Apostlenes gjerninger 10:18
De ropte og spurte om Simon, med tilnavnet Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon, med tilnavnet Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, bodde der.
og ropte og spurte om Simon, han som kalles Peter, var gjest der.
og ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, var gjest der.
Og de ropte og spurte om Simon, som er kalt Peter, var innlosjert der.
Og da de kalte og spurte etter Simon, som også kalles Peter, om han var her.
og kalte og spurte om Simon, som hadde tilnavnet Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon som kalles Peter, bodde der.
og ropte og spurte om Simon, som var tilnavnet Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon, som ble kalt Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon som ble kalt Peter bodde der.
De ropte ut og spurte om Simon, som kalles Peter, var gjestet der.
De ropte på en og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der.
De ropte på en og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der.
De ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, bodde der som gjest.
They called out, asking if Simon, also known as Peter, was staying there as a guest.
De ropte og spurte om Simon, som også kalles Peter, bodde der.
og de raabte og spurgte, om Simon, som kaldes med Tilnavn Petrus, var der til Herberge.
And called, and asked whether Simon, which was surnamed Peter, were lodged there.
Og de ropte på folk og spurte om Simon med tilnavnet Peter bodde der.
And called, and asked whether Simon, whose surname was Peter, was staying there.
And called, and asked whether Simon, which was surnamed Peter, were lodged there.
De ropte og spurte om Simon, med tilnavnet Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon, som også kalles Peter, bodde der.
De spurte om Simon, også kjent som Peter, bodde der.
and{G2532} called{G5455} and asked{G4441} whether{G1487} Simon,{G4613} who{G3588} was surnamed{G1941} Peter,{G4074} were lodging{G3579} there.{G1759}
And{G2532} called{G5455}{(G5660)}, and asked{G4441}{(G5711)} whether{G1487} Simon{G4613}, which{G3588} was surnamed{G1941}{(G5746)} Peter{G4074}, were lodged{G3579}{(G5743)} there{G1759}.
And called out won and axed whether Simon which was also called Peter were lodged there.
and called, and axed whether Simon (whose syrname was Peter) were lodged there.
And called, and asked, whether Simon, which was surnamed Peter, were lodged there.
And called, and asked whether Simo which was sirnamed Peter, were lodged there.
And called, and asked whether Simon, which was surnamed Peter, were lodged there.
and called and asked whether Simon, who was surnamed Peter, was lodging there.
and called and asked whether Simon, who was surnamed Peter, were lodging there.
and called and asked whether Simon, who was surnamed Peter, were lodging there.
To see if Simon, named Peter, was living there.
and called and asked whether Simon, who was surnamed Peter, was lodging there.
They called out to ask if Simon, known as Peter, was staying there as a guest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Og en røst kom igjen til ham for andre gang: 'Det Gud har renset, skal du ikke kalle alminnelig.'
16 Dette skjedde tre ganger, og straks ble duken løftet opp til himmelen.
17 Mens Peter var i villrede om hva synet han hadde sett kunne bety, sto de mennene som var sendt fra Kornelius ved porten, etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
1 Det var en mann i Cæsarea ved navn Kornelius, en høvedsmann fra en kohort som ble kalt den italienske,
2 from og Gudfryktig med hele sitt hus, som gjorde mange gode gjerninger mot folket og ba til Gud alltid.
3 Han så tydelig i et syn, omtrent ved den niende timen på dagen, en Guds engel som kom inn til ham og sa, 'Kornelius.'
4 Han så på engelen med frykt og sa, 'Hva er det, Herre?' Og engelen sa til ham: 'Dine bønner og dine gode gjerninger har blitt husket for Gud.
5 Og nå, send menn til Joppe og hent en som heter Simon og har tilnavnet Peter.
6 Han er gjest hos en Simon, en garver, hvis hus ligger ved havet. Han skal fortelle deg hva du bør gjøre.'
7 Og da engelen som talte til Kornelius var gått bort, kalte han to av sine tjenere og en from soldat som alltid ventet på ham,
8 og han fortalte dem alt og sendte dem til Joppe.
