2 Krønikebok 36:16
Men de spottet Guds budbringere, foraktet Hans ord og handlet listig med Hans profeter, inntil Herrens vrede mot Hans folk steg, uten noen vei tilbake.
Men de spottet Guds budbringere, foraktet Hans ord og handlet listig med Hans profeter, inntil Herrens vrede mot Hans folk steg, uten noen vei tilbake.
Men de hånte Guds sendebud, foraktet hans ord og mishandlet hans profeter, helt til Herrens vrede reiste seg mot hans folk, så det ikke fantes noen redning.
Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og hånte hans profeter, helt til Herrens vrede steg opp mot folket hans, til det ikke lenger fantes noen redning.
Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og hånte hans profeter, til Herrens vrede steg mot hans folk, så det ikke lenger fantes noen legedom.
Men de spottet Guds budbringere, foraktet hans ord og hånte hans profeter, inntil Herrens vrede ble så sterk mot hans folk at det ikke var noen kur.
Men de spottet Guds budbærere, foraktet hans ord og misbrukte hans profeter, inntil Herrens vrede oppstod mot hans folk, til det ikke var noen helbredelse.
Men de spottet Herren, Guds budbringere, og foraktet hans ord, og misbrukte hans profeter, inntil Herrens vrede steg opp mot sitt folk, slik at det ikke var noe botemiddel.
Men de spottet Guds budbringere, foraktet hans ord og hånet hans profeter, inntil Herrens vrede ble stor over folket, og det ikke var noen utvei lenger.
Men de hånte Guds budbringere, foraktet hans ord og spotter hans profeter, til Herrens vrede steg opp mot hans folk, slik at det ikke var noen helbredelse.
Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og misbrukte hans profeter, inntil Herrens vrede ble reist mot hans folk, inntil det ikke var noen kur.
Men de hånet Guds budbringere, foraktet hans ord og mishandlet hans profeter, inntil Herrens vrede reiste seg mot hans folk, uten at det var noe håp igjen.
Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og misbrukte hans profeter, inntil Herrens vrede ble reist mot hans folk, inntil det ikke var noen kur.
Men de hånet Guds budbringere, foraktet hans ord og spottet hans profeter, inntil Herrens vrede mot hans folk steg så høyt at det ikke var noen helbredelse.
But they mocked the messengers of God, despised His words, and scoffed at His prophets, until the wrath of the LORD rose against His people beyond remedy.
Men de gjorde narr av Guds budbærere, foraktet hans ord og spottet hans profeter, inntil Herrens vrede mot hans folk ikke lenger kunne helbredes.
Men de bespottede Guds Sendebud og foragtede hans Ord og forhaanede hans Propheter, indtil Herrens Vrede tog til over hans Folk, indtil der var ingen Lægedom (mere).
But they mocked the messengers of God, and despised his words, and misused his prophets, until the wrath of the LORD arose against his people, till there was no remedy.
Men de spottet Guds budbærere, foraktet hans ord og misbrukte hans profeter, inntil Herrens vrede mot hans folk steg, og det ikke fantes noen kur.
But they mocked the messengers of God, and despised his words, and misused his prophets, until the wrath of the LORD arose against his people, until there was no remedy.
But they mocked the messengers of God, and despised his words, and misused his prophets, until the wrath of the LORD arose against his people, till there was no remedy.
Men de spottet Guds budbærere, foraktet hans ord og hånet hans profeter, inntil Herrens vrede steg mot hans folk, inntil det ikke var noen kur.
Men de hånte Guds budbringere, foraktet hans ord og spottet hans profeter, inntil Herrens vrede steg opp mot hans folk, til det ikke var noen redning.
Men de vanæret Guds tjenere, spottet hans ord og lo av hans profeter, inntil Guds vrede ble tent mot hans folk, inntil det var ingen hjelp igjen.
but they laughed the messaungers of God to scorne, and despysed his wordes, and had his prophetes in derision, so loge tyll the indignacion of the LORDE increased ouer his people, and there was no remedye of healinge.
But they mocked the messengers of God and despised his wordes, and misused his Prophets, vntill the wrath of the Lorde arose against his people, and till there was no remedie.
