Apostlenes gjerninger 20:25
Nå vet jeg at dere ikke mer skal se mitt ansikt, dere alle blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike.
Nå vet jeg at dere ikke mer skal se mitt ansikt, dere alle blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike.
Og nå vet jeg at dere alle, som jeg har gått omkring blant og forkynt Guds rike for, ikke skal se ansiktet mitt mer.
Og nå, se, jeg vet at dere alle som jeg har gått omkring hos og forkynte Guds rike, ikke lenger skal se mitt ansikt.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, ikke lenger skal se ansiktet mitt.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått og forkynt Guds rike, ikke mer skal se mitt ansikt.
Og nå vet jeg at dere, som jeg har forkynte Guds rike til, ikke lenger vil se mitt ansikt.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått og forkynte Guds rike, aldri mer skal se mitt ansikt.
Og nå vet jeg at dere alle, som jeg har vandret blant og forkynt Guds rike, aldri mer skal se mitt ansikt.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått og forkynt Guds rike, skal ikke se mitt ansikt lenger.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, ikke mer skal se mitt ansikt.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, som jeg har preket Guds rike blant, ikke skal se mitt ansikt mer.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant dem jeg har forkynnet Guds rike, aldri mer vil få se mitt ansikt.
Og nå vet jeg at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, aldri vil få se ansiktet mitt igjen.
Og nå vet jeg at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, aldri vil få se ansiktet mitt igjen.
Nå vet jeg at dere ikke lenger vil se mitt ansikt, blant dere som jeg har gått omkring og forkynt Guds rike.
'And now, behold, I know that none of you among whom I have gone about proclaiming the kingdom will see my face again.'
Nå vet jeg at alle dere, som jeg har gått iblant mens jeg forkynte Guds rike, ikke mer skal se mitt ansikt.
Og nu see, jeg veed, at I ikke skulle mere see mit Ansigt, I alle, iblandt hvilke jeg haver vandret omkring og prædiket Guds Rige.
And now, behold, I know that ye all, among whom I have gone prehing the kingdom of God, shall see my fe no more.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant dem jeg har gått og forkynnet Guds rike, ikke vil se mitt ansikt mer.
And indeed, now I know that you all, among whom I have gone preaching the kingdom of God, will see my face no more.
And now, behold, I know that ye all, among whom I have gone preaching the kingdom of God, shall see my face no more.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynte Guds rike, ikke vil se mitt ansikt mer.
Nå vet jeg at dere alle, som jeg har forkynt Guds rike for, aldri mer skal se mitt ansikt.
Og nå er jeg klar over at dere, blant hvem jeg har forkynt riket, ikke vil se mitt ansikt igjen.
And{G2532} now,{G3568} behold,{G2400} I{G1473} know{G1492} that{G3754} ye{G5210} all,{G3956} among{G1722} whom{G3739} I went{G1330} about preaching{G2784} the kingdom,{G932} {G2316} shall see{G3700} my{G3450} face{G4383} no more.{G3765}
And{G2532} now{G3568}, behold{G2400}{(G5628)}, I{G1473} know{G1492}{(G5758)} that{G3754} ye{G5210} all{G3956}, among{G1722} whom{G3739} I have gone{G1330}{(G5627)} preaching{G2784}{(G5723)} the kingdom{G932} of God{G2316}, shall see{G3700}{(G5695)} my{G3450} face{G4383} no more{G3765}.
And now beholde I am sure yt hence forth ye all (thorow who I have gone preachinge ye kyngdome of God) shall se my face no moore.
And now beholde, I knowe that ye shal se my face nomore, all ye, thorow whom I haue gone, and preached the kyngdome of God.
And now behold, I know that henceforth ye all, through whome I haue gone preaching the kingdome of God, shall see my face no more.
And nowe beholde, I am sure that hencefoorth ye al, through who I haue gone preachyng the kyngdome of God, shall see my face no more.
And now, behold, I know that ye all, among whom I have gone preaching the kingdom of God, shall see my face no more.
Now, behold, I know that you all, among whom I went about preaching the Kingdom of God, will see my face no more.
And now, behold, I know that ye all, among whom I went about preaching the kingdom, shall see my face no more.
And now, behold, I know that ye all, among whom I went about preaching the kingdom, shall see my face no more.
And now I am conscious that you, among whom I have gone about preaching the kingdom, will not see my face again.
"Now, behold, I know that you all, among whom I went about preaching the Kingdom of God, will see my face no more.
“And now I know that none of you among whom I went around proclaiming the kingdom will see me again.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Da de kom til ham, sa han til dem: 'Dere vet hvordan jeg har vært hos dere hele tiden fra den første dagen jeg kom til Asia.
19 Jeg tjente Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som jeg opplevde på grunn av jødenes råd mot meg.
20 Jeg holdt ikke tilbake noe som kunne være nyttig, men forkynt for dere og undervist dere offentlig og fra hus til hus.
21 Jeg vitnet for både jøder og grekere om omvendelse til Gud og tro på vår Herre Jesus Kristus.
22 Nå, se, drevet av Ånden, drar jeg til Jerusalem, uten å vite hva som skal møte meg der,
23 bortsett fra at Den Hellige Ånd i hver by vitner, og sier at lenker og trengsler venter meg.
