Apostlenes gjerninger 13:12
Da prokonsulen så hva som skjedde, trodde han, forundret over Herrens lære.
Da prokonsulen så hva som skjedde, trodde han, forundret over Herrens lære.
Da landshøvdingen så det som hadde hendt, kom han til tro, slått med undring over Herrens lære.
Da landshøvdingen så det som hadde hendt, kom han til tro, slått av undring over Herrens lære.
Da prokonsulen så det som hadde skjedd, kom han til tro, slått av undring over Herrens lære.
Da prokonsulen så hva som skjedde, trodde han, og var forundret over Herrens læresetning.
Da prokonsulen så det som skjedde, trodde han, forundret over Herrens undervisning.
Da landsfyrsten så det som skjedde, trodde han og ble forundret over Herrens lære.
Da landshøvdingen så hva som hadde skjedd, kom han til tro og ble svært forundret over Herrens lære.
Da landshøvdingen så det som var skjedd, trodde han, for han ble meget forundret over Herrens lære.
Da prokonsulen så det som hadde skjedd, trodde han, for han var forundret over Herrens lære.
Da landshøvdingen så hva som skjedde, kom han til tro, for han ble meget forundret over Herrens lære.
Da stedfortrederen så hva som var skjedd, trodde han, for han ble forundret over Herrens lære.
Da landshøvdingen så det som skjedde, kom han til tro, undrende over Herrens lære.
Da landshøvdingen så det som skjedde, kom han til tro, undrende over Herrens lære.
Da prokonsulen så det som skjedde, trodde han, for han ble forundret over Herrens lære.
Then the proconsul, when he saw what had happened, believed, being amazed at the teaching of the Lord.
Da stattholderen så hva som var skjedd, kom han til tro, for han var slått av undring over Herrens lære.
Der Landshøvdingen saae det, som var skeet, troede han og forundrede sig saare over Herrens Lære.
Then the deputy, when he saw what was done, believed, being astonished at the doctrine of the Lord.
Da landshøvdingen så hva som skjedde, ble han troende, slått av undring over Herrens lære.
Then the proconsul, when he saw what was done, believed, being astonished at the doctrine of the Lord.
Then the deputy, when he saw what was done, believed, being astonished at the doctrine of the Lord.
Da landshøvdingen så hva som skjedde, kom han til tro, forundret over Herrens lære.
Da prokonsulen så hva som skjedde, kom han til tro, forundret over Herrens lære.
Da styrte Paulus og de som var med ham skipet fra Pafos til Perga i Pamfylia, hvor Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem.
Then{G5119} the proconsul,{G446} when he saw{G1492} what was done,{G1096} believed,{G4100} being astonished{G1605} at{G1909} the teaching{G1322} of the Lord.{G2962}
Then{G5119} the deputy{G446}, when he saw{G1492}{(G5631)} what was done{G1096}{(G5756)}, believed{G4100}{(G5656)}, being astonished{G1605}{(G5746)} at{G1909} the doctrine{G1322} of the Lord{G2962}.
Then the rular when he sawe what had happened beleved and wodred at the doctryne of the Lorde.
Whan the ruler sawe what was done, he beleued, and wodred at the doctryne of the LORDE.
Then the Deputie when he sawe what was done, beleeued, and was astonied at the doctrine of the Lord.
Then the deputie, when he sawe what was done, beleued, and wondred at the doctrine of the Lorde.
Then the deputy, when he saw what was done, believed, being astonished at the doctrine of the Lord.
Then the proconsul, when he saw what was done, believed, being astonished at the teaching of the Lord.
Then the proconsul, when he saw what was done, believed, being astonished at the teaching of the Lord.
Then the proconsul, when he saw what was done, believed, being astonished at the teaching of the Lord.
Then the ruler, when he saw what was done, had faith, being full of wonder at the teaching of the Lord.
Then the proconsul, when he saw what was done, believed, being astonished at the teaching of the Lord.
Then when the proconsul saw what had happened, he believed, because he was greatly astounded at the teaching about the Lord.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Og nå, se, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid.' Straks falt det en tåke og mørke over ham, og han gikk omkring og lette etter noen som kunne lede ham.
7 Han var sammen med prokonsulen Sergius Paulus, en klok mann, som hadde kalt på Barnabas og Saulus fordi han ønsket å høre Guds ord.
8 Men trollmannen Elymas - som navnet hans betyr - motstod dem og prøvde å vende prokonsulen bort fra troen.
9 Saulus, som også kalles Paulus, fylt av Den Hellige Ånd, så fast på ham
9 Han hørte Paulus tale, som så fast på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet,
10 sa med høy røst: ‘Reis deg opp og stå på dine føtter;’ og han sprang opp og gikk.
11 Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de høyt på lykaonisk: ‘Gudene har i menneskeskikkelse steget ned til oss.’