But they mocked the messengers of God, and despised his wordes, and misvsed his prophetes, vntill the wrath of the Lorde arose against his people, and till there was no remedie.
But they mocked the messengers of God, and despised his words, and misused his prophets, until the wrath of the LORD arose against his people, till [there was] no remedy.
but they mocked the messengers of God, and despised his words, and scoffed at his prophets, until the wrath of Yahweh arose against his people, until there was no remedy.
but they mocked the messengers of God, and despised his words, and scoffed at his prophets, until the wrath of Jehovah arose against his people, till there was no remedy.
but they mocked the messengers of God, and despised his words, and scoffed at his prophets, until the wrath of Jehovah arose against his people, till there was no remedy.
But they put shame on the servants of God, making sport of his words and laughing at his prophets, till the wrath of God was moved against his people, till there was no help.
but they mocked the messengers of God, and despised his words, and scoffed at his prophets, until the wrath of Yahweh arose against his people, until there was no remedy.
But they mocked God’s messengers, despised his warnings, and ridiculed his prophets. Finally the LORD got very angry at his people and there was no one who could prevent his judgment.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Han lot kaldeerkongen komme mot dem, som drepte deres beste menn med sverdet i deres helligdom, og hadde ingen medfølelse verken med unge menn, jomfruer, gamle eller skrøpelige. Alt gav Han i hans hånd.
14Alle lederne blant prestene og folket økte sine overtredelser, og fulgte alle nasjoners avskyeligheter, og vanhelliget Herrens hus som Han hadde gjort hellig i Jerusalem.
15Herren, deres fedres Gud, sendte sine budbringere til dem, tidlig og ofte, fordi Han hadde medfølelse med sitt folk og sitt bosted.
26Men de var ulydige, gjorde opprør mot Deg, kastet Din lov bak seg, og drepte Dine profeter som hadde vitnet mot dem, for å føre dem tilbake til Deg. De gjorde store fornærmelser.
18De forlot Herrens hus, deres fedres Gud, og tjente helligdommene og avgudene. Da ble Herrens vrede over Juda og Jerusalem på grunn av denne deres skyld.
19Gud sendte profeter blant dem for å føre dem tilbake til Herren, men de lyttet ikke.
16Herrens ansikt har spredt dem, han ser ikke på dem, de har ikke respektert prestenes ansikt, de har ikke vist eldre de eldste nåde.
8Herrens vrede er over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til en skrekk, til forundring og til spott, slik dere ser med egne øyne.
19fordi de ikke har lyttet til mine ord, sier Herren, som jeg sendte til dem ved mine tjenere, profetene, tidlig og uten opphold, men dere har ikke lyttet, sier Herren.
10Løperne reiste fra by til by i Efraims og Manasses land, helt til Sebulon, men de lo av dem og hånet dem.
32på grunn av all ondskapen til Israels barn og Judas barn som de har gjort, for å vekke meg til vrede - de, deres konger, deres ledere, deres prester og deres profeter, mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem.
40Herrens vrede flammet opp mot hans folk, og han avskydde sin arv.
30Du tålte dem i mange år og vitnet mot dem ved Din Ånd gjennom Dine profeter, men de gav ikke akt. Så ga Du dem i hendene på folkene i landene.
12Og deres hjerter gjorde de harde som en diamant, så de ikke hørte loven og ordene som Herren hærskarenes Gud sendte ved sin Ånd gjennom de tidligere profeter; derfor kom stor vrede fra Herren hærskarenes Gud.
17Derfor glede han seg ikke over deres unge menn, og ingen medfølelse har han med deres farløse og enker, for alle er de gudløse og onde, og hver munn taler dårskap. Med alt dette er hans vrede ikke vendt bort, hans hånd er ennå utrakt.
11Fordi de hadde trosset Guds ord og foraktet Den Høyestes råd.
10Dette er deres belønning for deres overmot, fordi de har hånet og opphøyet seg mot Herrens, hærskarenes Guds, folk.