24 Men jeg holder ikke min egen liv for noe verd, så jeg kan fullføre løpet med glede og den tjeneste jeg har fått fra Herren Jesus, å fullt ut vitne om Guds nådes evangelium.
26 Derfor vitner jeg for dere denne dag, at jeg er uten skyld i alles blod,
27 for jeg har ikke holdt tilbake noe av Guds råd fra dere.
37 De gråt mye, omfavnet Paulus og kysset ham,
38 særlig fordi han hadde sagt at de ikke skulle se hans ansikt mer. Så fulgte de ham til skipet.
31 Våk derfor, og husk at jeg i tre år, natt og dag ikke holdt opp med å advare hver av dere med tårer.
32 Nå overgir jeg dere, brødre, til Gud og ordet om hans nåde, som er mektig til å oppbygge og gi dere arven blant alle som er blitt helliget.
5 Jeg vil komme til dere når jeg reiser gjennom Makedonia – for jeg skal reise gjennom Makedonia.
6 Kanskje blir jeg, eller til og med overvintrer hos dere, slik at dere kan sende meg videre dit jeg drar.
7 Jeg vil ikke bare se dere i forbifarten nå, men jeg håper å bli en stund hos dere, hvis Herren tillater det.
25 Og overbevist om dette, vet jeg at jeg skal bli og være med dere alle, for deres fremgang og glede i troen,
26 slik at deres stolthet kan bli rikelig i Kristus Jesus på grunn av meg, ved min tilstedeværelse hos dere igjen.
14 for jeg vet at legemet mitt snart skal legges vekk, slik som også vår Herre Jesus Kristus har gjort kjent for meg,
15 og jeg vil sørge for at dere alltid skal kunne huske disse ting etter min bortgang.
23 Men nå, siden jeg ikke har noen plass lenger i disse områdene, og etter i mange år å ha ønsket å komme til dere,
24 håper jeg å se dere når jeg drar til Spania. Jeg håper å se dere underveis og bli hjulpet på vei dit av dere, etter at jeg først har gledet meg en stund sammen med dere.
25 Men nå skal jeg til Jerusalem for å tjene de hellige der.
18 Må Herren gi at han finner barmhjertighet fra Herren på den dagen; og hvor mange tjenester han gjorde i Efesus, vet du veldig godt.
21 Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt bort til folkeslagene.
16 og gjennom dere reise til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme til dere, og la dere sende meg videre til Judea.
14 Jeg håper å se deg snart, og vi skal snakke ansikt til ansikt. Fred være med deg! Vennene hilser deg. Hils vennene ved navn.
18 og jeg så ham si til meg: Skynd deg og gå raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
6 For jeg blir allerede utøst som et drikkoffer, og tiden for min bortgang er nær.
29 For jeg vet at etter min avgang vil grusomme ulver komme inn blant dere, som ikke sparer flokken.
34 Dere vet selv at disse hender har tjent til det jeg og mine hadde behov for.
21 Da alt dette var skjedd, bestemte Paulus seg for å reise gjennom Makedonia og Akhaia til Jerusalem. Han sa: «Etter at jeg har vært der, må jeg også se Roma.»
10 Men du har fulgt min lære, min livsførsel, mitt mål, min tro, min langmodighet, min kjærlighet og min utholdenhet,
19 Etter å ha hilst på dem, begynte han å fortelle detaljert om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
29 Og jeg vet at når jeg kommer til dere, kommer jeg i fylden av Kristi velsignelser.
13 Men Paulus svarte: 'Hvorfor gråter dere og knuser hjertet mitt? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.'
16 Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og om en liten stund igjen skal dere se meg, fordi jeg går til Faderen.'
20 Og det jeg skriver til dere, se, foran Gud - jeg lyver ikke.
11 Til slutt, brødre, vær glade, bli fullkomne, la dere trøste, vær enige, lev i fred, og kjærlighetens og fredens Gud vil være med dere.
20 For jeg har ingen annen med samme sinn, som oppriktig vil bry seg om hva som angår dere.
17 Men vi, brødre, har blitt skilt fra dere for en kort stund – i kropp, ikke i hjerte – og lengtet desto mer etter å se deres ansikt med stor lengsel.
19 Om en liten stund ser ikke verden meg lenger, men dere ser meg; fordi jeg lever, skal dere også leve.
19 For jeg vet at dette skal føre til min frelse, ved deres bønner og Åndens hjelp fra Jesus Kristus,
20 i henhold til min faste venting og håp om at jeg i ingenting skal bli gjort til skamme, men med all frimodighet, som alltid, også nå skal Kristus bli æret i min kropp, enten ved liv eller ved død.
2 Han reiste gjennom disse områdene, talte mange ord til oppmuntring, og kom deretter til Hellas.
30 den samme striden dere så hos meg og nå hører at er i meg.
28 Derfor sender jeg ham så raskt som mulig, slik at dere kan glede dere når dere ser ham igjen, og jeg kan være mindre bekymret.
29 Moses sa: «Det har du rett i! Jeg skal aldri mer se ditt ansikt.»
3 Og jeg skrev dette til dere for at jeg, når jeg kom, ikke skulle ha sorg fra de jeg burde ha glede av, idet jeg stoler på dere alle at min glede er deres glede.
11 Enten det er jeg eller de andre, slik forkynner vi, og slik har dere trodd.