42 Dette ble kjent over hele Joppe, og mange kom til tro på Herren.
11 Men høvedsmannen trodde mer på styrmannen og eieren av skipet enn på det Paulus sa.
21 Herrens hånd var med dem, og et stort antall kom til tro og vendte seg til Herren.
43 Og straks fikk han synet tilbake, og han fulgte Jesus og priste Gud. Hele folkemengden som så det, lovpriste Gud.
10 Og jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå til Damaskus, og der skal det bli fortalt deg om alt det som er bestemt for deg å gjøre.
11 Da jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
9 Da han gikk ut, fulgte han etter ham, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.
26 Alle ble fylt med forundring og priste Gud. De var grepet av frykt og sa: «Vi har sett utrolige ting i dag.»
48 Folkene ble glade da de hørte dette, og priste Herrens ord, og så mange som var bestemt til det evige livet, trodde.
6 Skjelvende og forbløffet sa han: 'Herre, hva vil du jeg skal gjøre?' Og Herren sa til ham: 'Stå opp og gå inn i byen, og der skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.'
7 De mennene som reiste med ham, sto målløse, for de hørte stemmen men så ingen.
43 Og alle ble forundret over Guds storhet, og mens de alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til disiplene sine:
38 Da sa mannen: 'Jeg tror, Herre.' Og han tilba ham.
11 Og de fulgte ham, fordi han i lang tid hadde forundret dem med sine magiske gjerninger.
8 Og menneskemengden, da de så det, undret seg og priste Gud, som hadde gitt slik makt til mennesker.
13 Da de så Peters og Johannes’ frimodighet, og forsto at de var ulærde og alminnelige menn, undret de seg, men kjente dem også igjen som noen som hadde vært med Jesus.
12 Hele forsamlingen ble stille og lyttet til Barnabas og Paul, som fortalte om alle tegnene og underverkene Gud hadde gjort blant nasjonene gjennom dem.
32 De var forundret over hans undervisning, for han talte med myndighet.
13 Paulus og de som var med ham seilte fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia, der Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem.
6 De ventet at han straks skulle hovne opp eller falle død om, men etter å ha ventet lenge og sett at ingenting uvanlig skjedde med ham, skiftet de mening og sa at han var en gud.
35 Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
12 Han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hender på ham, for at han skal få synet tilbake.'
13 Ananias svarte: 'Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
33 Og folkemengden ble slått av undring over hans lære da de hørte det.
13 Også Simon selv trodde, og etter at han var døpt, holdt han seg til Filip, og han var forundret da han så tegn og store gjerninger som ble gjort.
36 Han svarte: 'Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?'
8 Krispus, forstanderen av synagogen, kom til troen på Herren sammen med hele sin husstand, og mange av korinterne som hørte ham, trodde og ble døpt.
19 Etter å ha hilst på dem, begynte han å fortelle detaljert om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
20 Da de hørte dette, priste de Herren. De sa til ham: 'Du ser, bror, hvor mange tusener av jøder som har kommet til tro, og alle er nidkjære for loven.
11 Gud lot også gjennom Paulus store, uvanlige mirakler skje,
16 Men Peter fortsatte å banke, og da de åpnet, så de ham og ble forbløffet.
17 Hvis Gud har gitt dem den samme gaven som oss, som har trodd på Herren Jesus Kristus, hvem er jeg da, at jeg skulle kunne hindre Gud?»
23 Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret alle til å holde fast ved Herren med et oppriktig hjerte,
10 De kjente ham igjen som den mannen som satt ved Den vakre porten i tempelet og ba om hjelp, og de ble fylt av undring og forbauselse over det som hadde hendt med ham.
11 Mannen som var blitt helbredet, holdt seg tett inntil Peter og Johannes. Alle folket løp sammen til dem i Salomos søylegang, og de var meget forundret.
12 Da Peter så det, talte han til folket: 'Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette, og hvorfor stirrer dere på oss, som om vi ved egen kraft eller fromhet har fått ham til å gå?
12 Mens jeg gjorde dette, dro jeg også til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
13 Om middagstid, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, skinne omkring meg og dem som fulgte med meg.
21 Alle som hørte ham, ble forundret og sa: 'Er ikke dette han som i Jerusalem forfulgte dem som påkalte dette navnet, og kom hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?'
42 Og mange trodde på ham der.
3 Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, som vitnet om ordet om sin nåde, og ga dem kraft til å gjøre tegn og under gjennom sine hender.
38 slik at profeten Jesajas ord skulle oppfylles, som han sa: "Herre, hvem trodde budskapet vi hørte? Og for hvem ble Herrens arm åpenbart?"
34 Han førte dem til sitt hus, satte mat fram for dem, og gledet seg med hele sin husstand over å ha kommet til tro på Gud.