5Men de hørte ikke og vendte ikke øret mot meg, for å vende seg bort fra sin ondskap, og slutte å brenne røkelse for andre guder.
6Derfor ytret jeg min vrede og harme, og den brenner i Judas byer og Jerusalems gater, og de er blitt øde og ødelagt, som det er i dag.
13Folket har ikke vendt om til ham som slår dem, og de har ikke søkt Herren, hærskarenes Gud.
19Har du helt forkastet Juda? Er din sjel trette av Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi håpet på fred, men det finnes ingen godt, og på en tid for helbredelse, men se, det er terror.
19De brente Guds hus, rev ned Jerusalems murer, og brente alle palassene med ild, og ødela alt av verdi.
14Derfor, hør Herrens ord, dere spottere, dere som styrer dette folket i Jerusalem.
15Da ble Herren vred på Amazja, og han sendte en profet til ham, som sa: 'Hvorfor har du søkt gudene til dette folket, som ikke har kunnet redde folket fra din hånd?'
30De foraktet mitt råd, og foraktet all min tilrettevisning,
10De spotter konger, og fyrster er en latter for dem, de ler av hver befestet by, hoper jord og inntar den.
31da Guds vrede steg mot dem, og han drepte deres feteste menn, og bøyer Israels unge menn.
14Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han ga dem i hendene på røvere som røvet dem, og han solgte dem i hendene på fiendene omkring dem, så de ikke lenger kunne stå seg mot sine fiender.
16Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og adlød ikke Dine bud.
56Men de fristet og utfordret Gud Den Aller Høyeste, og holdt ikke hans vitnesbyrd.
10Når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: 'Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Hva er vår skyld, hva er vår synd, som vi har syndet mot Herren vår Gud?'
25Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med alle deres henders gjerninger, derfor er min vrede utøst over dette sted, og den skal ikke slukkes.
10Og Herren talte gjennom sine tjenere profetene og sa,
27og Herrens vrede brant mot det landet, for å bringe over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken.
25Derfor har Herrens vrede flammet opp mot hans folk; han rekte ut sin hånd mot dem og slo dem. Fjellene skalv, og deres lik ligger som avfall på gatene. Men med alt dette vendte hans vrede ikke tilbake, fortsatt er hans hånd rakt ut.
29De vakte Hans vrede med sine handlinger, og en plage brøt ut blant dem.
20Herren forkastet hele Israels ætt og ydmyket dem, og overga dem til røvere, inntil han kastet dem bort fra sitt åsyn,
14Men de hørte ikke etter, og gjorde sin nakke stiv, lik deres fedres nakke, som ikke hadde trofasthet mot Herren, deres Gud.
11De spottet himmelens Gud på grunn av smertene og sårene sine, men de omvendte seg ikke fra sine gjerninger.
16På grunn av stemmen til en som krenker og håner, på grunn av en fiende og en hevngjerrig.
5og hører på mine tjenere profetene, som jeg stadig sender til dere selv om dere ikke har lyttet,
3På grunn av Herrens vrede skjedde dette i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem bort fra sitt ansikt, og Zedekias gjorde opprør mot kongen av Babylon.
16De gjorde Ham nidkjær med fremmede guder, med avskyeligheter gjorde de Ham sint.
20På grunn av Herrens vrede skjedde dette mot Jerusalem og Juda, til han kastet dem ut av sin nærvær, da Sidkia gjorde opprør mot Babylons konge.
19Og Jehova så det og foraktet det - på grunn av provokasjonen fra Hans sønner og Hans døtre.
22Herren kunne ikke lenger bære dere på grunn av deres onde handlinger, avskyeligheter som dere har utført. Derfor har landet blitt en ødeplass, en forbløffelse, en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
16Og folket som de profeterer til, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd, og ingen skal begrave dem – dem, deres koner, deres sønner og døtre. Jeg vil helle ut denne ondskapen over dem.
16Og igjen snakket hans tjenere mot Herren Gud, og mot Hiskia, hans tjener.
7Kanskje deres bønn når Herren, og de vender seg bort fra sin onde vei, for stor er den vrede og harm som Herren har talt om dette folket.'