Apostlenes gjerninger 20:37
De gråt mye, omfavnet Paulus og kysset ham,
De gråt mye, omfavnet Paulus og kysset ham,
De begynte alle å gråte sårt, de falt Paulus om halsen og kysset ham,
Alle brast i gråt, de falt Paulus om halsen og kysset ham igjen og igjen,
Da brast de alle i gråt, de kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham inderlig,
Og det ble et stort gråt blant dem alle, og de falt omfavnet Paulo og kysset ham,
Det ble stor gråt blant dem alle, og de kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham,
Og de gråt alle, omfavnet ham og kysset ham.
De brast alle i gråt, kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham.
Og de gråt alle høyt og falt Paulus om halsen og kysset ham,
Det ble mye gråt fra alle, og de kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham,
Og de gråt alle sårt, falt Paulus om halsen og kysset ham,
Alle gråt sterkt, kastet seg over Paulus, og kysset ham,
Alle begynte å gråte høyt og kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham.
Alle begynte å gråte høyt og kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham.
Da ble det stor gråt blant dem alle, og de falt Paulus om halsen og kysset ham,
They all wept loudly as they embraced Paul and kissed him.
Og de gråt alle mye og falt Paulus om halsen og kysset ham.
Men de brast alle i heftig Graad, og de faldt om Pauli Hals og kyssede ham.
And they all wept sore, and fell on Paul's neck, and kissed him,
Og de gråt alle høylytt, kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham,
Then they all wept freely, and fell on Paul's neck and kissed him,
And they all wept sore, and fell on Paul's neck, and kissed him,
De gråt alle mye, kastet seg om Paulus' hals og kysset ham,
De gråt alle sterkt, falt om halsen på Paulus og kysset ham,
Og de gråt alle, falt om halsen på Paulus og kysset ham,
And they wept all aboundantly and fell on Pauls necke and kissed him
But there was moch wepynge amonge them all, and they fell aboute Pauls necke, and kyssed him,
Then they wept all abundantly, and fell on Pauls necke, and kissed him,
And they all wepte sore, and fell on Paules necke, and kyssed hym,
And they all wept sore, and fell on Paul's neck, and kissed him,
They all wept a lot, and fell on Paul's neck and kissed him,
And they all wept sore, and fell on Paul's neck and kissed him,
And they all wept sore, and fell on Paul's neck and kissed him,
And they were all weeping, falling on Paul's neck and kissing him,
They all wept a lot, and fell on Paul's neck and kissed him,
They all began to weep loudly, and hugged Paul and kissed him,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38særlig fordi han hadde sagt at de ikke skulle se hans ansikt mer. Så fulgte de ham til skipet.
36Da han hadde sagt dette, knelte han ned og bad sammen med dem alle.
1Da tumulten hadde stilnet, kalte Paulus disiplene til seg, omfavnet dem, og dro videre til Makedonia.
2Han reiste gjennom disse områdene, talte mange ord til oppmuntring, og kom deretter til Hellas.
12Da vi hørte dette, ba både vi og folket der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
13Men Paulus svarte: 'Hvorfor gråter dere og knuser hjertet mitt? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.'
5Da dagene var fullført, dro vi videre, alle fulgte oss, med kvinner og barn, ut av byen, og vi knelte ned på stranden og ba.
6Etter å ha omfavnet hverandre, gikk vi ombord i skipet, og de vendte tilbake til sine venner.
7Da vi hadde fullført reisen fra Tyros, kom vi ned til Ptolemais, hvor vi hilste på brødrene og ble værende en dag hos dem.
10Paulus gikk ned, bøyde seg over ham og sa: 'Ikke vær bekymret, for han lever.'
11Deretter gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste. Han talte lenge til det ble daggry, og så dro han videre.
12De førte den unge mannen hjem i live, og det var til stor trøst for dem alle.
13Vi gikk om bord i skipet og seilte til Assos, hvor vi skulle ta med oss Paulus, for det hadde han bestemt, da han selv ønsket å gå til fots.
20Alle brødrene hilser dere; hils hverandre med et hellig kyss.
21Hilsenen er skrevet av meg, Paulus, med min egen hånd.
18Da de kom til ham, sa han til dem: 'Dere vet hvordan jeg har vært hos dere hele tiden fra den første dagen jeg kom til Asia.
19Jeg tjente Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som jeg opplevde på grunn av jødenes råd mot meg.
14Da falt han om halsen på sin bror Benjamin og gråt, og Benjamin gråt på hans hals.
15Han kysset også alle sine brødre og gråt over dem, og etterpå snakket brødrene med ham.
19Etter å ha hilst på dem, begynte han å fortelle detaljert om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
29Paulus svarte: «Jeg skulle ønske til Gud, både i kort og lang tid, at ikke bare du, men alle som hører meg i dag, kunne bli slik som jeg er, uten disse lenkene.»
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og sammen med ham landshøvdingen, Bernike og de som satt med dem.
14Der fant vi brødre, som ba oss bli hos dem i syv dager. Og slik kom vi til Roma.
15Og derfra kom de brødre som hadde hørt om oss, ut for å møte oss så langt som til Appii Forum og De tre kroer. Da Paulus så dem, takket han Gud og ble oppmuntret.
25Nå vet jeg at dere ikke mer skal se mitt ansikt, dere alle blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike.
26hils alle brødrene med et hellig kyss;
4Esau løp ham i møte, omfavnet ham og kysset ham, og de gråt.
41Da gutten var gått, kom David fram fra sør ved Ezel-steinen, kastet seg med ansiktet mot jorden, bøyde seg tre ganger, og de kysset hverandre og gråt sammen, til slutt sa David:
12Hils hverandre med et hellig kyss.
26for han har lengtet etter dere alle, og er nedtrykt fordi dere har hørt at han var syk.
27For han var også nær døden, men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
36for flokken fulgte etter, og ropte: 'Vekk med ham!'
1Josef kastet seg over farens ansikt og gråt over ham, og han kysset ham.
31Våk derfor, og husk at jeg i tre år, natt og dag ikke holdt opp med å advare hver av dere med tårer.
29For de hadde tidligere sett Trophimus fra Efesos i byen sammen med ham og trodde at Paulus hadde tatt ham med inn i tempelet.
30Hele byen ble opphisset, og folk løp sammen. De grep tak i Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.
11Den følgende natten sto Herren ved ham og sa: 'Ta mot til deg, Paulus, for slik du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Roma.'
33Så Paulus forlot dem.
32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
45Da han kom, gikk han straks bort til ham, og sa: «Rabbi, rabbi,» og kysset ham.
24og sa: 'Vær ikke redd, Paulus; du skal stå for keiseren, og Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'
49Og straks gikk han bort til Jesus og sa: 'Vær hilset, Rabbi!' Og han kysset ham.
28Men Paulus ropte høyt: "Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er alle her!"
4For av mye trengsel og hjertets angst skrev jeg til dere med mange tårer, ikke for at dere skulle bli sørgmodige, men for at dere skulle kjenne den kjærligheten jeg har i overflod til dere.
6Da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte i tunger og profeterte.
16Hils hverandre med et hellig kyss. Kristi menigheter hilser dere.
14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og sprang ut i folkemengden og ropte
8Det var mange lamper i rommet ovenpå der de var samlet.
17Da vi kom til Jerusalem, ble vi gladelig mottatt av brødrene.
29Og Josef spente for vognen sin og dro opp for å møte sin far Israel i Goshen, og han viste seg for ham, falt rundt halsen på ham, og gråt lenge.