør du?'
6 Og hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
7 Hvordan står det da til? Det Israel søker etter, har de ikke oppnådd, men de utvalgte har oppnådd det, og resten ble forherdet.
3 Jeg vil gjøre faraos hjerte hardt og gjøre mange tegn og under i Egypt.
18 Hvem er en Gud som deg, som tilgir misgjerning, og overser overtredelse hos resten av sin arv? Han beholder ikke sin vrede for alltid, fordi han gleder seg i nåde.
32 Men farao forherdet sitt hjerte også denne gangen, og han lot ikke folket dra.
19 Da sa magikerne til farao: «Dette er Guds finger.» Men faraos hjerte ble hardt, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
9 slik at hedningene kan ære Gud for hans miskunn. Som det står skrevet: "Derfor vil jeg prise deg blant hedningene, og synge ditt navn."
13 Men han står alene, og hvem kan motsette seg ham? Hva hans sjel ønsker, det gjør han.
5 han bestemte oss til å bli hans barn ved Jesus Kristus, etter hans viljes gode behag,
17 Likevel opphøyer du deg mot mitt folk, fordi du nekter å la dem dra.