9 Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be ved den sjette timen.
10 Han ble veldig sulten og ønsket å spise; og mens de gjorde klar, falt han i en hensiktstilstand.
29 Derfor kom jeg uten å innvende når jeg ble kalt. Jeg spør dere nå om hvorfor dere har sendt etter meg?'
30 Kornelius svarte: 'For fire dager siden, like til denne timen, fastet jeg, og ved den niende timen ba jeg i huset mitt, og se, en mann i lysende klær sto foran meg.
31 Han sa, Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine gode gjerninger er blitt husket for Gud.
32 Send derfor bud til Joppe og hent Simon, tilnavnet Peter. Han er gjest i huset til Simon, en garver, ved havet; når han kommer, skal han tale til deg.
33 Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og du gjorde vel i å komme. Nå er vi alle her for Guds åsyn for å høre alt hva Gud har befalt deg.'
19 Mens Peter tenkte på synet, sa Ånden til ham: 'Se, det er tre menn som søker deg;
20 men stå opp, gå ned og følg dem, uten å nøle, for jeg har sendt dem.'
21 Peter gikk da ned til mennene og sa: 'Se, jeg er den dere søker; hva er grunnen til at dere er her?'
22 De sa: 'Kornelius, en høvedsmann, en rettferdig mann som frykter Gud, anerkjent av hele jødefolket, er blitt advart av en hellig engel om å sende bud på deg til sitt hus for å høre hva du har å si.'
23 Han ba dem inn, og de ble tatt inn for natten. Neste dag dro Peter med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte også med.
24 Dagen etter kom de til Cæsarea, og Kornelius ventet på dem, etter å ha kalt sammen sine slektninger og nære venner.
25 Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned for hans føtter og tilba ham.
11 Se, straks sto tre menn ved huset der jeg var, sendt til meg fra Cæsarea.
12 Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene gikk også med meg, og vi kom inn i mannens hus.
13 Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset hans og si: Send noen til Joppa og hent Simon, som også kalles Peter.
14 Han skal tale ord til deg som vil gi deg og hele ditt hus frelse.
10 Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som fører inn til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte gjennom en gate; med det samme forlot engelen ham.
11 Peter, da han kom til seg selv, sa: «Nå forstår jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og befridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet seg.»
12 Da han tenkte over det, gikk han til huset til Maria, moren til Johannes med tilnavnet Markus, hvor mange var samlet og ba.
13 Og da Peter banket på døren til porten, kom en tjenestepike ved navn Rode for å høre,
14 og da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto utenfor porten.
15 De sa til henne: «Du er fra vettet,» men hun insisterte på at det var slik, og de sa: «Det er hans engel.»
16 Men Peter fortsatte å banke, og da de åpnet, så de ham og ble forbløffet.
27 Mens de snakket, gikk han inn og fant mange samlet.
38 Siden Lydda lå nær Joppe, sendte disiplene to menn til Peter da de hørte at han var der, og de ba ham komme med en gang.
18 Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde blitt av Peter.
46 For de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud.
43 Peter ble så mange dager i Joppe, hos en garver ved navn Simon.
24 Simon Peter gjorde tegn til ham om å spørre hvem det var han talte om.
4 Peter begynte å forklare seg for dem i rekkefølge og sa:
32 Det skjedde mens Peter reiste rundt, at han kom ned til de hellige som bodde i Lydda.
16 Peter sto utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent med ypperstepresten, gikk ut, snakket med dørvakten og tok Peter med inn.
16 Han kalte Simon med navnet Peter.
13 Og en røst kom til ham: 'Reis deg, Peter, slakt og spis.'
24 Og Simon svarte: 'Be for meg til Herren, så ingen av disse tingene dere har sagt kommer over meg.'
10 De kjente ham igjen som den mannen som satt ved Den vakre porten i tempelet og ba om hjelp, og de ble fylt av undring og forbauselse over det som hadde hendt med ham.
14 Så reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: 'Menn, dere jøder og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord.