1 Samuelsbok 24:5

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Men etterpå slo Davids hjerte ham fordi han hadde skåret av stykket av Sauls kappe.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 24:10 : 10 Davids samvittighet slo ham etter at han hadde talt folket, og han sa til Herren: "Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Nå, Herre, ta bort min tjeners misgjerning, for jeg har handlet veldig uklokt."
  • 1 Joh 3:20-21 : 20 for hvis vårt hjerte fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og vet alt. 21 Mine kjære, hvis vårt hjerte ikke fordømmer oss, har vi frimodighet for Gud.
  • 2 Sam 12:9 : 9 Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Uria, hetitten, har du drept med sverdet, og hans kone har du tatt til kone for deg. Du har drept ham med ammonittenes sverd.
  • 2 Kong 22:19 : 19 Fordi ditt hjerte er ydmykt, og du ydmyket deg for Herrens ansikt da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere – at det skulle bli til en ødeleggelse og en forbannelse – og du flerret dine klær og gråt for meg, så har jeg også hørt deg, sier Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    3På veien kom han til noen saueinnhegninger, hvor det var en hule. Han gikk inn i hulen for å dekke sine føtter, mens David og mennene hans satt innerst i hulen.

    4Da sa Davids menn til ham: "Se, dette er dagen da Herren sa til deg: Se, jeg gir fienden i din hånd, og du kan gjøre med ham som du synes er godt." David reiste seg da og skar forsiktig av et stykke av Sauls kappe.

  • 78%

    6Han sa til mennene sine: "Herren forby at jeg skulle gjøre noe slikt mot min herre, Herrens salvede, å legge min hånd på ham, for han er Herrens salvede."

    7David holdt mennene sine tilbake med strenge ord og tillot dem ikke å angripe Saul; og Saul forlot hulen og gikk sin vei.

    8Da reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og tilba.

    9David sa til Saul: "Hvorfor hører du på folk som sier at David vil deg ondt?

    10I dag har du selv sett hvordan Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen ville drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.

    11Se nå, min far, se kappen din som jeg holder i hånden. Ved å skjære av kappestykket uten å drepe deg, kan du vite at jeg ikke har noen ond hensikt eller opprør i meg, og jeg har ikke syndet mot deg, men du jakter på meg for å ta mitt liv!

  • 76%

    10Så jeg sto over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke ville leve etter sitt fall. Jeg tok kronen som var på hodet hans, og armbåndet som var på armen hans, og brakte dem hit til min herre.»

    11Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, det gjorde også alle mennene som var med ham.

  • 76%

    16Når David hadde sagt disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din stemme, min sønn David?" Og Saul brast i gråt.

    17Han sa til David: "Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.

  • 75%

    24Sauls tjenere fortalte Saul hva David hadde sagt.

    25Da sa Saul: ‘Dere skal si til David: Kongen har ikke lyst på medgift, men på hundre filisters forhud, for å hevne seg på kongens fiender.’ Saul tenkte på å la David bli drept av filisternes hånd.

  • 10Davids samvittighet slo ham etter at han hadde talt folket, og han sa til Herren: "Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Nå, Herre, ta bort min tjeners misgjerning, for jeg har handlet veldig uklokt."

  • 27Da Samuel snudde seg for å gå, grep Saul tak i kanten på kappen hans, og den revnet.

  • 74%

    21Sverg derfor nå ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus."

    22David sverget dette til Saul. Så dro Saul hjem, mens David og hans menn gikk opp til festningen.

  • 5Han satte sitt liv i fare og slo filisteren, og Herren har gitt en stor frelse til hele Israel. Du har sett det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?'

  • 74%

    14David sa til ham: «Hvordan våget du å legge hånd på Herrens salvede?»

    15David kalte på en av de unge mennene og sa: «Gå nær og slå ham ned.» Og han slo ham, og han døde.

    16David sa til ham: «Ditt blod er over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg, da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.»

    17David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:

  • 4Saul sa til våpenbæreren sin: 'Trekk sverdet ditt, og gi meg dødsstøtet, så ikke disse uomskårne kommer og stikker meg og håner meg.' Men våpenbæreren hans ville ikke, for han var veldig redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg på det.

  • 73%

    21Da sa Saul: "Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke skade deg mer, fordi mitt liv i dag har vært verdifullt i dine øyne. Se, jeg har handlet uforstandig og gjort en stor feil."

    22David svarte og sa: "Her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.

  • 57Da David kom tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han hadde filisterens hode i hånden.

  • 17Da kjente Saul Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" Og David sa: "Min stemme, min herre konge!"

  • 1Og David sa til sitt hjerte: «Nå blir jeg tatt en dag av Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å unnslippe til filisternes land, for da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels land, og jeg vil ha unnsluppet hans hånd.»

  • 4Saul sa til våpenbæreren sin: 'Trekk ditt sverd og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.' Men våpenbæreren ville ikke, fordi han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg på det.

  • 72%

    1Etter Sauls død, da David hadde kommet tilbake fra å ha slått amalekittene, ble David i Siklag i to dager.

    2På den tredje dagen kom en mann fra Sauls leir. Hans klær var revet i stykker, og han hadde jord på hodet. Da han kom til David, kastet han seg ned mot jorden og hyllet ham.

  • 10Saul prøvde å kaste spydet mot David for å spidde ham til veggen, men David unngikk Saul og spydet traff veggen. David flyktet og unnslapp den natten.

  • 17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: "Se, jeg har syndet, jeg har gjort ille; men hva har disse fårene gjort? La din hånd være over meg og over min fars hus."

  • 31Ordene David hadde sagt ble hørt og meldt til Saul, og han kalte ham til seg.

  • 9Fra den dagen så Saul skjevt til David.

  • 71%

    11Saul kastet spydet og sa: ‘Jeg vil spidde David til veggen!’ Men David unngikk det to ganger.

    12Saul var redd for David, for Herren var med ham, men hadde vendt seg bort fra Saul.

  • 1Da Saul vendte tilbake fra å forfølge filisterne, fikk han vite at David var i ørkenen ved En-Gedi.

  • 39David festet sitt sverd over klærne hans og prøvde å gå, for han hadde ikke prøvd dem før. David sa til Saul: "Jeg kan ikke gå med disse, for jeg har ikke prøvd dem." Og han tok dem av seg.

  • 71%

    9Men David fikk vite at Saul planla ondt mot ham, og han sa til presten Abiatar: 'Bring efoden hit.'

    10Og David sa: 'Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul har planer om å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.

  • 10den som kom og fortalte meg at Saul var død, og regnet det som gode nyheter, tok jeg til fange i Siklag og drepte ham der, fordi han trodde han brakte gode nyheter.

  • 9Presten sa: «Sverdet til filisteren Goliat, som du slo i Ela-dalen, ligger innpakket i et klede bak efoden. Hvis du vil ha det, så ta det, for det er ikke annet her.» David sa: «Det finnes ikke maken—gi meg det.»

  • 17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg. Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din nabo, David.

  • 15Saul sendte bud tilbake for å se David og sa: 'Bring ham til meg i sengen slik at jeg kan drepe ham.'

  • 13Saul sa til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Jesse sønn, ved å gi ham brød og et sverd og spørre Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og legge en felle for meg, slik som i dag?»

  • 54David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men la våpnene hans i sitt eget telt.

  • 35gikk jeg ut etter det og slo det og rev lammet ut av munnen på det. Når det da snudde seg mot meg, grep jeg skjegget på det, slo det og drepte det.

  • 26Saul var på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden av fjellet. David skyndte seg å unnslippe for Saul, men Saul og hans menn omringet David og hans menn for å ta dem.